O' herre, min lengsel er forbi!

Ei lenger skal jeg stå på siii,
og se deg gli forbiii
Nå kan jeg sprade rundt og siii
At jeg har klemt på deg, å guriii
For slik en sanger det må jeg siii
vekker gammelkerringa i meg til evig tiiiiid!

Jeg har vært på julekonsert med min dirty little pleasure.
Stephen Brandt-Hansen, mine damer og herrer.
Han er ikke mye dirty, men. Heller ganske glatt, but I liiiike it.
Jeg og Maren var desidert yngst blant publikum, men hva gjør nå det.
Dette er min addiction, og jeg roper det høyt!
I går kveld slengte vi Stephens versjon av O' Helga Natt i spiller'n og nøt det som to 50 år gamle fruer nyter aspik og Serinakaker.
Knis.

Satser forresten på at smørstemmen selv ikke ramler over dette, da jeg frykter at det kan resultere i en restrainingorder eller noe i den gata. Jeg synes bare du synger fint, altså.

Det er lov å fnise litt!

Da var arbeidsælja over!
Så nå sitter jeg svett og klam i sofa'n mens jeg ser siste halvdel av filmen jeg begynte på i går.
Jeg sovna fra den, altså.
Det er Fatso jeg ser. Leste boka, den var bra.
Filmen er forsåvidt ganske bra så langt den også.
Synes litt synd på Rhino, stakkar.

Men uansett.
Jeg er svett og klam, og jeg burde egentlig dusja.
Men det orker jeg ikke, ikke enda.
Skal sette på en klesvask også, fint å komme i rene klær på jobb i mårra.
Men det orker jeg heller ikke, ikke enda.
Haha, huff. Nå skal Rhino kjøpe hore, påtvunget av den tragiske Filip.
"Hello big boy!".. "Ehhm, hee-eelloo".
Haha!

Søren som jeg har ledd i dag.
Det gjør jo arbeidsdagen sykt mye bedre da, å fnise seg skakk sammen med Sarah.
Dessuten føler vi at det smitter over på kundene.
Men i dag var det kanskje litt over the top, likevel.
Det ramla jo søren meg inn Mann etter Mann!
Kjekkasen som satte i gang rabalderet var ingen ringere enn RBK-spelare Vadim Demidov, han fikk bokstavelig talt Sarah til å skjelve i buksene.
La meg quote: "Æ skalv æ! Seriøst, æ skalv assa!".
Søte Sarah.

Da jeg ramla inn fra matpause kunne den samme søte dama meddele at nå hadde søttan meg lille Trond Olsen vært innom også! Og liten, det var han ikke. Helt sant, altså.

Han var minst "SÅ" høy, og så holdt Sarah hånda si et lite stykke over hodet mitt.
170 cm, med andre ord.

Midt inne i alt dette lot jeg og Sarah oss sjarmere av litt grov, engelsk prat.
Ikke grov som i stygge ord og denslags, men grov som i.. skikkelig britisk, liksom.
Med trøkk.
Fyren blir jo med ett lekrere da, når han kan lire av seg ord som "bloody 'eh" og "fockin' fantastic".
Så det gikk med litt tid til smuglytting. Smuglytting og fnising.

Sånn for å toppe denne, i våre øyne himmelske dagen, snubla MIN kjekke mann inn døra.
"Halla".
Smil fra helvete.
Øyne fra helvete.
Da i positiv forstand, men det skjønte du vel.
Tett fulgt av kone og 3 vilt skjønne kids, men det får så være.
Det var lenge sia sist, nå.
Han har tross alt kapra en plass på min topp 10-liste over hunks, og jeg mener å huske at han la beslag på 7. plassen. Noe deromkring. Sjekk tidligere fjortis-innlegg om du er keen på mer info.
"Heit anonym stamkunde på Bakeriet". Jeg tror det er tittelen jeg har gitt ham, gitt.
Så i dag har mitt fjortishjerte fått banket ganske så heftig, og hva er vel bedre enn det på en søndag? Fjortisfnising med Sarah, det kan vi like!

Dessuten er en harrytur til syden under planlegging, det kan vi også like.
Like, like, like!
Det er snakk om september-ish, billig charter, Kreta, Rhodos, Bulgaria.. Så lenge det er sol og de freshe damene er med! Oppdateringer kommer.

Sånn helt til sist kan jeg jo nevne at jeg skal stalke en annen kjekkas den siste helga i august.
Det er viktig å stalke litt, damer!
Da skal jeg og Maren på weekendtur til... (trommevirvel, selvfølgelig)... KRISTIANSUND!
Av alle steder.
Dit skal vi.
Hva vi skal der?
Klippfiskopera, vel.
Donna Bacalao.
Han skalla i Dance With a Stranger har laga musikken.
Gjetter du hvem jeg skal stalke?
Neeei, ikke Frode Alnæs.

.
..
...
....



Stephen Brandt-Hansen, ja.
Verdens skjønneste skapning.
Han er så pen han.
Pen og blodhomo.
Så da stikker vi på Klippfiskopera i havgapet i Kristiansund, selvfølgelig.
Det skulle da bare mangle!
Skal man stalke, så skal man stalke.

Og sånn helt på tampen; jeg har meldt meg ut av statskirka!
Skulle bare et kirkevalg med litt tilhørende post til for å velte meg over.
Så nå venter jeg bare på diplomet mitt i posten som sier at jeg ikke lenger er med i klubben.

Da var det Rhino og meg.
So long!

Confessions of a... fjortis?

I går var jeg på teater.
Det var jeg i kveld også.
Dette er uken hvor jeg har vært kulturell.
Eller heter det kultivert?
Uansett, jeg har virkelig brukt av stipendet for å oppleve det Trondheim har å by på av sang, dans og musikk denne uka.
I går satt jeg på hurtigbåten fra Vanvikan til Trondheim, vilt klar for en kveld på teateret.
Selveste Stephen Brandt-Hansen skulle underholde MEG.
JEG skulle få se denne herlige mannen i levende live.
Showet startet med en utrolig kjekk og vilt deilig Brandt-Hansen som fremførte Heaven on Their Minds fra Jesus Christ Superstar. Sykt kul låt.
Videre valgte vår mann Stephen å spøke om blant annet testiklene sine, ikke i den form at han viste de frem, men det kvinnelige publikum jublet i ekstase.
Jeg for min del fikk lattekrampe og oppdaget at resten av publikum, som besto av godt og vel voksne damer med deres ektefeller, ikke lo like høyt.
Han jobbet seg gjennom alt fra Nessun Dorma til The Winner Takes it All, og alt til vill jubel og applaus. Dessuten slengte han frem en vilt kul rytmisk medley fra West Side Story, se den HER.
Nam nam nam.
Jeg hadde jo lenge hatt en mistanke om at fyren var homo, bare se og hør på fyren.
Men han begynte tidlig å fortelle om sine forelskelser i forskjellige kvinner, noe som altså tydet på at fyren var heterofil, noe som igjen fikk mitt fjortishjerte til på banke enda raskere.
Det finnes håp!

Gliset var bredt da jeg og Maren forlot teatersalet.
Det ene glasset med rødvin hadde gjort susen - forelskelsen var sterkere enn noen sinne.
Stephen Brandt-Hansen, I'm yours.
Turen gikk til Brukbar.
Én liten øl etter forestillinga, så bar det rett hjem.
Men tror du søren ikke at skuespillerne stikker på Brukbar etter endt forestilling?
Joda joda joda.
Der kom han, selveste Stephen.
Høy, mørk og utrolig lekker.
Litt tidligere hadde vi stått i baren og skrytt av showet til hu ene dama som sang sammen med ham, selv om vi riktignok baksnakket henne litt under showet.
"Se, han stryker henne over armen! Æsj, hvem faen tror hun at hun er?!".
Da han kom gående ble jeg pent nødt til å følge etter.
Fyren var på vei mot baren, jeg måtte også dit.
Jeg hadde riktignok akkurat kjøpt meg en øl, men nå var tiden inne for å leke at jeg skulle ha en til.
I kø skulle jeg.
Jeg lente meg inn mot Stephen, det var jo trossalt konsert så praten måtte foregå i intimsonen.
"Jævlig bra show! Du har så vanvittig bra stemme", lirer jeg av meg.
Der og da blir jeg sint på meg selv for at jeg velger ordet "jævlig".
Huff, så lite sofistikert av meg.
Uansett, fyren smiler.
"Takk".
"Men, du er da alt for ung til å gå på den forestillingen!".
"Næh, er jeg vel ikke."
Jeg smiler, han gir meg en klem.
HAN GIR MEG EN KLEM!
Fy faen, han lukta godt.
Jeg er i himmelen og tripper ut tilbake til bordet med verdens mest fårete glis om munnen.
Det er søren meg godt å være fjortis.

I kveld sto Chicago på planen.
Min herlige stebror hadde rollen som Mary Sunshine, og det måtte jo selvfølgelig overværes.
Vanvittig bra forestilling, flinke skuespillere og fete sanger.
"And all that jazz..".
Uansett, etter forestillinga bar det en tur på... Brukbar.
Han var ikke der.
Hu dama vi baksnakka var der, men ikke han.
Vi kjøpte øl, blikket flakket.
Plutselig smiler Maren til noen bak meg.
Og tror du faen ikke hu stjal til seg et smil fra MIN Stephen?
Joda.
Men hey, nå var han i alle fall her.
Og all of a sudden så er Tor Ivar (stebror) der, vi drikker øl og snakker om forestillinga.
Jeg sikler på Stephen.
Steboren min er herlig og homo, og lurer på om jeg er forelska i fyren.
"Nææh, mer sånn fjortisforelska liksom. Knis knis".
Jeg forteller om Stephens mange historier om damer og forelskelser og hvor glad mitt fjortishjerte ble for nettopp det. Jeg hadde jo, til min ville glede, funnet ut at fyren ikke var homo.
Tor Ivar rynker litt på nesa og rister litt å hodet.
Aner jeg et sympatisk blikk i min retning?
Tolkes som det tolkes vil.
Stephen er uansett min helt, og jeg skal fortsette å drømme om at han våkner opp i senga mi hvorpå jeg trakter svart kaffe til oss og vi filosoferer om livet ute på verandaen.
Det er selvfølgelig sol og jeg sitter i fanget hans.
Sukk.