Tidsmaskin. 2004. Cumshots.

Det var mitt største øyeblikk så langt i livet.
Jeg var fan av bandet, og vokalisten var så absolutt ikke den styggeste jeg hadde sett.
Jeg hadde vært på konsert, jeg hadde holdt den svette kroppen hans i mine egne hender.
Nå, som journalist for russeavisa Fikenbladet, fikk jeg endelig muligheten til å møte denne lekkerbiskenen face to face.

I give you: Intervju med Kristopher Schau!

Vi møtte Kristopher i forbindelse med en Cumshots-konsert på Molly den 26. mars 2004. Intervjuet ble avtalt med Mads, en forferdelig travel manager, så vi var litt spente da vi kom dit. Hadde Schau selv fått beskjed? Klokka 17:00 troppet vi opp på Molly, men der var ingen Schau, kun resten av bandet som drev med soudcheck. De var trivelige, kom bort og hilste på og forklarte at Kristopher var på hotellet for å slappe av, vi måtte bare vente. Vi satte oss i en sofa og gikk gjennom spørsmålene våre mens vi ventet. "Ska vi spør om der kuk-spørsmålet?", "Æ tørs itj...". Vi ble enige om å se an Kristopher, var han i tullehumør så kunne vi tulle litt vi også.

Litt over halv 6 dukket han opp - høy, mørk og kjekk. "Halla", var hans første ord til oss mens vi shaket hender og fant en passende krok for utførelsen av intervjuet. Et bandmedlem slengte seg også med på intervjuet, han var visstnok trommis eller noe. Vi la båndopptakeren på bordet og lot intervjuet begynne - etter at Kristopher hadde fyrt opp en sigarett, selvfølgelig.

"Hvorfor har dere valgt å kalle bandet deres Cumshots"?, er vårt første spørsmål. Kristopher er litt usikker, men kan fortelle oss at det var det eneste navnet som ingen i vennegjengen eller familien likte, så da ble det det. "Vi hadde jo mange forslag inne da, bl.a. Vagina Colosseum og Beaten to Death, men Cumshots var nok det styggeste". Vi var jo selvfølgelig litt skuffet over at det ikke lå noe sprøere bak valget av bandnavn, så vi spurte om det hadde foregått noen form for cumshotting i forkant, men nei, ingen morsom historie. "De morsomme historiene kom etterpå", sier Kristopher.

Vi hadde jo, som alle andre, hørt historien om hodeskallen fra Tyskland, så vi lurte på hvor de hadde gjort av den? "Den er hjemme hos meg, oppå ei hylle hvor jeg har masse plater", kommer det kjapt fra Kristopher. Vi blir fortalt at denne tyske mannen, som forøvrig var innbitt Turbonbegerfan og medlem av Turbojugend Oslo, var en veldig spesiell fyr. "Han jobbet på en gravlund og skulle renske utav graver som ikke lenger var særlig i bruk, det var da han fant denne hodeskallen", forteller Kristopher. "Flaks for'n egentlig, han fikk jo bli med oss på Kielferga, gjennom Nederland og til Bergen istedet for å bli most", ler trommisen. Vi konkluderer med at han/hun sikkert var kjempeglad for det.

Enhver som har sett (eller hørt om) et show med Cumshots, legger fort merke til at det er mange voldsomme bevegelser og voldelige tendenser oppe på svenen. Vi lurte på hvorfor? "Jammen, vi er jo blitt mye mer glad i hverandre nå da", sier Schau, "det er liksom blitt litt mer løøøv". Nei, de kan fortelle oss at de ikke har banka hverandre på lenge nå, faktisk så lenge som en hel uke. "For det var nemlig litt bråk i Tyskland i forrige uke", informerer trommisen. Kristopher ler, han forteller oss at at det var en ølkasse han hadde så fryktelig lyst til å slåss imot. "Jeg har sinnsykt mange arr og sår etter konsertene, da", sier han, og viser oss det ene arret etter det andre, det ene verre enn det andre. Det er i alle fall tydelig at turnélivet går hardt ut over dem alle, men morsomme historier, dét har de! "Det er vanskelig å forklare hvorfor det skjer, det bare skjér, man tar fullstendig av, man blir liksom så glad-sint", forklarer Kristopher etter beste evne. Men de kan begge bekrefte at det overhodet ikke er planlagt, det er bare noe som skjer der og da. "Det må jo være liv på konsertene våre, det er faktisk ikke lov til ikke å ta av. Ser du noen som er litt slappe, så er det bare å sparke eller slå litt, så ordner det seg", sier trommisen. Kristopher gjør litt grimaser og viser med kroppspråket litt slåing og sparking. Latteren sitter løst og nervøsiteten jeg og Randi hadde er borte.

Jeg og Randi titter nedover spørsmålsarket, tiden er kommet for å nevne ordet PENIS... Men Randi tar mot til seg: "Vi har jo selvfølgelig sett litt av deg fra før av, hva er det som gjør at du velger å vise penisen din på riksdekkende fjernsyn"?. Kristopher ler, "det var jo bare et forsøk, jeg måtte jo gjøre det. Det hadde jo ikke gått an å gjøre det om man ikke hadde gjort det, skjønner? Men jeg tror det er den eneste gangen jeg har gjort det", sier han. Trommisen avbryter kjapt: "Du gjorde det jo i Tyskland forrige uke, da", sier han og ler. "Hehe, joda", kommer det fra Kristopher, "men da var det fest og moro, da var jeg full". Men tilbake til penis-stuntet fra Team Antonsen, Kristopher kan forklare oss at om man vil sjekke om en hund helst vil ha pølse eller penis, så må man bare gjøre det slik han gjorde det, det finnes ingen annen måte. "Men jeg var pissredd, så jeg tror det hadde vært vanskelig å fått f.eks. Bård til å gjøre det", avslutter han. Og vi må nok si oss enige, for hvem andre enn Kristopher Schau ville vært gal nok til å gjøre et slikt stunt? Noen andre i bandet kanskje? Trommisen ser på oss, "om vi er like frie på tissevisinga"?, spør han. Joda, det har blitt litt av det, kan de fortelle. Men det går visst mer på pung og mindre på penis. Jeg og Randi kobler da straks tankene våre opp mot den velkjente festleken "pikk eller pung", så vi lurer på om det er dén leken de driver med på turnéene. "Hey! Er den kjent og kjær her oppe også"?, kommer det fra Kristopher. Vi nikker og ler, selvfølgelig er den det! "Jammen, det er jo tøft. Forbrødring over fylkesgrensene, det er jo bra"!, sier Schau entusiastisk. Jeg og Randi ler og tenker for oss selv: "Jadda, der fant vi ut at vi hadde noe til felles med Kristopher Schau, nemlig pikk eller pung".

Så må vi over på noen spørsmål relatert til russen og russetida, så vi lurer på om det er noe spesielt de husker fra sin egen russetid? Det blir stille, de tenker. "Det var kaldt", kommer det fra trommisen. "Ja, fy faen det var kaldt!", sier Kristopher, som ikke kunne vært mer enig. Etter det de forteller får vi et inntrykk av at de hadde en heller rolig russefeiring; Kristopher var kun involvert i russerevyen, mens trommisen bare frøs. "Jeg var en tur på Tryvann da, men nei, der var det bare kaldt. Jeg var bare der og frøs jeg", forteller Kristopher. "Jaså", tenker vi. Dette hørtes jo egentlig svært så lite actionfylt ut. Da skyter trommisen inn: "Jeg husker at vi ble sterkt frarådet å gå inn i skogen, der ble vi bare voldtatt - uansett kjønn". "Jeg synes alt ble så mye morsommere etter russetiden jeg, når man dro ut i verden og alt det der", filosoferer Kristopher. Men nei, han lurer ikke oss, vi tror russetiden blir STOR!

Så, til slutt, ber vi Kristopher og trommisen komme med visdomsord til årets Steinkjerrruss - listen and learn:
1. Bruk dong
2. Drikk Tuborg, for det er billigst. (Intervjuet ble gjort før ølen for 6,50,- kom på markedet, men for all del - drikk Grans om du vil være kjip!)
3. Ikke gjør det trommisen gjorde, for han kjedet seg
4. Ikke reis så mye hit og dit, det er bortkastet. Hold deg i ro i byen din og gå ut på byen der
5. Bruk langt undertøy, Kristopher og trommisen påstår at det er kaldt i russetida
6. Evt. ta på deg en termodress, og spraylakk den rød
7. Sist, men ikke minst; Gutter, når dere skal bruke jentedoen så SITT! La jentene slippe å måtte sette seg på et dosete fullt av urin

Da var intervjuet over, men en siste ting måtte vi spørre om (ettersom vi hadde sittet og stirret på føttene hans under hele intervjuet); "Hvilken skostørrelse bruker du, Kristopher"? Og svaret er, tro det eller ei, str. 52. Jepp.

There you have it. Øyeblikket over alle øyeblikk for en 18-åring.
Husker at vi var to jenter gjennomsyrede av nervøsitet, vi stotret spørsmålene frem.
Tipper Schau og co syntes vi var rimelig ubrukelige.
Og den såkalte trommisen, vel, jeg skal ikke garantere at det var det han var.
Det spurte vi nok ikke om.
Men hey, vi trodde jo russetida kom til å bli STOR!
Nå er jeg gammal, og russen kan gå hjem og legge seg. Makan.
Og jeez, kosta Grans virkelig bare 6,50?

Husker du ikke penisstuntet sier du?
HER er godbiten.

Ja, Vadim Demidov HAR faktisk kjæreste!

Til alle dere damer, og jeg vet at det er mange av dere, som har googlet noe ala "Vadim Demidov"+kjæreste og dermed havnet på bloggen min:
Det gjør meg vondt å måtte si det, men det er faktisk sant.
Den unge, pene og lettere tatoverte Rosenborgpilleren Vadim Demidov har kjæreste.
Kjæresten er av det kvinnelige kjønn, og hun finnes.
Det er faktisk ikke en hvilken som helst "kvinnen i gaten" som har huket tak i denne lekkerbiskenen heller. Typisk, ikke sant? Aldri får vi vanlige, stygge damer sjans liksom.
Hællemåne.
Demidovs kjæreste er selv kjendis, altså.
Til en viss grad, i alle fall.
Ja, det er Waschera-programleder Katarina Flatland.
De møttes visstnok under kjendiskampen på Norway Cup i sommer, og i følge Flatlusa selv skal de, i alle fall en av de, være aldri så lykkelige:

- Ja, det stemmer at vi har blitt kjærester, men jeg har ikke så veldig lyst til å si noe mer enn det, bekrefter Katarina Flatland overfor Dagbladet .
- Jeg har det veldig bra akkurat nå, konkluderer Flatland overfor Dagbladet .


Ikke er'a spesielt pen heller, eller hva?
Uansett, dette er ikke min hjertesak, jeg har forlengst lagt min elsk på en eldre RBK'er.
Men for alle dere andre der ute; SLUTT nå å google - en gang for alle.
La oss heller si at jeg, når jeg har opprettet et kjærlig og seksuelt forhold til den eldre RBK'eren og dermed sitter med inside RBK-info, kan skrive et blogginnlegg når han eventuelt blir fritt vilt igjen.
Ok?
Flott.

Sånn ellers kan det nevnes at det ikke kun er Demidov-elskere som googler seg inn på bloggen min, det er også en gjeng eldre damer (mistenker jeg) som googler Stephen Brandt-Hansen for alt det er verdt. Legningen til denne rene og pene karen er det kanskje noen som føler seg litt usikre på, og dermed slenger de inn "Stephen Brandt-Hansen"+Blodhomo i søkelinja. De kom uansett til bloggen min, selv om jeg ikke vil påberope meg å ha brukt akkurat det ordet for å beskrive hvilket kjønn han foretrekker. Noen nøyer seg rett og slett med å google kun Blodhomo. Folk sliter også litt med kroppen sin, tror jeg, og hva er vel enklere enn å google symotomene for så å diagnostisere seg selv? Ekstrem kløe, kløe+oppkast, sår+kløe+hoste and so on and so forth. Personlig synes jeg den med kombinert kløe og oppkast hørtes forholdsvis ekkel ut, så jeg råder deg til å ta en liten tur til fastlegen snarest!
Så, til slutt, godbiten.
Dette er min favoritt, min evige favoritt:

Negerkuk+Sarah blogger.

Hva tror du, Sarah? Hva mener du ligger bak denne søkekombinasjonen?

Fremover, kjære lesere, kan dere glede dere til å lese utdrag fra MINE egne selvskrevne noveller. En gang i tiden drømte jeg nemlig om å bli forfatter og journalist. Det ble jeg ikke. Altså, nå kan det jo hende jeg blir headhuntet. Det skal man ikke se bort fra. Det kan også hende at du får deg en god latter, og så blir det med det.
Time will show!
Jeg har uansett dratt med meg ungdomsskoletidens stiler, tentamener, heldagser og gud vet hva fra mitt gamle rom på Namdalseid. Nå ligger de her foran meg, klare for gjennomlesing og mimring.

Stay tuned, fæns!

Hurramegrundt!

I kveld er det jo faktisk morsomt å se det norske landslaget spille fotball!
Og det er søren ikke hver dag det skjer.
Og så mener jeg at det heller ikke kun er Skottland som suger, men at vi faktisk har prestert å spille forholdsvis god fotball.
Knall!
Men så var det den ballen da, var ikke den, for å quote Gunnar, "omtrent ei mil innom stengern?!".
Jo, det vil jeg så absolutt mene.

Oi! Nå ble det søren meg et mål til, og da sto det 4-0 gitt.
Gamsten er jo faktisk ikke så ille, han fikser jo det å ta frispark.
Men sånn ellers er fyren litt vel glatt, men det får så være.
Det får så være i kveld, i alle fall!
Og så må jeg slenge med kudos til Erik Huseklepp, makan til søt og sympatisk fotballspiller.
Han ser i alle fall sympatisk ut, så jeg velger å tro at han er det.
Litt sånn barnerumpe.
Jeg er herved fan, selv om han spiller for Brann.

En kar jeg derimot ikke makter å like, sjøl om jeg legger aldri så mye velvilje til, er mr. Carew.
Djånn Cærjuuu.
Han er en særdeles lite smidig fyr, som atpåtil er alt for høy.
Minnes (er ikke det et veldig gammelkjerring-ord å bruke, egentlig?) da han spilte i Rosenborg.
Kan ikke komme på å ha mislikt en RBK-spiller sånn nevneverdig før, men Carew var det lett å mislike.
Synes klums er ganske beskrivende i grunn.
Det skal sies at mitt hat har ett unntak, og det var Champions League-kampen mot Feyenoord en gang for ørten år sia. Da scoret Carew to mål, nesten tre, og jeg husker at stemningen sto i taket i storsalen på samfunnshuset. Det var tider det.
Men sånn ellers sier jeg nei takk til Carew.

La oss ta med ei liste i samme slengen, eller hva?
Topp 5 RBK-spillere! Ja!

1. Roar Strand - her er det virkelig ingen over og ingen ved siden, mæææn den mannen har alt! Satan så lekker.







2. Totto Dahlum - Han var min første RBK-forelskelse.. Sukk.











3. Sigurd Rushfeldt - Mmm!










4. Ørjan Berg - Næmmen så søt'a.










5. Charlie Miller - Ikke RBK sa du? Veit, men han er så barsk.








Sånn, godt å få det ut.

En fjortisdose om dagen er godt for magen, -Hamsun.

Sånn ellers så går dagene i å pakke brød, skjære brød, drikke kaffe, pakke brød, presse juice, pakke kaker, drikke kaffe, skjære brød, pakke kaker, drikke kaffe.. und so weiter.
Jeg mistenker at jeg begynner å bli sterk, faktisk.
Løfter så mange tunge ting vet du, sånt får man svulmende biceps av.
Tro du meg.
Jeg tror i alle fall at de er på svulmingens rand, sånn omtrent.
Dessuten har jeg fått ganske god kjennskap til Vietnamesisk popmusikk, noe som forsåvidt anbefales om du er åpen for noe rart, og indisk slang (nærmere bestemt Bengali).
Bare synd jeg ikke har kommet til skriveopplæringa enda.
Det får jeg briiife med ved en senere anledning, godtfolk.
Flerkulturell arbeidsplass er uansett god arbeidsplass!

Men nå må jeg tisse.

A biiitteliten trip down memory lane

Det er ingenting å se på, ingenting!
TV2 sender det de alltid sender på kveldstid, en eller annen krimserie som er totalt uinteressant.
Nå skal det også sies at jeg har kun den kanalen, så det gir meg ikke mye valg.
Det er i situasjoner som denne man ramler over youtube.
Prøvde meg på denne først, men ettersom jeg ikke bor i USA så er det visst totalt umulig å vise meg episoder av noe som helst?!
Jeez.

Uansett, da ble det YouTube da.
Det eneste jeg vet av, som finnes i hele episoder, på YouTube er Home & Away.
Jeg var en flittig bruker de første dagene etter Italiaferien gitt.
Og med ett hørtes livet mitt vilt spennende ut!

I kveld endte uansett turen innom med en skikkelig mimrekavalkade av dimensjoner.
Og det er ikke første gang, det skal jeg glatt innrømme.
Hvem har vel ikke lett frem barnetv-serie etter barnetv-serie, mens de har hylt og sunget med i ekstase? Jaja og Paja? To Gode Naboer? Det var en gang et menneske..?
Men i kveld var det ikke barnetv, da.
Det var voksentv.
Teve.

En av favorittene er denne: Jeg sier det bare.. SUKK.
Og litt HYL! ..Enjoy..

Dette er jo egentlig bare totalt unødvendig.
Jeg skjønner ikke hvordan jeg kan få lagt en video fra YouTube inn på bloggen min!
Det eneste jeg fikser er linker.
Så da kan vi like så godt holde oss til det da, tenker jeg.
Da får du bare trykke da, om du er nysgjerrig på hva jeg har mimra over.
Og det tenker jeg du er, nemlig.

Trykk HER!
Gjør det.
Seriøst, den får jeg frysninger av.
Som om det var i går, jo.
Fnis, knis og det som hører med.

Billy Warlock?
Erika Eleniak?
Du er med nå, sant?
Herligheten finner du her.
Herregud - det er så bra, så bra!

Oi, oi, oi!
Dette blir bare bedre og bedre, det.
Hjernen (?) får liksom smaken på mimring, og da tar den helt av.
There's no stopping it now, for å si det sånn.
Neste stopp er her, Cri-cri l'amour!
Lurer på hvor gamle de folka er nå.
Og så kjenner jeg at jeg fremdeles føler litt avsky mot Sebastien fordi han kyssa Linda i bilen i skogen (som egentlig var inne, det var jo ikke så vanskelig å se) mens han var sammen med Laly.
Fy søren, liksom.
Men han var kjekkest da, uten tvil.

Hører du at jeg roper høyt nå?
Et forholdsvis animalsk rop.
"Æææeehghghgh!".
Herregud og jesus kristus.
Beklager, Jesus Kristus.
Viktig å huske store bokstaver, jeg er jo trossalt en kommende lærer.
Om enn ikke akkurat i norsk, så.
Uansett, animalsk hyling, roping, snøfting og fråding: YES.

Nå roter jeg meg bare vekk.
Det renner over der oppe, for mange gamle serier som skal finnes.
Men.. Savannah? Det var jo en.
Models Inc.?
Kan fortsette i samme ånden i mårra, tror jeg.
Nå burde jeg vel strengt tatt få meg litt søvn, all denne mimre-fråtsinga tar på.
Og, ja. Jeg er klar over at dette kanskje ikke er mitt mest kvalitetsrike verk så langt.

Guten abend, gut nacht.

Det er lov å fnise litt!

Da var arbeidsælja over!
Så nå sitter jeg svett og klam i sofa'n mens jeg ser siste halvdel av filmen jeg begynte på i går.
Jeg sovna fra den, altså.
Det er Fatso jeg ser. Leste boka, den var bra.
Filmen er forsåvidt ganske bra så langt den også.
Synes litt synd på Rhino, stakkar.

Men uansett.
Jeg er svett og klam, og jeg burde egentlig dusja.
Men det orker jeg ikke, ikke enda.
Skal sette på en klesvask også, fint å komme i rene klær på jobb i mårra.
Men det orker jeg heller ikke, ikke enda.
Haha, huff. Nå skal Rhino kjøpe hore, påtvunget av den tragiske Filip.
"Hello big boy!".. "Ehhm, hee-eelloo".
Haha!

Søren som jeg har ledd i dag.
Det gjør jo arbeidsdagen sykt mye bedre da, å fnise seg skakk sammen med Sarah.
Dessuten føler vi at det smitter over på kundene.
Men i dag var det kanskje litt over the top, likevel.
Det ramla jo søren meg inn Mann etter Mann!
Kjekkasen som satte i gang rabalderet var ingen ringere enn RBK-spelare Vadim Demidov, han fikk bokstavelig talt Sarah til å skjelve i buksene.
La meg quote: "Æ skalv æ! Seriøst, æ skalv assa!".
Søte Sarah.

Da jeg ramla inn fra matpause kunne den samme søte dama meddele at nå hadde søttan meg lille Trond Olsen vært innom også! Og liten, det var han ikke. Helt sant, altså.

Han var minst "SÅ" høy, og så holdt Sarah hånda si et lite stykke over hodet mitt.
170 cm, med andre ord.

Midt inne i alt dette lot jeg og Sarah oss sjarmere av litt grov, engelsk prat.
Ikke grov som i stygge ord og denslags, men grov som i.. skikkelig britisk, liksom.
Med trøkk.
Fyren blir jo med ett lekrere da, når han kan lire av seg ord som "bloody 'eh" og "fockin' fantastic".
Så det gikk med litt tid til smuglytting. Smuglytting og fnising.

Sånn for å toppe denne, i våre øyne himmelske dagen, snubla MIN kjekke mann inn døra.
"Halla".
Smil fra helvete.
Øyne fra helvete.
Da i positiv forstand, men det skjønte du vel.
Tett fulgt av kone og 3 vilt skjønne kids, men det får så være.
Det var lenge sia sist, nå.
Han har tross alt kapra en plass på min topp 10-liste over hunks, og jeg mener å huske at han la beslag på 7. plassen. Noe deromkring. Sjekk tidligere fjortis-innlegg om du er keen på mer info.
"Heit anonym stamkunde på Bakeriet". Jeg tror det er tittelen jeg har gitt ham, gitt.
Så i dag har mitt fjortishjerte fått banket ganske så heftig, og hva er vel bedre enn det på en søndag? Fjortisfnising med Sarah, det kan vi like!

Dessuten er en harrytur til syden under planlegging, det kan vi også like.
Like, like, like!
Det er snakk om september-ish, billig charter, Kreta, Rhodos, Bulgaria.. Så lenge det er sol og de freshe damene er med! Oppdateringer kommer.

Sånn helt til sist kan jeg jo nevne at jeg skal stalke en annen kjekkas den siste helga i august.
Det er viktig å stalke litt, damer!
Da skal jeg og Maren på weekendtur til... (trommevirvel, selvfølgelig)... KRISTIANSUND!
Av alle steder.
Dit skal vi.
Hva vi skal der?
Klippfiskopera, vel.
Donna Bacalao.
Han skalla i Dance With a Stranger har laga musikken.
Gjetter du hvem jeg skal stalke?
Neeei, ikke Frode Alnæs.

.
..
...
....



Stephen Brandt-Hansen, ja.
Verdens skjønneste skapning.
Han er så pen han.
Pen og blodhomo.
Så da stikker vi på Klippfiskopera i havgapet i Kristiansund, selvfølgelig.
Det skulle da bare mangle!
Skal man stalke, så skal man stalke.

Og sånn helt på tampen; jeg har meldt meg ut av statskirka!
Skulle bare et kirkevalg med litt tilhørende post til for å velte meg over.
Så nå venter jeg bare på diplomet mitt i posten som sier at jeg ikke lenger er med i klubben.

Da var det Rhino og meg.
So long!

Ekstrem kløe

Det startet da jeg slang med ned i sofaen etter jobb.
Jeg sank ned med pc'en i fanget, god og sliten.
Jeg gomla middag, medbragt kyllingsalat fra bakeriet.
Salaten var god den, men mett ble jeg ikke.

Kjøkkenet. Skapet. Rote rundt. Mandler!
En stor mengde mandler.

Det er liksom her linken kanskje befinner seg.
For mange mandler = kløe?
Eller har jeg rett og slett fått elveblest?
Kan noen være så vennlig å gi meg svaret?

Gud bedre, jeezes christ, holy malony, helveeete som det klør!
Har googla elveblest i hele kveld.
Elveblest og Tour de France, does it get any fucking better?
Nei. Tro'kke det gitt.

Sånn kan forøvrig elveblest se ut:



























Digg, ikke sant?
Nå skal det sies at jeg ikke ser slik ut.
Enda.

Situasjonen avventes til i mårra.
Regner med du sitrer av spenning?
Vel, stay tuned!
Skal faen meg dekke meg til på jobb i mårra, kan ikke eksem-infisere maten til Trondheims befolkning heller.

Reisetips i regnet

Jeg har venta ei lita stund på ånden nå.
Eller, jeg har vært på ferie også - da tok ånden ferie med meg.
Men nå har det dagligdagse livet i Trondheim vart i nøyaktig ei uke, og jeg tror ånden er funnet. I alle fall deler av den.
Vi prøver!

Ferien er i alle fall over. Nå regner det.
Det skal liksom ikke "regne" heller, neida, det har vel plaska ned uten stopp siden jeg sto opp klokka 5 i mårest. Deilig.
Prøvde ut en kombinasjon da jeg sykla til jobb i dag, sykkel med paraply.
Terningkast 2.
I og med at jeg måtte holde paraplyen med en hånd ble syklingen en veldig ustø affære, og jeg følte meg så absolutt ikke trygg der jeg satt. I morgen, hvis det da ikke mot formodning plutselig har sluttet å regne (oh joy!), blir det Helly Hansen regnjakke. Intet mer, intet mindre.
Jeg har en sånn gammel, fin en.
Den ser omtrent slik ut.

Den burde søren meg gjøre jobben altså.
Burde skaffe meg en bukse i samme stil, så slipper jeg å møte opp på jobb med ei bukse det ser ut som om jeg har tissa i. Nå skal det sies at jeg bruker det gamle trikset med å tre handleposer fra Rema 1000 over setet, men de er sjelden 100% tette og man kan risikere å bli våt i rompa på samme måte som man kan risikere å bli gravid selv om man bruker kondom. Sånn, det var nok dagens sammenligning tenker jeg.

Uansett, da vi skulle dra hjem fra Italia forvandlet jeg meg til en liten, sutrete unge. Jeg fant meg selv i senga på et random hostel i Roma, kun booket for å sove ei natt nær togstasjonen, men en liten trang til å gråte. Ikke nødvendigvis veldig triste tårer, men heller tårer av sutrearten. "Æ vil itj heeeeim, æ viiil itj!". Jeg fikk eventyrlige tanker om å ditche flyet hjem, ditche bakeriet i sommer og ditche skolen til høsten. Amalfi skulle bli mitt nye hjem! Stranda skulle bli min nye daglige hangout, og jeg skulle møte nye, kjekke menn der hver dag. I uendelig tid. Rødvin skulle jeg også drikke hver dag, uten at jeg ble noen alkoholiker av den grunn. Jeg kunne praktisk talt se en liten fyr sitte å rosemale tankene mine der oppe. Tankene mine poppet ut av en liten, rosemalt kiste.
Æsj, uansett, vi reiste jo hjem. Måtte jo det.
Men dét, folkens, er faktisk en ganske så stor greie! Jeg fløy.
Flyskrekken min, som jeg har nevnt i alle fall én gang tidligere, er herved overvunnet!
Fly me to the moon! Eventuelt bare tilbake til Italia en tur.

Jeg elsker Italia. Hvis du enda ikke har oppdaget at du elsker Italia, så synes jeg det snart er på tide at du gjør det. For jeg er sikker på at du kommer til å bli forelska, nemlig.
Da foreslår jeg at du:

1. Bor på Happy Days hostel i Roma, tar en god Sangria-fest med innehavere og andre gjester der mens du til fots utforsker den deilige byen! Ramle innom piazza etter piazza. Sukk.

2. Leier deg en helt vanvittig koslig leilighet i den lille byen Pitigliano i Toscana. Ta deg gjerne en ridetur langs vinranker og oliventrær. Gå tur i Via Cavas - skummelt men vakkert! Se her.

3. Besøker Cinque Terre, fem små, sjarmerende småbyer ved vestkysten rett nord for La Spezia. Går den vakre gåturen mellom byene, avslutter med et bad på stranda når du er framme, og så tar du toget eller båten tilbake. Villeste utsikten. Bo billigst i Manarola, den er også finest.

4. Besøker Siena under Il Palio. Helt vanvittig gøy! Opplev byens contradas kjempe mot hverandre i et medieval hesteløp med masse pomp og prakt. Byen koker!

5. Ligger ei uke (helst mer, så slipper du å sutre som meg når uka er over) på stranda i Amalfi på Amalfikysten. Det er så lekkert. Lekkert! Sydenferie med det lille ekstra. Italienerne ferierer der, ingen helvetes Grabbarna Grus og sånt tøv. Drikk vin med de lokale gutta på stranda etter solnedgang, utforsk de trange gatene og ta en busstur oppover fjellsidene.
En busstur fra Amalfi og opp til San Lazzaro på toppen kan oppleves slik:
Jeg frykta for livet, bare så det er sagt.



Bussenes "rundt svingen-tuting" skraller forøvrig i hodet mitt enda.

6. Drikker vin. Mye, mye god og billig rødvin. Lærer deg litt italiensk, det er jo det vakreste språket! Blir kjent med de lokale. Bruker føttene. Spiser panini med mozarella og parmaskinke. Spiser pizza, gjerne Capricciosa. Spiser sjømat når du er ved sjøen. Nyter livet!

Sånn, da burde alt ligge til rette for at du får den perfekte ferie i det perfekte landet.
Nå gadd jeg ikke å nevne blant annet de snerpete italienske damene som jobber i skranker og på toget, men det får så være. Bare snerp litt tilbake.

Men som sagt, det dagligdagse livet er tilbake.
Jeg må med andre ord finne senga.
Nattarbeid er knall! Det er det, altså.
Blir bare litt krøll med sovinga her og der, men pengene blir flere og medarbeiderne er hyggelige karer. Trenger heller ikke smile til de frekke, heslige kundene! Hah.
Dessuten blir jeg sterk, for jeg løfter så mange tunge ting nemlig.

Vel, god natt - vi snakkes!