I dag har jeg faktisk vært både på jobb OG vaska leiligheta, og det synes jeg slettes ikke er verst altså. Klapp klapp! Eller knips, knips :)
Greit at grisehuset er sånn noenlunde skrapa sammen til søstra kommer hjem fra syden.
Apropos syden, det er nesten så jeg ønska at de fikk crappy vær - men bare nesten.
Jeg kan ta solarium da. Det har jeg faktisk tenkt å gjøre snart, så slipper man den bedritne bleikfeite huden. Må bare skaffe meg en føflekkdekkende drakt først, et eller anna sted.
Jeg gidder ikke utsette føflekkene mine for solariumssol, da friker jeg sånn smått ut!
Så da ligger jeg der med armer og ben i kryss og tvers for å dekke over føflekkene jeg tror kanskje kan ha bittelitt vondt av kunstig sol. Ender jo opp med sol på omtrent 50% av den bleikfeite kroppen, da. Jeg tar gjerne i bruk en sokk som dekkmiddel også. Samtidig som solariumssenga er halvveis lukket, sånn i tilfelle noen skulle finne på å bryte seg inn for å voldta meg der jeg ligger. Synes jeg hører lyder hele tida, så da må taket løftes på og øynene åpnes såvidt det er - kan jo ikke utsette øya for det ville lyset der inne heller.
Uansett, i dag har det blitt minimalt med sol. Men jeg har derimot fått skaffa meg en 2-liters rødvinskartong. Den kan jo alltids hjelpe til å lette på humøret og skyve høstdepresjonene langt avsted den! Høstdepresjoner, er det egentlig noen som har det? Hm. Uansett, den er italiensk, økologisk og fin. Og god! Vinen altså. Og på fjernsynet er det snart "Skal vi danse" - og alle pensjonistjhjerter gleder seg. La du merke til at jeg med viten og vilje valgte ordet fjensyn istedet for TV der? Aha! Pensjonistvokabular! You gotta love it. Og nettopp dette pensjonisthjertet skal på jobb 06:45 i mårratidlig, noe som vil si at en kveld hjemme i sofa'n med et, to, tre, fire glass rødvin ikke er den dummeste idéen.
Kunne selvfølgelig stukket ut på byen og hatt det usannsynlig gøy, men. Men? Æsj, det er nettopp det jeg vil, ut. Jeg vil uuuut og drikke meg fuuull.
Men, sånn går no dagan! Bare for å passe på å bruke et passe voksent trøndersk vokabular.
Jeg. Er. For. Gammel.
Jeg orker ikke å være fyllesjuk på jobb kl 7 om mårran lenger, tenke seg til.
Makan.
Det går rett og slett ikke lenger, no longer wonderwoman. Rett og slett.
Man kan jo likevel ha lørdagskveld og ungdomstid, kanskje bare ikke fullt så ofte.
Jeg stemmer for lørdagskveld og ungdomstid altså, uten tvil, men har innsett at jeg må ta med meg et par pensjonistkvelder på kjøpet. Og det er helt greit, det.
Så da får jeg rusle tilbake til vinkartongen min, i mitt eget selskap, med TV2 på skjermen før jeg...
...drikker meg full på rødvin, ringer opp noen venner og stikker ut på byen i siste liten!
Familieutflukt
for 11 år siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar