En sterk historie

I dag var vi i synagogen her i Trondheim.
Det Mosaiske Trossamfunn.
Vi har jo KRL/RLE på lærerskolen denne høsten. Et interessant fag.
Uansett, jeg har vært der før, i alle fall én gang. Husker det godt.
Og jeg husker godt hva som gjorde et så sterkt inntrykk på meg den gangen.
Det var Julius Paltiel. Det var han som person og hans sterke historie.




Fangebilde fra Buchenwald, Paltiel i midten

Og spesielt husker jeg fangenummeret han viste oss. Han brettet sakte opp genseren på venstre hånd, og oppover på oversiden av håndleddet var det tatovert inn 105362. Dette var Julius Paltiels fangenummer i Auschwitz. Slikt gjør inntrykk. Nå føler jeg kanskje jeg driver å tar på vei, at jeg plutselig oppdaget hvor fælt jødene har hatt det, men jeg blir skikkelig og ordentlig rørt og engasjert. Skikkelig. Og fascinert. Det må jeg få utløp for.

Sist jeg var der, sikkert rundt 2000 en gang, var det Julius Paltiel selv som sto for omvisningen og informasjonen. Det var han selv som sto der foran oss i Synagogen og fortalte selvopplevde historier fra 2. verdenskrig. Det var sterke historier. Denne mannen hadde opplevd så mye vondt, men likevel oppfattet jeg ham som myk og god, noe som var litt uforståelig for meg. Jeg ble sterkt fascinert, og ikke minst fylt av respekt. Han virket så sterk, tross i livets erfaringer.

I dag var det hans barnebarn som sto der foran oss, engasjert og tydelig ivrig etter å fortelle og fenge. Jeg måtte fortelle henne om mitt møte med bestefaren hennes, jeg måtte fortelle om det inntrykket han hadde gjort på meg. I dag fikk vi se han på film istedet, det var sterkt det også. I dag skulle jeg ønske jeg var eldre da jeg møtte ham, tenk så mange spørsmål jeg kunne stilt! På ungdomsskolen var vi enda umodne og fulle av mangel på respekt for andre religioner.
Men barnebarnet hans var selvfølgelig mottagelig for spørsmål, og hun ga mange gode svar. Svar som gjorde at jeg ville vite enda mer. Jeg ville grave!

Vi fikk ikke sett hele filmen hvor Julius Paltiel forteller sin historie i dag, så jeg skal tilbake på søndag. Da skal jeg se den ferdig, jeg gleder meg. Altså, det er en sterk historie som fortelles, men det er så viktig å kunne den. Derfor gleder jeg meg til å lære mer. Etterhvert skal dette bli en oppgave som skal inn i eksamensmappa mi, en oppgave om Julius Paltiels liv.