En fjortis i Buenos Aires

Nei, har du sett sånt! Jeg har funnet frem bloggen igjen.
Børsta støv av'en, rett og slett.

Ramla over et gammelt innlegg hvor det akkurat var blitt slutt på året 2009. I det innlegget skrev jeg at jeg kom til å være i Sør-Amerika om et år, og jaggu er jeg ikke det!

Yo vivo en Buenos Aires, rett og slett. Her oppleves det for alle penga, samt studeres spansk. Det er sabla deilig å se litt på verden synes jeg, og jeg er hurramegrundt fornøyd med å endelig ha kommet meg med fly over havet. Det flyet var forresten det største jeg noen gang har sett, underlig at vi ikke falt ned.

Buenos Aires er en gøyal by. Det synes jeg er et sånn akkurat passe dekkende ord. I tillegg kan man bruke stor, spennende og fargerik. Sikkert skummel også, om man vil. Men man behøver ikke, for om man er ei smart jente så går det så fint atte. Bank i bordet forresten.

Den EGENTLIGE grunnen til at bloggen 'crossed my mind' i kveld er egentlig eeegentlig Gerard Butler. Fjortis-utrolig, men sant! Det har jo vært min hovedbeskjeftigelse her på bloggen det, å skrible fjortisræl om diverse heite mannfolk. Men jeg liker det, og så håper jeg at noen drar litt på smilebåndet av det, eller blir litt vill i trusa for den del! Whatever floats your boat.

Jeg var hos skjønne Martha i kveld og stappa i meg ostepop til den store gullmedaljen. Det er egentlig ganske kjipt å skrive sånne norske 'phrases' når jeg tenker meg om, så jeg tar det tilbake. jeg var der og stappa i meg ostepop, punktum. Til ostepopen var det litt potetgull og en aldri så liten snickers. Sånn for å toppe det hele var "The Phantom of The Opera" på TV'n, og ikke var den dubba til spansk heller. Makan til lykke! Ble nok en gang forelska i fantomet (mr. Butler) og sang med så det holdt.

Med dette ønsker jeg å meddele at jeg herved legger meg godt til rette i senga for å finne drømmeland. I drømmeland skal jeg finne Gerard Butler, og så tar vi det derfra.

Sånn helt til slutt skal dere få et bilde. 10 poeng til den som ser hvem det er.



Hasta luego! Detta blir det mer av.

VM VM VM...

Ikke bare er fotball forbanna gøy og spennende (sånn bortsett fra når Algerie møter Slovenia og man holder på å sovne), men det er også MYE snacks for øya der!

Yes, du har skjønt det, dette er intet mindre enn et sikle-innlegg. Et skikkelig kvinnfolkinnlegg om fotball-VM. Det på høy tid å lage ei liste synes jeg!

Og jeeesus, hvor skal man starte? Ta alle nasjonene?

Hva med å starte med en helvetes barsk, serbisk kar? JA. Det liker man. Det liker JEG.

Ladies and... Nei. Ladies, I give you: Nemanja Vidic! GRR. Han er fryktløs på banen, og jeg mistenker at han er fryktløs i livet også. Barsk og fryktløs, men seff myk som få på innsida. Se da! Killer. Og serbisk må jo bare være sexy?



Og heey, hva er så dette? En aldri så liten godbit fra England! Stram kar, synes nå jeg. En favoritt dette! Litt glætt, men læll - John Terry.



Guillermo, Guillermo.. Greia er jo at karen er yngre enn meg, men likevel heit! Det skulle'n ikke tru, hæ? Trenger ikke være 40 veitdu. Dette er altså Guillermo Ochoa, Mexicos 24 år gamle keeper. Snacks!




Oui, oui, OUI! Yoann (som jo MÅ være det staute navnet Johan direkte oversatt til fransk) Gourcuff er en aldri så liten (og litt for ung) godbit fra Frankrike. Er liksom ikke hunkenes land det der, men fotballspillerne er da ikke så ille! Ser bedre ut enn han langhåra typen til Helene (...og gutta), i alle fall. Søt kar dette, han ser heeelt OK ut altså.



Vertsnasjonen har også godbiter å by på. Godbiter med sving i hoftene for svarte. Han her er rett og slett lekker, og så kan han jo spille også (prøver desperat å roe ned fjortisfaktoren et hakk, uten å lykkes særlig?). Uansett, Tsepo is my guy! Talk dirrrty to me, Tsepo Masilela! "Ngala-klikk-klikk-mbafana-ngogo-klikk-klikk"? Funker ikke det, så vet ikke jeg.


Så, gutter (hallo, David Beckham liksom.. vi vet dere jåler som faen) og jenter, da er det bare å lene seg tilbake i godstolen, jekke en øl og sikle som faen. Synd at Norge ikke kom med, da hadde John Arne Riise toppet hele driten. HAHAHA. Veldig, stygge faen.

Kjærleikos desperados?!

Når man ser Love Acutally blir man glad, ikke sant?
Mannfolk bryr seg vel ikke nevneverdig, men my fellow ladies har nok sett denna godbiten!
Makan, jeg sitter i sofa'n med både bankende hjerte, gåsehud OG tårer i øya.
Dette er jo klimaks, i alle fall når det kommer til følelser knyttet til en såkalt romantisk komedie.
Men Love Actually skal ha det, den er særdeles bra til å befinne seg i en såpass crappy sjanger. Haha, det er sånn jeg pleier å forklare hvor bra den er til folk som av en eller anna grunn har gått glipp av denne juleklassikeren. "Den er en romantisk komedie, men den er BRA liksom. Skikkelig varm! Sånn FIN film."

Skjønner?

Uansett, underveis er jo alt bare fryd og gammen. Det er litt problemer her og der, gutten er dritforelska i den peneste jenta på skolen men tør ikke si at han elsker henne. Dessuten har han akkurat mistet mora si, så gutten har det jo ikke top notch heller. Statsministeren i Storbritannia er forelska i ei i staben sin, og han blir riktig så sint når selveste presidenten i statene kommer på besøk og forsøker å sjekke opp denne godbiten av ei høne. Og så har du karen som virker som om han hater sin bestekompis' nye kone - MEN, han er jo bare hodestups forelska i dama. Sukk.
Det er vondt. Det er trist. Men det er også latter, folkens!

Og så etterhvert, når ting begynner å ordne seg og alle kysser.. DA begynner jeg å miste smilet.
Hva faen, er alle lykkelige nå liksom? Min hjerteglede falmer all of a sudden, og plutselig kjenner jeg at jeg er litt bitter på alle som har en søt og snill kjæreste (som de selvfølgelig skal legge seg i armkroken til just nu). Det er jo dødfødt å se romantiske filmer når man er singel! Makan.

Før filmen begynte var jeg just another happy singel GÆL, liksom. Men så fôrer jeg meg selv med kjærlighetsskvip (og da såpass troverdig kjærleik at det bare blir vakkert og britisk, om du skjønner). Kjærlighet blir jo ikke mer ekte enn på engelsk. Britisk film på sitt beste det. Kjærlighet er ikke like troverdig når den er amerikansk. Ikke på film, ei heller i virkeligheten. Det er banna bein! Tror nå jeg.

Men uansett, min kjærlighet er verken britisk eller amerikansk for øyeblikket. Men før filmen behøvde jeg den ikke heller!

Så nå kan jeg ligge her i senga mi, med en laptop som min kompanjong mens jeg hører på John Mayer og ser for meg alle de lykkelige jævlene på film. "Friends, lovers or nothing.." synger mr. Mayer (FAEN HAN ER DEILIG FORRESTEN!).

God natt!

P.S. Jeg skal drømme om en aften med John Mayer-klinings, Hugh Grant-oppvartning og litt kjærleik og pleie av Colin Firth. Til slutt skal Stephen Moyer (seff som vampyr) komme å kaste meg oppetter veggen i vilt begjær. YEAH. En liten dæsj skjeggete, rufsete Gerard Butler til mårraskaffen. Deretter kommer Gary Oldman slentrende med egg & bacon.

HERREGUD OG JÄVLOR, HØR HVA DEN FILMEN HAR GJORT MED MEG DA!!

Ta deg sammen. TADEGSAMMEN.

Kjærlighetserklæring!

Denne erklæringen går direkte til DEG.

Kryss av nedover, da. Hvis påstanden stemmer, lizm. Klippet og limt fra KK.

Jeg er en mann [ ]

Det vil si at jeg er minst 30 år [ ]

Jeg har ikke alt for store muskler på overkroppen [ ]

Når jeg tenker meg om har jeg heller en liten, søt ølvom [ ]

Jeg synes ikke Radio 1 er det beste valget på radio [ ]

Jeg liker å lage mat (hallo, KLISJÉ!) [ ]

Jeg liker å lage annet enn grandiosa, faktisk [ ]

Jeg synes ikke bil er så jævlig nøye, heller ikke så forbanna kult [ ]

Jeg ligger gjerne i sofaen en hel kveld med Sopranos eller Mad Men [ ]

Jeg liker jenter litt bedre enn gutter når det kommer til kyssing og sånt [ ]

Jeg synes whiskey er godt, og så synes jeg mannedrinker er no tull [ ]

Jeg er ikke tømmerhogger, men nesten [ ]

Jo forresten, jeg er det [ ]

Jeg spiller gjerne kassegitar og kan minne litt om John Mayer til tider [ ]

Hey, jeg ER jo John Mayer! [ ]

Jeg kliner med akkurat passe tungeaktivitet, null trynesleik altså [ ]

Jeg synes ikke manlady Fergie er heitest i verden, det er derimot Liv Tyler. Eller Scarlett Johansson, muligens Penelope Cruz. [ ]

Æsj, nå gidder jeg ikke mer.
Har du sett! Marit Bjørgen på TV, hu er forresten ganske stygg.
Stygt, men sant.

Men da satser vi på at skjemaet gir meg mannen med stor M.
Det gjelder å krysse av flest bokser, ja. Om det var no tvil.
Vil ikke ende opp med Petter Pilgaard heller, lizm.

Det var kveldens fjortisræl! Fremdeles singel, det var jeg vel da jeg skrev et singel-innlegg for et år sia og, vel. Trist? Haha, enda godt jeg publiserer det!

Var vel egentlig ingen erklæring her?

Tvangsinnlegg

Vet dere, nå presser jeg gjennom et innlegg her.
Det kan fort bety at det blir et særdeles uinteressant et, men det får vise seg.
Det som i alle fall er sikkert er at jeg ikke har den fjerneste anelse om hva det skal inneholde, så vi får bare skrive oss nedover skjermen her og se hva som dukker opp!

Skal vi se. Det har blitt 2010, noe jeg håper de aller fleste har fått med seg.
2010 betyr nytt semester på HiST.
2010 Betyr at jeg blir 25 år snart.
2010 betyr at det faderullan meg er 10 år siden vi var pissredde for at pc'er, mobiler og gud vet hva skulle kapitulere med et gedigent smell idét 99 ble til 00.
Det kan vi vel le ganske godt av nå, forresten.
2010 betyr også at jeg om 1 år befinner meg i Sør-Amerika! O' sweet lord, det blir lekkert.
2010 betyr også et nytt seriegull for RBK. Å jadda, fotball er godt for sjela! Apropos RBK; jeg så nettopp et trist intervju med gode, gamle Nilser'n på sporten nå. Makan, her tilbyr han seg å trene gutta i 1 eller 2 år, men vil Hoftun & co ha gamlefar? Neida. Kanskje like så greit, alltid kjipt og flaut med et mislykket comeback. Da får vi heller huske tyggisnissen som en helt, jepp.

Og apropos sport så nærmer det seg jo både håndball EM for herrer og vinter OL i Vancouver. Hipp hipp, detta blir spennende! Og ikke minst lekkert. Hey, er Johnny Jensen egentlig med på landslaget lenger? Er han blitt for gammel? Han er heit da, det skal han ha. Husker en landskamp i Steinkjerhallen (eller en annen hall et eller annet sted i Norge) for mange herrens år sia; da var Johnny der da, i full vigør. Da hoppa hjertet mitt kraftig, da. Sukk sukketi sukk.










Aiiiit?



Sånn ellers, hvis jeg skal forsøke å skrive om noe annet enn hønks og fjortisræl, så kan jeg anbefale et par filmer. Disse bør du se, om du ikke allerede har gjort det. It will enrichen your life, brotha! Eller sistah, alt etter som.
Here goes:

Across The Universe:The Beatles-musikk. Jude og Lucy. Kjærleik.



Braindead: Peter Jackson pre-Lord of The Rings. Gir deg et lite utdrag, så får du vurdere om det høres SABLA gøy ut (for det er det, nemlig):

A young man's mother is bitten by a Sumatran rat-monkey. She gets sick and dies, at which time she comes back to life, killing and eating dogs, nurses, friends, and neighbors.

Løp å se, splatstick på sitt beste detta!











Nå gidder jeg ikke flere filmer gitt.
Kan heller informere om at jeg skal ha turn på skolen i mårra, det kan jo bli fryktelig interessant. Litt angstpreget, muligens. Jeg er blitt voksen, til en viss grad i alle fall, noe som innebærer at man ser at ting kan ha konsekvenser. Som f.eks. at det å hoppe på en trampett, utføre en salto for så å lande på en tjukkas (haha, der lo jeg liksom) fort kan resultere i en brukket nakke. Slå hjul fikser jeg faktisk, selv om det fremkaller litt stjerner i synsfeltet. Men bom, hest (?), ringer, bukk - glem det. For heelvede.
Så det er altså mårradagen min. Skal DU turne i mårra kanskje?

Deretter skal jeg gå helga i møte med en spagat eller to, som ei russisk 7-årig jente under pisken i OL. Tjohei, detta blir stas!
GOD HÆLJ godtfolk.

O' herre, min lengsel er forbi!

Ei lenger skal jeg stå på siii,
og se deg gli forbiii
Nå kan jeg sprade rundt og siii
At jeg har klemt på deg, å guriii
For slik en sanger det må jeg siii
vekker gammelkerringa i meg til evig tiiiiid!

Jeg har vært på julekonsert med min dirty little pleasure.
Stephen Brandt-Hansen, mine damer og herrer.
Han er ikke mye dirty, men. Heller ganske glatt, but I liiiike it.
Jeg og Maren var desidert yngst blant publikum, men hva gjør nå det.
Dette er min addiction, og jeg roper det høyt!
I går kveld slengte vi Stephens versjon av O' Helga Natt i spiller'n og nøt det som to 50 år gamle fruer nyter aspik og Serinakaker.
Knis.

Satser forresten på at smørstemmen selv ikke ramler over dette, da jeg frykter at det kan resultere i en restrainingorder eller noe i den gata. Jeg synes bare du synger fint, altså.

Jeg er singel, jeg.

Altså, det merkes det der. Og nei, dette er ingen personlig kontaktannonse.
Eller er det det?
Jeg blir så forbanna fjortisforelska hele tida, det slår ikke feil altså.
Men det er riktignok ikke i mennesker som "finnes" jeg legger min elsk på, neida. (Dette synes jeg høres spesielt lukrativt ut - synes ikke du)?
Ta for eksempel min kinotur med Sarah og Janne her i forrige uke, vi overvar den middelmådige chickflick'en "The Ugly Truth" i en kinosal med 98% kvinner - de stakkars mannfolka som var der på date hadde det nok ikke så greit. Men de holdt vel hodet oppe ved å tenke på kosen som kom til å finne sted når de var trygt hjemme, når dama måtte få utfløp for de seksuelle følelsene som regelrett boblet når mr. Butler svingte seg på skjermen.
Han er så HEIT!
Han var en ny fyr for meg, denne Gerard Butler.
Hvor kom denne barske lekkerbiskenen fra? Hvor hadde han gjemt seg?
Hvorfor hadde han ventet så lenge med å åpenbare seg for meg?

En ulykke kommer sjelden alene, sant? Da er det sikkert ikke noe som kommer alene, heller ikke kjekkaser. En kjekkas kommer sjelden alene!
En snøball var begynt å rulle, og det var fjortis-Magnhild som dyttet den i gang.
Og Gerard Butler, da. Selvfølgelig. Vi dyttet sammen, han og jeg!
Snøballen hadde forsåvidt egentlig bare såvidt begynt å rulle da den rasket med seg Jeffrey Dean Morgan nedover bakken.
Han er raskt linket til Butler, denne fantastisk pene mannen. Ringer ingen bjeller sier du? Vel, just you wait and se!
Sarah tipset meg nemlig raskt om en annen film med Butler i, etter min åpenbaring i kinosalen.
"Åh, da måå du bare sjå P.S. I Love You"! Som sagt, så gjort.
Og oh my GOD, for en trist chickflick. Jeg var frelst hele veien jeg, hælle måne.

Da har vi altså to utenomjordisk lekre mannfolk, og snøballen skyter stadig fart nedover bakken.
Jeg, for min del, klør etter å dele med deg nettopp hva denne ballen raska med seg på turen ned!
Og det er ikke småtteri, skal jeg si deg.

Da blir'e snøball-lista, da! I random rekkefølge, riktignok. Her er alle heitest, kjekkest og lekrest.


Skal vi se.. Har du sett Chris Cornell kanskje? Sikle litt på mannen som i tillegg har en rå stemme? Ja takk.

Hva med James Bond? Den blonde, blåøyde Bond riktignok. Daniel Craig. Jeg gir deg mitt mest brukte utsagt: LORDY LORD! Dette er eyecandy på høyt nivå.

Og så var det denne karen, Balthazar Getty. Har du ikke fått med deg dette kjøttstykket så b urde du begynne å se Brothers & Sisters tvert! Nommenom, som Sarah ville sagt.

Gammal mann? Tja, jo. Gary Oldman begynner kanskje å trekke på åra, men lekker - det er han!

Og så var det tidligere nevnte lekkerbisken, Gerard Butler, da. Han er ikke billedskjønn, men han er litt sånn "Rrrr!", skjønner? Amerikansk R, brei R. 3-dagers skjegg er bænkers. Jeg er klar! Det er han i bar overkropp, om det var noen tvil.

Her er'n! Jeg refererer som oftest til ham som "han hjertefyr'n som daua i Greys!". Han er heit på samme måte som Butler. M-m-m, gimme some of Jeffrey Dean Morgan! Fjoooortiz. Det er da han med barskt oppbrettede t-skjorteermer.

Nigga PLEASE! Blair Underwood. Sjokolade lizm, nam nam. Sikle på'n kan du gjøre i Sex & Singelliv, det er helt OK tidsfordriv i grunn.

Inglourious Basterds da. Til Schweiger.
Han som ikke sier så mye, vettu. The silent type. Dum? Kanskje det. Ser fin ut? Ja. Sjekk ut filmen om du ikke har gjort det, da. Vel verdt penga!




Og når vi er inne på tyskere, I give you Till Lindemann! Jeg har en greie for denne fyren her, tro det eller ei. Jeg spanderer like så godt på deg to bilder av gromgutten. Gøy å sprute ild med tissen, ja.









Det. her. er. helt. sykt.
Lenny Kravitz. Er det mulig å bli eklere heit? Drøyt sexosende fyr dette.

Whiskey. Groms. Badguy. Michael Madsen. Badguy som skriver dikt, riktignok. Her ligger han helst sikkert å skriver dikt, han er midt i noe dypt noe. Dypt konsentrert. Slapper av med en sig mellom slaga.

Nei, jeg er ikke syk. Men det her var forelskelsen min da jeg var.. 12? 13? Det var i Dangerous-perioden i alle fall. Jeg klinte med plakaten på veggen min. Michael Jackson, faktisk.

To blad Phoenix. En dau, en med hareskår. Begge lekre. Jeg grein vel over Rivers død, uten at jeg ante hvem fyren var. Utenom det at han var kjekk, selvfølgelig. Nå har jeg sett én film med fyren, desto flere med broren. Han kler det hareskår-arret, altså. Det skal'n ha. Joaquin og River, folkens.


Han her er så selvfølgelig at det ikke er moro en gang. La meg sitere Maren: "Æ kjenne faktisk at det krible!". Det er perfekte skapningen sin, det. Johnny Depp.

Han her er søt. Litt fluffy og, ikke sant? Jo, søt. Jason Segel. Dessuten er han morsom.


Og så en latinohottie på slutten her da. Javier Bardem. Det er MANN, det. Se'n i Vicky Christina Barcelona. Ikke se'n i No Country For Old Men. Altså, begge filmene er knall, men siklefaktoren er vel heller lav i sistnevnte. Uansett, hadde du kakka på soveromsdøra mi Javier, så hadde jeg nok revet døra ned for deg!







Fra Johnny Depp til Michael Jackson?
Mener du jeg trenger en mann?
Er det noe i veien med synet mitt?
Eller er du fullstendig enig?
Tja.

Bare for å ha det klart, jeg synes fremdeles at Jan Fredrik Karlsen er heitere enn heitest. Men i denne omgang ble han utelatt gitt, så slipper dere å ikke forstå dere på meg. Ikke sant? Yes.

Jan Fredrik: P.S. I Love You.

Tidsmaskin. 2004. Cumshots.

Det var mitt største øyeblikk så langt i livet.
Jeg var fan av bandet, og vokalisten var så absolutt ikke den styggeste jeg hadde sett.
Jeg hadde vært på konsert, jeg hadde holdt den svette kroppen hans i mine egne hender.
Nå, som journalist for russeavisa Fikenbladet, fikk jeg endelig muligheten til å møte denne lekkerbiskenen face to face.

I give you: Intervju med Kristopher Schau!

Vi møtte Kristopher i forbindelse med en Cumshots-konsert på Molly den 26. mars 2004. Intervjuet ble avtalt med Mads, en forferdelig travel manager, så vi var litt spente da vi kom dit. Hadde Schau selv fått beskjed? Klokka 17:00 troppet vi opp på Molly, men der var ingen Schau, kun resten av bandet som drev med soudcheck. De var trivelige, kom bort og hilste på og forklarte at Kristopher var på hotellet for å slappe av, vi måtte bare vente. Vi satte oss i en sofa og gikk gjennom spørsmålene våre mens vi ventet. "Ska vi spør om der kuk-spørsmålet?", "Æ tørs itj...". Vi ble enige om å se an Kristopher, var han i tullehumør så kunne vi tulle litt vi også.

Litt over halv 6 dukket han opp - høy, mørk og kjekk. "Halla", var hans første ord til oss mens vi shaket hender og fant en passende krok for utførelsen av intervjuet. Et bandmedlem slengte seg også med på intervjuet, han var visstnok trommis eller noe. Vi la båndopptakeren på bordet og lot intervjuet begynne - etter at Kristopher hadde fyrt opp en sigarett, selvfølgelig.

"Hvorfor har dere valgt å kalle bandet deres Cumshots"?, er vårt første spørsmål. Kristopher er litt usikker, men kan fortelle oss at det var det eneste navnet som ingen i vennegjengen eller familien likte, så da ble det det. "Vi hadde jo mange forslag inne da, bl.a. Vagina Colosseum og Beaten to Death, men Cumshots var nok det styggeste". Vi var jo selvfølgelig litt skuffet over at det ikke lå noe sprøere bak valget av bandnavn, så vi spurte om det hadde foregått noen form for cumshotting i forkant, men nei, ingen morsom historie. "De morsomme historiene kom etterpå", sier Kristopher.

Vi hadde jo, som alle andre, hørt historien om hodeskallen fra Tyskland, så vi lurte på hvor de hadde gjort av den? "Den er hjemme hos meg, oppå ei hylle hvor jeg har masse plater", kommer det kjapt fra Kristopher. Vi blir fortalt at denne tyske mannen, som forøvrig var innbitt Turbonbegerfan og medlem av Turbojugend Oslo, var en veldig spesiell fyr. "Han jobbet på en gravlund og skulle renske utav graver som ikke lenger var særlig i bruk, det var da han fant denne hodeskallen", forteller Kristopher. "Flaks for'n egentlig, han fikk jo bli med oss på Kielferga, gjennom Nederland og til Bergen istedet for å bli most", ler trommisen. Vi konkluderer med at han/hun sikkert var kjempeglad for det.

Enhver som har sett (eller hørt om) et show med Cumshots, legger fort merke til at det er mange voldsomme bevegelser og voldelige tendenser oppe på svenen. Vi lurte på hvorfor? "Jammen, vi er jo blitt mye mer glad i hverandre nå da", sier Schau, "det er liksom blitt litt mer løøøv". Nei, de kan fortelle oss at de ikke har banka hverandre på lenge nå, faktisk så lenge som en hel uke. "For det var nemlig litt bråk i Tyskland i forrige uke", informerer trommisen. Kristopher ler, han forteller oss at at det var en ølkasse han hadde så fryktelig lyst til å slåss imot. "Jeg har sinnsykt mange arr og sår etter konsertene, da", sier han, og viser oss det ene arret etter det andre, det ene verre enn det andre. Det er i alle fall tydelig at turnélivet går hardt ut over dem alle, men morsomme historier, dét har de! "Det er vanskelig å forklare hvorfor det skjer, det bare skjér, man tar fullstendig av, man blir liksom så glad-sint", forklarer Kristopher etter beste evne. Men de kan begge bekrefte at det overhodet ikke er planlagt, det er bare noe som skjer der og da. "Det må jo være liv på konsertene våre, det er faktisk ikke lov til ikke å ta av. Ser du noen som er litt slappe, så er det bare å sparke eller slå litt, så ordner det seg", sier trommisen. Kristopher gjør litt grimaser og viser med kroppspråket litt slåing og sparking. Latteren sitter løst og nervøsiteten jeg og Randi hadde er borte.

Jeg og Randi titter nedover spørsmålsarket, tiden er kommet for å nevne ordet PENIS... Men Randi tar mot til seg: "Vi har jo selvfølgelig sett litt av deg fra før av, hva er det som gjør at du velger å vise penisen din på riksdekkende fjernsyn"?. Kristopher ler, "det var jo bare et forsøk, jeg måtte jo gjøre det. Det hadde jo ikke gått an å gjøre det om man ikke hadde gjort det, skjønner? Men jeg tror det er den eneste gangen jeg har gjort det", sier han. Trommisen avbryter kjapt: "Du gjorde det jo i Tyskland forrige uke, da", sier han og ler. "Hehe, joda", kommer det fra Kristopher, "men da var det fest og moro, da var jeg full". Men tilbake til penis-stuntet fra Team Antonsen, Kristopher kan forklare oss at om man vil sjekke om en hund helst vil ha pølse eller penis, så må man bare gjøre det slik han gjorde det, det finnes ingen annen måte. "Men jeg var pissredd, så jeg tror det hadde vært vanskelig å fått f.eks. Bård til å gjøre det", avslutter han. Og vi må nok si oss enige, for hvem andre enn Kristopher Schau ville vært gal nok til å gjøre et slikt stunt? Noen andre i bandet kanskje? Trommisen ser på oss, "om vi er like frie på tissevisinga"?, spør han. Joda, det har blitt litt av det, kan de fortelle. Men det går visst mer på pung og mindre på penis. Jeg og Randi kobler da straks tankene våre opp mot den velkjente festleken "pikk eller pung", så vi lurer på om det er dén leken de driver med på turnéene. "Hey! Er den kjent og kjær her oppe også"?, kommer det fra Kristopher. Vi nikker og ler, selvfølgelig er den det! "Jammen, det er jo tøft. Forbrødring over fylkesgrensene, det er jo bra"!, sier Schau entusiastisk. Jeg og Randi ler og tenker for oss selv: "Jadda, der fant vi ut at vi hadde noe til felles med Kristopher Schau, nemlig pikk eller pung".

Så må vi over på noen spørsmål relatert til russen og russetida, så vi lurer på om det er noe spesielt de husker fra sin egen russetid? Det blir stille, de tenker. "Det var kaldt", kommer det fra trommisen. "Ja, fy faen det var kaldt!", sier Kristopher, som ikke kunne vært mer enig. Etter det de forteller får vi et inntrykk av at de hadde en heller rolig russefeiring; Kristopher var kun involvert i russerevyen, mens trommisen bare frøs. "Jeg var en tur på Tryvann da, men nei, der var det bare kaldt. Jeg var bare der og frøs jeg", forteller Kristopher. "Jaså", tenker vi. Dette hørtes jo egentlig svært så lite actionfylt ut. Da skyter trommisen inn: "Jeg husker at vi ble sterkt frarådet å gå inn i skogen, der ble vi bare voldtatt - uansett kjønn". "Jeg synes alt ble så mye morsommere etter russetiden jeg, når man dro ut i verden og alt det der", filosoferer Kristopher. Men nei, han lurer ikke oss, vi tror russetiden blir STOR!

Så, til slutt, ber vi Kristopher og trommisen komme med visdomsord til årets Steinkjerrruss - listen and learn:
1. Bruk dong
2. Drikk Tuborg, for det er billigst. (Intervjuet ble gjort før ølen for 6,50,- kom på markedet, men for all del - drikk Grans om du vil være kjip!)
3. Ikke gjør det trommisen gjorde, for han kjedet seg
4. Ikke reis så mye hit og dit, det er bortkastet. Hold deg i ro i byen din og gå ut på byen der
5. Bruk langt undertøy, Kristopher og trommisen påstår at det er kaldt i russetida
6. Evt. ta på deg en termodress, og spraylakk den rød
7. Sist, men ikke minst; Gutter, når dere skal bruke jentedoen så SITT! La jentene slippe å måtte sette seg på et dosete fullt av urin

Da var intervjuet over, men en siste ting måtte vi spørre om (ettersom vi hadde sittet og stirret på føttene hans under hele intervjuet); "Hvilken skostørrelse bruker du, Kristopher"? Og svaret er, tro det eller ei, str. 52. Jepp.

There you have it. Øyeblikket over alle øyeblikk for en 18-åring.
Husker at vi var to jenter gjennomsyrede av nervøsitet, vi stotret spørsmålene frem.
Tipper Schau og co syntes vi var rimelig ubrukelige.
Og den såkalte trommisen, vel, jeg skal ikke garantere at det var det han var.
Det spurte vi nok ikke om.
Men hey, vi trodde jo russetida kom til å bli STOR!
Nå er jeg gammal, og russen kan gå hjem og legge seg. Makan.
Og jeez, kosta Grans virkelig bare 6,50?

Husker du ikke penisstuntet sier du?
HER er godbiten.

A biiitteliten trip down memory lane

Det er ingenting å se på, ingenting!
TV2 sender det de alltid sender på kveldstid, en eller annen krimserie som er totalt uinteressant.
Nå skal det også sies at jeg har kun den kanalen, så det gir meg ikke mye valg.
Det er i situasjoner som denne man ramler over youtube.
Prøvde meg på denne først, men ettersom jeg ikke bor i USA så er det visst totalt umulig å vise meg episoder av noe som helst?!
Jeez.

Uansett, da ble det YouTube da.
Det eneste jeg vet av, som finnes i hele episoder, på YouTube er Home & Away.
Jeg var en flittig bruker de første dagene etter Italiaferien gitt.
Og med ett hørtes livet mitt vilt spennende ut!

I kveld endte uansett turen innom med en skikkelig mimrekavalkade av dimensjoner.
Og det er ikke første gang, det skal jeg glatt innrømme.
Hvem har vel ikke lett frem barnetv-serie etter barnetv-serie, mens de har hylt og sunget med i ekstase? Jaja og Paja? To Gode Naboer? Det var en gang et menneske..?
Men i kveld var det ikke barnetv, da.
Det var voksentv.
Teve.

En av favorittene er denne: Jeg sier det bare.. SUKK.
Og litt HYL! ..Enjoy..

Dette er jo egentlig bare totalt unødvendig.
Jeg skjønner ikke hvordan jeg kan få lagt en video fra YouTube inn på bloggen min!
Det eneste jeg fikser er linker.
Så da kan vi like så godt holde oss til det da, tenker jeg.
Da får du bare trykke da, om du er nysgjerrig på hva jeg har mimra over.
Og det tenker jeg du er, nemlig.

Trykk HER!
Gjør det.
Seriøst, den får jeg frysninger av.
Som om det var i går, jo.
Fnis, knis og det som hører med.

Billy Warlock?
Erika Eleniak?
Du er med nå, sant?
Herligheten finner du her.
Herregud - det er så bra, så bra!

Oi, oi, oi!
Dette blir bare bedre og bedre, det.
Hjernen (?) får liksom smaken på mimring, og da tar den helt av.
There's no stopping it now, for å si det sånn.
Neste stopp er her, Cri-cri l'amour!
Lurer på hvor gamle de folka er nå.
Og så kjenner jeg at jeg fremdeles føler litt avsky mot Sebastien fordi han kyssa Linda i bilen i skogen (som egentlig var inne, det var jo ikke så vanskelig å se) mens han var sammen med Laly.
Fy søren, liksom.
Men han var kjekkest da, uten tvil.

Hører du at jeg roper høyt nå?
Et forholdsvis animalsk rop.
"Æææeehghghgh!".
Herregud og jesus kristus.
Beklager, Jesus Kristus.
Viktig å huske store bokstaver, jeg er jo trossalt en kommende lærer.
Om enn ikke akkurat i norsk, så.
Uansett, animalsk hyling, roping, snøfting og fråding: YES.

Nå roter jeg meg bare vekk.
Det renner over der oppe, for mange gamle serier som skal finnes.
Men.. Savannah? Det var jo en.
Models Inc.?
Kan fortsette i samme ånden i mårra, tror jeg.
Nå burde jeg vel strengt tatt få meg litt søvn, all denne mimre-fråtsinga tar på.
Og, ja. Jeg er klar over at dette kanskje ikke er mitt mest kvalitetsrike verk så langt.

Guten abend, gut nacht.

Det er lov å fnise litt!

Da var arbeidsælja over!
Så nå sitter jeg svett og klam i sofa'n mens jeg ser siste halvdel av filmen jeg begynte på i går.
Jeg sovna fra den, altså.
Det er Fatso jeg ser. Leste boka, den var bra.
Filmen er forsåvidt ganske bra så langt den også.
Synes litt synd på Rhino, stakkar.

Men uansett.
Jeg er svett og klam, og jeg burde egentlig dusja.
Men det orker jeg ikke, ikke enda.
Skal sette på en klesvask også, fint å komme i rene klær på jobb i mårra.
Men det orker jeg heller ikke, ikke enda.
Haha, huff. Nå skal Rhino kjøpe hore, påtvunget av den tragiske Filip.
"Hello big boy!".. "Ehhm, hee-eelloo".
Haha!

Søren som jeg har ledd i dag.
Det gjør jo arbeidsdagen sykt mye bedre da, å fnise seg skakk sammen med Sarah.
Dessuten føler vi at det smitter over på kundene.
Men i dag var det kanskje litt over the top, likevel.
Det ramla jo søren meg inn Mann etter Mann!
Kjekkasen som satte i gang rabalderet var ingen ringere enn RBK-spelare Vadim Demidov, han fikk bokstavelig talt Sarah til å skjelve i buksene.
La meg quote: "Æ skalv æ! Seriøst, æ skalv assa!".
Søte Sarah.

Da jeg ramla inn fra matpause kunne den samme søte dama meddele at nå hadde søttan meg lille Trond Olsen vært innom også! Og liten, det var han ikke. Helt sant, altså.

Han var minst "SÅ" høy, og så holdt Sarah hånda si et lite stykke over hodet mitt.
170 cm, med andre ord.

Midt inne i alt dette lot jeg og Sarah oss sjarmere av litt grov, engelsk prat.
Ikke grov som i stygge ord og denslags, men grov som i.. skikkelig britisk, liksom.
Med trøkk.
Fyren blir jo med ett lekrere da, når han kan lire av seg ord som "bloody 'eh" og "fockin' fantastic".
Så det gikk med litt tid til smuglytting. Smuglytting og fnising.

Sånn for å toppe denne, i våre øyne himmelske dagen, snubla MIN kjekke mann inn døra.
"Halla".
Smil fra helvete.
Øyne fra helvete.
Da i positiv forstand, men det skjønte du vel.
Tett fulgt av kone og 3 vilt skjønne kids, men det får så være.
Det var lenge sia sist, nå.
Han har tross alt kapra en plass på min topp 10-liste over hunks, og jeg mener å huske at han la beslag på 7. plassen. Noe deromkring. Sjekk tidligere fjortis-innlegg om du er keen på mer info.
"Heit anonym stamkunde på Bakeriet". Jeg tror det er tittelen jeg har gitt ham, gitt.
Så i dag har mitt fjortishjerte fått banket ganske så heftig, og hva er vel bedre enn det på en søndag? Fjortisfnising med Sarah, det kan vi like!

Dessuten er en harrytur til syden under planlegging, det kan vi også like.
Like, like, like!
Det er snakk om september-ish, billig charter, Kreta, Rhodos, Bulgaria.. Så lenge det er sol og de freshe damene er med! Oppdateringer kommer.

Sånn helt til sist kan jeg jo nevne at jeg skal stalke en annen kjekkas den siste helga i august.
Det er viktig å stalke litt, damer!
Da skal jeg og Maren på weekendtur til... (trommevirvel, selvfølgelig)... KRISTIANSUND!
Av alle steder.
Dit skal vi.
Hva vi skal der?
Klippfiskopera, vel.
Donna Bacalao.
Han skalla i Dance With a Stranger har laga musikken.
Gjetter du hvem jeg skal stalke?
Neeei, ikke Frode Alnæs.

.
..
...
....



Stephen Brandt-Hansen, ja.
Verdens skjønneste skapning.
Han er så pen han.
Pen og blodhomo.
Så da stikker vi på Klippfiskopera i havgapet i Kristiansund, selvfølgelig.
Det skulle da bare mangle!
Skal man stalke, så skal man stalke.

Og sånn helt på tampen; jeg har meldt meg ut av statskirka!
Skulle bare et kirkevalg med litt tilhørende post til for å velte meg over.
Så nå venter jeg bare på diplomet mitt i posten som sier at jeg ikke lenger er med i klubben.

Da var det Rhino og meg.
So long!

Confessions of a... fjortis?

I går var jeg på teater.
Det var jeg i kveld også.
Dette er uken hvor jeg har vært kulturell.
Eller heter det kultivert?
Uansett, jeg har virkelig brukt av stipendet for å oppleve det Trondheim har å by på av sang, dans og musikk denne uka.
I går satt jeg på hurtigbåten fra Vanvikan til Trondheim, vilt klar for en kveld på teateret.
Selveste Stephen Brandt-Hansen skulle underholde MEG.
JEG skulle få se denne herlige mannen i levende live.
Showet startet med en utrolig kjekk og vilt deilig Brandt-Hansen som fremførte Heaven on Their Minds fra Jesus Christ Superstar. Sykt kul låt.
Videre valgte vår mann Stephen å spøke om blant annet testiklene sine, ikke i den form at han viste de frem, men det kvinnelige publikum jublet i ekstase.
Jeg for min del fikk lattekrampe og oppdaget at resten av publikum, som besto av godt og vel voksne damer med deres ektefeller, ikke lo like høyt.
Han jobbet seg gjennom alt fra Nessun Dorma til The Winner Takes it All, og alt til vill jubel og applaus. Dessuten slengte han frem en vilt kul rytmisk medley fra West Side Story, se den HER.
Nam nam nam.
Jeg hadde jo lenge hatt en mistanke om at fyren var homo, bare se og hør på fyren.
Men han begynte tidlig å fortelle om sine forelskelser i forskjellige kvinner, noe som altså tydet på at fyren var heterofil, noe som igjen fikk mitt fjortishjerte til på banke enda raskere.
Det finnes håp!

Gliset var bredt da jeg og Maren forlot teatersalet.
Det ene glasset med rødvin hadde gjort susen - forelskelsen var sterkere enn noen sinne.
Stephen Brandt-Hansen, I'm yours.
Turen gikk til Brukbar.
Én liten øl etter forestillinga, så bar det rett hjem.
Men tror du søren ikke at skuespillerne stikker på Brukbar etter endt forestilling?
Joda joda joda.
Der kom han, selveste Stephen.
Høy, mørk og utrolig lekker.
Litt tidligere hadde vi stått i baren og skrytt av showet til hu ene dama som sang sammen med ham, selv om vi riktignok baksnakket henne litt under showet.
"Se, han stryker henne over armen! Æsj, hvem faen tror hun at hun er?!".
Da han kom gående ble jeg pent nødt til å følge etter.
Fyren var på vei mot baren, jeg måtte også dit.
Jeg hadde riktignok akkurat kjøpt meg en øl, men nå var tiden inne for å leke at jeg skulle ha en til.
I kø skulle jeg.
Jeg lente meg inn mot Stephen, det var jo trossalt konsert så praten måtte foregå i intimsonen.
"Jævlig bra show! Du har så vanvittig bra stemme", lirer jeg av meg.
Der og da blir jeg sint på meg selv for at jeg velger ordet "jævlig".
Huff, så lite sofistikert av meg.
Uansett, fyren smiler.
"Takk".
"Men, du er da alt for ung til å gå på den forestillingen!".
"Næh, er jeg vel ikke."
Jeg smiler, han gir meg en klem.
HAN GIR MEG EN KLEM!
Fy faen, han lukta godt.
Jeg er i himmelen og tripper ut tilbake til bordet med verdens mest fårete glis om munnen.
Det er søren meg godt å være fjortis.

I kveld sto Chicago på planen.
Min herlige stebror hadde rollen som Mary Sunshine, og det måtte jo selvfølgelig overværes.
Vanvittig bra forestilling, flinke skuespillere og fete sanger.
"And all that jazz..".
Uansett, etter forestillinga bar det en tur på... Brukbar.
Han var ikke der.
Hu dama vi baksnakka var der, men ikke han.
Vi kjøpte øl, blikket flakket.
Plutselig smiler Maren til noen bak meg.
Og tror du faen ikke hu stjal til seg et smil fra MIN Stephen?
Joda.
Men hey, nå var han i alle fall her.
Og all of a sudden så er Tor Ivar (stebror) der, vi drikker øl og snakker om forestillinga.
Jeg sikler på Stephen.
Steboren min er herlig og homo, og lurer på om jeg er forelska i fyren.
"Nææh, mer sånn fjortisforelska liksom. Knis knis".
Jeg forteller om Stephens mange historier om damer og forelskelser og hvor glad mitt fjortishjerte ble for nettopp det. Jeg hadde jo, til min ville glede, funnet ut at fyren ikke var homo.
Tor Ivar rynker litt på nesa og rister litt å hodet.
Aner jeg et sympatisk blikk i min retning?
Tolkes som det tolkes vil.
Stephen er uansett min helt, og jeg skal fortsette å drømme om at han våkner opp i senga mi hvorpå jeg trakter svart kaffe til oss og vi filosoferer om livet ute på verandaen.
Det er selvfølgelig sol og jeg sitter i fanget hans.
Sukk.

En kjærlighetserklæring

Stephen Brandt-Hansen; I LOVE YOU.
Helt seriøst.
Dette er kjærlighet.
Fy søren, er det mulig å ha en lekrere stemme?
Og jeg vet ikke, hadde fyren vært like tilrekkende uten stemmen?
Mest sannsynlig ikke.
Og er han kanskje litt tørr og muligens ikke heterofil?
Mest sannsynlig.
Men, det driter vi rett og slett i.
For å la denne bloggen nå nok en fjortishöjdare; jeg er forelsket, nok en gang.

Bare se her.


Og fyren kommer til Trondheim, faktisk nå på fredag.
Og han blir ei stund også!
Sjekk ut Sound of Musicals på Trøndelag Teater.
Gjør det!

paparazzi

I kveld har jeg latt mitt ville fjortishjerte banke fritt.
Det banket fra sete 6 på rad 7.
Ganske nærme gresset, med andre ord.
La oss si det slik at jeg av og til mista fokuset på selve kampen, og fokuset mista jeg rett og slett fordi en usedvanlig lekker kar varma opp rett foran nesa på meg.
Det gjorde han så og si hele 1. omgang, så fokuset forsvant titt og ofte det.
Før vi begynner å avsløre hvem denne lekre karen er skal det sies at jeg og Maren observerte to look-a-likes ved hans side.
Vi funderte lenge og vel, hvem kunne nå disse uidentifiserbare RBK-spillerne være?
En liten tass med krøller.
En blond-ish kar med stor nese.
Orlando Bloom og Ryan fra The OC, selvfølgelig.
Hvem ellers.

Så til min hjertens kjær, herr Supermann.
Følelsen er skummelt nær den jeg hadde da Will Smith entret Oprah Winfreys studio en gang jeg gikk i.. la oss si 7. klasse.
Jeg satt i godstolen hjemme i stua, hjertet dundra og hele kroppen var i ekstase.
Da karen entret skjermen begynte stemmen min å lage hylelyder, hjemme i godstolen, i stua, på Namdalseid.
Mer skal det ikke til for å få et skjørt fjortishjerte til å banke uhemmet.
Kameraet ble raskt fisket opp av veska, her skulle det knipses.
Det skulle knipses på død og liv.
Himlende øyne og oppgitte kommentarer fra gutta kledd fra topp til tå i RBK-klær på raden bak til tross, jeg ga faen.
Full zoom.
Hvor er spesilreflekskameraet med paparazzilinsa når man trenger det?
Men jeg fikk sneket meg til et par mugshots likevel, altså.
Bare se her:




Nam nam.

Slik så vi foressten ut etter å ha sneket oss innom barnehjørnet utafor stadion før kampstart:


Jeg tror vi vant.

Og sånn foressten så viste det seg at Orlando Bloom var Kjell Rune Sellin, mens godeste Ryan var ingen ringere enn Dario Zahora.

Kundeoverfall og Fretexfråtsing

I dag verker både armer og bein.
Ta med ryggen og magen også, så nærmer vi oss.
Gårdagen ble startet med en halvtime stearinlys og rare bevegelser, også kalt pilates, på Pirbadet.
I og med at jeg aldri hadde prøvd greia før regna jeg med at jeg ikke kom til å kjenne stort, driver man ikke å leter lenge etter de skjulte musklene man visstnok bruker i pilates da?
Uansett, jeg booka derfor tre kvarter med pulsstep rett etter den åndelige treninga sånn for å være sikker på å få svetta litt.
Sjokk sjokk, jeg ble svett. Både av pilates og av step.
Ble vel hakket svettere enn forventa av pilates, og jeg tør banne på at jeg fant musklene - i dag har jeg vondt på de rareste steder.
Dessuten var pulsstep-dama en vikar, og en ganske hard en sådan.
"LØP!!".. "HOPP!!".. "HØYERE!! .. "FORTERE!!".
Det var da veldig, tenkte jeg mens jeg pesa meg gjennom oppvarminga.
Vi pleier da for faen ikke LØPE!
Der og da skal det sies at motivasjonen var på bunn, men etterhvert ble jeg så redd for hu dama at jeg pesa meg gjennom med full skuv. Hver gang jeg følte at hu så mye som bevegde blikket mot min del av salen løfta jeg beina høyere og overdreiv noe vilt med arma.

I dag har jeg traska rundt på bakeriet, lettere invalidisert etter gårdagen.
Men i disse konkurransetider skal ikke en mørbanka kropp stoppe meg!
Gidder ikke gå inn på konkurransen (det får jeg vel kanskje ikke heller?), men hovedpremien er en tur til London. Nedover plassene er det også mye snacks, så her er det bare å gi full guff.
JEG skal ekspedere, det er MIN kunde! Lurer på om det skinner gjennom at jeg er desperat etter å vinne den konkurransen der, eller om kunden rett og slett bare føler seg uvanlig godt behandlet. Nå er det jo hyggelig å være hyggelig med kundene også da, så det er ikke noe nytt. Innimellom, etter at kunden er gått, kan det slå meg at jeg kanskje var litt vel hyggelig mot akkurat den kunden. Da er ofte kunden mannlig, gjerne i midten av 30-åra og mørk i håret.
Det kan vel hende en sjelden gang at jeg muligens flørter bittelitt.
Men det er jo bare hyggelig, det? Dessuten går jeg ikke inn for det, det bare blir sånn altså.
Og så skal det jo sies at det flørtes motsatt vei også, dette gir seg ofte utslag i mitt vokabular.
Hjernen tenker: "Skal du ha alle grønnsaker på?". Munnen sier: "Vil du ha kvittering?".
Jo, for all del, kan sikkert ta kvitteringen - men du kan sikkert smøre baggisen først.
Så følger et hett ansikt, deretter fnising.
En gang ga jeg bort nummeret mitt til en kunde som spurte så pent (etter at han hadde vist frem diverse tatoveringer her og der). Hurra, tenkte jeg. Lekker kar!
Hørte ikke fra'n.
Så det var siste gangen. Ikke gidd å spør om det om du ikke har tenkt å bruke det da vel.

Etter jobb var jeg fast innstilt på ikke shoppe.
Likevel var trangen så absolutt der.
Starta med en tur på Rema, investerte i en ananas.
Den står nå i all sin prakt på kjøkkenbenken, planen er å nyte den i kveld.
Vet at jeg ender opp med et krater av en munn, men det får så være.
Deretter gikk ferden innom Fretex på Møllenberg.
Kunne vel kanskje kjøpe en kopp eller en skål? Det kan jo nesten ikke regnes som shopping, pengene går jo til fine ting - dessuten er det jo billig.
Ramla over to lekre, røde glasstallerkner. Og så ramla jeg søttan meg over to grønne slike også.
Shit, den lampa der kommer til å passe perfekt i sofahjørnet i stua! Da ble det ei lampe også da.
Og ei lita, grønn skål i glass. Dessuten snubla jeg innom ei hylle hvor jeg fant ei svart skål med diverse fargeklatter på, for ikke å glemme en svart kakeboks med ei 50's pinup-dame på.
Balanserte to fulle bæreposer, en sykkel og ei stålampe hjemover.
Særdeles fonøyd, det skal sies. Fargerike tilskudd til kjøkkenskapet er aldri å forakte.
Men shopping, det var det IKKE.

God hælj!

et a-menneskes uvurderlige tanker om livet

Det er lørdag.
Sola skinner, og det er lørdag!
Samtidig er det frihelg, ikke no pes på bakeriet denne hælja nei!
En skal heller ikke kimse av det faktum at vårens praksisperiode ble avsluttet på fredag.
Dette sammensuriumet av fantastiske faktum er med på å gjøre nettopp denne dagen deilig.

Jeg sov utpå i dag, ord finnes ikke for å beskrive hvor etterlengtet akkurat det var.
De siste to ukene har jeg vært et a-menneske av dimensjoner, jeg har for første gang i livet opplevd å ha en forhåndsinnstilt alarm inne i min egen kropp. Ganske så fantastisk i grunn, å våkne kvart over 6 - fullstendig opplagt. En fast rutine har bygd seg opp, for er det noe et a-menneske må ha så er det jo rutiner. 06:15 - På med morgenkåpa! Rugfras m/ melk + en kopp snarkaffe, innta sofan. Taubåten Theodor og Noddy, så er det duket for fyseligheter i God Morgen Norge. 07:00 - Dagens første nyhetssending, siste rest av kaffekoppen tømmes og den opplagte a-kroppen strener mot badet. 07:25 - Matpakken, som forøvrig er nøysommelig pakket kvelden før, stappes ned i sekken sammen med hydro-koppen og olivenglasset med snarkaffe. En rask trask ned til Shell Eleven, og svosj avgårde til Vikhammer! Jeg nyter å vær et a-menneske, og kjenner jeg meg selv rett så burde jeg nyte det fort - det pleier ikke vare lenge.

I dag har sola vært vill på himmelen. Det resulterte i en stk glad kropp på vei mot solsiden og dens herligheter. Det skal nevnes at den glade kroppen også er ramma av ei heftig forkjølelse, vi snakker host, hark, snørr og et generelt tett hode. Innbiller meg at jeg høres rimelig sexy ut når jeg lirer ut av meg noen hese ord - et kvinnelig svar på Tom Waits, rett og slett. Nå kom jeg til å tenke på Phoebe og hennes hese stemme i en eller annen Friends-episode, og jeg skal vel kanskje ikke satse absolutt alt på den hese stemmen min på byen i kveld. Men hey, det kan vel ikke skade å prøve. Rapport kommer selvfølgelig, for den som måtte være interessert.

På solsiden nøt jeg en lekker kopp svart kaffe på Blæst, med sola godt plassert rett i trynet. Digg! En iskald utepils var i tankene, men jeg slo like så godt til med et gratis påfyll kaffe - fornuften tok overhånd. Digg var det uansett - sol, varme og stappfulle uteserveringer langs hele stripa. O' deilige vår!

Søren, jeg har jo vaska hus i dag også! Maren tok meg på fersken i shopping, noe som resulterte i straffevask for min del. Det skal spares til Italia-tur til sommeren, og vi har vel inngått en slags muntlig avtale som går ut på at jeg må legge fra meg shopping-uvanene mine - hvis ikke må jeg vaske leiligheta. Jeg har vel to vask ventende på meg enda, så en kan vel konkludere i at jeg ikke har lagt fra meg uvanene helt enda. Men jeg har trua, ingenting er kjipere enn å loffe rundt på sparebluss når man er på ferie.

Sist men ikke minst (og muligens en smule usaklig, men det driter vi i): Kordritten som sendes på TV2 på lørdager er det mest råtne lørdagsprogrammet jeg noensinne har sett. Herregud, guri malla, jesus christ, splitte mine bramseil! ..ja, du skjønner hvor jeg vil.
Jeg har et forslag: Hva med et program dedikert til Rolf-Bjørnar fra "Da damene dro" i stedet? Jeg sikler, ber mitt overstadige fjortishjerte om å roe seg et par hakk og sier: JA takk!

listemani. (bedre kjent som: Magnhild er en fjortis).

Jeg skal skrive eksamen i dag.
Jeg lover.

www.db.no

En liten titt bare. Det er i alle fall bedre enn facebook, eller hva?

Tåler musikksamlingen din offentlighetens lys? Det finner du fort ut om du blir med på shuffle-leken.

En liten lek bare. Må hente ipoden da.
Må notere låtene et sted..

www.facebook.com

Javel, en liten tur da.

Å, dette er vanvittig gøy! Shuffle-lek!
Hva gjemmer seg egentlig på ipoden min?

Here goes:

1. Susanne Sundfør - I Resign
2. De Lillos - Smilet Til Cecilie
3. Eurythmics - I Saved The World Today
4. Rage Against The Machine - Renegade of Funk
5. Tom Waits - Earth Died Screaming
6. Lily Allen - Smile
7. Sublime - Date Rape
8. Hans Rotmo - Vårres Jul
9. The Beatles - With a Little Help From my Friends
10. Michael Jackson - Man in The Mirror

Det der kan vel trygt kalles lett blanding.
Hans Rotmo, feks. Kan ikke huske å ha putta'n inn. Kan ikke komme på å ha hørt på'n.
Men han er der inne. Med tidenes hedenske juleplate da, det skal sies.

La ut ei shuffle-liste på facebook også jeg, totalt annerledes fra den her. SÅ gøy var det, nemlig.
Så, nå er det vel bare å dømme meg etter shuffle-lista mi! Hvor kul er jeg? Har jeg riktig musikksmak?

Og most important: HVOR effektiv er jeg i eksamensskrivinga?

Jeg er så effektiv at jeg skal lage meg noen lister til, jeg.
Er det forresten sånn at de fleste synes liste-laging er ukristelig deilig?
Det synes nemlig jeg, en følelse lik ekstase.

Skal vi se.

Sanger! Låter! Ja.
Topp 5 fav's for tida: (Oi oi, litt sånn High Fidelity detta)

1. Kings of Leon - Sex on Fire (spilles HØYT! nam nam.)
2. Elton John - Rocket Man (takket være en reklame som repeteres på høyt nivå på skjermen for tida).
3. Röyksopp - What Else is There
4. Sublime - Chica me Tipo
5. Cas Haley - Walking on The Moon (cover)

Seriøst, her er 3 ting som virkelig fascinerer meg med Home & Away:

1. Would you like a CUPPA'?
2. What the FLAMIN' HELL is going on here?
3. Amanda høres alltid ut som: Amander.

Akutt H&A-liste der. Det er så mange fine folk med der, Australere er generelt pene folk tror jeg. Dessuten kan de sjarmere meg med den aksenten der, ass. "Yes, I'd LOVE a CUPPA'".
Spesielt om det er Macca som tilbyr, snakkeeeees.

Bevega oss inn i fjortishjørnet her nå, gitt.
Jeg skal ut å drikke øl i kveld jeg, for nå er alle kjekke.
Seriøst.
Jeg må ta meg sammen.
Her vettu, her er kjekkasene:

1. Macca i H&A
2. Jørn Hoel (50- et eller anna?)
3. Daniel Craig
4. Jan Fredrik Karlsen
5. Peter i H&A
6. Roar Strand
7. Han der på Liverpool.. Nei, Chelsea var det. John Terry
8. Johnny i Robinson (så det én gang, seriøst. barsk trønder i gjørma)
9. anonym stamkunde på bakeriet, hirr hirr.
10. Morrissey

Mhm. Gi meg en mann.

Nei, seriøst. Nå er det nok klizz klazz. Gid'a meg lizm.
EKSAMEN! NÅ!

Bond. heit Bond.

Aiaiai. Han godeste Daniel Craig ser ikke dum ut altså, ikke i det hele tatt.
Jeg vil faktisk gå så langt som å si at fyren er sykt vakker.
Så vakker at jeg ble en liten fjortis i kinosetet i kveld.
Men, sånn for å si noe om filmen så kan den vel oppsummeres som bra.
Bra som i tøffe actionsener og høy "trekk pusten raskt og rykk til i kinosetet"-faktor.
Likte'n jeg. Forventningene var nok lave, i og med at kritikerne mente det var for lite løøvin' og for mye action, rett og slett ikke så bra. Men hey, den underholdt meg i lange baner.

Men introen, fy faen. Den kan jeg godt gi terningkast 1.
Ikke stilig. Ikke klassisk. Ikke vakker.
Introen til den forrige Bond-filmen derimot, DEN var det klasse over. En sykt stilig Bond-intro.
Dessuten med en knall Bond-låt. Det er ikke til å slenge bak en busk at årets Bond-låt ikke akkurat er det den burde være. Tror jeg har kommet frem til at den faktisk er ganske stygg. Enkelt og greit. Lite Bond-ish, sier det det meste?

men.. GRR. My eyez!! De er drop dead forelska. Jeg vil ha meg en bit av Daniel Craigs skitne, tilgrisa, muskuløse, blodige, manndige, nakne bryst!

Bra film, azza. Klemz.