Det banket fra sete 6 på rad 7.
Ganske nærme gresset, med andre ord.
La oss si det slik at jeg av og til mista fokuset på selve kampen, og fokuset mista jeg rett og slett fordi en usedvanlig lekker kar varma opp rett foran nesa på meg.
Det gjorde han så og si hele 1. omgang, så fokuset forsvant titt og ofte det.
Før vi begynner å avsløre hvem denne lekre karen er skal det sies at jeg og Maren observerte to look-a-likes ved hans side.
Vi funderte lenge og vel, hvem kunne nå disse uidentifiserbare RBK-spillerne være?
En liten tass med krøller.
En blond-ish kar med stor nese.
Orlando Bloom og Ryan fra The OC, selvfølgelig.
Hvem ellers.
Så til min hjertens kjær, herr Supermann.
Følelsen er skummelt nær den jeg hadde da Will Smith entret Oprah Winfreys studio en gang jeg gikk i.. la oss si 7. klasse.
Jeg satt i godstolen hjemme i stua, hjertet dundra og hele kroppen var i ekstase.
Da karen entret skjermen begynte stemmen min å lage hylelyder, hjemme i godstolen, i stua, på Namdalseid.
Mer skal det ikke til for å få et skjørt fjortishjerte til å banke uhemmet.
Kameraet ble raskt fisket opp av veska, her skulle det knipses.
Det skulle knipses på død og liv.
Himlende øyne og oppgitte kommentarer fra gutta kledd fra topp til tå i RBK-klær på raden bak til tross, jeg ga faen.
Full zoom.
Hvor er spesilreflekskameraet med paparazzilinsa når man trenger det?
Men jeg fikk sneket meg til et par mugshots likevel, altså.
Bare se her:
Nam nam.
Slik så vi foressten ut etter å ha sneket oss innom barnehjørnet utafor stadion før kampstart:
Jeg tror vi vant.
Og sånn foressten så viste det seg at Orlando Bloom var Kjell Rune Sellin, mens godeste Ryan var ingen ringere enn Dario Zahora.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar