tirsdag 28. oktober 2008

En sterk historie


I dag var vi i synagogen her i Trondheim.
Det Mosaiske Trossamfunn.
Vi har jo KRL/RLE på lærerskolen denne høsten. Et interessant fag.
Uansett, jeg har vært der før, i alle fall én gang. Husker det godt.
Og jeg husker godt hva som gjorde et så sterkt inntrykk på meg den gangen.
Det var Julius Paltiel. Det var han som person og hans sterke historie.




Fangebilde fra Buchenwald, Paltiel i midten

Og spesielt husker jeg fangenummeret han viste oss. Han brettet sakte opp genseren på venstre hånd, og oppover på oversiden av håndleddet var det tatovert inn 105362. Dette var Julius Paltiels fangenummer i Auschwitz. Slikt gjør inntrykk. Nå føler jeg kanskje jeg driver å tar på vei, at jeg plutselig oppdaget hvor fælt jødene har hatt det, men jeg blir skikkelig og ordentlig rørt og engasjert. Skikkelig. Og fascinert. Det må jeg få utløp for.

Sist jeg var der, sikkert rundt 2000 en gang, var det Julius Paltiel selv som sto for omvisningen og informasjonen. Det var han selv som sto der foran oss i Synagogen og fortalte selvopplevde historier fra 2. verdenskrig. Det var sterke historier. Denne mannen hadde opplevd så mye vondt, men likevel oppfattet jeg ham som myk og god, noe som var litt uforståelig for meg. Jeg ble sterkt fascinert, og ikke minst fylt av respekt. Han virket så sterk, tross i livets erfaringer.

I dag var det hans barnebarn som sto der foran oss, engasjert og tydelig ivrig etter å fortelle og fenge. Jeg måtte fortelle henne om mitt møte med bestefaren hennes, jeg måtte fortelle om det inntrykket han hadde gjort på meg. I dag fikk vi se han på film istedet, det var sterkt det også. I dag skulle jeg ønske jeg var eldre da jeg møtte ham, tenk så mange spørsmål jeg kunne stilt! På ungdomsskolen var vi enda umodne og fulle av mangel på respekt for andre religioner.
Men barnebarnet hans var selvfølgelig mottagelig for spørsmål, og hun ga mange gode svar. Svar som gjorde at jeg ville vite enda mer. Jeg ville grave!

Vi fikk ikke sett hele filmen hvor Julius Paltiel forteller sin historie i dag, så jeg skal tilbake på søndag. Da skal jeg se den ferdig, jeg gleder meg. Altså, det er en sterk historie som fortelles, men det er så viktig å kunne den. Derfor gleder jeg meg til å lære mer. Etterhvert skal dette bli en oppgave som skal inn i eksamensmappa mi, en oppgave om Julius Paltiels liv.

torsdag 23. oktober 2008

tekstilfittor


Hun er lesbisk, hun er feminist. Hun strikker fitter! Mine damer og herrer, Lisa Kohlström.

Haha, det skaper blæst i det svenske håndarbeidsmiljøet når det dukker opp strikkede fitter. For en motbydelig måte å bruke garnet på, eller hva? Fysjameg.

Jeg, for min del, kan ikke si jeg ble rammet av akutt sjokkerthet. Den ikke-tilstedeværende akutte sjokkertheten var heller ikke akkompagnert av en like akutt bakoversveis. Hjernen min begynte derimot umiddelbart å produsere en rekke bilder av sinte, frustrerte eldre fruer. Og munnen min produserte et smil. Jeg begynte å se for meg ei strikka fitte i min egen stue, hva kunne være relevante bruksområder for et slikt håndarbeid?

Altså, er det ment som en løsfitte så må jeg få si at det umulig kan være det mest hudvennlige materialet å bruke? Og ikke så alt for naturtro, heller. Men hey, folk har sine fetisjer, det finnes nok en for slikt også. Kanskje er det godt å klø noe innmari på tissen? Jeg lar den henge i lufta, svar fra det mannlige kjønn må gjerne strømme på.

Kanskje er det kun ment som grensesprengende, feministisk kunst? Heng fitta på veggen.
Kle på deg fitta! Tre'n på hodet! Hva er det du har der? Jo, det er fittelua mi skal du vite!

onsdag 22. oktober 2008

partisipasjonsforretning?

Word '03 reagerer på at jeg skriver "for å på best mulig måte..".
Er det bare Word som faktisk er så lite intelligent at det ikke forstår formuleringen min?
for det skrives vel slik, gjør det ikke? jo, det mener jeg.

Etter litt om og men kommer jeg frem til at det ikke er Word som er lite intelligent. Søren.
Det skulle vise seg at det var jeg som ikke husket grammatikken min godt nok.
"for OG på best mulig måte..."

"Å" kan jo bare skrives foran infinitiv, kan det ikke? Jo, det mener jeg å ha lært en gang.
Infinitiv var en utgave av et verb, var det ikke? Den UBØYDE formen! Ja for søren.
Tenke tenke.
Hva het de andre igjen? Å gå, greit, det er infinitiv. Jeg går, det er presens!
Jeg gikk, jadda, det er preteritum. Og så var det jeg har gått, og det var.. perfektum, det var det.
Herregud, jeg må bare få sagt det, dette er jo NADA problem. Sitter som et skudd dette.

Tenke tenke.
Var det ikke noe som het et eller anna-partisipp?
Perfektum partisipp! Men hva faen var det? Nå ble det avansert her gutter og jenter.
Jeg sverger til min gode venn BOKMÅLSORDLISTA. Vi elsker hverandre, bokmålsordlista og jeg. Vi søker på "partisipp";

partisip'p n3 (fra lat., eg 'som tar del' (i både verbets og nomenets egenskaper), se *partisipant) form av verbet med adjektivisk bøyning og funksjon 'skrivende' er presens p- og 'skrevet' er perfektum p- av 'å skrive'.

Aha, så om jeg skriver "i skrivende stund", da snakker vi om presens partisipp. Om jeg skriver "boken er skrevet av...", da snakker vi altså om perfektum partisipp. Men, hva faen, partisipant? Det er vel en deltaker? Fristelsen er for stor til å motså, vi søker;

partisip|an't m1 (fra lat., av participare 'delta') deltaker, særlig i partisipasjonsforretning.

Jupp, en deltaker. Men, hurra! Det dukka opp et nytt ord, og det har jeg aldri hørt før. En partisipant er altså en deltaker, men partisipanter er altså ofte deltakere i såkalte partisipasjonsforretninger. Guess what? Jeg sikler etter å søke på nytt, jeg. Here goes;

~asjo'nsforretning enkeltstående forretning som to el. flere personer el. firmaer gjennomfører i fellesskap uten at det blir dannet noe selskap.

Haha, gøy! Jeg og Maren vil starte partisipasjonsforretning vi, nå. Det høres ut som en fin og uforpliktende måte å drive bedrift på synes jeg. Men, partisipasjon? Det må vel være deltakelse det, da? Hva skal man selge i en partisipasjonsforretning?
Neeei, i følge min livsledsager og heftige elsker finnes det ingenting på "partisipasjon".
Whatteføkk? Da skal vi smekke sammen en partisipasjonsforretning hvor vi selger alt. Eller ingenting. Kommer helt an på. Kommer kanskje an på etterspørselen. Etter etterspørselen å dømme kommer vi til å selge penger (la oss si at vi tjaa.. spesialiserer oss innen Islandske kroner?) og små dverger (smør på flesk? tja) som gjør innleveringsoppgaver for deg mens du sitter å blogger.

Partisipasjon fo' life!

f-r-u-s-t-r-a-s-j-o-n

Tittel Tidsfrist Obligatorisk



OppgaveInnlevering 5 15.09.2008 09:00 Ja
SurveyPåmelding ny semesterprøve 16.10.2008 00:00 Nei
OppgaveDisposisjon til praksisoppgaven 24.10.2008 16:00 Ja
OppgaveOppdrag for praksis 31.10.2008 16:00 Ja
OppgaveDisposisjon til presentasjon etter ekskursjonene 07.11.2008 16:00 Ja
OppgaveDisposisjon/ kladd til individuell mappeoppgave 09.11.2008 16:00 Nei
OppgaveFeltstudium III - Innlevering 6 14.11.2008 16:00 Ja
TestHinduisme for nybegynnere 24.12.2008 16:00 Ja
TestBuddhisme for nybegynnere 25.12.2008 00:00 Ja
TestEksamenstest i matematikk Ingen tidsfrist Nei
TestJødedom og islam for begynnere Ingen tidsfrist Ja
OppgaveLesehistorie Ingen tidsfrist Nei

snakkes aldri.

søndag 19. oktober 2008

Vicky Christina Barcelona


det er søndagen sin det.
jackburger på Graffi etterfulgt av godteri på kino.
så Vicky Christina Barcelona, Woody Allens siste.
snål film uten særlig mening, og jeg likte den. veldig typisk Allen-film i grunn!
det er alltid kjærlighet i filmene hans, på en sær måte helst. nei, la meg omformulere.
det er alltid begjær i filmene hans, på en sær måte. alltid sex, men ikke på en tacky måte, jeg så ikke engang en pupp. og rollefigurene er alltid interessante, og veldig typiske. i denne filmen var det for eksempel veldig tydelig at vi hadde én konservativ og én liberal, han kjører litt motsetninger. gjerne opposites attract. Scarlett Johansson er på en måte litt irriterende, men samtidig en jævlig heit og god skuespiller. apropos heit, Penelope Cruz var bare helt sinnsyk i denne filmen, heelt jævlig. Sykt fin dame! Regissører pleier ofte å ha en hang-up på enkelte skuespillere, Burton har Depp mens Allen har Johansson. Allen har vel egentlig en generell hang-up på klassisk pene skuespillere, de ser ekte ut. det liker jeg. Javier Bardem tok seg meget godt ut på lerretet i kveld, det skal sies.

men, herlig film altså. anbefales.
se Scoop, Match Point og Vicky Christina Barcelona om du ikke har sett mye Allen.
og No Country for Old Men for å titte litt på Bardem!

NÅ blir senga god.