Vørterkak?

Å hurra meg, i mårra er det søren klype meg lille julaften! Kjenner at den der julestemninga kommer snikende, og jeg vurderer faktisk å være såpass vill i fletta at jeg kjører på med et eller anna julete til jobbantrekket i mårra. Sykt, men sant. Jeg vet.
Det er også julelønsj på jobb i mårra, det vil si at damene på kjøkkenet disker opp med sossiser pakka sammen i en gigantisk kjele, skiver med alskens julepålegg og skikkelig hjemmelaga kakao. Detta blir snaskens gutter! Det er kos, det er'e. Alle er glade og gleder seg til jul, og i tillegg har vi faktisk fått ei vinflaske i julegave fra jobben - så da er det vel bare å si takk og god jul?
Dessuten skal jeg dele ut juleklemmer i mårra, alle skal få. Han sleske vaktmesteren som er dritheslig skal ikke få når jeg tenker meg om. Han kan bare stikke hjem og meske seg med ribba si og drikke doven øl i den skitne godstolen sin.

Nå er jeg hjemme alene. Pakka kjerra full og sendte Guren (Mannar?) avgårde til Steinkjer. Pakka en koffert med alt for mye klær (gudene vet hva jeg kommer til å ville ikle meg på alle festene i jula!) og alle julegavene. Dette vil si at jeg slipper å bære noe på toget i mårra. Digg diggeti diggesen. Guren og Mannar var forresten et forsøk på å skape en trendy parnavn for Maren og Gunnar på lik linje med Brad og Angelina. Satser på at det sprer seg som ild i tørt gress, det kan jeg så absolutt se for meg at de ønsker seg til jul.
Apropos jul (som om det IKKE er jul jeg snakker om?), så har et par av julegavene ikke helt ankommet enda. Dette vil si at jeg bestilte gavene aaalt for sent på det store internettet, treg som jeg er. Håper likevel at de skal dukke opp i posten i morgen eller på selve juuulaftan. Har seff bestilt pakkene til Namdalseid, såpass rutinert er jeg.

...Etter å ha mottatt pakker i postkassa her i barteby på lille julaften i fjor.

Uansett: På forhånd beklager; det blir nyttårsgave på noen i år. Nei, neste år. Gave i 2010 lizzom.

I mårra ligger alt til rette for en tradisjonell seremoni. En seremoni som tar for seg pynting av hus og i særdeleshet juletreet. Det er hellig, og det er gøy. En av favorittdagene i hele året, faktisk. Og så har jeg et sterkt ønske om å få med meg de gamle fyllikene som leker at de har venner på nrk, for det har jeg glemt de siste åra. Egentlig ganske morsomt, assa.
Åh, er ikke Vidar Lønn-Arnesen også på nrk på lille julaften? O' heilage glede! Dette blir legendarisk. Videre blir det øl, vin, konjakk og brettspill kan jeg se for meg.

Tror jeg rett og slett sier god jul guttær og jentær!
Have a good one - lek i snøen og kos deg med akevitten.
Og ikke glem å spis vørterkak! For helvede.
Det skal jeg, i alle fall.
For litt ekstra god julestemning, her er gullkorn fra jula anno 2008 på Berre:
ENJOY.

Sånn kan det se ut under juletrepyntinga:

Treet skal overpyntes, det er finest. Helst med glorete glitter av ypperste kvalitet.

Pappa blir lei seg når han får vin (fordi han håper på noe annet?). Skikkelig koslig!

Men, heey - hva har vi her? Ei flaske konjakk, og pappa er blid! Enda godt.

Så er det på tide å kle på seg og vise fram det man har fått. Det var vel ikke bare jeg som gjorde det da jeg var lita? Pappa gjør det, i alle fall.

What to do etter at gavene er åpna? Drikke konjakk og spise konfekt til man sprekker.

Og så snakka jeg om leiking i snøen. Her er det en som leiker seg gitt. Sjekk gliset. Jævlig mye snø forresten. Kuleste ungen på jord.

Og så er det SÆRDELES viktig å spise mye i jula. Alt man greier. En av de viktigste rettene er selvfølgelig lutefisk. Satan så godt.

GOD JUL!

Ål i magen

I dag har jeg vært på Kyoto igjen.
Det var 3. gangen denne uka, men fremdeles var det helvetes godt!
I kveld var vi galne i haudet og testa ål, jaja mensann.
Den lå igjen til sist, stakkar.
Den smakte forsåvidt greit, kanskje til og med godt - men for å sitere Hanna; "det e litt ekkelt at det e ål, liksom". Skjønner?

Etter Kyoto satte vi oss i kjerra. Vi var meg, Maren og Gunnar. Kjerra er Doris, vår nye Mazda! Lenge lurt på når jeg skulle anskaffe min første doning - det ble altså nå. I et heidundrende spleiselag med lillesøster og storebror. Doris kosta 3000 penger, så hu var ei ganske så billig kjerre. Hu har også en cd-spiller som faktisk fungerer, til og med to høyttalere baki som avgir lyd. Gaffateip finnes også, noe jeg finner ytterst sjarmerende.
Jeg har en drøm, og den drømmen er å kjøpe rattpels til Doris.
En vakker dag, säger jag!

Vi kjørte uansett til Rema 1000 oppå Rosenborg, for jeg ville ha noe ekkelt å putte i munnen. Med ekkelt mener jeg egentlig bare usunt. Ikke så ekkelt. Smågodt! Så jeg kjøpte noen biter av sjokoladefamilien, noen biter festkaramell, noen biter sånn sur og myk kule som ikke ser myk ut og noen lange, oransje stenger som er harde men smuldrer opp når du tygger dem.
Snækks!
Og veit dere hva, på Rema traff jeg en gammal kjenning.
Und Und! Det var ganske koslig, faktisk. Ikke faktisk som i at Und Und er en usjarmerende ekkel kar, men læll. Vi gikk på folkehøyskole sammen for mange herrens år sia. Med mange herren mener jeg 5 år.
Han er en typisk trønder vil jeg mene, en sånn der type som snuser og roper "sædanal" og slåss litt på fest. Og spiller mye FM på den smussete pc'en sin.
Og er fryktelig hyggelig atpåtil.
Klokka var 21:00, han hadde akkurat våkna og hadde sikkert 23 Battery i henda der han sto.
Han måtte løpe til Rema mente han. Det innebar at han tok heisen ned, for han bodde faktisk oppå Rema.
Så da sier vi bare: HEIA ANDREAS! (for det heter han egentlig).

Sist, men ikke minst, vil jeg oppfordre til én enkel ting:
Du skal få deg en gratis bolle om du kommer på bakeriet i mårra.
Altså, jeg oppfordrer til å komme innom meg på jobb. Samme faen hvem du er!
Hvis du er kjekk kan du i hvert fall komme. Med bart.

HADE.

Dere syke jævler!

Internett er fullt av freaks, det er vel kanskje ikke noe nytt akkurat dét.
Men søren da, folk googler fader meg mye rart!
Og det jeg synes er så gøy i denne sammenheng er at jeg har en spionside. Jepp.
Det har jeg nemlig.
Jeg er nemlig så sykelig opptatt av om folk besøker denne forlatte nettsiden av en blogg, dermed har jeg oppretta en profil på ei side som lar meg se alt fra hvor lenge et besøk varer til ip-adresser (ooo!) til hva folk søker på for å havne på nettopp bloggen MIN.
Det er jo selvfølgelig her dere kommer inn, syke jævler.
Noen i alle fall, andre fortjener kanskje ikke å bli kalt syke jævler - men heller pretensiøse, drømmende fjortisfrøkner? Men hey, det et klart flertall av de tidligere nevnte sykingene.
Les, og døm selv:

1. Løsfitte --> Fair enough den, altså.

2. Strikkede fitter --> WHATTEFØKK?! Au. Kløe?

3. Fitte bilder --> Jada, enough. Men hey, deler du alltid ord sånn? Huff.

4. "Plagg på m" --> Du er sær og rar, du. Satt du i bilen og lekte mitt skip er lastet med, kanskje?

5. Hva betyr sarv --> Haha, genialt! Sarv altså, et finurlig ord det. SARV. Saaaarv. SARV!!

6. Oliver Jåfs --> Er dette navnet på en fyr, eller? Jåfs.

7. pikken til Kristopher Schau --> Denne er vel Team Antonsen-relatert, men LÆLL. Hihi.

8. Kristopher Schau penis --> Du fant ikke noe på første søk kanskje? Uansett, begge førte til bloggen min - og førte dermed IKKE til at du fikk sett Schaus kjønnsorgan. Synd for deg, synd for deeeg.

9. Magnhild røyksopp --> Tolking av denne? Meld deg du som googla denne, takk. Velger å tro at Magnhild betyr meg, selvfølgelig. Og ingen annen Magnhild. Magnhild Meltveit Kleppa kanskje? For et finnes vel bare to Magnhilder?

10. Potetmos kreft --> ERRU REDD FOR Å ETA POTTET?!?


Og som vanlig er folk over gjennomsnittet ivrige på å google Vadim Fucking Demidov og Katarina Fjøstryne Flatland - and it BEATS ME!, samt hvorvidt Stephen Brandt-Hansen er homo eller ikke. Nå kjenner jeg ikke fyren personlig, men jeg har vært på konsert med gutten. Need I say more?

That's it for now.
Kreativt folkens!

O' herre, min lengsel er forbi!

Ei lenger skal jeg stå på siii,
og se deg gli forbiii
Nå kan jeg sprade rundt og siii
At jeg har klemt på deg, å guriii
For slik en sanger det må jeg siii
vekker gammelkerringa i meg til evig tiiiiid!

Jeg har vært på julekonsert med min dirty little pleasure.
Stephen Brandt-Hansen, mine damer og herrer.
Han er ikke mye dirty, men. Heller ganske glatt, but I liiiike it.
Jeg og Maren var desidert yngst blant publikum, men hva gjør nå det.
Dette er min addiction, og jeg roper det høyt!
I går kveld slengte vi Stephens versjon av O' Helga Natt i spiller'n og nøt det som to 50 år gamle fruer nyter aspik og Serinakaker.
Knis.

Satser forresten på at smørstemmen selv ikke ramler over dette, da jeg frykter at det kan resultere i en restrainingorder eller noe i den gata. Jeg synes bare du synger fint, altså.

Hva har Magnhild brukt pengene sine på i det siste?

Bildeblogg!
Yay, hurra!

I og med at jeg ikke er på skolen i dag, av en eller annen virkelig god grunn, har jeg slått ihjel tid med å blant annet ta bilde av ting jeg har kjøpt i det siste.
I all verden. Lite å gjøre? Har faktisk skrevet ferdig en del skolearbeid, så sånn er det med den saken.

Here goes!

Jeg har kjøpt meg bok. Tegneseriebok.
Zofies Verden er skitmorsom,
de bruker gammalt og gjør det til nytt!

Her har'u en smakebit:



Ballerinaskjørt fra H&M! Testa det ut fredag aften. Fjong som få!

Dessuten har jeg kjøpt meg kikerter på Rema 1000. Disse har nå ligget i bløt i faktisk 23,5 timer. Jeg har gravd frem en grønn kokebok, aaaltså ei bok for veggismat. Så senere i dag svinger jeg meg på kjøkkenet, hummus og falafel skal produseres for første gang!

Våkne om mårran, det er bra! Klokt visdomsord fra før i tida en gang. Denne vekkerklokka har jeg lagt min elsk på, og det er ikke en hvilken som helst vekkerklokke skal jeg si deg. Neida, neida. Dette er en vekkermoské! Hvordan den er utforma ser du jo selv, doh, men alarmlyden hører du derimot ikke. Det er intet annet enn et øredøvende bønnerod (bønnekall?) som ljomer ut av denne skjønnheten når jeg skal opp. Tjobing! Du finner den i denne smekre butikken HER.


Frukt, frukt, frukt! Skru ned prisene på det sunne snackset da, goddammit! Jeg liker fulle fruktfat, mihi. Ikke fulle, stygge damer, nei. Men et kakefat (fant da vel endelig et passende bruksområde for dét også!) fullt av frukt er ikke til å motstå.
Du finner appelsiner, bananer, epler, avocado, tomater, ingefærrot, klementiner, physalis og plommer på..... REMA 1000! Near YOU.


Rene kjøøkenbenker er ikke å forakte i et voksent hjem, eller hur? Nok en gang, det er den smekre butikken som serverer disse lekkerbiskene av noen kopptuer. DEMANDANDSUPPLY. Jupp jupp. Det er kitsch. Det er Victoria og.. Daniel? Tua gjør seg i alle fall på kjøkkenet mitt! Jeg har også et par med mr. Jackson på, så veit'u det.


Skoooo! Fancy, men også litt i rockegata, aaaaight? Disse er fine, synes nå jeg. Naglesko og ballerinaskjørt? Yes sir!

FILM. Seriøst, har du sett denne? Hulk, sier jeg bare. Takk platekompaniet, for at dere selger så billige filmer - og så på søndager da! Hvem faen leier film i disse dager, liksom. Anbefales, tidenes chickflick. Og, ja, den er faktisk bra. Og det er ikke bare noe jeg sier.




We need to liiiight up the daaaark! Eller noe i den gata, synger Boyzone. Eller Ronan Keating. Uansett, du kan ikke lyse opp stua på en bedre måte! Jesus og jomfru Maria vettu, de sprer om seg med lys og glede! Du finner dem på..... Demand & Supply, yes. De tar pengene mine, men det er heeelt greit i grunn.



Og så har jeg kjøpt meg ei bok. Det er nesten den beste formen for shopping det, bokshopping. De har alltid billige pocketbøker. Kanskje en smule hypa denne boka her nå, men han skrev den faktisk FØR han ble president i Unaiten. Har hørt mye fint om boka, nemlig. Ikke lest enda, men det blir!





Og helt til sist, min elskbare nøkkelring! Tadaa! My Little Pony vettu, det er saker. Det er jo en fryd å lete frem husnøkkelen, selv om man står på trammen og tripper som en helt mens blæra er nær ved å sprekke. Hurra for gamle, dumme ting som kommer frem fra glemselens skuff (nei huff?).





Takk til Demand & Supply for alt stasjet de har som jeg alltid bruker pengene mine på.

Kjærlighet i en spinningsal

Altså, jeg tar meg i å tenke på hva den halvkjekke fyren bak meg tenker.
Og hva tenker hu overpynta (og dritheite) dama foran meg, som har ei så spretten rumpe at det faen ikke skulle være lov?
Haha, det er i alle fall liten tvil om hva jeg tenker om frøken sprett i alle fall. "Må da gå an å sjå litt styggar ut når'n sykle sjela av sæ!". Eller noe i den gata der.
Hu ser uforskamma bra ut.
Men mer enn nok om henne, la henne seile sin egen sjø! Mohaha, og så videre.

Tilbake til min svette kar på bakerste rad;
Synes han jeg er heit med svette langt nedover ryggen og ned i rumpesprekka? Han ser ikke rumpesprekka da, forhåpentligvis. Men, om han hadde sett den, ville han likt den?
Nei, æsj. Han svetter godt sjæl, i alle fall. Nam.
Jeg trenger jo NOE for å komme meg gjennom dette smertehelvetet, derfor innbiller jeg meg at han kun har øyne for meg der han sitter og peser.
Dæven, det var låra sine! Tenker nå jeg om ham, i alle fall. For satan, det er noen svære lår ute å går i en spinningsal, til tider alt for svære. Sykkelshortser også, men det kan jo for all del være attraktivt det, innimellom.
I kveld hadde han sykkelshorts. La oss kalle ham Gunnar.
Jepp, dette er også navnet til min søsters utkårede, men la deg ikke lure! Gunnar er jo det mest tilfeldige navnet man kan komme på. Skal man dra på med "la oss kalle ham..." så faller det seg mer enn naturlig å avslutte med Gunnar. Gunnargunnargunnar.
Derfor heter min svettfis i sykkelshorts også Gunnar.
Jeg, derimot, hadde strategisk nok på meg ei lyseblå tskjorte. Oversized og herlig.
Mørkeblå ved timens slutt. Sånn i tilfelle det var aktuelt med fashionrapport fra spinningsalen.

Greia er at denne fyren sikkert ikke er så forbanna kjekk en gang, det er bare jeg som er på konstant utkikk etter ektemake. Eller, noe i den duren. Når jeg trener har jeg det innimellom riktig så fælt, og da trengs en slags oppmuntring, en dagdrøm.
Da er det bare å feste øynene på en eller annen stakkar i rommet, la oss kalle ham Gunnar, la oss si at han er 25 - 55 år og har både svart, brunt, blondt og grått hår.
Det er mannen min, det!

Random Gunnar! Ja, dette kan være deg.

Zorbas dans og kirkegåing

Tadam!
Da var hælja snart over for denne gang.
Ei sånn helt passe innholdsrik ei, tror jeg vi kan si.

Praksis er over! Dette skjedde på fredag, da jeg og mine 3 medstudenter fôra 10. klassingene våre med kanelboller og sa takk for oss. For denne gang. Det har gått over all forventning faktisk, å være lærer på 10. trinn.
Ungene er ikke så store. Jeg frykta at de var store og forholdsvis skumle, men den gang ei. De er fremdeles kids! Nå skjønner jeg at jeg ikke var så stor selv for snart 10 år sia.
Selvfølgelig følte og trodde jeg at jeg var voksen og fornuftig selv den gang, men hvem gjorde ikke det i en alder av 15?
Men disse 10. klassingene er altså ikke så store som man skulle tro, og godt er det.
Noen av de er faktisk ganske så søte, om man bare legger godvilja til.
Dessuten stikker de på Bunnpris i langfri (nå kalles dette evigvarende friminuttet midttime, hva skjer med det liksom?) for å kjøpe seg cola og skolebrød.
Jeg minnes den tid, den tid hvor kroppen kunne innta junk uten å forandre form.
Men det var da, karer!

Hele sulamitten skulle feires med Marens forsinkede burdsagskalas på fredag kveld. Ei flaske snasen italiensk hvitvin + ei fin litersflaske med San Miguel burde gjøre susen! En håndfull glade sjeler samlet seg i stua vår for å være blide og etter hvert danse Zorbas dans med såpass innlevelse at naboen ikke kom til å like det noe særlig. Fin kveld, fine barter og god stemning. Rundt midnatt ble det vel i fellsskap slått fast at byen ikke var særlig attraktiv denne kvelden, men at en evigvarende fest i hjemmet heller var et bedre alternativ.
Evigvarende? VÆLL. Jeg ramla ned på 7-eleven i halv 2-tida for å kjøpe brød, deretter fulgte en ostesmørbrød-orgie av beste sort før jeg la meg uten å si god natt til en sjel.
Takk for i kveld, liksom.
Fant ei plate sjokolade, en pose saltsild og en fox i veska dagen etter. Shopping på 7-eleven midt på natta er saker folkens!
Men før denne nattlige shoppinga så fant altså en minneverdig framføring av Zorbas dans sted, midt i min egen stue. Haha, velger du å sjekke ut filmen så garanterer jeg IKKE for at vi dansa sånn. Muligens var det far from it, faktisk. Men, uansett. Spotify fører til uendelig tilgang på musikk, noe som igjen kan føre til smått overraskende musikalske valg utover kvelden.
Vi danset i ring, vi hoppet og trampet, skrudde volumet på fullt og var glade grekere i vel 2 minutter før naboen sendte en aldri så liten sms med et aldri så lite ønske om mindre hopping.
Sorry mac!

I dag har jeg vært en forholdsvis sprek sjel, en sprek sjel som til og med har vært innom kjerka. Var på deilig vandretur med en kar jeg er flyktningeguide for i utsøkt søndagssol. Bakklandet er jo det beste som finnes på søndager, så turen gikk automatisk dit. Traska gjennom trivselen, opp til Bunnpris, ned til Samfundet og over brua til domen. Jeg glemmer alltid hvor fint det faktisk er der, både utenpå og inni! Min venn hadde ikke vært inni, så vi tok oss god tid til å vandre rundt og hviske. Det er så absolutt ikke oppskrytt å traske rundt i Nidarosdomen på en søndag. Jeg fikk til og med brukt mine historiske "skills" og fortalt om Olav den Hellige i samme slengen, ikke verst! Etter litt sightseeing gikk turen til Rosenborg Bakeri på Møllenberg og en kopp kaffe. En perfekt søndag, rett og slett.

Nå er'e toppen på kransekaka som venter, da. Tapas og vin hos Marte. Detta blir snacks! I og med at jeg har fri hver mandag tillater jeg meg å ta en ekstra lørdag, og det er så absolutt ikke å forakte. Så i kveld skal det helt sikkert overspises, jeg har spist tapas såpass mange ganger at jeg vet at det kommer til å skje. Uansett. Det kan forresten Anne skrive under på, sånn i tilfelle det trengs. Så kom til meg, o' fetende søndags aften! Jeg skal søttan meg ta deg i mot med de åpneste armene du noensinne har sett.
Jeg elsker deg!

P.S. Jeg har reservert billetter til julekonsert med... Waaait for it...

Stephen Brandt-Hansen! Who else? Favoritten det, vettu.
Tror kanskje, bare kanskje, at jeg har nevnt fyren tidligere.
Bare se og hør HER. Værra med?
Det er passe førjulsaktivitet for en 24-åring det, julekonsert i Frimurerlogen.

10 hemmelige hemmeligheter

Ble du frista til å lese nå?
Yeah!
Regner med hemmeligheter om Magnhild er akkurat det du var på søken etter på det store internettet akkurat i kveld. Well, lucky you!
Her kjører vi VG-style på overskriftene - det skal selges.
Innholdet? Det kan vel være så som så det, men det er faktisk sant at jeg skal fortelle 10 hemmeligheter. Eller, nesten sant i alle fall.
Det kan like så godt være 10 høyst unødvendige faktasetninger om meg, men det vil vel vise seg.
Kanskje er du en sær jævel som stalker meg fra en busebelagt ungkars-pc på Toten? Kanskje er du ei berte fra Ytre Suløen som er så inni hampen misunnelig på meg fordi jeg er så stilig som jeg er, og derfor er innom bloggen min minst 3 ganger daglig for å ganne meg? Og så er faktisk muligheten ganske så stor for at du er en av de mange som har googlet "Kristopher Schau kliner med bestemor", "Kjell Rune Sellin + homo" eller "modne damer vagina video + free". Folk er på utkikk etter så mangt, who am I to judge.
Ikke vet jeg, men her kommer hele sulamitten!

Hvorfor? Fordi Line utfordra meg. Derfor.

1. Skriv 10 ting om deg selv.
2. Legg ut 1 bilde som er et av dine beste minner. Fortell om det.
3. Legg også ut et bilde du liker, og fortell hvorfor.
4. Også et bilde du IKKE liker, og hvorfor du ikke liker det.
5. Så utfordrer du 5 til.

Hey ho, let's go!

- Samme hva jeg spiser eller drikker så raper jeg, garantert.
- Jeg bruker facebook mye mer en jeg tør innrømme.
- Jeg er en fanatisk quizzer! Quiz er det morsomste som finnes, går ALDRI lei.
- Jeg spiser "sarv" til middag så godt som hver dag (Hvis du vil vite hva min deilige sarv består av, så får'u spørre!)
- Jeg tissa meg ut mye lenger enn mamma likte da jeg var mindre, mistenker at blæra mi var litt ute av kontroll og synes å erindre tissing bak trær på vei hjem fra skolen
- Jeg er en hypokonder på bedringens vei, men tror fremdeles det meste er kreft
- Jeg husker med gru den ene gangen pappa har kjefta høylytt på meg i hele mitt liv, jeg hadde glemt potetene i kasserollen såpass lenge at de var blitt til svarte poteter, og kjeften lød: "Helvetes skitongi!"
- Jeg var forlova da jeg var 16 år
- Jeg har innsett at en mann burde være nærmere 40 for å kunne ha en sjans hos meg. Da blir jeg lett sjarmert da.
- Jeg har verdens mest krokete tær. De er seriøst stygge og ekle.

Sånn, det var 10 hemmelige hemmeligheter det!
Håper det beriket livet ditt på en måte du aldri ville forventet.
Værsågod.

Så til bildene:

Her har du et bilde som representerer et av mange gode minner! Det er nok mange minner som når opp til dette også, men et rimelig ferskt minne er det da. Nattbading i Amalfi i sommer. 3 jenter på tur, strand etter solnedgang, mange flasker vin, fnis og fjas, gutter og nattbading. Leilighet midt i sentrum, bare å løpe innom for å hente håndkle. Helt utrolig herlig. Det varmeste vannet. Så det kan man så absolutt kalle et BRA minne folkens.



Så til et bilde jeg liker - med en tilhørende forklaring.
Bare se på bildet da, makan til skjønn kar finner du ikke!

Dette er Oliver. Oliver er en tøff liten kar på snart 2 1/2 år. Her har vi laga vaffel og alt skal trøkkes inn i ett jafs. Jeg elsker bildet, jeg. Han er så vilt skjønn og så ser man virkelig hvor på høykant den vafla går ned. Jafs!
Liker bildet så godt fordi jeg liker Oliver så godt, vel! Å være tante er bra greier.







Og så, sånn til slutt, får du servert et bilde jeg ikke liker:
Jeezes, det er faen meg ingen tvil om hvorfor dette bildet blir mislikt.
Har du noen gang sett noe så jævlig som en lemur? Nei, det var det jeg trodde.
Fytterakkern, hælledussan, hællemåne. Skummelt er'e!

Så da sier jeg takk for meg gutter og jenter.
So long and farewell.
Til neste gang!
Auf wiedersehen.
Bonne nuit!
Buona notte!

Gidder ikke utfordre videre jeg.

Lørdagskveld og ungdomstid?

I dag har jeg faktisk vært både på jobb OG vaska leiligheta, og det synes jeg slettes ikke er verst altså. Klapp klapp! Eller knips, knips :)
Greit at grisehuset er sånn noenlunde skrapa sammen til søstra kommer hjem fra syden.
Apropos syden, det er nesten så jeg ønska at de fikk crappy vær - men bare nesten.
Jeg kan ta solarium da. Det har jeg faktisk tenkt å gjøre snart, så slipper man den bedritne bleikfeite huden. Må bare skaffe meg en føflekkdekkende drakt først, et eller anna sted.
Jeg gidder ikke utsette føflekkene mine for solariumssol, da friker jeg sånn smått ut!
Så da ligger jeg der med armer og ben i kryss og tvers for å dekke over føflekkene jeg tror kanskje kan ha bittelitt vondt av kunstig sol. Ender jo opp med sol på omtrent 50% av den bleikfeite kroppen, da. Jeg tar gjerne i bruk en sokk som dekkmiddel også. Samtidig som solariumssenga er halvveis lukket, sånn i tilfelle noen skulle finne på å bryte seg inn for å voldta meg der jeg ligger. Synes jeg hører lyder hele tida, så da må taket løftes på og øynene åpnes såvidt det er - kan jo ikke utsette øya for det ville lyset der inne heller.

Uansett, i dag har det blitt minimalt med sol. Men jeg har derimot fått skaffa meg en 2-liters rødvinskartong. Den kan jo alltids hjelpe til å lette på humøret og skyve høstdepresjonene langt avsted den! Høstdepresjoner, er det egentlig noen som har det? Hm. Uansett, den er italiensk, økologisk og fin. Og god! Vinen altså. Og på fjernsynet er det snart "Skal vi danse" - og alle pensjonistjhjerter gleder seg. La du merke til at jeg med viten og vilje valgte ordet fjensyn istedet for TV der? Aha! Pensjonistvokabular! You gotta love it. Og nettopp dette pensjonisthjertet skal på jobb 06:45 i mårratidlig, noe som vil si at en kveld hjemme i sofa'n med et, to, tre, fire glass rødvin ikke er den dummeste idéen.
Kunne selvfølgelig stukket ut på byen og hatt det usannsynlig gøy, men. Men? Æsj, det er nettopp det jeg vil, ut. Jeg vil uuuut og drikke meg fuuull.
Men, sånn går no dagan! Bare for å passe på å bruke et passe voksent trøndersk vokabular.

Jeg. Er. For. Gammel.
Jeg orker ikke å være fyllesjuk på jobb kl 7 om mårran lenger, tenke seg til.
Makan.
Det går rett og slett ikke lenger, no longer wonderwoman. Rett og slett.

Man kan jo likevel ha lørdagskveld og ungdomstid, kanskje bare ikke fullt så ofte.
Jeg stemmer for lørdagskveld og ungdomstid altså, uten tvil, men har innsett at jeg må ta med meg et par pensjonistkvelder på kjøpet. Og det er helt greit, det.
Så da får jeg rusle tilbake til vinkartongen min, i mitt eget selskap, med TV2 på skjermen før jeg...





...drikker meg full på rødvin, ringer opp noen venner og stikker ut på byen i siste liten!

Ferie, I say!

Jeg er i feriemodus.
Dumpa akkurat ned i sofaen i leiligheta i Trondheim etter ei lita uke i sus og dus med boller og brus.
Ikke så mye brus, men mye vin. Og kaffe da, mye kaffe.
Sene og lange frokoster hos pappa, det er digg det. Kokt egg og kaffe!
Og så har pappa alltid husket å investere i Allbran eller Rugfras når jeg kommer, og det er stas.
Han vet hva jeg må ha for at frokosten skal være gjennomførbar.
Det er en veldig godkjent pappa, det!
Slaraffenliv og lesing av Namdalsavisa og Trønder-Avisa med smale øyne rundt kjøkkenbordet mens kaffekoppen aldri blir tom. I like it! Alot.

Og så kan man hente tantebarn i barnehagen, det liker jeg også. De er så vanvittig tøffe, søte og gjennomført geniale de 3 tantebarna mine! Kan ikke forstå at det finnes kulere kids på kloden.
Det snødde jo litt også, noe som faktisk førte til at jeg fikk smekka sammen to minimale snømenn utafor døra. De fikk leve i omtrent to minutter, før Lukas på 4 slengte trepinnen sin noe hasardiøst og følelsesløst rett i trynet på snømenna. Etterfulgt av en rå latter. Prøvde å konstruere gråt, men måtte fort gi meg og tune gråten over på latter. For en genial unge.
Og så kan man lage vafler. Det er alltid en vinner. Med kakao til, selvfølgelig.


Eller leke med modelleire rundt kjøkkenbordet.
Hopping opp og ned er også populært, spesielt hos yngstemann.
Skikkelig ADHD på gang, rimelig rastløs i alle fall, og det digger vi!
Og så har man selvfølgelig et godteskap. Et godteskap som begynner å bli reachable for små kids! Tante lar det hele skje og nøyer seg med å knipse bilder.



Og så har jeg hjulpet mamma med å male tak. Heldigvis ikke store flata, da hadde nakken min knukket rett av. Men hvitt ble det, og fint ble det! Mamma og Ulf bor i Ogndal, i skauen. Ikke verdens navle det stedet der, men hyggelig er det.
Og så stabla jeg ved. Ja for søttan, nå var det veldig til selvskryt her! Veden var litt frossen, og det var ikke bare én ihjelfrossen humle, sommerfugl eller edderkopp som ramla over meg under stablina for å si det sånn. Skikkelig digg.

Men nå er'e skole. Den såkalte høstferien er over for én dag. På fredag er den i gang igjen. "Høstferie". I mårratidlig er det på med en litt for trang badedrakt, dra rævva si ned til pirbadet, plumpe uti, dukke litt og forhåpentligvis stikke hjem igjen. Nei, jeg gleder meg ikke.
MEN, en ting gleder jeg meg til: Å få hjem den lille katta mi. Sala, nå skarru få hjem! Det jeg egentlig ser for meg er at hu er blitt så vanvittig bortskjemt hos Sarah & Torbis at hu ikke vil bli med meg hjem. Men det får'a bare takle, katta.

Mamma glær sæ, sjø!

P.S. Jeg vil gjerne ikke hilse til Maren som deiler seg i 30 grader på Kreta, ei heller min bror som blir behandlet som en stjerne i sikkert 40 grader på Madagaskar.

Jeg har vunnet pris!

Pris og pris, fru blom.
Men det er i alle fall en utmerkelse, det vil jeg tørre å si.
Jeg har nemlig blitt utnevnt til intet mindre enn månedens blogger!
Neei, ikke i Dagbladet.
Heller ikke Dagens Næringsliv.
Haha, det var uansett rimelig usaklig.
Nei, altså, min lille venn Sarah mener nemlig at bloggen min er verdt å nevne!
Og det, mine damer og herrer, setter man pris på.
Dette skal ikke gå meg hus forbi, dette skal ikke gå NOEN hus forbi, dette skal bemerkes.
Jaja mensann.

Sarah nevner at jeg burde blogge oftere, noe som innebærer at jeg sitter her i sofaen med min lille laptop i fanget as we speak. Jeg ble faen så inspirert, nemlig.
På TV'en ruller en svensk serie jeg ikke har unnet så mye som et blikk, men TV'en må på.
Her jeg sitter alene med skolearbeid er den en uvurderlig bakgrunnsstøy-kilde, en venn som sitter å småprater, en unnskyldning til å se opp fra boka med jevne mellomrom.

Nå leser jeg om Bill's New Frock. Det er en barnebok på engelsk, om det var noen tvil.
Den handler om stakkars lille Bill som helt uventet våkner som jente. Out of the blue, liksom.
Han må gå på skolen med en ekstremt lekker, rosa kjole. Han lurer fælt på om det er virkelig eller om han er fanget i et helvetes mareritt. Det er i alle fall ingen som enser at Bill er blitt en jente og at han har på seg en rosa kjole, noe som plager Bill. Forståelig nok det, altså.
Spenningen er med andre ord til å ta og føle på!
Jeg sitter med notatboka foran meg mens jeg leser, i den noterer jeg flittig "new words".
Hittil i boka, og jeg er på side 29, er det blitt intet mindre enn 25 nye ord. Nesten ett ord pr. side det, gitt.

Baffled.

Saragely.

Hem.

Salwar.

Kameez.

Tarmac.

And so on and so forth.
Når boka er ferdiglest, la oss si innen midnatt, er det meningen at jeg skal slå opp alle disse ordene i min nye, feite ordbok. Cambridge Advanced Learners Dictionary. Ingen over, ingen ved siden. Den har til og med illustrasjoner! Og så oversetter den ikke til norsk, nå nei, her er det engelsk for alle penga. Så får vi se om jeg blir noe klokere, da.
Planen er i alle fall at jeg skal stille godt forberedt til engelskøkta i mårra!

Men, takk Sarah! Takk for at du liker bloggen min.
Det er hyggelig, vet dere. Nå blir jeg litt sånn stolt og greier, selv om det kanskje ikke er utrolig mange som leser mine velvalgte ord. Kanskje huker Sarah tak i et par nye Maggis Potetmos-lesere med sin ivrige linking til min eminente blogg?

Nå er'e tilbake til jente-Bill gitt, og til notering av nye ord.
Det hele foregår med Sala murrende og purrende ved min side, selvfølgelig.

Pixel me!

Pixel's back, folkens!

Bare se på dette, det er dekorativt, det er gøy, det er smekkert!
Gimme pixels I say.

Very Important Pixels. Det er siden sin det. HER.

Sha-la-la-la-la-la-la!

Da var hælja over gitt!
Eller, ikke helt.
I og med at jeg har fri på mandager bevilger jeg meg nemlig en ekstra lørdagskveld nettopp i kveld, det er bonus det! Ei helg bestående av én fredagskveld og to lørdagskvelder, det er ikke verst synes nå jeg.
Men det skal sies at morgendagen skal brukes til skolearbeid da, men det får man ta i morgen den dag. Jepp.

Nå sitter jeg i godstolen på stua, hes og glad. I kveld har jeg nemlig vært på Lerkendal med Trondheims søteste par, Sarah og Torbjørn! Vi spanderte på oss riktig så råflotte billetter også.
Ikke helt i VIP-gata, men nesten? På langsida i alle fall, og jeg pleier aaalltid å kjøpe studentbilletter på kortsida. Så dette var så absolutt fjerning av hårstrikk og utslåing av hår, så absolutt. God utsikt da, det skal være sikkert og visst.

4-0. Det ble resultatet, altså.
Jeg og Sarah var ivrige, fornøyde tilskuere. Torbjørn derimot, fornøyd? Sikkert nok. Ivrig? Ikke fullt så sikkert. Men jeg velger å tro at han koste seg. Litt mer tilbakeholden, men det er vel kanskje like greit at ikke alle oppfører seg som fotballidioter? Tror nok mangle vil si seg enig i det. Men så er det litt deilig å være fotballidiot også. En fotballidiot som hyler, brøler, banner, jubler, holder pusten og klemmer. I mitt tilfelle ble det til et kyss i øret på min syngende sidemann Sarah, men det var ikke helt planlagt altså. Bare litt overentusiastisk, kanskje?
I løpet av de 90 minuttene kampen varte klarte vi virkelig å slå på kos-stortromma når det gjelder ting å stappe i kjeften. Burger, sjokolade, drops, brus og potetskruer gikk ned på høykant.
Kos!
Skal det være, så skal det være. Herregud, man er jo trossalt på fotballkamp, på en kald stadion, på en søndag. Det skulle da bare mangle om vi ikke spiste litt.
Og så skal det vel sies at den burgeren i følge Sarah smakte d-r-i-t-t (og Torbjørn var forsåvidt riktig så enig i det), så den gikk mer ned på høykant hos meg. Faktisk så på høykant at jeg tok for meg av Sarahs burger, også. Kjente ikke den drittsmaken jeg gitt.
Kjente drittsmaken i kaffen derimot, men det får vi ta en annen gang.

Aprops dritt, den katta vettu. Nå har vi mødrene vært ekstremt dårlige til å plukke små klatter ut av dassen til Sala i det siste, så det skal ikke legges skjul på at det har stinka litt her i et par dager. Men i kveld har vi tatt affære, tenk. Sand ble kasta i en pose som deretter ble knytt igjen nøysommelig. Svosj - litt zalo og vann, og alt sport av bæsj er borte. Nå dufter dassen hennes blomster, godteri og glade dager, enn så lenge.