et a-menneskes uvurderlige tanker om livet

Det er lørdag.
Sola skinner, og det er lørdag!
Samtidig er det frihelg, ikke no pes på bakeriet denne hælja nei!
En skal heller ikke kimse av det faktum at vårens praksisperiode ble avsluttet på fredag.
Dette sammensuriumet av fantastiske faktum er med på å gjøre nettopp denne dagen deilig.

Jeg sov utpå i dag, ord finnes ikke for å beskrive hvor etterlengtet akkurat det var.
De siste to ukene har jeg vært et a-menneske av dimensjoner, jeg har for første gang i livet opplevd å ha en forhåndsinnstilt alarm inne i min egen kropp. Ganske så fantastisk i grunn, å våkne kvart over 6 - fullstendig opplagt. En fast rutine har bygd seg opp, for er det noe et a-menneske må ha så er det jo rutiner. 06:15 - På med morgenkåpa! Rugfras m/ melk + en kopp snarkaffe, innta sofan. Taubåten Theodor og Noddy, så er det duket for fyseligheter i God Morgen Norge. 07:00 - Dagens første nyhetssending, siste rest av kaffekoppen tømmes og den opplagte a-kroppen strener mot badet. 07:25 - Matpakken, som forøvrig er nøysommelig pakket kvelden før, stappes ned i sekken sammen med hydro-koppen og olivenglasset med snarkaffe. En rask trask ned til Shell Eleven, og svosj avgårde til Vikhammer! Jeg nyter å vær et a-menneske, og kjenner jeg meg selv rett så burde jeg nyte det fort - det pleier ikke vare lenge.

I dag har sola vært vill på himmelen. Det resulterte i en stk glad kropp på vei mot solsiden og dens herligheter. Det skal nevnes at den glade kroppen også er ramma av ei heftig forkjølelse, vi snakker host, hark, snørr og et generelt tett hode. Innbiller meg at jeg høres rimelig sexy ut når jeg lirer ut av meg noen hese ord - et kvinnelig svar på Tom Waits, rett og slett. Nå kom jeg til å tenke på Phoebe og hennes hese stemme i en eller annen Friends-episode, og jeg skal vel kanskje ikke satse absolutt alt på den hese stemmen min på byen i kveld. Men hey, det kan vel ikke skade å prøve. Rapport kommer selvfølgelig, for den som måtte være interessert.

På solsiden nøt jeg en lekker kopp svart kaffe på Blæst, med sola godt plassert rett i trynet. Digg! En iskald utepils var i tankene, men jeg slo like så godt til med et gratis påfyll kaffe - fornuften tok overhånd. Digg var det uansett - sol, varme og stappfulle uteserveringer langs hele stripa. O' deilige vår!

Søren, jeg har jo vaska hus i dag også! Maren tok meg på fersken i shopping, noe som resulterte i straffevask for min del. Det skal spares til Italia-tur til sommeren, og vi har vel inngått en slags muntlig avtale som går ut på at jeg må legge fra meg shopping-uvanene mine - hvis ikke må jeg vaske leiligheta. Jeg har vel to vask ventende på meg enda, så en kan vel konkludere i at jeg ikke har lagt fra meg uvanene helt enda. Men jeg har trua, ingenting er kjipere enn å loffe rundt på sparebluss når man er på ferie.

Sist men ikke minst (og muligens en smule usaklig, men det driter vi i): Kordritten som sendes på TV2 på lørdager er det mest råtne lørdagsprogrammet jeg noensinne har sett. Herregud, guri malla, jesus christ, splitte mine bramseil! ..ja, du skjønner hvor jeg vil.
Jeg har et forslag: Hva med et program dedikert til Rolf-Bjørnar fra "Da damene dro" i stedet? Jeg sikler, ber mitt overstadige fjortishjerte om å roe seg et par hakk og sier: JA takk!

hagl - et vårtegn?

Det var sol ute. Forrige uke var det sol ute. Tidligere i dag var det sol ute.
Vel hjemme etter praksis kjente jeg inspirasjonen til en joggetur gro inni meg.
Kasta meg på en joggetur i går kveld, og tror du ikke energinivået steg betraktelig etterpå?
Joda. En friskustur ut i den trondhjemske vårlufta er så absolutt å anbefale når man føler seg sliten og lei.

Men, tilbake til sola. Den såkalte sola.
Etter middag spratt den ivrige rumpa mi inn på badet for å skifte til et treningsvennlig outfit.
Fy fasan nå skal det bli digg med en joggetur i sola, tenkte jeg. Vet du, jeg var nesten på vei mot å ønske sommeren velkommen. Det var søren ikke langt unna.
Det tok ikke lange tida det, å skifte altså, men tror du søttan ikke at haglet slo mot ruta da jeg var ferdig omskifta? Jeg kjente noe dø inni meg.
Mitt gode humørs død skjedde fort, raskere enn Knut Storberget rekker å si "prosess" boblet kroppen i sinne.
"HVOR I HELVETE BLE DET AV VÅREN DA LIKSOM?!".
Men faen heller, nå hadde jeg skifta.
Lugger? Check.
Støvler? Check.
Regntett jakke? Check.
Lue? Check.
Votter? Check.
Ipod med radioresepsjonen-podcast? Check.
Takket være det siste punktet på min checkliste ble turen flere hakk enklere å komme seg helskinnet gjennom.
Nå skal det sies at jeg droppa jogginga, jeg var jo trossalt iført støvler.
Dessuten måtte jeg jo få med meg gullkorna til gutta boys, ikke min egen pesende pust.

I et heftig tempo traska støvlene i sølepytt etter sølepytt opp mot Trondheims svar på Eiffeltårnet, runda en sving og var på vei forbi Eberg ned mot Strindheim.
Her ble det ille. Vinden i trynet. Haglet i trynet.
Vel nede ved Plantasjen var jeg sikker på at det ytterste hudlaget på min sarte vinterhud var blitt ubarmhjertig skrellet av av haglet.
Himmelen var svart.
Jeg fikk en følelse av at Trondheim var borte, igjen sto et svart hull, og jeg kom til å møte på det omtrent ved Rosendal. Kan også nevnes at jeg følte meg litt som en deltaker i filmen "Twister", jeg var trygg foreløpig, men nærmet meg faretruende en gigantisk sky av en helvetesvind.

Nå skal det sies at jeg sitter i sofaen med ansiktet inntakt, jeg kom meg altså helskinnet gjennom siste etappe fra KBS til Rosendal. Ingen svarte hull, ingen tornado.
Kald på låra? Ja, det kommer jeg nok til å være ut mårradagen tipper jeg.
Fylt til randen av energi? Ja, det også.
Snufser litt med nesa, nyter en kopp te og klapper meg selv på skuldra.
Satser på sol i mårra!

tidenes mest uinteressante blogginnlegg

Kjedemailen har herved inntatt bloggen min.

Det er sånne ekle ting som skjer når jeg skal fordrive tiden,

Og hvorfor i helvete vil ikke enter-knappen gi meg enkel linjeavstand?

Vel, drit i det. Her er kjedemail-greia: Jeg skal bruke M, altså den første bokstaven i navnet mitt, til å besvare alle spørsmålene med. Så.. hey ho, let's go!

1. Hva heter du: Magnhild
2. Ord på fire bokstaver: Maur
3. Et guttenavn: Modulv (ahaa, det er så lekkert)
4.Et jentenavn: Maria
5. Et yrke: Murer
6. En farge: Mintgrønn
7. Noe du har på deg: Mage.. ehm. Finnes vel ikke no plagg på M? Ikke som jeg har på meg, i alle fall.
8. Matvare: Makrell i tomat, nam nam
9. Noe som fins på badet: M...ugg? nei, håper da ikke det. M..ye hår i sluket!
10. Et sted: Manarola
11. En grunn til forsentkomming: Magesjau! hah.
12. Noe du roper: MAMMA! vel, kanskje ikke så ofte.
13. En filmtittel: Match Point
14. Noe du drikker: Mye øl? Mozell drikker jeg dermiot ikke.
15. En musikkgruppe: Madrugada
16. Et dyr: Marekatt
17. Et gatenavn: Møinichens gate
18. Et bilmerke: Mazda
19. En sangtittel: May it be (nei, ingen stor Enya-fan. Så derimot LOTR her om dagen).
20. Et verb: Mase
21.Noe man spiller: Monopol!

En ode til rødvinen

Takk kjære rødvin
takk for din usedvanlige deilige lukt og smak.
Takk for at du lar meg ligge på sofa'n og kose med deg
for at du lar være å gi meg det sparket bak.
Selv om jeg føler meg over 40 akkurat nå
så får jeg av kjærlighet bare la det gå
For du er bare min du
fine lekre rødvinsflasken
Vi går godt sammen vi
fine flasken og fulle slasken.

Skål!

min første dagsrapport

Nå har jeg jo blogga ei lita stund.
Men, jeg tror søren meg jeg er ei dagsrapport-jomfru!
Når jeg setter meg ned for å skrive på bloggen er det gjerne fordi det har skjedd noe spesielt, jeg har sett noe morsomt, eller jeg føler at jeg rett og slett har noe å dele med verden.
Dette kan de ikke gå glipp av, tenker jeg.

Men nå er altså dagen kommet, dette innlegget skal være en rapport over hva nettopp jeg har bedrevet denne lørdagen. Nærmere bestemt lørdag 21. februar 2009.
Jeg bare starter, jeg.

I dag skulle jeg på jobb på bakeriet, den seneste vakta vel og merke. Vakta mi begynte 11, det er luksus. Da kan man sove lenge. Men som en ripe i lakken på denne bonusen må man riktignok stenge når man kommer så sent. Stenging er egentlig bare pes, jeg er en mye større fan av å stå opp tidlig for så å ha muligheten til å stikke av midt på dagen. So long folks! Kos dere med rotet og de sure kundene.
Men ikke i dag, nei.
Sovna på sofan. Og vet du, der sov jeg faktisk i hele natt.
Det der vegra jeg meg litt for å skrive merka jeg. Føler at det å sove på sofaen ei hel natt er litt vel "slubbert". Men, der sov jeg altså. Det skal sies at jeg er hjemme alene, Maren er på vinterferie på hytta. Nemlig.

Hadde alarmen på 09:00 da, og den snooza jeg godt og lenge. Nærmere bestemt til omkring kl 10:30. Rakk ikke dusje før jeg stakk på jobb en gang, men jeg lukta ganske så godt fordi skal jeg si deg. Traska bortover mot Møllenberg kl 5 på 11, fullt klar over at jeg kom til å komme 5 minutter for seint. På veien din møtte jeg ei gammel dame som hadde falt på isen/sørpa, stakkar. Hu var litt forferda, men tror både hofte og lårhals var intakt i det jeg hjalp henne opp, småpjattet litt og hastet videre på min vei.

På jobb var det ganske så bissi. Såpass bissi at jeg følte meg en anelse småsvett etter noen timer. En blir jo heller ikke akkurat kald av å steke wienerbrød og boller hele jævla dagen. Men det er koslig også, da. Liker å jobbe der, mange koslige stamkunder og ikke minst medarbeidere. I dag besto medarbeiderne av én stk Sarah og én stk Sara. Med og uten H. Da har vi det koslig på jobb dere, jaja mensann. Uansett, Sarah gikk hjem 2ish, da var det bare Sara og meg. Da skulle folket komme serru, og det folket som velger å slentre inn på bakeriet mellom 14 og 16 er gjerne de som er litt reduserte og vil ha baggis med uanstendige mengder pålegg. De vil også gjerne ha gyros. Eller egg & bacon. Mat det ligger litt arbeid i, med andre ord. Da blir det travelt.

Låste døra kl 16 og kasta ut de siste gjestene ti over. Da så lokalet passe bomba ut og jeg var enda litt svettere enn tidligere på dagen. Men, etter vasking, vasking og atter vasking var vi da endelig ferdige. Da var klokka blitt halv 6. Takk for i dag tenker jeg vi sier da. Snakkes. Hjem, dusj, mat, øl, sofa, tv.

Nå har jeg ikke kommet til dusjen enda, vel å merke. Men så er jeg hjemme alene også, så da får det bare være ei lita stund til. Jeg har derimot spist middag i form av vannbasert havregrynsgrøt med rosiner i. Til middagen nøt jeg en kald tuborg. Det var egentlig ganske digg, grøt og øl. Hjemme alene-middag kaller vi det. Det enkle er ofte det beste. Osv.
Nå har jeg fyra opp i vedovnen. Venter med lengsel på varmen. 2-litringen med rødvin skal selvfølgelig hjelpe meg å få varmen i kroppen, men først tror jeg at jeg skal dusje. Men søren for et ork det er, det å komme seg inn i dusjen. Helvete.

I mårra skal jeg selvfølgelig tilbake til bakeriet for å tjene mine fine søndagskroner. De er gode å ha. Kl 08:00 starter vakta, så da blir'e ikke store snoozinga gitt.
God lørdag folkens!

mormor

Mormor'a mi va verdens snilleste.
Takk for uendelig mang fine hyttetura, uendelig mang bolla med syltetøy på, deilig frokost på senga og varme, heimstrikka lugga.
Takk for aill omsorgen og forståelsa, for aill dæm fine samtalan og for aill dæm go'e klæmman.
Takk for at du bestandig va interessert i ka æ dreiv med, koss det gikk med kjærligheten og ikke minst med skolen.
Du vil bestandig værra verdens snilleste mormor for mæ.
Æ savne dæ sånn!

jeg har blitt utfordret!

Jeg har akkurat mottatt ei utfordring, folkens.
Via bloggen til Sarah kunne jeg lese at akkurat jeg var blitt utvalgt.

Greia er:

Man skal finne den 6. mappen på pc'en, plukke ut det 6. bildet, post bildet i en blog og skriv om det!

Vel, gutter og jenter.. Here goes!



Haha. Dette er det geniale tantebarnet mitt, Lukas.
Bildet er tatt i en periode hvor hundeburet var den absolutt morsomste leken.
I tillegg var ungen allergisk mot hund. Så da kan man si at moroa varte ei lita stund, før helvete brøt løs. Men han var utrolig skjønn mens det sto på, det skal han ha.
Skal vi se. Mappa på pc'en forteller meg at bildet er fra 2006. Nærmere bestemt september.
Da kan jeg, med min briljante hoderegning, kjapt konludere med at gutten er litt over året på bildet.
Det var før han begynte å si tante Maling, med andre ord.
Nå er det jo selvfølgelig "Tante Maaagnhiiiiild!", og det liker vi.
Bildet er en det av en fotoserie, det skal sies. En ganske morsom en, faktisk.

Tror jeg slenger inn resten også, jeg.
Sånn forresten så utfordrer jeg deg til å gjøre det samme, Eva!
Og sånn i samme slengen; det blir spennende å følge med på eventyret ditt, tar med glede imot flere mail.