Sha-la-la-la-la-la-la!

Da var hælja over gitt!
Eller, ikke helt.
I og med at jeg har fri på mandager bevilger jeg meg nemlig en ekstra lørdagskveld nettopp i kveld, det er bonus det! Ei helg bestående av én fredagskveld og to lørdagskvelder, det er ikke verst synes nå jeg.
Men det skal sies at morgendagen skal brukes til skolearbeid da, men det får man ta i morgen den dag. Jepp.

Nå sitter jeg i godstolen på stua, hes og glad. I kveld har jeg nemlig vært på Lerkendal med Trondheims søteste par, Sarah og Torbjørn! Vi spanderte på oss riktig så råflotte billetter også.
Ikke helt i VIP-gata, men nesten? På langsida i alle fall, og jeg pleier aaalltid å kjøpe studentbilletter på kortsida. Så dette var så absolutt fjerning av hårstrikk og utslåing av hår, så absolutt. God utsikt da, det skal være sikkert og visst.

4-0. Det ble resultatet, altså.
Jeg og Sarah var ivrige, fornøyde tilskuere. Torbjørn derimot, fornøyd? Sikkert nok. Ivrig? Ikke fullt så sikkert. Men jeg velger å tro at han koste seg. Litt mer tilbakeholden, men det er vel kanskje like greit at ikke alle oppfører seg som fotballidioter? Tror nok mangle vil si seg enig i det. Men så er det litt deilig å være fotballidiot også. En fotballidiot som hyler, brøler, banner, jubler, holder pusten og klemmer. I mitt tilfelle ble det til et kyss i øret på min syngende sidemann Sarah, men det var ikke helt planlagt altså. Bare litt overentusiastisk, kanskje?
I løpet av de 90 minuttene kampen varte klarte vi virkelig å slå på kos-stortromma når det gjelder ting å stappe i kjeften. Burger, sjokolade, drops, brus og potetskruer gikk ned på høykant.
Kos!
Skal det være, så skal det være. Herregud, man er jo trossalt på fotballkamp, på en kald stadion, på en søndag. Det skulle da bare mangle om vi ikke spiste litt.
Og så skal det vel sies at den burgeren i følge Sarah smakte d-r-i-t-t (og Torbjørn var forsåvidt riktig så enig i det), så den gikk mer ned på høykant hos meg. Faktisk så på høykant at jeg tok for meg av Sarahs burger, også. Kjente ikke den drittsmaken jeg gitt.
Kjente drittsmaken i kaffen derimot, men det får vi ta en annen gang.

Aprops dritt, den katta vettu. Nå har vi mødrene vært ekstremt dårlige til å plukke små klatter ut av dassen til Sala i det siste, så det skal ikke legges skjul på at det har stinka litt her i et par dager. Men i kveld har vi tatt affære, tenk. Sand ble kasta i en pose som deretter ble knytt igjen nøysommelig. Svosj - litt zalo og vann, og alt sport av bæsj er borte. Nå dufter dassen hennes blomster, godteri og glade dager, enn så lenge.