10 hemmelige hemmeligheter

Ble du frista til å lese nå?
Yeah!
Regner med hemmeligheter om Magnhild er akkurat det du var på søken etter på det store internettet akkurat i kveld. Well, lucky you!
Her kjører vi VG-style på overskriftene - det skal selges.
Innholdet? Det kan vel være så som så det, men det er faktisk sant at jeg skal fortelle 10 hemmeligheter. Eller, nesten sant i alle fall.
Det kan like så godt være 10 høyst unødvendige faktasetninger om meg, men det vil vel vise seg.
Kanskje er du en sær jævel som stalker meg fra en busebelagt ungkars-pc på Toten? Kanskje er du ei berte fra Ytre Suløen som er så inni hampen misunnelig på meg fordi jeg er så stilig som jeg er, og derfor er innom bloggen min minst 3 ganger daglig for å ganne meg? Og så er faktisk muligheten ganske så stor for at du er en av de mange som har googlet "Kristopher Schau kliner med bestemor", "Kjell Rune Sellin + homo" eller "modne damer vagina video + free". Folk er på utkikk etter så mangt, who am I to judge.
Ikke vet jeg, men her kommer hele sulamitten!

Hvorfor? Fordi Line utfordra meg. Derfor.

1. Skriv 10 ting om deg selv.
2. Legg ut 1 bilde som er et av dine beste minner. Fortell om det.
3. Legg også ut et bilde du liker, og fortell hvorfor.
4. Også et bilde du IKKE liker, og hvorfor du ikke liker det.
5. Så utfordrer du 5 til.

Hey ho, let's go!

- Samme hva jeg spiser eller drikker så raper jeg, garantert.
- Jeg bruker facebook mye mer en jeg tør innrømme.
- Jeg er en fanatisk quizzer! Quiz er det morsomste som finnes, går ALDRI lei.
- Jeg spiser "sarv" til middag så godt som hver dag (Hvis du vil vite hva min deilige sarv består av, så får'u spørre!)
- Jeg tissa meg ut mye lenger enn mamma likte da jeg var mindre, mistenker at blæra mi var litt ute av kontroll og synes å erindre tissing bak trær på vei hjem fra skolen
- Jeg er en hypokonder på bedringens vei, men tror fremdeles det meste er kreft
- Jeg husker med gru den ene gangen pappa har kjefta høylytt på meg i hele mitt liv, jeg hadde glemt potetene i kasserollen såpass lenge at de var blitt til svarte poteter, og kjeften lød: "Helvetes skitongi!"
- Jeg var forlova da jeg var 16 år
- Jeg har innsett at en mann burde være nærmere 40 for å kunne ha en sjans hos meg. Da blir jeg lett sjarmert da.
- Jeg har verdens mest krokete tær. De er seriøst stygge og ekle.

Sånn, det var 10 hemmelige hemmeligheter det!
Håper det beriket livet ditt på en måte du aldri ville forventet.
Værsågod.

Så til bildene:

Her har du et bilde som representerer et av mange gode minner! Det er nok mange minner som når opp til dette også, men et rimelig ferskt minne er det da. Nattbading i Amalfi i sommer. 3 jenter på tur, strand etter solnedgang, mange flasker vin, fnis og fjas, gutter og nattbading. Leilighet midt i sentrum, bare å løpe innom for å hente håndkle. Helt utrolig herlig. Det varmeste vannet. Så det kan man så absolutt kalle et BRA minne folkens.



Så til et bilde jeg liker - med en tilhørende forklaring.
Bare se på bildet da, makan til skjønn kar finner du ikke!

Dette er Oliver. Oliver er en tøff liten kar på snart 2 1/2 år. Her har vi laga vaffel og alt skal trøkkes inn i ett jafs. Jeg elsker bildet, jeg. Han er så vilt skjønn og så ser man virkelig hvor på høykant den vafla går ned. Jafs!
Liker bildet så godt fordi jeg liker Oliver så godt, vel! Å være tante er bra greier.







Og så, sånn til slutt, får du servert et bilde jeg ikke liker:
Jeezes, det er faen meg ingen tvil om hvorfor dette bildet blir mislikt.
Har du noen gang sett noe så jævlig som en lemur? Nei, det var det jeg trodde.
Fytterakkern, hælledussan, hællemåne. Skummelt er'e!

Så da sier jeg takk for meg gutter og jenter.
So long and farewell.
Til neste gang!
Auf wiedersehen.
Bonne nuit!
Buona notte!

Gidder ikke utfordre videre jeg.

Lørdagskveld og ungdomstid?

I dag har jeg faktisk vært både på jobb OG vaska leiligheta, og det synes jeg slettes ikke er verst altså. Klapp klapp! Eller knips, knips :)
Greit at grisehuset er sånn noenlunde skrapa sammen til søstra kommer hjem fra syden.
Apropos syden, det er nesten så jeg ønska at de fikk crappy vær - men bare nesten.
Jeg kan ta solarium da. Det har jeg faktisk tenkt å gjøre snart, så slipper man den bedritne bleikfeite huden. Må bare skaffe meg en føflekkdekkende drakt først, et eller anna sted.
Jeg gidder ikke utsette føflekkene mine for solariumssol, da friker jeg sånn smått ut!
Så da ligger jeg der med armer og ben i kryss og tvers for å dekke over føflekkene jeg tror kanskje kan ha bittelitt vondt av kunstig sol. Ender jo opp med sol på omtrent 50% av den bleikfeite kroppen, da. Jeg tar gjerne i bruk en sokk som dekkmiddel også. Samtidig som solariumssenga er halvveis lukket, sånn i tilfelle noen skulle finne på å bryte seg inn for å voldta meg der jeg ligger. Synes jeg hører lyder hele tida, så da må taket løftes på og øynene åpnes såvidt det er - kan jo ikke utsette øya for det ville lyset der inne heller.

Uansett, i dag har det blitt minimalt med sol. Men jeg har derimot fått skaffa meg en 2-liters rødvinskartong. Den kan jo alltids hjelpe til å lette på humøret og skyve høstdepresjonene langt avsted den! Høstdepresjoner, er det egentlig noen som har det? Hm. Uansett, den er italiensk, økologisk og fin. Og god! Vinen altså. Og på fjernsynet er det snart "Skal vi danse" - og alle pensjonistjhjerter gleder seg. La du merke til at jeg med viten og vilje valgte ordet fjensyn istedet for TV der? Aha! Pensjonistvokabular! You gotta love it. Og nettopp dette pensjonisthjertet skal på jobb 06:45 i mårratidlig, noe som vil si at en kveld hjemme i sofa'n med et, to, tre, fire glass rødvin ikke er den dummeste idéen.
Kunne selvfølgelig stukket ut på byen og hatt det usannsynlig gøy, men. Men? Æsj, det er nettopp det jeg vil, ut. Jeg vil uuuut og drikke meg fuuull.
Men, sånn går no dagan! Bare for å passe på å bruke et passe voksent trøndersk vokabular.

Jeg. Er. For. Gammel.
Jeg orker ikke å være fyllesjuk på jobb kl 7 om mårran lenger, tenke seg til.
Makan.
Det går rett og slett ikke lenger, no longer wonderwoman. Rett og slett.

Man kan jo likevel ha lørdagskveld og ungdomstid, kanskje bare ikke fullt så ofte.
Jeg stemmer for lørdagskveld og ungdomstid altså, uten tvil, men har innsett at jeg må ta med meg et par pensjonistkvelder på kjøpet. Og det er helt greit, det.
Så da får jeg rusle tilbake til vinkartongen min, i mitt eget selskap, med TV2 på skjermen før jeg...





...drikker meg full på rødvin, ringer opp noen venner og stikker ut på byen i siste liten!

Ferie, I say!

Jeg er i feriemodus.
Dumpa akkurat ned i sofaen i leiligheta i Trondheim etter ei lita uke i sus og dus med boller og brus.
Ikke så mye brus, men mye vin. Og kaffe da, mye kaffe.
Sene og lange frokoster hos pappa, det er digg det. Kokt egg og kaffe!
Og så har pappa alltid husket å investere i Allbran eller Rugfras når jeg kommer, og det er stas.
Han vet hva jeg må ha for at frokosten skal være gjennomførbar.
Det er en veldig godkjent pappa, det!
Slaraffenliv og lesing av Namdalsavisa og Trønder-Avisa med smale øyne rundt kjøkkenbordet mens kaffekoppen aldri blir tom. I like it! Alot.

Og så kan man hente tantebarn i barnehagen, det liker jeg også. De er så vanvittig tøffe, søte og gjennomført geniale de 3 tantebarna mine! Kan ikke forstå at det finnes kulere kids på kloden.
Det snødde jo litt også, noe som faktisk førte til at jeg fikk smekka sammen to minimale snømenn utafor døra. De fikk leve i omtrent to minutter, før Lukas på 4 slengte trepinnen sin noe hasardiøst og følelsesløst rett i trynet på snømenna. Etterfulgt av en rå latter. Prøvde å konstruere gråt, men måtte fort gi meg og tune gråten over på latter. For en genial unge.
Og så kan man lage vafler. Det er alltid en vinner. Med kakao til, selvfølgelig.


Eller leke med modelleire rundt kjøkkenbordet.
Hopping opp og ned er også populært, spesielt hos yngstemann.
Skikkelig ADHD på gang, rimelig rastløs i alle fall, og det digger vi!
Og så har man selvfølgelig et godteskap. Et godteskap som begynner å bli reachable for små kids! Tante lar det hele skje og nøyer seg med å knipse bilder.



Og så har jeg hjulpet mamma med å male tak. Heldigvis ikke store flata, da hadde nakken min knukket rett av. Men hvitt ble det, og fint ble det! Mamma og Ulf bor i Ogndal, i skauen. Ikke verdens navle det stedet der, men hyggelig er det.
Og så stabla jeg ved. Ja for søttan, nå var det veldig til selvskryt her! Veden var litt frossen, og det var ikke bare én ihjelfrossen humle, sommerfugl eller edderkopp som ramla over meg under stablina for å si det sånn. Skikkelig digg.

Men nå er'e skole. Den såkalte høstferien er over for én dag. På fredag er den i gang igjen. "Høstferie". I mårratidlig er det på med en litt for trang badedrakt, dra rævva si ned til pirbadet, plumpe uti, dukke litt og forhåpentligvis stikke hjem igjen. Nei, jeg gleder meg ikke.
MEN, en ting gleder jeg meg til: Å få hjem den lille katta mi. Sala, nå skarru få hjem! Det jeg egentlig ser for meg er at hu er blitt så vanvittig bortskjemt hos Sarah & Torbis at hu ikke vil bli med meg hjem. Men det får'a bare takle, katta.

Mamma glær sæ, sjø!

P.S. Jeg vil gjerne ikke hilse til Maren som deiler seg i 30 grader på Kreta, ei heller min bror som blir behandlet som en stjerne i sikkert 40 grader på Madagaskar.

Jeg har vunnet pris!

Pris og pris, fru blom.
Men det er i alle fall en utmerkelse, det vil jeg tørre å si.
Jeg har nemlig blitt utnevnt til intet mindre enn månedens blogger!
Neei, ikke i Dagbladet.
Heller ikke Dagens Næringsliv.
Haha, det var uansett rimelig usaklig.
Nei, altså, min lille venn Sarah mener nemlig at bloggen min er verdt å nevne!
Og det, mine damer og herrer, setter man pris på.
Dette skal ikke gå meg hus forbi, dette skal ikke gå NOEN hus forbi, dette skal bemerkes.
Jaja mensann.

Sarah nevner at jeg burde blogge oftere, noe som innebærer at jeg sitter her i sofaen med min lille laptop i fanget as we speak. Jeg ble faen så inspirert, nemlig.
På TV'en ruller en svensk serie jeg ikke har unnet så mye som et blikk, men TV'en må på.
Her jeg sitter alene med skolearbeid er den en uvurderlig bakgrunnsstøy-kilde, en venn som sitter å småprater, en unnskyldning til å se opp fra boka med jevne mellomrom.

Nå leser jeg om Bill's New Frock. Det er en barnebok på engelsk, om det var noen tvil.
Den handler om stakkars lille Bill som helt uventet våkner som jente. Out of the blue, liksom.
Han må gå på skolen med en ekstremt lekker, rosa kjole. Han lurer fælt på om det er virkelig eller om han er fanget i et helvetes mareritt. Det er i alle fall ingen som enser at Bill er blitt en jente og at han har på seg en rosa kjole, noe som plager Bill. Forståelig nok det, altså.
Spenningen er med andre ord til å ta og føle på!
Jeg sitter med notatboka foran meg mens jeg leser, i den noterer jeg flittig "new words".
Hittil i boka, og jeg er på side 29, er det blitt intet mindre enn 25 nye ord. Nesten ett ord pr. side det, gitt.

Baffled.

Saragely.

Hem.

Salwar.

Kameez.

Tarmac.

And so on and so forth.
Når boka er ferdiglest, la oss si innen midnatt, er det meningen at jeg skal slå opp alle disse ordene i min nye, feite ordbok. Cambridge Advanced Learners Dictionary. Ingen over, ingen ved siden. Den har til og med illustrasjoner! Og så oversetter den ikke til norsk, nå nei, her er det engelsk for alle penga. Så får vi se om jeg blir noe klokere, da.
Planen er i alle fall at jeg skal stille godt forberedt til engelskøkta i mårra!

Men, takk Sarah! Takk for at du liker bloggen min.
Det er hyggelig, vet dere. Nå blir jeg litt sånn stolt og greier, selv om det kanskje ikke er utrolig mange som leser mine velvalgte ord. Kanskje huker Sarah tak i et par nye Maggis Potetmos-lesere med sin ivrige linking til min eminente blogg?

Nå er'e tilbake til jente-Bill gitt, og til notering av nye ord.
Det hele foregår med Sala murrende og purrende ved min side, selvfølgelig.

Pixel me!

Pixel's back, folkens!

Bare se på dette, det er dekorativt, det er gøy, det er smekkert!
Gimme pixels I say.

Very Important Pixels. Det er siden sin det. HER.

Sha-la-la-la-la-la-la!

Da var hælja over gitt!
Eller, ikke helt.
I og med at jeg har fri på mandager bevilger jeg meg nemlig en ekstra lørdagskveld nettopp i kveld, det er bonus det! Ei helg bestående av én fredagskveld og to lørdagskvelder, det er ikke verst synes nå jeg.
Men det skal sies at morgendagen skal brukes til skolearbeid da, men det får man ta i morgen den dag. Jepp.

Nå sitter jeg i godstolen på stua, hes og glad. I kveld har jeg nemlig vært på Lerkendal med Trondheims søteste par, Sarah og Torbjørn! Vi spanderte på oss riktig så råflotte billetter også.
Ikke helt i VIP-gata, men nesten? På langsida i alle fall, og jeg pleier aaalltid å kjøpe studentbilletter på kortsida. Så dette var så absolutt fjerning av hårstrikk og utslåing av hår, så absolutt. God utsikt da, det skal være sikkert og visst.

4-0. Det ble resultatet, altså.
Jeg og Sarah var ivrige, fornøyde tilskuere. Torbjørn derimot, fornøyd? Sikkert nok. Ivrig? Ikke fullt så sikkert. Men jeg velger å tro at han koste seg. Litt mer tilbakeholden, men det er vel kanskje like greit at ikke alle oppfører seg som fotballidioter? Tror nok mangle vil si seg enig i det. Men så er det litt deilig å være fotballidiot også. En fotballidiot som hyler, brøler, banner, jubler, holder pusten og klemmer. I mitt tilfelle ble det til et kyss i øret på min syngende sidemann Sarah, men det var ikke helt planlagt altså. Bare litt overentusiastisk, kanskje?
I løpet av de 90 minuttene kampen varte klarte vi virkelig å slå på kos-stortromma når det gjelder ting å stappe i kjeften. Burger, sjokolade, drops, brus og potetskruer gikk ned på høykant.
Kos!
Skal det være, så skal det være. Herregud, man er jo trossalt på fotballkamp, på en kald stadion, på en søndag. Det skulle da bare mangle om vi ikke spiste litt.
Og så skal det vel sies at den burgeren i følge Sarah smakte d-r-i-t-t (og Torbjørn var forsåvidt riktig så enig i det), så den gikk mer ned på høykant hos meg. Faktisk så på høykant at jeg tok for meg av Sarahs burger, også. Kjente ikke den drittsmaken jeg gitt.
Kjente drittsmaken i kaffen derimot, men det får vi ta en annen gang.

Aprops dritt, den katta vettu. Nå har vi mødrene vært ekstremt dårlige til å plukke små klatter ut av dassen til Sala i det siste, så det skal ikke legges skjul på at det har stinka litt her i et par dager. Men i kveld har vi tatt affære, tenk. Sand ble kasta i en pose som deretter ble knytt igjen nøysommelig. Svosj - litt zalo og vann, og alt sport av bæsj er borte. Nå dufter dassen hennes blomster, godteri og glade dager, enn så lenge.

Jeg er singel, jeg.

Altså, det merkes det der. Og nei, dette er ingen personlig kontaktannonse.
Eller er det det?
Jeg blir så forbanna fjortisforelska hele tida, det slår ikke feil altså.
Men det er riktignok ikke i mennesker som "finnes" jeg legger min elsk på, neida. (Dette synes jeg høres spesielt lukrativt ut - synes ikke du)?
Ta for eksempel min kinotur med Sarah og Janne her i forrige uke, vi overvar den middelmådige chickflick'en "The Ugly Truth" i en kinosal med 98% kvinner - de stakkars mannfolka som var der på date hadde det nok ikke så greit. Men de holdt vel hodet oppe ved å tenke på kosen som kom til å finne sted når de var trygt hjemme, når dama måtte få utfløp for de seksuelle følelsene som regelrett boblet når mr. Butler svingte seg på skjermen.
Han er så HEIT!
Han var en ny fyr for meg, denne Gerard Butler.
Hvor kom denne barske lekkerbiskenen fra? Hvor hadde han gjemt seg?
Hvorfor hadde han ventet så lenge med å åpenbare seg for meg?

En ulykke kommer sjelden alene, sant? Da er det sikkert ikke noe som kommer alene, heller ikke kjekkaser. En kjekkas kommer sjelden alene!
En snøball var begynt å rulle, og det var fjortis-Magnhild som dyttet den i gang.
Og Gerard Butler, da. Selvfølgelig. Vi dyttet sammen, han og jeg!
Snøballen hadde forsåvidt egentlig bare såvidt begynt å rulle da den rasket med seg Jeffrey Dean Morgan nedover bakken.
Han er raskt linket til Butler, denne fantastisk pene mannen. Ringer ingen bjeller sier du? Vel, just you wait and se!
Sarah tipset meg nemlig raskt om en annen film med Butler i, etter min åpenbaring i kinosalen.
"Åh, da måå du bare sjå P.S. I Love You"! Som sagt, så gjort.
Og oh my GOD, for en trist chickflick. Jeg var frelst hele veien jeg, hælle måne.

Da har vi altså to utenomjordisk lekre mannfolk, og snøballen skyter stadig fart nedover bakken.
Jeg, for min del, klør etter å dele med deg nettopp hva denne ballen raska med seg på turen ned!
Og det er ikke småtteri, skal jeg si deg.

Da blir'e snøball-lista, da! I random rekkefølge, riktignok. Her er alle heitest, kjekkest og lekrest.


Skal vi se.. Har du sett Chris Cornell kanskje? Sikle litt på mannen som i tillegg har en rå stemme? Ja takk.

Hva med James Bond? Den blonde, blåøyde Bond riktignok. Daniel Craig. Jeg gir deg mitt mest brukte utsagt: LORDY LORD! Dette er eyecandy på høyt nivå.

Og så var det denne karen, Balthazar Getty. Har du ikke fått med deg dette kjøttstykket så b urde du begynne å se Brothers & Sisters tvert! Nommenom, som Sarah ville sagt.

Gammal mann? Tja, jo. Gary Oldman begynner kanskje å trekke på åra, men lekker - det er han!

Og så var det tidligere nevnte lekkerbisken, Gerard Butler, da. Han er ikke billedskjønn, men han er litt sånn "Rrrr!", skjønner? Amerikansk R, brei R. 3-dagers skjegg er bænkers. Jeg er klar! Det er han i bar overkropp, om det var noen tvil.

Her er'n! Jeg refererer som oftest til ham som "han hjertefyr'n som daua i Greys!". Han er heit på samme måte som Butler. M-m-m, gimme some of Jeffrey Dean Morgan! Fjoooortiz. Det er da han med barskt oppbrettede t-skjorteermer.

Nigga PLEASE! Blair Underwood. Sjokolade lizm, nam nam. Sikle på'n kan du gjøre i Sex & Singelliv, det er helt OK tidsfordriv i grunn.

Inglourious Basterds da. Til Schweiger.
Han som ikke sier så mye, vettu. The silent type. Dum? Kanskje det. Ser fin ut? Ja. Sjekk ut filmen om du ikke har gjort det, da. Vel verdt penga!




Og når vi er inne på tyskere, I give you Till Lindemann! Jeg har en greie for denne fyren her, tro det eller ei. Jeg spanderer like så godt på deg to bilder av gromgutten. Gøy å sprute ild med tissen, ja.









Det. her. er. helt. sykt.
Lenny Kravitz. Er det mulig å bli eklere heit? Drøyt sexosende fyr dette.

Whiskey. Groms. Badguy. Michael Madsen. Badguy som skriver dikt, riktignok. Her ligger han helst sikkert å skriver dikt, han er midt i noe dypt noe. Dypt konsentrert. Slapper av med en sig mellom slaga.

Nei, jeg er ikke syk. Men det her var forelskelsen min da jeg var.. 12? 13? Det var i Dangerous-perioden i alle fall. Jeg klinte med plakaten på veggen min. Michael Jackson, faktisk.

To blad Phoenix. En dau, en med hareskår. Begge lekre. Jeg grein vel over Rivers død, uten at jeg ante hvem fyren var. Utenom det at han var kjekk, selvfølgelig. Nå har jeg sett én film med fyren, desto flere med broren. Han kler det hareskår-arret, altså. Det skal'n ha. Joaquin og River, folkens.


Han her er så selvfølgelig at det ikke er moro en gang. La meg sitere Maren: "Æ kjenne faktisk at det krible!". Det er perfekte skapningen sin, det. Johnny Depp.

Han her er søt. Litt fluffy og, ikke sant? Jo, søt. Jason Segel. Dessuten er han morsom.


Og så en latinohottie på slutten her da. Javier Bardem. Det er MANN, det. Se'n i Vicky Christina Barcelona. Ikke se'n i No Country For Old Men. Altså, begge filmene er knall, men siklefaktoren er vel heller lav i sistnevnte. Uansett, hadde du kakka på soveromsdøra mi Javier, så hadde jeg nok revet døra ned for deg!







Fra Johnny Depp til Michael Jackson?
Mener du jeg trenger en mann?
Er det noe i veien med synet mitt?
Eller er du fullstendig enig?
Tja.

Bare for å ha det klart, jeg synes fremdeles at Jan Fredrik Karlsen er heitere enn heitest. Men i denne omgang ble han utelatt gitt, så slipper dere å ikke forstå dere på meg. Ikke sant? Yes.

Jan Fredrik: P.S. I Love You.