torsdag 25. september 2008

Noahs Ark og kanelboller


"Hva er bibelen?"
"Er denne historien sann?"

Tricky tricky.
2. klassinger lurer på så mye rart, de.
Å lese en bibelsk historie for de, uten å måtte svare på dype spørsmål om bibelens opprinnelse og dens troverdighet er vel nær sagt umulig. Det vil vel det å være forberedt på disse spørsmålene også. Nå var det ikke jeg som var eventyrforteller i dag, jeg befant meg i publikums kjerne, in the heat of the moment. 7-åringer er ikke lette å fenge, 7-åringer vil pirke på klassekameraten som sitter foran. Man tar dem i fanget; "Nå har du å sitte rolig!". Gidder ikke lenger bry meg om de følger med, glad og fornøyd bare de er sånn noenlunde stille. Nå kan de som eier et snev av konsentrasjon følge med, i alle fall.
"Men nå tisser jeg!". Stress. Men nei, han tissa ikke i fanget mitt. Heldigvis.
Forholdsvis rolig satt han, ja, mens han finurlig lirket på det avtagbare dødningehodet festet til ryggsekken. Irriterende skapninger, men likevel fryktelig søte.

I morgen derimot, da skal jeg i ilden. i ILDEN. Jeg skal fenge, jeg skal oppmuntre, jeg skal engasjere. 7-åringer. Og det om Noas Ark. Hva har jeg gjort de siste fire timene? Laget et heidundrende temahefte omkring ovenfornevnte tema. "Hva het han som skulle bygge arken?". Store bokstaver. Stor skrift. Her skal minst mulig settes spørsmålstegn ved. De skal sitte stille, de skal jobbe med det fine heftet sitt. "Fargelegg arken så fint du bare kan!". "MEN JEG HAR IKKE RØØØØD!!!". Shit. Note to self: Gjør klar vanvittige mengder fargeblyanter i alskens farger. Nok en gang, de skal sitte stille.

I dag plukket urokråkene blomster til meg. Se, de kan jo være søte. Og jeg blir sjarmert, de er lette å bli sjarmert av, de som sliter litt. Man hjelper dem, de blomstrer. De kommer løpende til deg hver gang det er noe, jeg selger meg. "Magnhild, jeg vil ha kooooos!". Autoritær? Prøver. Men det er noe med de, disse urokråkene som søker kontakt og nærhet, de er gode som gull på bunn. Men hey, det er langt ned til denne bunnen. Men innimellom kommer godheten til overflaten, og da smelter man.

Legge seg mett på kanelboller i kveld, det er tingen. I morgen skal praksisgruppa smøres med nybakte kanelboller, god stemning, helg!