mandag 9. november 2009

Kjærlighet i en spinningsal

Altså, jeg tar meg i å tenke på hva den halvkjekke fyren bak meg tenker.
Og hva tenker hu overpynta (og dritheite) dama foran meg, som har ei så spretten rumpe at det faen ikke skulle være lov?
Haha, det er i alle fall liten tvil om hva jeg tenker om frøken sprett i alle fall. "Må da gå an å sjå litt styggar ut når'n sykle sjela av sæ!". Eller noe i den gata der.
Hu ser uforskamma bra ut.
Men mer enn nok om henne, la henne seile sin egen sjø! Mohaha, og så videre.

Tilbake til min svette kar på bakerste rad;
Synes han jeg er heit med svette langt nedover ryggen og ned i rumpesprekka? Han ser ikke rumpesprekka da, forhåpentligvis. Men, om han hadde sett den, ville han likt den?
Nei, æsj. Han svetter godt sjæl, i alle fall. Nam.
Jeg trenger jo NOE for å komme meg gjennom dette smertehelvetet, derfor innbiller jeg meg at han kun har øyne for meg der han sitter og peser.
Dæven, det var låra sine! Tenker nå jeg om ham, i alle fall. For satan, det er noen svære lår ute å går i en spinningsal, til tider alt for svære. Sykkelshortser også, men det kan jo for all del være attraktivt det, innimellom.
I kveld hadde han sykkelshorts. La oss kalle ham Gunnar.
Jepp, dette er også navnet til min søsters utkårede, men la deg ikke lure! Gunnar er jo det mest tilfeldige navnet man kan komme på. Skal man dra på med "la oss kalle ham..." så faller det seg mer enn naturlig å avslutte med Gunnar. Gunnargunnargunnar.
Derfor heter min svettfis i sykkelshorts også Gunnar.
Jeg, derimot, hadde strategisk nok på meg ei lyseblå tskjorte. Oversized og herlig.
Mørkeblå ved timens slutt. Sånn i tilfelle det var aktuelt med fashionrapport fra spinningsalen.

Greia er at denne fyren sikkert ikke er så forbanna kjekk en gang, det er bare jeg som er på konstant utkikk etter ektemake. Eller, noe i den duren. Når jeg trener har jeg det innimellom riktig så fælt, og da trengs en slags oppmuntring, en dagdrøm.
Da er det bare å feste øynene på en eller annen stakkar i rommet, la oss kalle ham Gunnar, la oss si at han er 25 - 55 år og har både svart, brunt, blondt og grått hår.
Det er mannen min, det!

Random Gunnar! Ja, dette kan være deg.

Ingen kommentarer: