onsdag 9. september 2009

Tidsmaskin. 2004. Cumshots.

Det var mitt største øyeblikk så langt i livet.
Jeg var fan av bandet, og vokalisten var så absolutt ikke den styggeste jeg hadde sett.
Jeg hadde vært på konsert, jeg hadde holdt den svette kroppen hans i mine egne hender.
Nå, som journalist for russeavisa Fikenbladet, fikk jeg endelig muligheten til å møte denne lekkerbiskenen face to face.

I give you: Intervju med Kristopher Schau!

Vi møtte Kristopher i forbindelse med en Cumshots-konsert på Molly den 26. mars 2004. Intervjuet ble avtalt med Mads, en forferdelig travel manager, så vi var litt spente da vi kom dit. Hadde Schau selv fått beskjed? Klokka 17:00 troppet vi opp på Molly, men der var ingen Schau, kun resten av bandet som drev med soudcheck. De var trivelige, kom bort og hilste på og forklarte at Kristopher var på hotellet for å slappe av, vi måtte bare vente. Vi satte oss i en sofa og gikk gjennom spørsmålene våre mens vi ventet. "Ska vi spør om der kuk-spørsmålet?", "Æ tørs itj...". Vi ble enige om å se an Kristopher, var han i tullehumør så kunne vi tulle litt vi også.

Litt over halv 6 dukket han opp - høy, mørk og kjekk. "Halla", var hans første ord til oss mens vi shaket hender og fant en passende krok for utførelsen av intervjuet. Et bandmedlem slengte seg også med på intervjuet, han var visstnok trommis eller noe. Vi la båndopptakeren på bordet og lot intervjuet begynne - etter at Kristopher hadde fyrt opp en sigarett, selvfølgelig.

"Hvorfor har dere valgt å kalle bandet deres Cumshots"?, er vårt første spørsmål. Kristopher er litt usikker, men kan fortelle oss at det var det eneste navnet som ingen i vennegjengen eller familien likte, så da ble det det. "Vi hadde jo mange forslag inne da, bl.a. Vagina Colosseum og Beaten to Death, men Cumshots var nok det styggeste". Vi var jo selvfølgelig litt skuffet over at det ikke lå noe sprøere bak valget av bandnavn, så vi spurte om det hadde foregått noen form for cumshotting i forkant, men nei, ingen morsom historie. "De morsomme historiene kom etterpå", sier Kristopher.


Vi hadde jo, som alle andre, hørt historien om hodeskallen fra Tyskland, så vi lurte på hvor de hadde gjort av den? "Den er hjemme hos meg, oppå ei hylle hvor jeg har masse plater", kommer det kjapt fra Kristopher. Vi blir fortalt at denne tyske mannen, som forøvrig var innbitt Turbonbegerfan og medlem av Turbojugend Oslo, var en veldig spesiell fyr. "Han jobbet på en gravlund og skulle renske utav graver som ikke lenger var særlig i bruk, det var da han fant denne hodeskallen", forteller Kristopher. "Flaks for'n egentlig, han fikk jo bli med oss på Kielferga, gjennom Nederland og til Bergen istedet for å bli most", ler trommisen. Vi konkluderer med at han/hun sikkert var kjempeglad for det.

Enhver som har sett (eller hørt om) et show med Cumshots, legger fort merke til at det er mange voldsomme bevegelser og voldelige tendenser oppe på svenen. Vi lurte på hvorfor? "Jammen, vi er jo blitt mye mer glad i hverandre nå da", sier Schau, "det er liksom blitt litt mer løøøv". Nei, de kan fortelle oss at de ikke har banka hverandre på lenge nå, faktisk så lenge som en hel uke. "For det var nemlig litt bråk i Tyskland i forrige uke", informerer trommisen. Kristopher ler, han forteller oss at at det var en ølkasse han hadde så fryktelig lyst til å slåss imot. "Jeg har sinnsykt mange arr og sår etter konsertene, da", sier han, og viser oss det ene arret etter det andre, det ene verre enn det andre. Det er i alle fall tydelig at turnélivet går hardt ut over dem alle, men morsomme historier, dét har de! "Det er vanskelig å forklare hvorfor det skjer, det bare skjér, man tar fullstendig av, man blir liksom så glad-sint", forklarer Kristopher etter beste evne. Men de kan begge bekrefte at det overhodet ikke er planlagt, det er bare noe som skjer der og da. "Det må jo være liv på konsertene våre, det er faktisk ikke lov til ikke å ta av. Ser du noen som er litt slappe, så er det bare å sparke eller slå litt, så ordner det seg", sier trommisen. Kristopher gjør litt grimaser og viser med kroppspråket litt slåing og sparking. Latteren sitter løst og nervøsiteten jeg og Randi hadde er borte.


Jeg og Randi titter nedover spørsmålsarket, tiden er kommet for å nevne ordet PENIS... Men Randi tar mot til seg: "Vi har jo selvfølgelig sett litt av deg fra før av, hva er det som gjør at du velger å vise penisen din på riksdekkende fjernsyn"?. Kristopher ler, "det var jo bare et forsøk, jeg måtte jo gjøre det. Det hadde jo ikke gått an å gjøre det om man ikke hadde gjort det, skjønner? Men jeg tror det er den eneste gangen jeg har gjort det", sier han. Trommisen avbryter kjapt: "Du gjorde det jo i Tyskland forrige uke, da", sier han og ler. "Hehe, joda", kommer det fra Kristopher, "men da var det fest og moro, da var jeg full". Men tilbake til penis-stuntet fra Team Antonsen, Kristopher kan forklare oss at om man vil sjekke om en hund helst vil ha pølse eller penis, så må man bare gjøre det slik han gjorde det, det finnes ingen annen måte. "Men jeg var pissredd, så jeg tror det hadde vært vanskelig å fått f.eks. Bård til å gjøre det", avslutter han. Og vi må nok si oss enige, for hvem andre enn Kristopher Schau ville vært gal nok til å gjøre et slikt stunt? Noen andre i bandet kanskje? Trommisen ser på oss, "om vi er like frie på tissevisinga"?, spør han. Joda, det har blitt litt av det, kan de fortelle. Men det går visst mer på pung og mindre på penis. Jeg og Randi kobler da straks tankene våre opp mot den velkjente festleken "pikk eller pung", så vi lurer på om det er dén leken de driver med på turnéene. "Hey! Er den kjent og kjær her oppe også"?, kommer det fra Kristopher. Vi nikker og ler, selvfølgelig er den det! "Jammen, det er jo tøft. Forbrødring over fylkesgrensene, det er jo bra"!, sier Schau entusiastisk. Jeg og Randi ler og tenker for oss selv: "Jadda, der fant vi ut at vi hadde noe til felles med Kristopher Schau, nemlig pikk eller pung".


Så må vi over på noen spørsmål relatert til russen og russetida, så vi lurer på om det er noe spesielt de husker fra sin egen russetid? Det blir stille, de tenker.
"Det var kaldt", kommer det fra trommisen. "Ja, fy faen det var kaldt!", sier Kristopher, som ikke kunne vært mer enig. Etter det de forteller får vi et inntrykk av at de hadde en heller rolig russefeiring; Kristopher var kun involvert i russerevyen, mens trommisen bare frøs. "Jeg var en tur på Tryvann da, men nei, der var det bare kaldt. Jeg var bare der og frøs jeg", forteller Kristopher. "Jaså", tenker vi. Dette hørtes jo egentlig svært så lite actionfylt ut. Da skyter trommisen inn: "Jeg husker at vi ble sterkt frarådet å gå inn i skogen, der ble vi bare voldtatt - uansett kjønn". "Jeg synes alt ble så mye morsommere etter russetiden jeg, når man dro ut i verden og alt det der", filosoferer Kristopher. Men nei, han lurer ikke oss, vi tror russetiden blir STOR!

Så, til slutt, ber vi Kristopher og trommisen komme med visdomsord til årets Steinkjerrruss - listen and learn:

1. Bruk dong

2. Drikk Tuborg, for det er billigst. (Intervjuet ble gjort før ølen for 6,50,- kom på markedet, men for all del - drikk Grans om du vil være kjip!)

3. Ikke gjør det trommisen gjorde, for han kjedet seg

4. Ikke reis så mye hit og dit, det er bortkastet. Hold deg i ro i byen din og gå ut på byen der

5. Bruk langt undertøy, Kristopher og trommisen påstår at det er kaldt i russetida

6. Evt. ta på deg en termodress, og spraylakk den rød

7. Sist, men ikke minst; Gutter, når dere skal bruke jentedoen så SITT! La jentene slippe å måtte sette seg på et dosete fullt av urin


Da var intervjuet over, men en siste ting måtte vi spørre om (ettersom vi hadde sittet og stirret på føttene hans under hele intervjuet); "Hvilken skostørrelse bruker du, Kristopher"? Og svaret er, tro det eller ei, str. 52.
Jepp.

There you have it. Øyeblikket over alle øyeblikk for en 18-åring.
Husker at vi var to jenter gjennomsyrede av nervøsitet, vi stotret spørsmålene frem.
Tipper Schau og co syntes vi var rimelig ubrukelige.
Og den såkalte trommisen, vel, jeg skal ikke garantere at det var det han var.
Det spurte vi nok ikke om.
Men hey, vi trodde jo russetida kom til å bli STOR!
Nå er jeg gammal, og russen kan gå hjem og legge seg. Makan.
Og jeez, kosta Grans virkelig bare 6,50?

Husker du ikke penisstuntet sier du?
HER er godbiten.

1 kommentar:

Anonym sa...

ypperlig lesning, Berre! Keep it up:D

æ kosa mæ stort:)