En sterk historie

I dag var vi i synagogen her i Trondheim.
Det Mosaiske Trossamfunn.
Vi har jo KRL/RLE på lærerskolen denne høsten. Et interessant fag.
Uansett, jeg har vært der før, i alle fall én gang. Husker det godt.
Og jeg husker godt hva som gjorde et så sterkt inntrykk på meg den gangen.
Det var Julius Paltiel. Det var han som person og hans sterke historie.




Fangebilde fra Buchenwald, Paltiel i midten

Og spesielt husker jeg fangenummeret han viste oss. Han brettet sakte opp genseren på venstre hånd, og oppover på oversiden av håndleddet var det tatovert inn 105362. Dette var Julius Paltiels fangenummer i Auschwitz. Slikt gjør inntrykk. Nå føler jeg kanskje jeg driver å tar på vei, at jeg plutselig oppdaget hvor fælt jødene har hatt det, men jeg blir skikkelig og ordentlig rørt og engasjert. Skikkelig. Og fascinert. Det må jeg få utløp for.

Sist jeg var der, sikkert rundt 2000 en gang, var det Julius Paltiel selv som sto for omvisningen og informasjonen. Det var han selv som sto der foran oss i Synagogen og fortalte selvopplevde historier fra 2. verdenskrig. Det var sterke historier. Denne mannen hadde opplevd så mye vondt, men likevel oppfattet jeg ham som myk og god, noe som var litt uforståelig for meg. Jeg ble sterkt fascinert, og ikke minst fylt av respekt. Han virket så sterk, tross i livets erfaringer.

I dag var det hans barnebarn som sto der foran oss, engasjert og tydelig ivrig etter å fortelle og fenge. Jeg måtte fortelle henne om mitt møte med bestefaren hennes, jeg måtte fortelle om det inntrykket han hadde gjort på meg. I dag fikk vi se han på film istedet, det var sterkt det også. I dag skulle jeg ønske jeg var eldre da jeg møtte ham, tenk så mange spørsmål jeg kunne stilt! På ungdomsskolen var vi enda umodne og fulle av mangel på respekt for andre religioner.
Men barnebarnet hans var selvfølgelig mottagelig for spørsmål, og hun ga mange gode svar. Svar som gjorde at jeg ville vite enda mer. Jeg ville grave!

Vi fikk ikke sett hele filmen hvor Julius Paltiel forteller sin historie i dag, så jeg skal tilbake på søndag. Da skal jeg se den ferdig, jeg gleder meg. Altså, det er en sterk historie som fortelles, men det er så viktig å kunne den. Derfor gleder jeg meg til å lære mer. Etterhvert skal dette bli en oppgave som skal inn i eksamensmappa mi, en oppgave om Julius Paltiels liv.

tekstilfittor

Hun er lesbisk, hun er feminist. Hun strikker fitter! Mine damer og herrer, Lisa Kohlström.

Haha, det skaper blæst i det svenske håndarbeidsmiljøet når det dukker opp strikkede fitter. For en motbydelig måte å bruke garnet på, eller hva? Fysjameg.

Jeg, for min del, kan ikke si jeg ble rammet av akutt sjokkerthet. Den ikke-tilstedeværende akutte sjokkertheten var heller ikke akkompagnert av en like akutt bakoversveis. Hjernen min begynte derimot umiddelbart å produsere en rekke bilder av sinte, frustrerte eldre fruer. Og munnen min produserte et smil. Jeg begynte å se for meg ei strikka fitte i min egen stue, hva kunne være relevante bruksområder for et slikt håndarbeid?

Altså, er det ment som en løsfitte så må jeg få si at det umulig kan være det mest hudvennlige materialet å bruke? Og ikke så alt for naturtro, heller. Men hey, folk har sine fetisjer, det finnes nok en for slikt også. Kanskje er det godt å klø noe innmari på tissen? Jeg lar den henge i lufta, svar fra det mannlige kjønn må gjerne strømme på.

Kanskje er det kun ment som grensesprengende, feministisk kunst? Heng fitta på veggen.
Kle på deg fitta! Tre'n på hodet! Hva er det du har der? Jo, det er fittelua mi skal du vite!

partisipasjonsforretning?

Word '03 reagerer på at jeg skriver "for å på best mulig måte..".
Er det bare Word som faktisk er så lite intelligent at det ikke forstår formuleringen min?
for det skrives vel slik, gjør det ikke? jo, det mener jeg.

Etter litt om og men kommer jeg frem til at det ikke er Word som er lite intelligent. Søren.
Det skulle vise seg at det var jeg som ikke husket grammatikken min godt nok.
"for OG på best mulig måte..."

"Å" kan jo bare skrives foran infinitiv, kan det ikke? Jo, det mener jeg å ha lært en gang.
Infinitiv var en utgave av et verb, var det ikke? Den UBØYDE formen! Ja for søren.
Tenke tenke.
Hva het de andre igjen? Å gå, greit, det er infinitiv. Jeg går, det er presens!
Jeg gikk, jadda, det er preteritum. Og så var det jeg har gått, og det var.. perfektum, det var det.
Herregud, jeg må bare få sagt det, dette er jo NADA problem. Sitter som et skudd dette.

Tenke tenke.
Var det ikke noe som het et eller anna-partisipp?
Perfektum partisipp! Men hva faen var det? Nå ble det avansert her gutter og jenter.
Jeg sverger til min gode venn BOKMÅLSORDLISTA. Vi elsker hverandre, bokmålsordlista og jeg. Vi søker på "partisipp";

partisip'p n3 (fra lat., eg 'som tar del' (i både verbets og nomenets egenskaper), se *partisipant) form av verbet med adjektivisk bøyning og funksjon 'skrivende' er presens p- og 'skrevet' er perfektum p- av 'å skrive'.

Aha, så om jeg skriver "i skrivende stund", da snakker vi om presens partisipp. Om jeg skriver "boken er skrevet av...", da snakker vi altså om perfektum partisipp. Men, hva faen, partisipant? Det er vel en deltaker? Fristelsen er for stor til å motså, vi søker;

partisip|an't m1 (fra lat., av participare 'delta') deltaker, særlig i partisipasjonsforretning.

Jupp, en deltaker. Men, hurra! Det dukka opp et nytt ord, og det har jeg aldri hørt før. En partisipant er altså en deltaker, men partisipanter er altså ofte deltakere i såkalte partisipasjonsforretninger. Guess what? Jeg sikler etter å søke på nytt, jeg. Here goes;

~asjo'nsforretning enkeltstående forretning som to el. flere personer el. firmaer gjennomfører i fellesskap uten at det blir dannet noe selskap.

Haha, gøy! Jeg og Maren vil starte partisipasjonsforretning vi, nå. Det høres ut som en fin og uforpliktende måte å drive bedrift på synes jeg. Men, partisipasjon? Det må vel være deltakelse det, da? Hva skal man selge i en partisipasjonsforretning?
Neeei, i følge min livsledsager og heftige elsker finnes det ingenting på "partisipasjon".
Whatteføkk? Da skal vi smekke sammen en partisipasjonsforretning hvor vi selger alt. Eller ingenting. Kommer helt an på. Kommer kanskje an på etterspørselen. Etter etterspørselen å dømme kommer vi til å selge penger (la oss si at vi tjaa.. spesialiserer oss innen Islandske kroner?) og små dverger (smør på flesk? tja) som gjør innleveringsoppgaver for deg mens du sitter å blogger.

Partisipasjon fo' life!

f-r-u-s-t-r-a-s-j-o-n

Tittel	Tidsfrist	Obligatorisk
Innlevering 5	15.09.2008 09:00	Ja
Påmelding ny semesterprøve	16.10.2008 00:00	Nei
Disposisjon til praksisoppgaven	24.10.2008 16:00	Ja
Oppdrag for praksis	31.10.2008 16:00	Ja
Disposisjon til presentasjon etter ekskursjonene	07.11.2008 16:00	Ja
Disposisjon/ kladd til individuell mappeoppgave	09.11.2008 16:00	Nei
Feltstudium III - Innlevering 6	14.11.2008 16:00	Ja
Hinduisme for nybegynnere	24.12.2008 16:00	Ja
Buddhisme for nybegynnere	25.12.2008 00:00	Ja
Eksamenstest i matematikk	Ingen tidsfrist	Nei
Jødedom og islam for begynnere	Ingen tidsfrist	Ja
Lesehistorie	Ingen tidsfrist	Nei

snakkes aldri.

Vicky Christina Barcelona

det er søndagen sin det.
jackburger på Graffi etterfulgt av godteri på kino.
så Vicky Christina Barcelona, Woody Allens siste.
snål film uten særlig mening, og jeg likte den. veldig typisk Allen-film i grunn!
det er alltid kjærlighet i filmene hans, på en sær måte helst. nei, la meg omformulere.
det er alltid begjær i filmene hans, på en sær måte. alltid sex, men ikke på en tacky måte, jeg så ikke engang en pupp. og rollefigurene er alltid interessante, og veldig typiske. i denne filmen var det for eksempel veldig tydelig at vi hadde én konservativ og én liberal, han kjører litt motsetninger. gjerne opposites attract. Scarlett Johansson er på en måte litt irriterende, men samtidig en jævlig heit og god skuespiller. apropos heit, Penelope Cruz var bare helt sinnsyk i denne filmen, heelt jævlig. Sykt fin dame! Regissører pleier ofte å ha en hang-up på enkelte skuespillere, Burton har Depp mens Allen har Johansson. Allen har vel egentlig en generell hang-up på klassisk pene skuespillere, de ser ekte ut. det liker jeg. Javier Bardem tok seg meget godt ut på lerretet i kveld, det skal sies.

men, herlig film altså. anbefales.
se Scoop, Match Point og Vicky Christina Barcelona om du ikke har sett mye Allen.
og No Country for Old Men for å titte litt på Bardem!

NÅ blir senga god.

Noahs Ark og kanelboller

"Hva er bibelen?"
"Er denne historien sann?"

Tricky tricky.
2. klassinger lurer på så mye rart, de.
Å lese en bibelsk historie for de, uten å måtte svare på dype spørsmål om bibelens opprinnelse og dens troverdighet er vel nær sagt umulig. Det vil vel det å være forberedt på disse spørsmålene også. Nå var det ikke jeg som var eventyrforteller i dag, jeg befant meg i publikums kjerne, in the heat of the moment. 7-åringer er ikke lette å fenge, 7-åringer vil pirke på klassekameraten som sitter foran. Man tar dem i fanget; "Nå har du å sitte rolig!". Gidder ikke lenger bry meg om de følger med, glad og fornøyd bare de er sånn noenlunde stille. Nå kan de som eier et snev av konsentrasjon følge med, i alle fall.
"Men nå tisser jeg!". Stress. Men nei, han tissa ikke i fanget mitt. Heldigvis.
Forholdsvis rolig satt han, ja, mens han finurlig lirket på det avtagbare dødningehodet festet til ryggsekken. Irriterende skapninger, men likevel fryktelig søte.

I morgen derimot, da skal jeg i ilden. i ILDEN. Jeg skal fenge, jeg skal oppmuntre, jeg skal engasjere. 7-åringer. Og det om Noas Ark. Hva har jeg gjort de siste fire timene? Laget et heidundrende temahefte omkring ovenfornevnte tema. "Hva het han som skulle bygge arken?". Store bokstaver. Stor skrift. Her skal minst mulig settes spørsmålstegn ved. De skal sitte stille, de skal jobbe med det fine heftet sitt. "Fargelegg arken så fint du bare kan!". "MEN JEG HAR IKKE RØØØØD!!!". Shit. Note to self: Gjør klar vanvittige mengder fargeblyanter i alskens farger. Nok en gang, de skal sitte stille.

I dag plukket urokråkene blomster til meg. Se, de kan jo være søte. Og jeg blir sjarmert, de er lette å bli sjarmert av, de som sliter litt. Man hjelper dem, de blomstrer. De kommer løpende til deg hver gang det er noe, jeg selger meg. "Magnhild, jeg vil ha kooooos!". Autoritær? Prøver. Men det er noe med de, disse urokråkene som søker kontakt og nærhet, de er gode som gull på bunn. Men hey, det er langt ned til denne bunnen. Men innimellom kommer godheten til overflaten, og da smelter man.

Legge seg mett på kanelboller i kveld, det er tingen. I morgen skal praksisgruppa smøres med nybakte kanelboller, god stemning, helg!

når en pepperkakebaker baker pepperbakekaker?

sniff!

hurra, den faste førjulshelga hjemme hos ho mor for å produsere årets julebakst.

går vel ikke i sju sorter, men makan! har du smakt Sarah Bernard eller?

hu hei, det er den villeste kaloribomba. kransekakemasse og smørkrem dyppa i sjokolade.

men det er noe med den julebaksten altså. det er så magisk! og så får man bare så vondt i magen én gang i året. ukontrollert inntak av ymse deigtyper resulterer fort i en sinnsvak knipe, som oftest nerri magan.

men deigen.. svosj nerri magan! det er ikke til å stoppe. dessuten troppa Maren opp med ei heidundrende bra oppskrift på konfekt, rappa fra bladet over alle bladet når det kommer til bakst og generell trivsel, nemlig Hjemmet. snacks! marzipaaan, marzipaaaan! og så har vi kjevla og trykket ut pepperkaker da, skuffende få former, bare 5! for en skam. men de viktigste var vel der, mannen og dama, samt et hjerte en gris og ei stjerne. så er det den greia vi har da, mennene skal helst ha føtter og armer som stikker ut i alle retninger. så da ler vi mens vi lager downsmenn og downsdamer og synger med til Vårres Jul. snakk om trivsel du gett!

"Han Olaf Daling han va ein harding

Han Petter Guling han va ein fuling

Denn toan treftes på fest ei jul

Han Daling full og'n Guling ful

Han Guling bynnt, fer han va vrangast skapt

Han Daling tent, fer han tent så kjapt

Dem slo samtidig hinann' på kjeften

Han Guling sneia'n, men han Daling treft'n

Guling rest sæ og slo med flaska

Og'n Daling kauka og hoill for taska

Fekk ti'n stol som'n tok og daska

Og treft'n Guling medt i maska

Han Petter Guling han tok eit bord

Og sendt på'n Daling og'n Daling fôr

Ut gjennom dæra og langt ni' trappa

Og'n Guling ætti mens at følket klappa

Daling kom sæ og bynnt og kjem sæ

Og braut åv gelendret og slo omkring sæ

Guling gikk på med'n kniv han ha

Og stakk ætt' hæsj'n hans Daling da

Han Daling gaft idet han treft'n

Og kniven fôr dermed inni kjeften

Og'n Guling sleft'n og dermed taft'n

Son bynnt festen på tridagsaften!"

o' hedenske jul med din glede :)