ekstase

Da var det verste over.
Eller, det blir nok fort ille igjen, men det er i alle fall over for en skakket stund.
Mappeeksamen er levert.
Ei mappe fylt til randen av dype, teoretiske og pedagogisk korrekte formuleringer.
Og jeg er lei.
Jeg er lei fordi JEG er fylt til randen av dype, teoretiske og pedagogisk korrekte formuleringer.
Jeg er så lei at dette blogginnlegget ligger an til å bli over gjennomsnittet kjedelig.
Derfor vil jeg heller benytte anledningen til å beskrive min eksatiske følelse over at denne mappa nå ikke lenger ligger som en alt for tung bør på mine skuldre.
Følelsen er god, faktisk så god at jeg spanderte på meg et aldri så lite "HURRA!" da klokka runda to i dag. Jeg lot faktisk ekstasefølelsen ta meg dit hen at jeg ropte to ganger hurra.
Så nå skal sola nytes (helt til den forsvinner til fordel for regnet på søndag) til det fulle!
Å hurramegrundt så glad jeg er.
Så vil det vise seg om den gleden er like tilstedeværende når sensuren faller om en måneds tid.
Akkurat nå bryr jeg meg ikke.
Det er vel fler som kjenner seg igjen i "Ferdig! Så får det bare gå som det går"?

I helga skal jeg være mutters alene i leiligheta.
Min kjære lillesøster skal tilbringe helga i eksotiske Steinkjer sammen med gubben, en riktig kjærlighetsweekend med andre ord. Disse ungdommene.
Den dyrebare alenetiden skal brukes til intet annet enn jobb, og akkurat det ser jeg egentlig frem til.
Det starter i morgen, nærmere bestemt klokka 07:00.
Og det som gleder meg er at Sarah dukker opp kl 08:00, og da kan jeg garantere god stemning på bakeriet. Det skal jaggu meg bli trivelig, det.

Jeg kunne jo selvfølgelig viet morgendagen til å markere arbeidernes internasjonale kampdag, men i og med at penger frister en stakkar student så ble det ikke slik i år.
Ser egentlig ikke for meg at det blir slik neste år heller, men det får tiden vise.
I mellomtiden får jeg øve meg litt på Internasjonalen og kanskje sjekke ut litt rød, revolusjonær filmsex til tonene av Vømmøl Spellmannslag.
Nå skal det også sies at det er mye annet som har skjedd akkurat denne dagen opp i gjennom tiden. Både hyggelige ting og mindre hyggelige.
Var du for eksempel klar over at den hyggelige mr. Goebbels tok livet sitt på denne datoen i 1945? Han tok riktignok ikke kun sitt eget liv, han foriftet selvfølgelig sine seks barn først.
Det var nok ikke lett å være propagandaminister akkurat da gitt.
En litt hyggeligere hendelse fant derimot sted på Grønland for nøyaktig 30 år siden i morgen, da 1. mai var datoen denne svære øya fikk indre selvstyre.
Nå skal det sies at jeg ikke er noen politisk ekspert, men det må da søren meg være en fin ting det.
Så i morgen kan du også slenge på et lite hurra for Grønland, om du ønsker det!
Jeg kunne ramset opp i fleng, men velger å avslutte med å rope hurra for Naomi Uemura.
Hvorfor det, sier du? En japaner som for første gang når nordpolen alene må bare applauderes.
Nå er det mulig at jeg undervurderer japanerne som ekspedisjonsgåere på ski, men jeg velger å tro at Uemura er ganske alene om nettopp denne bragden i landet i øst.
Etter nærmere undersøkelser viser det seg søren meg at fyren også var først til å alene rafte hele Amazonas OG til å bestige Mount McKinley. Han klatra selvfølgelig opp på den fjelltoppen mutters alene også.
Stående applaus til denne enstøingen fra det fjerne østen. I morgen.

Sånn helt på tampen har jeg tenkt å spandere på mine lesere et par visdomsord for dagen;

Har du gjort noe dumt (som for eksempel å kalle noen en hore), husk å si INNSKILL!
Takk til Tina og Bettina.

En snarlig død og ny kjæreste...

Da var sofaen inntatt for kvelden, og for øyeblikket følger jeg sjokkert med på nyhetene om niåringen som hadde med seg ei hagle på skolen i Harstad.
"En konflikt mellom niåringen og en annen elev skal være bakgrunnen for hendelsen".
Som kommende lærer må jeg si at det setter i gang ei tankekvern der oppe.
Det skal da virkelig ikke være mulig.
Men, i følge mediene er det vel ikke hagler vi skal frykte mest om dagen.
Svineepidemien, eller skal vi si pandemien, kommer og tar oss alle.
I følge TV2 Nyhetene vil nok flere millioner være utryddet innen året er omme, det er bare å grave seg ned først som sist.
Nå skal det sies at jeg er en liten hypokonder selv, så det må da gå an å roe ned litt?
Skremselspropaganda, nei takk.
Her er det snakk om verst tenkelig scenario, flere millioner døde, løp og kjøp tamiflu!
Jeg vil gjerne benytte anledningen til å gi politikerne/legene litt refs for nettopp det der, det får da være grenser. Folk blir redde. Jeg blir redd!
Oppfør dere.

Men, dette ble dystert. Jeg kan jo alltids skrive om eksamensskrivingen min, uten at det nødvendigvis blir mindre dystert.
Jeg har en drøm om sommerferie. En drøm om utepils og grillmat. En drøm om bading, soling og om en putrende båttur ut til Munkholmen.
Apropos drømmer, i natt hadde jeg fått meg ny kjæreste.
Og den kjæresten var ingen hvem-som-helst skal jeg si deg.
Kjæresten min i natt var Vadim Demidov.
Ikke fotballinteressert sier du? Vel, Vadim Demidov er en ganske så søt mann (tja, gutt kanskje?) som spiller på RBK.
Nå skal det sies at mitt hjerte har tilhørt Roar Strand siden jeg var 10 år, så at det var akkurat mr. Demidov som kapret mitt hjerte i drømmeland kom så absolutt som en overasskelse.

Drømmen forløper seg slik: Jeg jogger. Av en eller annen grunn er ræva mi omtrent dobbelt så tung som den pleier å være og melkesyra er med i føttene fra starten av joggeturen.
Jeg jogger langs en landevei. Jeg sleper føttene med meg, det går uhyre sakte.
Bak meg kan jeg høre en bil som nærmer seg. Tankene mine vandrer mot kjæresten min, Vadim Demidov. Og tro det eller ei, det er jo kjæresten min som kommer kjørende!
Jeg blir litt flau, han er jo fader så sprek og så må han se meg slik? Huff.
Vadim ruller ned vinduet; "Du, kjære dvaske dama mi, bli med å sitt på istedet'a".
Det var velvalgte ord det, Demidov!
I drømme blir jeg sjarmert i senk.
Selvfølgelig vil jeg sitte på, og det sammen med kompisen hans Steffen Iversen.
Han var sikkert minst like dvask som meg. Minst.
Steffen Iversen hørte på Eminem og kunne uten tvil alle tekstene.
Kul fyr det, han Ivers.
Vi kjørte til en foss, der skulle vi bade og bare være det forelskede paret vi var.
Jeg hadde en skolesekk med meg, en skolesekk av skinn.
Brun og fin.
Selve badeseansen har gått meg hus forbi, men i det vi skal dra glemmer jeg selvfølgelig én ting: min dyrebare ransel.
Vannmengden i fossen øker, vannet kommer fossende og sekken forsvinner!
Min kjære Vadim ofrer seg selvfølgelig, han kaster seg inn i vannmassene for å redde MIN sekk.
Sukk. Han må jo virkelig elske meg.
Han redder sekken, det skal sies. Han overlever den strabasiøse ferden også.
Vi kjører vekk.

Jeg våkner og må skrive eksamen.
Fikk faen ikke et kyss en gang.

Overvåking

Jeg driver å registrerer bloggen min på www.bloggurat.no, noe som krever at jeg må legge ut en link nettopp her.
Det kreves også at jeg gjør det i et innlegg, noe som medfører at jeg i dette øyeblikk sitter her og skribler ned noe fjas.

Dette er altså hvor jeg har registrert bloggen min:
http://bloggurat.net/minblogg/registrere/cac1a144c8afbfec65a957c1e48fa91ae8c1d6b2

Så nå kan jeg altså, til alle døgnets tider, følge med på akkurat hvor mange i dette langstrakte landet som leser nettopp mine velvalgte ord.

Seinar Einar.

inspirert

Da var senga inntatt og følelsen i tærne er sånn smått gjenvunnet.
Kvelden ble tilbrakt på Lerkendal, der var det en smule kaldere enn forventet for en sjel som har gått inn i en ny årstid.
Jeg får vel bare innse først som sist at varmen forløpig bare er reell på dagtid, og da helst mens sola skinner.
Jeg var likevel litt forberedt, det skal sies, en ekstra genser var nemlig trygt stappa ned i veska da jeg dro hjemmefra.
Og den genseren var i grunn genial å finne da jeg skulle ta fatt på sykkelturen hjem.
Så litt har jeg da lært siden fjortistiden, ingen bar mage i april folkens.
Kampen var vel bare så som så, den endte i poengdeling og uten de villeste målsjansene.
Men hey, man kunne vel spandert på seg en hakket mer habil avslutter enn Tettey i sluttminuttene? Selv om det jo skal sies at gutten har vært ivrigere på å score så langt denne sesongen enn hva man er vant til.

Vel hjemme slentra jeg innom bloggen til Iris på jakt etter fornøyelig lesestoff før sengetid.
Iris har en greie med å poste en sang for hver dag, noe jeg i dag følte meg inspirert av.
Dette medfører altså, for dere som ikke allerede har tatt hintet, at jeg skal poste en sang til dere nettopp i kveld.
Sangen finner du her, og det er en skikkelig fin låt spør du meg.
Enjoy!

Kundeoverfall og Fretexfråtsing

I dag verker både armer og bein.
Ta med ryggen og magen også, så nærmer vi oss.
Gårdagen ble startet med en halvtime stearinlys og rare bevegelser, også kalt pilates, på Pirbadet.
I og med at jeg aldri hadde prøvd greia før regna jeg med at jeg ikke kom til å kjenne stort, driver man ikke å leter lenge etter de skjulte musklene man visstnok bruker i pilates da?
Uansett, jeg booka derfor tre kvarter med pulsstep rett etter den åndelige treninga sånn for å være sikker på å få svetta litt.
Sjokk sjokk, jeg ble svett. Både av pilates og av step.
Ble vel hakket svettere enn forventa av pilates, og jeg tør banne på at jeg fant musklene - i dag har jeg vondt på de rareste steder.
Dessuten var pulsstep-dama en vikar, og en ganske hard en sådan.
"LØP!!".. "HOPP!!".. "HØYERE!! .. "FORTERE!!".
Det var da veldig, tenkte jeg mens jeg pesa meg gjennom oppvarminga.
Vi pleier da for faen ikke LØPE!
Der og da skal det sies at motivasjonen var på bunn, men etterhvert ble jeg så redd for hu dama at jeg pesa meg gjennom med full skuv. Hver gang jeg følte at hu så mye som bevegde blikket mot min del av salen løfta jeg beina høyere og overdreiv noe vilt med arma.

I dag har jeg traska rundt på bakeriet, lettere invalidisert etter gårdagen.
Men i disse konkurransetider skal ikke en mørbanka kropp stoppe meg!
Gidder ikke gå inn på konkurransen (det får jeg vel kanskje ikke heller?), men hovedpremien er en tur til London. Nedover plassene er det også mye snacks, så her er det bare å gi full guff.
JEG skal ekspedere, det er MIN kunde! Lurer på om det skinner gjennom at jeg er desperat etter å vinne den konkurransen der, eller om kunden rett og slett bare føler seg uvanlig godt behandlet. Nå er det jo hyggelig å være hyggelig med kundene også da, så det er ikke noe nytt. Innimellom, etter at kunden er gått, kan det slå meg at jeg kanskje var litt vel hyggelig mot akkurat den kunden. Da er ofte kunden mannlig, gjerne i midten av 30-åra og mørk i håret.
Det kan vel hende en sjelden gang at jeg muligens flørter bittelitt.
Men det er jo bare hyggelig, det? Dessuten går jeg ikke inn for det, det bare blir sånn altså.
Og så skal det jo sies at det flørtes motsatt vei også, dette gir seg ofte utslag i mitt vokabular.
Hjernen tenker: "Skal du ha alle grønnsaker på?". Munnen sier: "Vil du ha kvittering?".
Jo, for all del, kan sikkert ta kvitteringen - men du kan sikkert smøre baggisen først.
Så følger et hett ansikt, deretter fnising.
En gang ga jeg bort nummeret mitt til en kunde som spurte så pent (etter at han hadde vist frem diverse tatoveringer her og der). Hurra, tenkte jeg. Lekker kar!
Hørte ikke fra'n.
Så det var siste gangen. Ikke gidd å spør om det om du ikke har tenkt å bruke det da vel.

Etter jobb var jeg fast innstilt på ikke shoppe.
Likevel var trangen så absolutt der.
Starta med en tur på Rema, investerte i en ananas.
Den står nå i all sin prakt på kjøkkenbenken, planen er å nyte den i kveld.
Vet at jeg ender opp med et krater av en munn, men det får så være.
Deretter gikk ferden innom Fretex på Møllenberg.
Kunne vel kanskje kjøpe en kopp eller en skål? Det kan jo nesten ikke regnes som shopping, pengene går jo til fine ting - dessuten er det jo billig.
Ramla over to lekre, røde glasstallerkner. Og så ramla jeg søttan meg over to grønne slike også.
Shit, den lampa der kommer til å passe perfekt i sofahjørnet i stua! Da ble det ei lampe også da.
Og ei lita, grønn skål i glass. Dessuten snubla jeg innom ei hylle hvor jeg fant ei svart skål med diverse fargeklatter på, for ikke å glemme en svart kakeboks med ei 50's pinup-dame på.
Balanserte to fulle bæreposer, en sykkel og ei stålampe hjemover.
Særdeles fonøyd, det skal sies. Fargerike tilskudd til kjøkkenskapet er aldri å forakte.
Men shopping, det var det IKKE.

God hælj!

et a-menneskes uvurderlige tanker om livet

Det er lørdag.
Sola skinner, og det er lørdag!
Samtidig er det frihelg, ikke no pes på bakeriet denne hælja nei!
En skal heller ikke kimse av det faktum at vårens praksisperiode ble avsluttet på fredag.
Dette sammensuriumet av fantastiske faktum er med på å gjøre nettopp denne dagen deilig.

Jeg sov utpå i dag, ord finnes ikke for å beskrive hvor etterlengtet akkurat det var.
De siste to ukene har jeg vært et a-menneske av dimensjoner, jeg har for første gang i livet opplevd å ha en forhåndsinnstilt alarm inne i min egen kropp. Ganske så fantastisk i grunn, å våkne kvart over 6 - fullstendig opplagt. En fast rutine har bygd seg opp, for er det noe et a-menneske må ha så er det jo rutiner. 06:15 - På med morgenkåpa! Rugfras m/ melk + en kopp snarkaffe, innta sofan. Taubåten Theodor og Noddy, så er det duket for fyseligheter i God Morgen Norge. 07:00 - Dagens første nyhetssending, siste rest av kaffekoppen tømmes og den opplagte a-kroppen strener mot badet. 07:25 - Matpakken, som forøvrig er nøysommelig pakket kvelden før, stappes ned i sekken sammen med hydro-koppen og olivenglasset med snarkaffe. En rask trask ned til Shell Eleven, og svosj avgårde til Vikhammer! Jeg nyter å vær et a-menneske, og kjenner jeg meg selv rett så burde jeg nyte det fort - det pleier ikke vare lenge.

I dag har sola vært vill på himmelen. Det resulterte i en stk glad kropp på vei mot solsiden og dens herligheter. Det skal nevnes at den glade kroppen også er ramma av ei heftig forkjølelse, vi snakker host, hark, snørr og et generelt tett hode. Innbiller meg at jeg høres rimelig sexy ut når jeg lirer ut av meg noen hese ord - et kvinnelig svar på Tom Waits, rett og slett. Nå kom jeg til å tenke på Phoebe og hennes hese stemme i en eller annen Friends-episode, og jeg skal vel kanskje ikke satse absolutt alt på den hese stemmen min på byen i kveld. Men hey, det kan vel ikke skade å prøve. Rapport kommer selvfølgelig, for den som måtte være interessert.

På solsiden nøt jeg en lekker kopp svart kaffe på Blæst, med sola godt plassert rett i trynet. Digg! En iskald utepils var i tankene, men jeg slo like så godt til med et gratis påfyll kaffe - fornuften tok overhånd. Digg var det uansett - sol, varme og stappfulle uteserveringer langs hele stripa. O' deilige vår!

Søren, jeg har jo vaska hus i dag også! Maren tok meg på fersken i shopping, noe som resulterte i straffevask for min del. Det skal spares til Italia-tur til sommeren, og vi har vel inngått en slags muntlig avtale som går ut på at jeg må legge fra meg shopping-uvanene mine - hvis ikke må jeg vaske leiligheta. Jeg har vel to vask ventende på meg enda, så en kan vel konkludere i at jeg ikke har lagt fra meg uvanene helt enda. Men jeg har trua, ingenting er kjipere enn å loffe rundt på sparebluss når man er på ferie.

Sist men ikke minst (og muligens en smule usaklig, men det driter vi i): Kordritten som sendes på TV2 på lørdager er det mest råtne lørdagsprogrammet jeg noensinne har sett. Herregud, guri malla, jesus christ, splitte mine bramseil! ..ja, du skjønner hvor jeg vil.
Jeg har et forslag: Hva med et program dedikert til Rolf-Bjørnar fra "Da damene dro" i stedet? Jeg sikler, ber mitt overstadige fjortishjerte om å roe seg et par hakk og sier: JA takk!

hagl - et vårtegn?

Det var sol ute. Forrige uke var det sol ute. Tidligere i dag var det sol ute.
Vel hjemme etter praksis kjente jeg inspirasjonen til en joggetur gro inni meg.
Kasta meg på en joggetur i går kveld, og tror du ikke energinivået steg betraktelig etterpå?
Joda. En friskustur ut i den trondhjemske vårlufta er så absolutt å anbefale når man føler seg sliten og lei.

Men, tilbake til sola. Den såkalte sola.
Etter middag spratt den ivrige rumpa mi inn på badet for å skifte til et treningsvennlig outfit.
Fy fasan nå skal det bli digg med en joggetur i sola, tenkte jeg. Vet du, jeg var nesten på vei mot å ønske sommeren velkommen. Det var søren ikke langt unna.
Det tok ikke lange tida det, å skifte altså, men tror du søttan ikke at haglet slo mot ruta da jeg var ferdig omskifta? Jeg kjente noe dø inni meg.
Mitt gode humørs død skjedde fort, raskere enn Knut Storberget rekker å si "prosess" boblet kroppen i sinne.
"HVOR I HELVETE BLE DET AV VÅREN DA LIKSOM?!".
Men faen heller, nå hadde jeg skifta.
Lugger? Check.
Støvler? Check.
Regntett jakke? Check.
Lue? Check.
Votter? Check.
Ipod med radioresepsjonen-podcast? Check.
Takket være det siste punktet på min checkliste ble turen flere hakk enklere å komme seg helskinnet gjennom.
Nå skal det sies at jeg droppa jogginga, jeg var jo trossalt iført støvler.
Dessuten måtte jeg jo få med meg gullkorna til gutta boys, ikke min egen pesende pust.

I et heftig tempo traska støvlene i sølepytt etter sølepytt opp mot Trondheims svar på Eiffeltårnet, runda en sving og var på vei forbi Eberg ned mot Strindheim.
Her ble det ille. Vinden i trynet. Haglet i trynet.
Vel nede ved Plantasjen var jeg sikker på at det ytterste hudlaget på min sarte vinterhud var blitt ubarmhjertig skrellet av av haglet.
Himmelen var svart.
Jeg fikk en følelse av at Trondheim var borte, igjen sto et svart hull, og jeg kom til å møte på det omtrent ved Rosendal. Kan også nevnes at jeg følte meg litt som en deltaker i filmen "Twister", jeg var trygg foreløpig, men nærmet meg faretruende en gigantisk sky av en helvetesvind.

Nå skal det sies at jeg sitter i sofaen med ansiktet inntakt, jeg kom meg altså helskinnet gjennom siste etappe fra KBS til Rosendal. Ingen svarte hull, ingen tornado.
Kald på låra? Ja, det kommer jeg nok til å være ut mårradagen tipper jeg.
Fylt til randen av energi? Ja, det også.
Snufser litt med nesa, nyter en kopp te og klapper meg selv på skuldra.
Satser på sol i mårra!