Pixel me!

Pixel's back, folkens!

Bare se på dette, det er dekorativt, det er gøy, det er smekkert!
Gimme pixels I say.

Very Important Pixels. Det er siden sin det. HER.

Sha-la-la-la-la-la-la!

Da var hælja over gitt!
Eller, ikke helt.
I og med at jeg har fri på mandager bevilger jeg meg nemlig en ekstra lørdagskveld nettopp i kveld, det er bonus det! Ei helg bestående av én fredagskveld og to lørdagskvelder, det er ikke verst synes nå jeg.
Men det skal sies at morgendagen skal brukes til skolearbeid da, men det får man ta i morgen den dag. Jepp.

Nå sitter jeg i godstolen på stua, hes og glad. I kveld har jeg nemlig vært på Lerkendal med Trondheims søteste par, Sarah og Torbjørn! Vi spanderte på oss riktig så råflotte billetter også.
Ikke helt i VIP-gata, men nesten? På langsida i alle fall, og jeg pleier aaalltid å kjøpe studentbilletter på kortsida. Så dette var så absolutt fjerning av hårstrikk og utslåing av hår, så absolutt. God utsikt da, det skal være sikkert og visst.

4-0. Det ble resultatet, altså.
Jeg og Sarah var ivrige, fornøyde tilskuere. Torbjørn derimot, fornøyd? Sikkert nok. Ivrig? Ikke fullt så sikkert. Men jeg velger å tro at han koste seg. Litt mer tilbakeholden, men det er vel kanskje like greit at ikke alle oppfører seg som fotballidioter? Tror nok mangle vil si seg enig i det. Men så er det litt deilig å være fotballidiot også. En fotballidiot som hyler, brøler, banner, jubler, holder pusten og klemmer. I mitt tilfelle ble det til et kyss i øret på min syngende sidemann Sarah, men det var ikke helt planlagt altså. Bare litt overentusiastisk, kanskje?
I løpet av de 90 minuttene kampen varte klarte vi virkelig å slå på kos-stortromma når det gjelder ting å stappe i kjeften. Burger, sjokolade, drops, brus og potetskruer gikk ned på høykant.
Kos!
Skal det være, så skal det være. Herregud, man er jo trossalt på fotballkamp, på en kald stadion, på en søndag. Det skulle da bare mangle om vi ikke spiste litt.
Og så skal det vel sies at den burgeren i følge Sarah smakte d-r-i-t-t (og Torbjørn var forsåvidt riktig så enig i det), så den gikk mer ned på høykant hos meg. Faktisk så på høykant at jeg tok for meg av Sarahs burger, også. Kjente ikke den drittsmaken jeg gitt.
Kjente drittsmaken i kaffen derimot, men det får vi ta en annen gang.

Aprops dritt, den katta vettu. Nå har vi mødrene vært ekstremt dårlige til å plukke små klatter ut av dassen til Sala i det siste, så det skal ikke legges skjul på at det har stinka litt her i et par dager. Men i kveld har vi tatt affære, tenk. Sand ble kasta i en pose som deretter ble knytt igjen nøysommelig. Svosj - litt zalo og vann, og alt sport av bæsj er borte. Nå dufter dassen hennes blomster, godteri og glade dager, enn så lenge.

Jeg er singel, jeg.

Altså, det merkes det der. Og nei, dette er ingen personlig kontaktannonse.
Eller er det det?
Jeg blir så forbanna fjortisforelska hele tida, det slår ikke feil altså.
Men det er riktignok ikke i mennesker som "finnes" jeg legger min elsk på, neida. (Dette synes jeg høres spesielt lukrativt ut - synes ikke du)?
Ta for eksempel min kinotur med Sarah og Janne her i forrige uke, vi overvar den middelmådige chickflick'en "The Ugly Truth" i en kinosal med 98% kvinner - de stakkars mannfolka som var der på date hadde det nok ikke så greit. Men de holdt vel hodet oppe ved å tenke på kosen som kom til å finne sted når de var trygt hjemme, når dama måtte få utfløp for de seksuelle følelsene som regelrett boblet når mr. Butler svingte seg på skjermen.
Han er så HEIT!
Han var en ny fyr for meg, denne Gerard Butler.
Hvor kom denne barske lekkerbiskenen fra? Hvor hadde han gjemt seg?
Hvorfor hadde han ventet så lenge med å åpenbare seg for meg?

En ulykke kommer sjelden alene, sant? Da er det sikkert ikke noe som kommer alene, heller ikke kjekkaser. En kjekkas kommer sjelden alene!
En snøball var begynt å rulle, og det var fjortis-Magnhild som dyttet den i gang.
Og Gerard Butler, da. Selvfølgelig. Vi dyttet sammen, han og jeg!
Snøballen hadde forsåvidt egentlig bare såvidt begynt å rulle da den rasket med seg Jeffrey Dean Morgan nedover bakken.
Han er raskt linket til Butler, denne fantastisk pene mannen. Ringer ingen bjeller sier du? Vel, just you wait and se!
Sarah tipset meg nemlig raskt om en annen film med Butler i, etter min åpenbaring i kinosalen.
"Åh, da måå du bare sjå P.S. I Love You"! Som sagt, så gjort.
Og oh my GOD, for en trist chickflick. Jeg var frelst hele veien jeg, hælle måne.

Da har vi altså to utenomjordisk lekre mannfolk, og snøballen skyter stadig fart nedover bakken.
Jeg, for min del, klør etter å dele med deg nettopp hva denne ballen raska med seg på turen ned!
Og det er ikke småtteri, skal jeg si deg.

Da blir'e snøball-lista, da! I random rekkefølge, riktignok. Her er alle heitest, kjekkest og lekrest.


Skal vi se.. Har du sett Chris Cornell kanskje? Sikle litt på mannen som i tillegg har en rå stemme? Ja takk.

Hva med James Bond? Den blonde, blåøyde Bond riktignok. Daniel Craig. Jeg gir deg mitt mest brukte utsagt: LORDY LORD! Dette er eyecandy på høyt nivå.

Og så var det denne karen, Balthazar Getty. Har du ikke fått med deg dette kjøttstykket så b urde du begynne å se Brothers & Sisters tvert! Nommenom, som Sarah ville sagt.

Gammal mann? Tja, jo. Gary Oldman begynner kanskje å trekke på åra, men lekker - det er han!

Og så var det tidligere nevnte lekkerbisken, Gerard Butler, da. Han er ikke billedskjønn, men han er litt sånn "Rrrr!", skjønner? Amerikansk R, brei R. 3-dagers skjegg er bænkers. Jeg er klar! Det er han i bar overkropp, om det var noen tvil.

Her er'n! Jeg refererer som oftest til ham som "han hjertefyr'n som daua i Greys!". Han er heit på samme måte som Butler. M-m-m, gimme some of Jeffrey Dean Morgan! Fjoooortiz. Det er da han med barskt oppbrettede t-skjorteermer.

Nigga PLEASE! Blair Underwood. Sjokolade lizm, nam nam. Sikle på'n kan du gjøre i Sex & Singelliv, det er helt OK tidsfordriv i grunn.

Inglourious Basterds da. Til Schweiger.
Han som ikke sier så mye, vettu. The silent type. Dum? Kanskje det. Ser fin ut? Ja. Sjekk ut filmen om du ikke har gjort det, da. Vel verdt penga!




Og når vi er inne på tyskere, I give you Till Lindemann! Jeg har en greie for denne fyren her, tro det eller ei. Jeg spanderer like så godt på deg to bilder av gromgutten. Gøy å sprute ild med tissen, ja.









Det. her. er. helt. sykt.
Lenny Kravitz. Er det mulig å bli eklere heit? Drøyt sexosende fyr dette.

Whiskey. Groms. Badguy. Michael Madsen. Badguy som skriver dikt, riktignok. Her ligger han helst sikkert å skriver dikt, han er midt i noe dypt noe. Dypt konsentrert. Slapper av med en sig mellom slaga.

Nei, jeg er ikke syk. Men det her var forelskelsen min da jeg var.. 12? 13? Det var i Dangerous-perioden i alle fall. Jeg klinte med plakaten på veggen min. Michael Jackson, faktisk.

To blad Phoenix. En dau, en med hareskår. Begge lekre. Jeg grein vel over Rivers død, uten at jeg ante hvem fyren var. Utenom det at han var kjekk, selvfølgelig. Nå har jeg sett én film med fyren, desto flere med broren. Han kler det hareskår-arret, altså. Det skal'n ha. Joaquin og River, folkens.


Han her er så selvfølgelig at det ikke er moro en gang. La meg sitere Maren: "Æ kjenne faktisk at det krible!". Det er perfekte skapningen sin, det. Johnny Depp.

Han her er søt. Litt fluffy og, ikke sant? Jo, søt. Jason Segel. Dessuten er han morsom.


Og så en latinohottie på slutten her da. Javier Bardem. Det er MANN, det. Se'n i Vicky Christina Barcelona. Ikke se'n i No Country For Old Men. Altså, begge filmene er knall, men siklefaktoren er vel heller lav i sistnevnte. Uansett, hadde du kakka på soveromsdøra mi Javier, så hadde jeg nok revet døra ned for deg!







Fra Johnny Depp til Michael Jackson?
Mener du jeg trenger en mann?
Er det noe i veien med synet mitt?
Eller er du fullstendig enig?
Tja.

Bare for å ha det klart, jeg synes fremdeles at Jan Fredrik Karlsen er heitere enn heitest. Men i denne omgang ble han utelatt gitt, så slipper dere å ikke forstå dere på meg. Ikke sant? Yes.

Jan Fredrik: P.S. I Love You.

Vil du være flyktningen min?

Denne helga har jeg tilbragt på Røde Kors-huset på Nardo.
Der hadde jeg aldri vært før, ikke før nå på lørdag.
I vår hadde jeg store planer om å melde meg som frivillig i Røde Kors, men etterhvert måtte jeg innse at eksamener måtte få førstepri - dermed ingen frivillig innsats.
Skippertak, vet dere. Da må man gjøre mye på kort tid.
Uansett!
Men jeg skulle søren ikke gi meg der, så jeg ringte og spurte pent om jeg ikke kunne få være med neste runde istedet?
Og det fikk jeg, ikke no stress. Skikkelig hyggelig folk på huset der, altså!
Så nå ble det endelig tid, da. Frihelg fra bakeriet og greier, så da trengte jeg ikke å stresse med noe der heller.
6 timer i går, 6 timer i dag - og vips; kursbevis! Nå er jeg altså offisielt flyktningeguide.
Og om jeg gledet meg før helga, så gleder jeg meg i alle fall nå!
Altså, jeg har fått et ganske så godt innblikk i hva Røde Kors sitt arbeid dreier seg om både i Norge og internasjonalt, samtidig som jeg har fått et minst like godt innblikk i hva det frivillige arbeidet som flyktningeguide dreier seg om.

Det er faktisk en hel del å tenke på, mer enn jeg hadde trodd det ville være i alle fall.
Man kan jo for eksempel tenke på økonomien. En flyktning kan vel sammenlignes med en norsk student sånn økonomisk sett; med andre ord så er'e vel slik at det ikke alltid er kronasjer nok til å stikke på kino, stikke på restaurant eller kjøre gocart. De får "stipend" som oss, rettere sagt introduksjonsstønad, og de har en husleie å betale, som oss. Dessuten er det ikke gitt at mitt forhold til denne flyktningen kommer til å bli som et forhold jeg har til en venn her i Trondheim, akkurat. Hvilke venner har vel jeg som har traumatiske opplevelser fra en blodig krig? Hvilke venner har vel jeg som har flyktet ufrivillig fra landet sitt? Hvilke venner har vel jeg som bor i Trondheim mot sin egen vilje? "Vi ser at du søkte USA, men der var det fullt - dermed ble det Norge på deg. Lykke til". Sånn er det.

Dessuten så er jo språket en stor utfordring, da de ikke akkurat snakker flytende norsk når vi møtes - det kan vel heller tenkes at de nesten ikke kan noe som helst. Men kanskje kan de litt engelsk? Hvem vet. Fransk kanskje? I år er det veldig aktuelt med overføringsflyktninger fra Bhutan, og ikke vet jeg hva slags språk de snakker der. De har i tillegg bodd mesteparten av sitt liv i flyktningeleirer, noe som kan bety at den kommunale boligen de får tildelt på f.eks. Kolstad vil være deres første bolig noen sinne. Hvor skal de kjøpe brød? Blir det ikke dyrt å kjøpe brød i lengden? Skal vi lære å bake brød, kanskje? Hvor får man kjøpt melet man trenger?
"Nei, i Norge pleier vi ikke å klemme mennesker vi ikke kjenner". Det går på sånne ting, på norsk etikette og måten det norske samfunnet fungerer på. Her skal jeg hjelpe til med det min flyktning ønsker og har behov for. Vil han eller hun ha selskap i sofaen foran tv'en en onsdagskveld, så setter jeg meg i sofaen og slår av en prat! Men først og fremst språket, det norske språket. Hvis vi skal få til å slå av en prat, tenker jeg. Samtidig er en slik form for integrering en vinn-vinn situasjon, den gagner begge parter. Jeg interesserer meg for fremmede kulturer. Jeg vil gjerne lære nye språk. Jeg vil gjerne smake mat fra Bhutan, fra Afghanistan og fra Somalia.
Og så vil jeg gjerne få meg en ny venn, enkelt og greit. Og så vil jeg at den nye vennen min skal skaffe seg et sosialt nettverk her i Trondheim og prøve å forstå seg på trøndere og nordmenn generelt. Ikke at den delen med å forstå seg på nødvendigvis behøver å være så lett, da.



Er du uredd?
Er du optimistisk?
Er du romslig?
Stiller du opp?
Er du til å stole på?
Er du et medmenneske?

I så fall: Da er du en Røde Kors'er, nemlig. Eller en Røde Halvmåne'er? Eller en Røde Diamant'er? Israelere ser ikke på korset som et særlig nøytralt symbol, nemlig. Derfor den diamanten (og den ikke særlig gode norsken).

Og da er'e NO hesitation! Bring it on, give it what you've got!
Hvor god er jeg til å rekruttere på en skala fra én til ti, hæ?

"Integrering skjer ikke på kontor, men der folk bor"!

Morgenstund har gull i munn?

I dag er jeg over gjennomsnittet ivrig, selv om jeg egentlig ikke er ivrig i det hele tatt.
I dag skal vi orientere i skauen, og det var nettopp det vi gjorde i går også.
Og akkurat det kjenner jeg at jeg ikke er så ivrig på å komme i gang med på en fredagsmorgen, men likevel spretter rompa mi opp godt over 2 timer før den behøver å plassere seg på sykkelsetet mot Rotvoll.
Men nå sitter jeg nå her da, men presskannekaffen trygt forvart i min Vogue-termos og en god porsjon Rugfras trygt fortært nerri magan. Den termosen er ingen som helst termos skal jeg si deg, jeg føler meg egentlig litt kul når jeg bruker'n. Den er fra Fretex, og den er fin.
Og så er det en THERMOS, med en sånn liten r i en liten ring rundt bak.
Registered trademark? Coca cola?
Altså, det er ikke en termos fra Ikea det er snakk om - dette er ekte varer.

I give you: My beloved THERMOS!














Kaffen smaker ekstra godt i den der, ja.

Det var en positiv morgen, det!
Men så har vi jo et katteskinn også, da.
Altså, katta er søt den. Søt og kosete, men også vill og gal med klørne på ville veier.
Og så er det én ting. Det er når denne søte lille skapningen driter.
Den er dotrent og veldig husrein, det skal ikke stå på det.
Men når den har vært på do, det er da stanken kommer - ikke fra selve doen, men fra katta sjøl.
Dermed ble kos rimelig uaktuelt her på mårraskvisten, det får da være måte på.
Den fikk seg en liten dytt og et strengt blikk, og så får vi satse på at den skjønte at det var fordi den lukta avføring.
Godt mulig den ikke skjønte det også, da. Da følte den seg vel bare mislykket? Som en gutt på barneskolen som stinker ost og gammel svette, og ikke skjønner hvorfor ingen vil leke med ham.
Det får vi da inderlig ikke håpe, vi vil jo at Sala skal ha en god selvfølelse - vil vi ikke?
Men da nytter det ikke å lukte bæsj, altså.

Ikke så jeg noe tegn til at den hadde rulla seg i avføringa si, heller.
Men det er vel med katter som med små kids, bajsen deres lukter vel heller mindre godt.

Her har du uansett nurket, bæsjlukt eller ei:

Disrobics - say no more.

Ramla over denne fantastiske videoen fra 80-tallet der ute på det store internettet.
Ja, for det finnes jo så meget der ute.
Støtende innhold?
Vel.
Detta er gøy guttær! Detta er hva vi kaller moves!
Dedikerer herved denne lettkledde (og relativt lettbeinte) videoen til Blomster-Finn, Per Sundnes, Sturla Berg Johansen og alle dere andre gays in the village!

Og det er vel ikke bare jeg som synes et par av disse gutta er snarlike to av 80-tallets store sønner, Tom Selleck og Chuck Norris? Gotta love it.

Tidsmaskin. 2004. Cumshots.

Det var mitt største øyeblikk så langt i livet.
Jeg var fan av bandet, og vokalisten var så absolutt ikke den styggeste jeg hadde sett.
Jeg hadde vært på konsert, jeg hadde holdt den svette kroppen hans i mine egne hender.
Nå, som journalist for russeavisa Fikenbladet, fikk jeg endelig muligheten til å møte denne lekkerbiskenen face to face.

I give you: Intervju med Kristopher Schau!

Vi møtte Kristopher i forbindelse med en Cumshots-konsert på Molly den 26. mars 2004. Intervjuet ble avtalt med Mads, en forferdelig travel manager, så vi var litt spente da vi kom dit. Hadde Schau selv fått beskjed? Klokka 17:00 troppet vi opp på Molly, men der var ingen Schau, kun resten av bandet som drev med soudcheck. De var trivelige, kom bort og hilste på og forklarte at Kristopher var på hotellet for å slappe av, vi måtte bare vente. Vi satte oss i en sofa og gikk gjennom spørsmålene våre mens vi ventet. "Ska vi spør om der kuk-spørsmålet?", "Æ tørs itj...". Vi ble enige om å se an Kristopher, var han i tullehumør så kunne vi tulle litt vi også.

Litt over halv 6 dukket han opp - høy, mørk og kjekk. "Halla", var hans første ord til oss mens vi shaket hender og fant en passende krok for utførelsen av intervjuet. Et bandmedlem slengte seg også med på intervjuet, han var visstnok trommis eller noe. Vi la båndopptakeren på bordet og lot intervjuet begynne - etter at Kristopher hadde fyrt opp en sigarett, selvfølgelig.

"Hvorfor har dere valgt å kalle bandet deres Cumshots"?, er vårt første spørsmål. Kristopher er litt usikker, men kan fortelle oss at det var det eneste navnet som ingen i vennegjengen eller familien likte, så da ble det det. "Vi hadde jo mange forslag inne da, bl.a. Vagina Colosseum og Beaten to Death, men Cumshots var nok det styggeste". Vi var jo selvfølgelig litt skuffet over at det ikke lå noe sprøere bak valget av bandnavn, så vi spurte om det hadde foregått noen form for cumshotting i forkant, men nei, ingen morsom historie. "De morsomme historiene kom etterpå", sier Kristopher.

Vi hadde jo, som alle andre, hørt historien om hodeskallen fra Tyskland, så vi lurte på hvor de hadde gjort av den? "Den er hjemme hos meg, oppå ei hylle hvor jeg har masse plater", kommer det kjapt fra Kristopher. Vi blir fortalt at denne tyske mannen, som forøvrig var innbitt Turbonbegerfan og medlem av Turbojugend Oslo, var en veldig spesiell fyr. "Han jobbet på en gravlund og skulle renske utav graver som ikke lenger var særlig i bruk, det var da han fant denne hodeskallen", forteller Kristopher. "Flaks for'n egentlig, han fikk jo bli med oss på Kielferga, gjennom Nederland og til Bergen istedet for å bli most", ler trommisen. Vi konkluderer med at han/hun sikkert var kjempeglad for det.

Enhver som har sett (eller hørt om) et show med Cumshots, legger fort merke til at det er mange voldsomme bevegelser og voldelige tendenser oppe på svenen. Vi lurte på hvorfor? "Jammen, vi er jo blitt mye mer glad i hverandre nå da", sier Schau, "det er liksom blitt litt mer løøøv". Nei, de kan fortelle oss at de ikke har banka hverandre på lenge nå, faktisk så lenge som en hel uke. "For det var nemlig litt bråk i Tyskland i forrige uke", informerer trommisen. Kristopher ler, han forteller oss at at det var en ølkasse han hadde så fryktelig lyst til å slåss imot. "Jeg har sinnsykt mange arr og sår etter konsertene, da", sier han, og viser oss det ene arret etter det andre, det ene verre enn det andre. Det er i alle fall tydelig at turnélivet går hardt ut over dem alle, men morsomme historier, dét har de! "Det er vanskelig å forklare hvorfor det skjer, det bare skjér, man tar fullstendig av, man blir liksom så glad-sint", forklarer Kristopher etter beste evne. Men de kan begge bekrefte at det overhodet ikke er planlagt, det er bare noe som skjer der og da. "Det må jo være liv på konsertene våre, det er faktisk ikke lov til ikke å ta av. Ser du noen som er litt slappe, så er det bare å sparke eller slå litt, så ordner det seg", sier trommisen. Kristopher gjør litt grimaser og viser med kroppspråket litt slåing og sparking. Latteren sitter løst og nervøsiteten jeg og Randi hadde er borte.

Jeg og Randi titter nedover spørsmålsarket, tiden er kommet for å nevne ordet PENIS... Men Randi tar mot til seg: "Vi har jo selvfølgelig sett litt av deg fra før av, hva er det som gjør at du velger å vise penisen din på riksdekkende fjernsyn"?. Kristopher ler, "det var jo bare et forsøk, jeg måtte jo gjøre det. Det hadde jo ikke gått an å gjøre det om man ikke hadde gjort det, skjønner? Men jeg tror det er den eneste gangen jeg har gjort det", sier han. Trommisen avbryter kjapt: "Du gjorde det jo i Tyskland forrige uke, da", sier han og ler. "Hehe, joda", kommer det fra Kristopher, "men da var det fest og moro, da var jeg full". Men tilbake til penis-stuntet fra Team Antonsen, Kristopher kan forklare oss at om man vil sjekke om en hund helst vil ha pølse eller penis, så må man bare gjøre det slik han gjorde det, det finnes ingen annen måte. "Men jeg var pissredd, så jeg tror det hadde vært vanskelig å fått f.eks. Bård til å gjøre det", avslutter han. Og vi må nok si oss enige, for hvem andre enn Kristopher Schau ville vært gal nok til å gjøre et slikt stunt? Noen andre i bandet kanskje? Trommisen ser på oss, "om vi er like frie på tissevisinga"?, spør han. Joda, det har blitt litt av det, kan de fortelle. Men det går visst mer på pung og mindre på penis. Jeg og Randi kobler da straks tankene våre opp mot den velkjente festleken "pikk eller pung", så vi lurer på om det er dén leken de driver med på turnéene. "Hey! Er den kjent og kjær her oppe også"?, kommer det fra Kristopher. Vi nikker og ler, selvfølgelig er den det! "Jammen, det er jo tøft. Forbrødring over fylkesgrensene, det er jo bra"!, sier Schau entusiastisk. Jeg og Randi ler og tenker for oss selv: "Jadda, der fant vi ut at vi hadde noe til felles med Kristopher Schau, nemlig pikk eller pung".

Så må vi over på noen spørsmål relatert til russen og russetida, så vi lurer på om det er noe spesielt de husker fra sin egen russetid? Det blir stille, de tenker. "Det var kaldt", kommer det fra trommisen. "Ja, fy faen det var kaldt!", sier Kristopher, som ikke kunne vært mer enig. Etter det de forteller får vi et inntrykk av at de hadde en heller rolig russefeiring; Kristopher var kun involvert i russerevyen, mens trommisen bare frøs. "Jeg var en tur på Tryvann da, men nei, der var det bare kaldt. Jeg var bare der og frøs jeg", forteller Kristopher. "Jaså", tenker vi. Dette hørtes jo egentlig svært så lite actionfylt ut. Da skyter trommisen inn: "Jeg husker at vi ble sterkt frarådet å gå inn i skogen, der ble vi bare voldtatt - uansett kjønn". "Jeg synes alt ble så mye morsommere etter russetiden jeg, når man dro ut i verden og alt det der", filosoferer Kristopher. Men nei, han lurer ikke oss, vi tror russetiden blir STOR!

Så, til slutt, ber vi Kristopher og trommisen komme med visdomsord til årets Steinkjerrruss - listen and learn:
1. Bruk dong
2. Drikk Tuborg, for det er billigst. (Intervjuet ble gjort før ølen for 6,50,- kom på markedet, men for all del - drikk Grans om du vil være kjip!)
3. Ikke gjør det trommisen gjorde, for han kjedet seg
4. Ikke reis så mye hit og dit, det er bortkastet. Hold deg i ro i byen din og gå ut på byen der
5. Bruk langt undertøy, Kristopher og trommisen påstår at det er kaldt i russetida
6. Evt. ta på deg en termodress, og spraylakk den rød
7. Sist, men ikke minst; Gutter, når dere skal bruke jentedoen så SITT! La jentene slippe å måtte sette seg på et dosete fullt av urin

Da var intervjuet over, men en siste ting måtte vi spørre om (ettersom vi hadde sittet og stirret på føttene hans under hele intervjuet); "Hvilken skostørrelse bruker du, Kristopher"? Og svaret er, tro det eller ei, str. 52. Jepp.

There you have it. Øyeblikket over alle øyeblikk for en 18-åring.
Husker at vi var to jenter gjennomsyrede av nervøsitet, vi stotret spørsmålene frem.
Tipper Schau og co syntes vi var rimelig ubrukelige.
Og den såkalte trommisen, vel, jeg skal ikke garantere at det var det han var.
Det spurte vi nok ikke om.
Men hey, vi trodde jo russetida kom til å bli STOR!
Nå er jeg gammal, og russen kan gå hjem og legge seg. Makan.
Og jeez, kosta Grans virkelig bare 6,50?

Husker du ikke penisstuntet sier du?
HER er godbiten.

Ja, Vadim Demidov HAR faktisk kjæreste!

Til alle dere damer, og jeg vet at det er mange av dere, som har googlet noe ala "Vadim Demidov"+kjæreste og dermed havnet på bloggen min:
Det gjør meg vondt å måtte si det, men det er faktisk sant.
Den unge, pene og lettere tatoverte Rosenborgpilleren Vadim Demidov har kjæreste.
Kjæresten er av det kvinnelige kjønn, og hun finnes.
Det er faktisk ikke en hvilken som helst "kvinnen i gaten" som har huket tak i denne lekkerbiskenen heller. Typisk, ikke sant? Aldri får vi vanlige, stygge damer sjans liksom.
Hællemåne.
Demidovs kjæreste er selv kjendis, altså.
Til en viss grad, i alle fall.
Ja, det er Waschera-programleder Katarina Flatland.
De møttes visstnok under kjendiskampen på Norway Cup i sommer, og i følge Flatlusa selv skal de, i alle fall en av de, være aldri så lykkelige:

- Ja, det stemmer at vi har blitt kjærester, men jeg har ikke så veldig lyst til å si noe mer enn det, bekrefter Katarina Flatland overfor Dagbladet .
- Jeg har det veldig bra akkurat nå, konkluderer Flatland overfor Dagbladet .


Ikke er'a spesielt pen heller, eller hva?
Uansett, dette er ikke min hjertesak, jeg har forlengst lagt min elsk på en eldre RBK'er.
Men for alle dere andre der ute; SLUTT nå å google - en gang for alle.
La oss heller si at jeg, når jeg har opprettet et kjærlig og seksuelt forhold til den eldre RBK'eren og dermed sitter med inside RBK-info, kan skrive et blogginnlegg når han eventuelt blir fritt vilt igjen.
Ok?
Flott.

Sånn ellers kan det nevnes at det ikke kun er Demidov-elskere som googler seg inn på bloggen min, det er også en gjeng eldre damer (mistenker jeg) som googler Stephen Brandt-Hansen for alt det er verdt. Legningen til denne rene og pene karen er det kanskje noen som føler seg litt usikre på, og dermed slenger de inn "Stephen Brandt-Hansen"+Blodhomo i søkelinja. De kom uansett til bloggen min, selv om jeg ikke vil påberope meg å ha brukt akkurat det ordet for å beskrive hvilket kjønn han foretrekker. Noen nøyer seg rett og slett med å google kun Blodhomo. Folk sliter også litt med kroppen sin, tror jeg, og hva er vel enklere enn å google symotomene for så å diagnostisere seg selv? Ekstrem kløe, kløe+oppkast, sår+kløe+hoste and so on and so forth. Personlig synes jeg den med kombinert kløe og oppkast hørtes forholdsvis ekkel ut, så jeg råder deg til å ta en liten tur til fastlegen snarest!
Så, til slutt, godbiten.
Dette er min favoritt, min evige favoritt:

Negerkuk+Sarah blogger.

Hva tror du, Sarah? Hva mener du ligger bak denne søkekombinasjonen?

Fremover, kjære lesere, kan dere glede dere til å lese utdrag fra MINE egne selvskrevne noveller. En gang i tiden drømte jeg nemlig om å bli forfatter og journalist. Det ble jeg ikke. Altså, nå kan det jo hende jeg blir headhuntet. Det skal man ikke se bort fra. Det kan også hende at du får deg en god latter, og så blir det med det.
Time will show!
Jeg har uansett dratt med meg ungdomsskoletidens stiler, tentamener, heldagser og gud vet hva fra mitt gamle rom på Namdalseid. Nå ligger de her foran meg, klare for gjennomlesing og mimring.

Stay tuned, fæns!