et a-menneskes uvurderlige tanker om livet

Det er lørdag.
Sola skinner, og det er lørdag!
Samtidig er det frihelg, ikke no pes på bakeriet denne hælja nei!
En skal heller ikke kimse av det faktum at vårens praksisperiode ble avsluttet på fredag.
Dette sammensuriumet av fantastiske faktum er med på å gjøre nettopp denne dagen deilig.

Jeg sov utpå i dag, ord finnes ikke for å beskrive hvor etterlengtet akkurat det var.
De siste to ukene har jeg vært et a-menneske av dimensjoner, jeg har for første gang i livet opplevd å ha en forhåndsinnstilt alarm inne i min egen kropp. Ganske så fantastisk i grunn, å våkne kvart over 6 - fullstendig opplagt. En fast rutine har bygd seg opp, for er det noe et a-menneske må ha så er det jo rutiner. 06:15 - På med morgenkåpa! Rugfras m/ melk + en kopp snarkaffe, innta sofan. Taubåten Theodor og Noddy, så er det duket for fyseligheter i God Morgen Norge. 07:00 - Dagens første nyhetssending, siste rest av kaffekoppen tømmes og den opplagte a-kroppen strener mot badet. 07:25 - Matpakken, som forøvrig er nøysommelig pakket kvelden før, stappes ned i sekken sammen med hydro-koppen og olivenglasset med snarkaffe. En rask trask ned til Shell Eleven, og svosj avgårde til Vikhammer! Jeg nyter å vær et a-menneske, og kjenner jeg meg selv rett så burde jeg nyte det fort - det pleier ikke vare lenge.

I dag har sola vært vill på himmelen. Det resulterte i en stk glad kropp på vei mot solsiden og dens herligheter. Det skal nevnes at den glade kroppen også er ramma av ei heftig forkjølelse, vi snakker host, hark, snørr og et generelt tett hode. Innbiller meg at jeg høres rimelig sexy ut når jeg lirer ut av meg noen hese ord - et kvinnelig svar på Tom Waits, rett og slett. Nå kom jeg til å tenke på Phoebe og hennes hese stemme i en eller annen Friends-episode, og jeg skal vel kanskje ikke satse absolutt alt på den hese stemmen min på byen i kveld. Men hey, det kan vel ikke skade å prøve. Rapport kommer selvfølgelig, for den som måtte være interessert.

På solsiden nøt jeg en lekker kopp svart kaffe på Blæst, med sola godt plassert rett i trynet. Digg! En iskald utepils var i tankene, men jeg slo like så godt til med et gratis påfyll kaffe - fornuften tok overhånd. Digg var det uansett - sol, varme og stappfulle uteserveringer langs hele stripa. O' deilige vår!

Søren, jeg har jo vaska hus i dag også! Maren tok meg på fersken i shopping, noe som resulterte i straffevask for min del. Det skal spares til Italia-tur til sommeren, og vi har vel inngått en slags muntlig avtale som går ut på at jeg må legge fra meg shopping-uvanene mine - hvis ikke må jeg vaske leiligheta. Jeg har vel to vask ventende på meg enda, så en kan vel konkludere i at jeg ikke har lagt fra meg uvanene helt enda. Men jeg har trua, ingenting er kjipere enn å loffe rundt på sparebluss når man er på ferie.

Sist men ikke minst (og muligens en smule usaklig, men det driter vi i): Kordritten som sendes på TV2 på lørdager er det mest råtne lørdagsprogrammet jeg noensinne har sett. Herregud, guri malla, jesus christ, splitte mine bramseil! ..ja, du skjønner hvor jeg vil.
Jeg har et forslag: Hva med et program dedikert til Rolf-Bjørnar fra "Da damene dro" i stedet? Jeg sikler, ber mitt overstadige fjortishjerte om å roe seg et par hakk og sier: JA takk!

hagl - et vårtegn?

Det var sol ute. Forrige uke var det sol ute. Tidligere i dag var det sol ute.
Vel hjemme etter praksis kjente jeg inspirasjonen til en joggetur gro inni meg.
Kasta meg på en joggetur i går kveld, og tror du ikke energinivået steg betraktelig etterpå?
Joda. En friskustur ut i den trondhjemske vårlufta er så absolutt å anbefale når man føler seg sliten og lei.

Men, tilbake til sola. Den såkalte sola.
Etter middag spratt den ivrige rumpa mi inn på badet for å skifte til et treningsvennlig outfit.
Fy fasan nå skal det bli digg med en joggetur i sola, tenkte jeg. Vet du, jeg var nesten på vei mot å ønske sommeren velkommen. Det var søren ikke langt unna.
Det tok ikke lange tida det, å skifte altså, men tror du søttan ikke at haglet slo mot ruta da jeg var ferdig omskifta? Jeg kjente noe dø inni meg.
Mitt gode humørs død skjedde fort, raskere enn Knut Storberget rekker å si "prosess" boblet kroppen i sinne.
"HVOR I HELVETE BLE DET AV VÅREN DA LIKSOM?!".
Men faen heller, nå hadde jeg skifta.
Lugger? Check.
Støvler? Check.
Regntett jakke? Check.
Lue? Check.
Votter? Check.
Ipod med radioresepsjonen-podcast? Check.
Takket være det siste punktet på min checkliste ble turen flere hakk enklere å komme seg helskinnet gjennom.
Nå skal det sies at jeg droppa jogginga, jeg var jo trossalt iført støvler.
Dessuten måtte jeg jo få med meg gullkorna til gutta boys, ikke min egen pesende pust.

I et heftig tempo traska støvlene i sølepytt etter sølepytt opp mot Trondheims svar på Eiffeltårnet, runda en sving og var på vei forbi Eberg ned mot Strindheim.
Her ble det ille. Vinden i trynet. Haglet i trynet.
Vel nede ved Plantasjen var jeg sikker på at det ytterste hudlaget på min sarte vinterhud var blitt ubarmhjertig skrellet av av haglet.
Himmelen var svart.
Jeg fikk en følelse av at Trondheim var borte, igjen sto et svart hull, og jeg kom til å møte på det omtrent ved Rosendal. Kan også nevnes at jeg følte meg litt som en deltaker i filmen "Twister", jeg var trygg foreløpig, men nærmet meg faretruende en gigantisk sky av en helvetesvind.

Nå skal det sies at jeg sitter i sofaen med ansiktet inntakt, jeg kom meg altså helskinnet gjennom siste etappe fra KBS til Rosendal. Ingen svarte hull, ingen tornado.
Kald på låra? Ja, det kommer jeg nok til å være ut mårradagen tipper jeg.
Fylt til randen av energi? Ja, det også.
Snufser litt med nesa, nyter en kopp te og klapper meg selv på skuldra.
Satser på sol i mårra!