Kundeoverfall og Fretexfråtsing

I dag verker både armer og bein.
Ta med ryggen og magen også, så nærmer vi oss.
Gårdagen ble startet med en halvtime stearinlys og rare bevegelser, også kalt pilates, på Pirbadet.
I og med at jeg aldri hadde prøvd greia før regna jeg med at jeg ikke kom til å kjenne stort, driver man ikke å leter lenge etter de skjulte musklene man visstnok bruker i pilates da?
Uansett, jeg booka derfor tre kvarter med pulsstep rett etter den åndelige treninga sånn for å være sikker på å få svetta litt.
Sjokk sjokk, jeg ble svett. Både av pilates og av step.
Ble vel hakket svettere enn forventa av pilates, og jeg tør banne på at jeg fant musklene - i dag har jeg vondt på de rareste steder.
Dessuten var pulsstep-dama en vikar, og en ganske hard en sådan.
"LØP!!".. "HOPP!!".. "HØYERE!! .. "FORTERE!!".
Det var da veldig, tenkte jeg mens jeg pesa meg gjennom oppvarminga.
Vi pleier da for faen ikke LØPE!
Der og da skal det sies at motivasjonen var på bunn, men etterhvert ble jeg så redd for hu dama at jeg pesa meg gjennom med full skuv. Hver gang jeg følte at hu så mye som bevegde blikket mot min del av salen løfta jeg beina høyere og overdreiv noe vilt med arma.

I dag har jeg traska rundt på bakeriet, lettere invalidisert etter gårdagen.
Men i disse konkurransetider skal ikke en mørbanka kropp stoppe meg!
Gidder ikke gå inn på konkurransen (det får jeg vel kanskje ikke heller?), men hovedpremien er en tur til London. Nedover plassene er det også mye snacks, så her er det bare å gi full guff.
JEG skal ekspedere, det er MIN kunde! Lurer på om det skinner gjennom at jeg er desperat etter å vinne den konkurransen der, eller om kunden rett og slett bare føler seg uvanlig godt behandlet. Nå er det jo hyggelig å være hyggelig med kundene også da, så det er ikke noe nytt. Innimellom, etter at kunden er gått, kan det slå meg at jeg kanskje var litt vel hyggelig mot akkurat den kunden. Da er ofte kunden mannlig, gjerne i midten av 30-åra og mørk i håret.
Det kan vel hende en sjelden gang at jeg muligens flørter bittelitt.
Men det er jo bare hyggelig, det? Dessuten går jeg ikke inn for det, det bare blir sånn altså.
Og så skal det jo sies at det flørtes motsatt vei også, dette gir seg ofte utslag i mitt vokabular.
Hjernen tenker: "Skal du ha alle grønnsaker på?". Munnen sier: "Vil du ha kvittering?".
Jo, for all del, kan sikkert ta kvitteringen - men du kan sikkert smøre baggisen først.
Så følger et hett ansikt, deretter fnising.
En gang ga jeg bort nummeret mitt til en kunde som spurte så pent (etter at han hadde vist frem diverse tatoveringer her og der). Hurra, tenkte jeg. Lekker kar!
Hørte ikke fra'n.
Så det var siste gangen. Ikke gidd å spør om det om du ikke har tenkt å bruke det da vel.

Etter jobb var jeg fast innstilt på ikke shoppe.
Likevel var trangen så absolutt der.
Starta med en tur på Rema, investerte i en ananas.
Den står nå i all sin prakt på kjøkkenbenken, planen er å nyte den i kveld.
Vet at jeg ender opp med et krater av en munn, men det får så være.
Deretter gikk ferden innom Fretex på Møllenberg.
Kunne vel kanskje kjøpe en kopp eller en skål? Det kan jo nesten ikke regnes som shopping, pengene går jo til fine ting - dessuten er det jo billig.
Ramla over to lekre, røde glasstallerkner. Og så ramla jeg søttan meg over to grønne slike også.
Shit, den lampa der kommer til å passe perfekt i sofahjørnet i stua! Da ble det ei lampe også da.
Og ei lita, grønn skål i glass. Dessuten snubla jeg innom ei hylle hvor jeg fant ei svart skål med diverse fargeklatter på, for ikke å glemme en svart kakeboks med ei 50's pinup-dame på.
Balanserte to fulle bæreposer, en sykkel og ei stålampe hjemover.
Særdeles fonøyd, det skal sies. Fargerike tilskudd til kjøkkenskapet er aldri å forakte.
Men shopping, det var det IKKE.

God hælj!