Dumpa akkurat ned i sofaen i leiligheta i Trondheim etter ei lita uke i sus og dus med boller og brus.
Ikke så mye brus, men mye vin. Og kaffe da, mye kaffe.
Sene og lange frokoster hos pappa, det er digg det. Kokt egg og kaffe!
Og så har pappa alltid husket å investere i Allbran eller Rugfras når jeg kommer, og det er stas.
Han vet hva jeg må ha for at frokosten skal være gjennomførbar.
Det er en veldig godkjent pappa, det!
Slaraffenliv og lesing av Namdalsavisa og Trønder-Avisa med smale øyne rundt kjøkkenbordet mens kaffekoppen aldri blir tom. I like it! Alot.
Og så kan man hente tantebarn i barnehagen, det liker jeg også. De er så vanvittig tøffe, søte og gjennomført geniale de 3 tantebarna mine! Kan ikke forstå at det finnes kulere kids på kloden.
Det snødde jo litt også, noe som faktisk førte til at jeg fikk smekka sammen to minimale snømenn utafor døra. De fikk leve i omtrent to minutter, før Lukas på 4 slengte trepinnen sin noe hasardiøst og følelsesløst rett i trynet på snømenna. Etterfulgt av en rå latter. Prøvde å konstruere gråt, men måtte fort gi meg og tune gråten over på latter. For en genial unge.
Og så kan man lage vafler. Det er alltid en vinner. Med kakao til, selvfølgelig.
Eller leke med modelleire rundt kjøkkenbordet.
Hopping opp og ned er også populært, spesielt hos yngstemann.
Skikkelig ADHD på gang, rimelig rastløs i alle fall, og det digger vi!
Og så har man selvfølgelig et godteskap. Et godteskap som begynner å bli reachable for små kids! Tante lar det hele skje og nøyer seg med å knipse bilder.
Og så har jeg hjulpet mamma med å male tak. Heldigvis ikke store flata, da hadde nakken min knukket rett av. Men hvitt ble det, og fint ble det! Mamma og Ulf bor i Ogndal, i skauen. Ikke verdens navle det stedet der, men hyggelig er det.
Og så stabla jeg ved. Ja for søttan, nå var det veldig til selvskryt her! Veden var litt frossen, og det var ikke bare én ihjelfrossen humle, sommerfugl eller edderkopp som ramla over meg under stablina for å si det sånn. Skikkelig digg.
Men nå er'e skole. Den såkalte høstferien er over for én dag. På fredag er den i gang igjen. "Høstferie". I mårratidlig er det på med en litt for trang badedrakt, dra rævva si ned til pirbadet, plumpe uti, dukke litt og forhåpentligvis stikke hjem igjen. Nei, jeg gleder meg ikke.
MEN, en ting gleder jeg meg til: Å få hjem den lille katta mi. Sala, nå skarru få hjem! Det jeg egentlig ser for meg er at hu er blitt så vanvittig bortskjemt hos Sarah & Torbis at hu ikke vil bli med meg hjem. Men det får'a bare takle, katta.
Mamma glær sæ, sjø!
P.S. Jeg vil gjerne ikke hilse til Maren som deiler seg i 30 grader på Kreta, ei heller min bror som blir behandlet som en stjerne i sikkert 40 grader på Madagaskar.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar