ekstase

Da var det verste over.
Eller, det blir nok fort ille igjen, men det er i alle fall over for en skakket stund.
Mappeeksamen er levert.
Ei mappe fylt til randen av dype, teoretiske og pedagogisk korrekte formuleringer.
Og jeg er lei.
Jeg er lei fordi JEG er fylt til randen av dype, teoretiske og pedagogisk korrekte formuleringer.
Jeg er så lei at dette blogginnlegget ligger an til å bli over gjennomsnittet kjedelig.
Derfor vil jeg heller benytte anledningen til å beskrive min eksatiske følelse over at denne mappa nå ikke lenger ligger som en alt for tung bør på mine skuldre.
Følelsen er god, faktisk så god at jeg spanderte på meg et aldri så lite "HURRA!" da klokka runda to i dag. Jeg lot faktisk ekstasefølelsen ta meg dit hen at jeg ropte to ganger hurra.
Så nå skal sola nytes (helt til den forsvinner til fordel for regnet på søndag) til det fulle!
Å hurramegrundt så glad jeg er.
Så vil det vise seg om den gleden er like tilstedeværende når sensuren faller om en måneds tid.
Akkurat nå bryr jeg meg ikke.
Det er vel fler som kjenner seg igjen i "Ferdig! Så får det bare gå som det går"?

I helga skal jeg være mutters alene i leiligheta.
Min kjære lillesøster skal tilbringe helga i eksotiske Steinkjer sammen med gubben, en riktig kjærlighetsweekend med andre ord. Disse ungdommene.
Den dyrebare alenetiden skal brukes til intet annet enn jobb, og akkurat det ser jeg egentlig frem til.
Det starter i morgen, nærmere bestemt klokka 07:00.
Og det som gleder meg er at Sarah dukker opp kl 08:00, og da kan jeg garantere god stemning på bakeriet. Det skal jaggu meg bli trivelig, det.

Jeg kunne jo selvfølgelig viet morgendagen til å markere arbeidernes internasjonale kampdag, men i og med at penger frister en stakkar student så ble det ikke slik i år.
Ser egentlig ikke for meg at det blir slik neste år heller, men det får tiden vise.
I mellomtiden får jeg øve meg litt på Internasjonalen og kanskje sjekke ut litt rød, revolusjonær filmsex til tonene av Vømmøl Spellmannslag.
Nå skal det også sies at det er mye annet som har skjedd akkurat denne dagen opp i gjennom tiden. Både hyggelige ting og mindre hyggelige.
Var du for eksempel klar over at den hyggelige mr. Goebbels tok livet sitt på denne datoen i 1945? Han tok riktignok ikke kun sitt eget liv, han foriftet selvfølgelig sine seks barn først.
Det var nok ikke lett å være propagandaminister akkurat da gitt.
En litt hyggeligere hendelse fant derimot sted på Grønland for nøyaktig 30 år siden i morgen, da 1. mai var datoen denne svære øya fikk indre selvstyre.
Nå skal det sies at jeg ikke er noen politisk ekspert, men det må da søren meg være en fin ting det.
Så i morgen kan du også slenge på et lite hurra for Grønland, om du ønsker det!
Jeg kunne ramset opp i fleng, men velger å avslutte med å rope hurra for Naomi Uemura.
Hvorfor det, sier du? En japaner som for første gang når nordpolen alene må bare applauderes.
Nå er det mulig at jeg undervurderer japanerne som ekspedisjonsgåere på ski, men jeg velger å tro at Uemura er ganske alene om nettopp denne bragden i landet i øst.
Etter nærmere undersøkelser viser det seg søren meg at fyren også var først til å alene rafte hele Amazonas OG til å bestige Mount McKinley. Han klatra selvfølgelig opp på den fjelltoppen mutters alene også.
Stående applaus til denne enstøingen fra det fjerne østen. I morgen.

Sånn helt på tampen har jeg tenkt å spandere på mine lesere et par visdomsord for dagen;

Har du gjort noe dumt (som for eksempel å kalle noen en hore), husk å si INNSKILL!
Takk til Tina og Bettina.