Ål i magen

I dag har jeg vært på Kyoto igjen.
Det var 3. gangen denne uka, men fremdeles var det helvetes godt!
I kveld var vi galne i haudet og testa ål, jaja mensann.
Den lå igjen til sist, stakkar.
Den smakte forsåvidt greit, kanskje til og med godt - men for å sitere Hanna; "det e litt ekkelt at det e ål, liksom". Skjønner?

Etter Kyoto satte vi oss i kjerra. Vi var meg, Maren og Gunnar. Kjerra er Doris, vår nye Mazda! Lenge lurt på når jeg skulle anskaffe min første doning - det ble altså nå. I et heidundrende spleiselag med lillesøster og storebror. Doris kosta 3000 penger, så hu var ei ganske så billig kjerre. Hu har også en cd-spiller som faktisk fungerer, til og med to høyttalere baki som avgir lyd. Gaffateip finnes også, noe jeg finner ytterst sjarmerende.
Jeg har en drøm, og den drømmen er å kjøpe rattpels til Doris.
En vakker dag, säger jag!

Vi kjørte uansett til Rema 1000 oppå Rosenborg, for jeg ville ha noe ekkelt å putte i munnen. Med ekkelt mener jeg egentlig bare usunt. Ikke så ekkelt. Smågodt! Så jeg kjøpte noen biter av sjokoladefamilien, noen biter festkaramell, noen biter sånn sur og myk kule som ikke ser myk ut og noen lange, oransje stenger som er harde men smuldrer opp når du tygger dem.
Snækks!
Og veit dere hva, på Rema traff jeg en gammal kjenning.
Und Und! Det var ganske koslig, faktisk. Ikke faktisk som i at Und Und er en usjarmerende ekkel kar, men læll. Vi gikk på folkehøyskole sammen for mange herrens år sia. Med mange herren mener jeg 5 år.
Han er en typisk trønder vil jeg mene, en sånn der type som snuser og roper "sædanal" og slåss litt på fest. Og spiller mye FM på den smussete pc'en sin.
Og er fryktelig hyggelig atpåtil.
Klokka var 21:00, han hadde akkurat våkna og hadde sikkert 23 Battery i henda der han sto.
Han måtte løpe til Rema mente han. Det innebar at han tok heisen ned, for han bodde faktisk oppå Rema.
Så da sier vi bare: HEIA ANDREAS! (for det heter han egentlig).

Sist, men ikke minst, vil jeg oppfordre til én enkel ting:
Du skal få deg en gratis bolle om du kommer på bakeriet i mårra.
Altså, jeg oppfordrer til å komme innom meg på jobb. Samme faen hvem du er!
Hvis du er kjekk kan du i hvert fall komme. Med bart.

HADE.