En fjortis i Buenos Aires

Nei, har du sett sånt! Jeg har funnet frem bloggen igjen.
Børsta støv av'en, rett og slett.

Ramla over et gammelt innlegg hvor det akkurat var blitt slutt på året 2009. I det innlegget skrev jeg at jeg kom til å være i Sør-Amerika om et år, og jaggu er jeg ikke det!

Yo vivo en Buenos Aires, rett og slett. Her oppleves det for alle penga, samt studeres spansk. Det er sabla deilig å se litt på verden synes jeg, og jeg er hurramegrundt fornøyd med å endelig ha kommet meg med fly over havet. Det flyet var forresten det største jeg noen gang har sett, underlig at vi ikke falt ned.

Buenos Aires er en gøyal by. Det synes jeg er et sånn akkurat passe dekkende ord. I tillegg kan man bruke stor, spennende og fargerik. Sikkert skummel også, om man vil. Men man behøver ikke, for om man er ei smart jente så går det så fint atte. Bank i bordet forresten.

Den EGENTLIGE grunnen til at bloggen 'crossed my mind' i kveld er egentlig eeegentlig Gerard Butler. Fjortis-utrolig, men sant! Det har jo vært min hovedbeskjeftigelse her på bloggen det, å skrible fjortisræl om diverse heite mannfolk. Men jeg liker det, og så håper jeg at noen drar litt på smilebåndet av det, eller blir litt vill i trusa for den del! Whatever floats your boat.

Jeg var hos skjønne Martha i kveld og stappa i meg ostepop til den store gullmedaljen. Det er egentlig ganske kjipt å skrive sånne norske 'phrases' når jeg tenker meg om, så jeg tar det tilbake. jeg var der og stappa i meg ostepop, punktum. Til ostepopen var det litt potetgull og en aldri så liten snickers. Sånn for å toppe det hele var "The Phantom of The Opera" på TV'n, og ikke var den dubba til spansk heller. Makan til lykke! Ble nok en gang forelska i fantomet (mr. Butler) og sang med så det holdt.

Med dette ønsker jeg å meddele at jeg herved legger meg godt til rette i senga for å finne drømmeland. I drømmeland skal jeg finne Gerard Butler, og så tar vi det derfra.

Sånn helt til slutt skal dere få et bilde. 10 poeng til den som ser hvem det er.



Hasta luego! Detta blir det mer av.

Kjærleikos desperados?!

Når man ser Love Acutally blir man glad, ikke sant?
Mannfolk bryr seg vel ikke nevneverdig, men my fellow ladies har nok sett denna godbiten!
Makan, jeg sitter i sofa'n med både bankende hjerte, gåsehud OG tårer i øya.
Dette er jo klimaks, i alle fall når det kommer til følelser knyttet til en såkalt romantisk komedie.
Men Love Actually skal ha det, den er særdeles bra til å befinne seg i en såpass crappy sjanger. Haha, det er sånn jeg pleier å forklare hvor bra den er til folk som av en eller anna grunn har gått glipp av denne juleklassikeren. "Den er en romantisk komedie, men den er BRA liksom. Skikkelig varm! Sånn FIN film."

Skjønner?

Uansett, underveis er jo alt bare fryd og gammen. Det er litt problemer her og der, gutten er dritforelska i den peneste jenta på skolen men tør ikke si at han elsker henne. Dessuten har han akkurat mistet mora si, så gutten har det jo ikke top notch heller. Statsministeren i Storbritannia er forelska i ei i staben sin, og han blir riktig så sint når selveste presidenten i statene kommer på besøk og forsøker å sjekke opp denne godbiten av ei høne. Og så har du karen som virker som om han hater sin bestekompis' nye kone - MEN, han er jo bare hodestups forelska i dama. Sukk.
Det er vondt. Det er trist. Men det er også latter, folkens!

Og så etterhvert, når ting begynner å ordne seg og alle kysser.. DA begynner jeg å miste smilet.
Hva faen, er alle lykkelige nå liksom? Min hjerteglede falmer all of a sudden, og plutselig kjenner jeg at jeg er litt bitter på alle som har en søt og snill kjæreste (som de selvfølgelig skal legge seg i armkroken til just nu). Det er jo dødfødt å se romantiske filmer når man er singel! Makan.

Før filmen begynte var jeg just another happy singel GÆL, liksom. Men så fôrer jeg meg selv med kjærlighetsskvip (og da såpass troverdig kjærleik at det bare blir vakkert og britisk, om du skjønner). Kjærlighet blir jo ikke mer ekte enn på engelsk. Britisk film på sitt beste det. Kjærlighet er ikke like troverdig når den er amerikansk. Ikke på film, ei heller i virkeligheten. Det er banna bein! Tror nå jeg.

Men uansett, min kjærlighet er verken britisk eller amerikansk for øyeblikket. Men før filmen behøvde jeg den ikke heller!

Så nå kan jeg ligge her i senga mi, med en laptop som min kompanjong mens jeg hører på John Mayer og ser for meg alle de lykkelige jævlene på film. "Friends, lovers or nothing.." synger mr. Mayer (FAEN HAN ER DEILIG FORRESTEN!).

God natt!

P.S. Jeg skal drømme om en aften med John Mayer-klinings, Hugh Grant-oppvartning og litt kjærleik og pleie av Colin Firth. Til slutt skal Stephen Moyer (seff som vampyr) komme å kaste meg oppetter veggen i vilt begjær. YEAH. En liten dæsj skjeggete, rufsete Gerard Butler til mårraskaffen. Deretter kommer Gary Oldman slentrende med egg & bacon.

HERREGUD OG JÄVLOR, HØR HVA DEN FILMEN HAR GJORT MED MEG DA!!

Ta deg sammen. TADEGSAMMEN.

Tvangsinnlegg

Vet dere, nå presser jeg gjennom et innlegg her.
Det kan fort bety at det blir et særdeles uinteressant et, men det får vise seg.
Det som i alle fall er sikkert er at jeg ikke har den fjerneste anelse om hva det skal inneholde, så vi får bare skrive oss nedover skjermen her og se hva som dukker opp!

Skal vi se. Det har blitt 2010, noe jeg håper de aller fleste har fått med seg.
2010 betyr nytt semester på HiST.
2010 Betyr at jeg blir 25 år snart.
2010 betyr at det faderullan meg er 10 år siden vi var pissredde for at pc'er, mobiler og gud vet hva skulle kapitulere med et gedigent smell idét 99 ble til 00.
Det kan vi vel le ganske godt av nå, forresten.
2010 betyr også at jeg om 1 år befinner meg i Sør-Amerika! O' sweet lord, det blir lekkert.
2010 betyr også et nytt seriegull for RBK. Å jadda, fotball er godt for sjela! Apropos RBK; jeg så nettopp et trist intervju med gode, gamle Nilser'n på sporten nå. Makan, her tilbyr han seg å trene gutta i 1 eller 2 år, men vil Hoftun & co ha gamlefar? Neida. Kanskje like så greit, alltid kjipt og flaut med et mislykket comeback. Da får vi heller huske tyggisnissen som en helt, jepp.

Og apropos sport så nærmer det seg jo både håndball EM for herrer og vinter OL i Vancouver. Hipp hipp, detta blir spennende! Og ikke minst lekkert. Hey, er Johnny Jensen egentlig med på landslaget lenger? Er han blitt for gammel? Han er heit da, det skal han ha. Husker en landskamp i Steinkjerhallen (eller en annen hall et eller annet sted i Norge) for mange herrens år sia; da var Johnny der da, i full vigør. Da hoppa hjertet mitt kraftig, da. Sukk sukketi sukk.










Aiiiit?



Sånn ellers, hvis jeg skal forsøke å skrive om noe annet enn hønks og fjortisræl, så kan jeg anbefale et par filmer. Disse bør du se, om du ikke allerede har gjort det. It will enrichen your life, brotha! Eller sistah, alt etter som.
Here goes:

Across The Universe:The Beatles-musikk. Jude og Lucy. Kjærleik.



Braindead: Peter Jackson pre-Lord of The Rings. Gir deg et lite utdrag, så får du vurdere om det høres SABLA gøy ut (for det er det, nemlig):

A young man's mother is bitten by a Sumatran rat-monkey. She gets sick and dies, at which time she comes back to life, killing and eating dogs, nurses, friends, and neighbors.

Løp å se, splatstick på sitt beste detta!











Nå gidder jeg ikke flere filmer gitt.
Kan heller informere om at jeg skal ha turn på skolen i mårra, det kan jo bli fryktelig interessant. Litt angstpreget, muligens. Jeg er blitt voksen, til en viss grad i alle fall, noe som innebærer at man ser at ting kan ha konsekvenser. Som f.eks. at det å hoppe på en trampett, utføre en salto for så å lande på en tjukkas (haha, der lo jeg liksom) fort kan resultere i en brukket nakke. Slå hjul fikser jeg faktisk, selv om det fremkaller litt stjerner i synsfeltet. Men bom, hest (?), ringer, bukk - glem det. For heelvede.
Så det er altså mårradagen min. Skal DU turne i mårra kanskje?

Deretter skal jeg gå helga i møte med en spagat eller to, som ei russisk 7-årig jente under pisken i OL. Tjohei, detta blir stas!
GOD HÆLJ godtfolk.

Jeg er singel, jeg.

Altså, det merkes det der. Og nei, dette er ingen personlig kontaktannonse.
Eller er det det?
Jeg blir så forbanna fjortisforelska hele tida, det slår ikke feil altså.
Men det er riktignok ikke i mennesker som "finnes" jeg legger min elsk på, neida. (Dette synes jeg høres spesielt lukrativt ut - synes ikke du)?
Ta for eksempel min kinotur med Sarah og Janne her i forrige uke, vi overvar den middelmådige chickflick'en "The Ugly Truth" i en kinosal med 98% kvinner - de stakkars mannfolka som var der på date hadde det nok ikke så greit. Men de holdt vel hodet oppe ved å tenke på kosen som kom til å finne sted når de var trygt hjemme, når dama måtte få utfløp for de seksuelle følelsene som regelrett boblet når mr. Butler svingte seg på skjermen.
Han er så HEIT!
Han var en ny fyr for meg, denne Gerard Butler.
Hvor kom denne barske lekkerbiskenen fra? Hvor hadde han gjemt seg?
Hvorfor hadde han ventet så lenge med å åpenbare seg for meg?

En ulykke kommer sjelden alene, sant? Da er det sikkert ikke noe som kommer alene, heller ikke kjekkaser. En kjekkas kommer sjelden alene!
En snøball var begynt å rulle, og det var fjortis-Magnhild som dyttet den i gang.
Og Gerard Butler, da. Selvfølgelig. Vi dyttet sammen, han og jeg!
Snøballen hadde forsåvidt egentlig bare såvidt begynt å rulle da den rasket med seg Jeffrey Dean Morgan nedover bakken.
Han er raskt linket til Butler, denne fantastisk pene mannen. Ringer ingen bjeller sier du? Vel, just you wait and se!
Sarah tipset meg nemlig raskt om en annen film med Butler i, etter min åpenbaring i kinosalen.
"Åh, da måå du bare sjå P.S. I Love You"! Som sagt, så gjort.
Og oh my GOD, for en trist chickflick. Jeg var frelst hele veien jeg, hælle måne.

Da har vi altså to utenomjordisk lekre mannfolk, og snøballen skyter stadig fart nedover bakken.
Jeg, for min del, klør etter å dele med deg nettopp hva denne ballen raska med seg på turen ned!
Og det er ikke småtteri, skal jeg si deg.

Da blir'e snøball-lista, da! I random rekkefølge, riktignok. Her er alle heitest, kjekkest og lekrest.


Skal vi se.. Har du sett Chris Cornell kanskje? Sikle litt på mannen som i tillegg har en rå stemme? Ja takk.

Hva med James Bond? Den blonde, blåøyde Bond riktignok. Daniel Craig. Jeg gir deg mitt mest brukte utsagt: LORDY LORD! Dette er eyecandy på høyt nivå.

Og så var det denne karen, Balthazar Getty. Har du ikke fått med deg dette kjøttstykket så b urde du begynne å se Brothers & Sisters tvert! Nommenom, som Sarah ville sagt.

Gammal mann? Tja, jo. Gary Oldman begynner kanskje å trekke på åra, men lekker - det er han!

Og så var det tidligere nevnte lekkerbisken, Gerard Butler, da. Han er ikke billedskjønn, men han er litt sånn "Rrrr!", skjønner? Amerikansk R, brei R. 3-dagers skjegg er bænkers. Jeg er klar! Det er han i bar overkropp, om det var noen tvil.

Her er'n! Jeg refererer som oftest til ham som "han hjertefyr'n som daua i Greys!". Han er heit på samme måte som Butler. M-m-m, gimme some of Jeffrey Dean Morgan! Fjoooortiz. Det er da han med barskt oppbrettede t-skjorteermer.

Nigga PLEASE! Blair Underwood. Sjokolade lizm, nam nam. Sikle på'n kan du gjøre i Sex & Singelliv, det er helt OK tidsfordriv i grunn.

Inglourious Basterds da. Til Schweiger.
Han som ikke sier så mye, vettu. The silent type. Dum? Kanskje det. Ser fin ut? Ja. Sjekk ut filmen om du ikke har gjort det, da. Vel verdt penga!




Og når vi er inne på tyskere, I give you Till Lindemann! Jeg har en greie for denne fyren her, tro det eller ei. Jeg spanderer like så godt på deg to bilder av gromgutten. Gøy å sprute ild med tissen, ja.









Det. her. er. helt. sykt.
Lenny Kravitz. Er det mulig å bli eklere heit? Drøyt sexosende fyr dette.

Whiskey. Groms. Badguy. Michael Madsen. Badguy som skriver dikt, riktignok. Her ligger han helst sikkert å skriver dikt, han er midt i noe dypt noe. Dypt konsentrert. Slapper av med en sig mellom slaga.

Nei, jeg er ikke syk. Men det her var forelskelsen min da jeg var.. 12? 13? Det var i Dangerous-perioden i alle fall. Jeg klinte med plakaten på veggen min. Michael Jackson, faktisk.

To blad Phoenix. En dau, en med hareskår. Begge lekre. Jeg grein vel over Rivers død, uten at jeg ante hvem fyren var. Utenom det at han var kjekk, selvfølgelig. Nå har jeg sett én film med fyren, desto flere med broren. Han kler det hareskår-arret, altså. Det skal'n ha. Joaquin og River, folkens.


Han her er så selvfølgelig at det ikke er moro en gang. La meg sitere Maren: "Æ kjenne faktisk at det krible!". Det er perfekte skapningen sin, det. Johnny Depp.

Han her er søt. Litt fluffy og, ikke sant? Jo, søt. Jason Segel. Dessuten er han morsom.


Og så en latinohottie på slutten her da. Javier Bardem. Det er MANN, det. Se'n i Vicky Christina Barcelona. Ikke se'n i No Country For Old Men. Altså, begge filmene er knall, men siklefaktoren er vel heller lav i sistnevnte. Uansett, hadde du kakka på soveromsdøra mi Javier, så hadde jeg nok revet døra ned for deg!







Fra Johnny Depp til Michael Jackson?
Mener du jeg trenger en mann?
Er det noe i veien med synet mitt?
Eller er du fullstendig enig?
Tja.

Bare for å ha det klart, jeg synes fremdeles at Jan Fredrik Karlsen er heitere enn heitest. Men i denne omgang ble han utelatt gitt, så slipper dere å ikke forstå dere på meg. Ikke sant? Yes.

Jan Fredrik: P.S. I Love You.

Bond. heit Bond.

Aiaiai. Han godeste Daniel Craig ser ikke dum ut altså, ikke i det hele tatt.
Jeg vil faktisk gå så langt som å si at fyren er sykt vakker.
Så vakker at jeg ble en liten fjortis i kinosetet i kveld.
Men, sånn for å si noe om filmen så kan den vel oppsummeres som bra.
Bra som i tøffe actionsener og høy "trekk pusten raskt og rykk til i kinosetet"-faktor.
Likte'n jeg. Forventningene var nok lave, i og med at kritikerne mente det var for lite løøvin' og for mye action, rett og slett ikke så bra. Men hey, den underholdt meg i lange baner.

Men introen, fy faen. Den kan jeg godt gi terningkast 1.
Ikke stilig. Ikke klassisk. Ikke vakker.
Introen til den forrige Bond-filmen derimot, DEN var det klasse over. En sykt stilig Bond-intro.
Dessuten med en knall Bond-låt. Det er ikke til å slenge bak en busk at årets Bond-låt ikke akkurat er det den burde være. Tror jeg har kommet frem til at den faktisk er ganske stygg. Enkelt og greit. Lite Bond-ish, sier det det meste?

men.. GRR. My eyez!! De er drop dead forelska. Jeg vil ha meg en bit av Daniel Craigs skitne, tilgrisa, muskuløse, blodige, manndige, nakne bryst!

Bra film, azza. Klemz.

Vicky Christina Barcelona

det er søndagen sin det.
jackburger på Graffi etterfulgt av godteri på kino.
så Vicky Christina Barcelona, Woody Allens siste.
snål film uten særlig mening, og jeg likte den. veldig typisk Allen-film i grunn!
det er alltid kjærlighet i filmene hans, på en sær måte helst. nei, la meg omformulere.
det er alltid begjær i filmene hans, på en sær måte. alltid sex, men ikke på en tacky måte, jeg så ikke engang en pupp. og rollefigurene er alltid interessante, og veldig typiske. i denne filmen var det for eksempel veldig tydelig at vi hadde én konservativ og én liberal, han kjører litt motsetninger. gjerne opposites attract. Scarlett Johansson er på en måte litt irriterende, men samtidig en jævlig heit og god skuespiller. apropos heit, Penelope Cruz var bare helt sinnsyk i denne filmen, heelt jævlig. Sykt fin dame! Regissører pleier ofte å ha en hang-up på enkelte skuespillere, Burton har Depp mens Allen har Johansson. Allen har vel egentlig en generell hang-up på klassisk pene skuespillere, de ser ekte ut. det liker jeg. Javier Bardem tok seg meget godt ut på lerretet i kveld, det skal sies.

men, herlig film altså. anbefales.
se Scoop, Match Point og Vicky Christina Barcelona om du ikke har sett mye Allen.
og No Country for Old Men for å titte litt på Bardem!

NÅ blir senga god.