jeg vil også være poppis-blogger!

inspirert av Sarah, først og fremst.
Sarah har oppdaget mote-blogger.
Eller skrives det moteblogger?
Vel.
Slike mennesker bli populære på omtrent samme grunnlag som Paris Hilton.
Nå trenger man ikke lenger være kjent for noe, man bare er der. Sånn helt plutselig. Og så er man kjendis.
Uansett, de skriver om hva de har på seg. Hver dag.
Og så tar de bilder av seg, ikke minst. Dette for å gi andre, moteblinde, mennesker inspirasjon til å pønte seg. Vel, og muligens også for å eksponere seg selv. I tillegg til facebook.
Jeg vil også eksponere meg! Jeg vil skryte av min moteriktige garderobe.
Here goes: Mitt rop etter å bli oppdaget!

Føtter: Lyseblå ankelsokker av merke H&M
Legger og lår: Svart joggebukse fra Cubus, nærmere bestemt en såkalt harem-bukse.
Overkroppen: En svart langermet genser med Bakeriet-logo. Knæsj!
Og så har jeg ei oransj hipster-blondetruse fra H&M.

BH eksisterer ikke i min verden. Er ikke brenn bh'n-feminist, men puppene mine er så små og så er det så behagelig. Tenk. Sikkert usexy, men det driter jeg i.

Oi, og så må jo motebildet være med!
Vel, se og lær:

ta deg en bolle!

I morgen er det eksamen.
Norskeksamen, og jeg spiser bolle på senga.
Jeg får nemlig ikke sove. Så jeg spiser som sagt boller, og så terper jeg geografi-skills.
Den er type 2-dagers. I dag fikk vi rammeoppgaver + responsgrupper.
Ganske greit i grunn, fikk jo vite tema. Fikk to. Valgte ett. Så snakka vi i grupper, leste litt.
Brukte sikkert et par timer på en jævel av en artikkel. Dansk sådan.

"Fortellinger fra den muntlige tradisjon" var i alle fall det temaet jeg valgte. Eventyr og sagn!
Vi satser på det. Jeg vil ha om det. Men, det gjenstår å se hva den konkrete oppgaven blir. Spanande. Men i mårra, nærmere bestem kl 16:00, da er det JULEFERIE. Og det skal bli sabla godt. Den skal sparkes i gang med Raindogs-konsert på Storås. Til konserten inntas nok en øl eller to, de er velfortjente og de skal nytes noe så jævlig. Deretter er det jobb på bakeriet kl 06:00 torsdagsmårran. Der skal jeg slenge rundt til og med lille-julaften, DA er'e hjemreise.

Fy faen, nå er jeg blant de 4000 beste. Man må være kjapp og presis. Min nye hang-up. Geografispill på restplass.no: http://spill.restplass.no/index.html
Jeg spotter folk jeg ikke kjenner på fjesern som har høyere score enn meg, og konkurranseinnstinktet tennes noe så jævlig. Av ukjente mennesker som har høyere score enn meg på et usselt internettspill. Haha. Og dette kvelden før eksamen.
Vel, jeg vet å prioritere. Det har aldri vært no spørsmål det.

Jeg gleder meg til jul. Julehefter skal nytes i godstolen i flere timer på formiddagen. Tre nøtter til askepott. Pynte juletreet sent lille-julaften sammen med søs og Håkon. Haha, det er det triveligste. ALT skal på. Berre har nok Namdalseids mest glorete juletre. Farge-glitteret arvet av bestefar er prikken over i'en. Og gullkonglene. Og de rosa. Og det hele er en seanse, det skal svinses og svanses rundt juletreet, og det er særdeles viktig å passe på hvor man henger den utvalgte pyntegjenstanden man har valgt seg ut fra eska. I stereoanlegget er selvfølgelig Vårres Jul. Dessuten er det så vilt trivsel å være oppe hele natta. Drikke cognac hele natta. Spille brettspill, og ikke minst lete etter terningen! Man gjemmer en terning, gir en gåte og så er det bare for den andre å lete. Gåta skal overleveres med skuespill og innlevelse, gjerne kostymer og andre rekvisitter. Den skal være så kryptisk som mulig, gjerne nærmest uforståelig. Leken er blitt en tradisjon og kan ikke beskrives, den må bare oppleves. Men så er den igjen forbeholdt 3 søsken. Men hurra, så deilig det er å være barnslig i jula. Elsker det der.
For ikke å glemme Andebyspillet, det er spillet sitt det. Sjarmerende hjemmelaget. "Du tråkket på Mikke Mus!". Haha. Og blir du blakk er ikke det no problem, B-gjengen kan hjelpe deg med penger, om du bare utfører et aldri så lite oppdrag. Rom for mye fantasi her, og jeg tror så absolutt vi sitter på en gullgruve med det spillet der altså. Nok en gang, det må oppleves.

Men hey. Nå er klokka fem over ett. Dette går ikke guttær!
Jeg burde søren meg våkne av alarmen i mårra. Det har jeg ikke gjort de siste dagene.
Så får vi se om den psykoanalytiske delen av eventyret sitter i hodet i mårratidlig også.
Oh joy, wish me luck!
Nå har jeg skrevet meg trøtt, nemlig.

julebakst og dobbel cognac

da var julebaksten i hus!
eller, nesten. den er bakt. så må den bare fraktes hjem etterhvert.
bakedag hos mamma - spise den hos pappa.
Sarah Bernard, pepperkaker og lussekatter.

Maren bidro med pepperkakedeigen i år, meget skeptisk.
pleier alltid bruke mammas. nå hadde kidsa i Marens praksisklasse laga den.
poppa opp bilder umiddelbarn, av barn med snørr på fingra etc.
men, hey. store mengder deig er spist, alt er bra.
pepperkakene ble fine.
kreative i år som i fjor, pepperkakemenn med diverse handikapp og diverse kjønnsorgan.
mihihi.

Hans Rotmo i cd-spillern, selvfølgelig.
"Vi skjønt det da'a tante Anna kom.." und so weiter.
det blir ikke jul uten "Vårres Jul", så enkelt er det!
låta om masturbasjon i badstua synes jeg den dag i dag fremdeles er litt flau, men det får gå.
"Hanna Leggen" er jo juletrivsel på høyeste plan. Spilte plata på juleverksted her om dagen, vi skrudde etterhvert over til udødelige juleklassikere som "Driving home for christmas" og "All I want for christmas" da ikke alle følte samme tilhørighet til Rotmos hedenske juleplate.
"Nei, tøøørs itj!". Klassiker. Men, uansett;
Juleverksted var trivsel det. Dorullnisser i lange baner. Gløgg og rødvin, pepperkaker og god stemning.

Nå er det meg og cognacen. Maren skal jobbe i mårra.
Vi tømte cognacen hennes over i min. Jeg sitter her med dobbel cognac.
Mihihi.

PÅ mandag leverte jeg fra meg TRE eksamener. Én i RLE/KRL, én i matematikk og én i norsk. Norsken strøyk jeg i i fjor, alt grunnet en link. Noen hadde en genial idé om at norskmappa skulle leveres digitalt, og da som hjemmeside på internett. Kjempelurt.
Uansett, nå er det avskaffa. Levert på papir denne gang.
Så får vi se hvordan det går.

Skjønne tantebarn samt litt Michael Madsen og geografi

Hjemme en tur!
2 mnd siden sist, faktisk.
Vilt koslig å se igjen tantebarna, henta de i barnehagen i dag.
"Tante Magnhild!". Oi, det er så kos.
Ja, vi skal på butikken. Jada, dere får være med inn. Vil du ha sånn? Jada, det får du. Men da må du love tante at du spiser middagen din. Pølse til middag? Joda, forsåvidt greit det. Men det blir pølse med grønnsaker til, da. Jo, det blir det. Jada, du får den kjærligheten på pinne om du lover at du spiser opp grønnsakene også. Ikke bare pølsa. Ok, da har vi en avtale. Vil du ha sånn og? Ok da. Siden det er deg, og du er så skjønn.

Middagen gikk ned den, la oss si at 30% havna på gulvet. 50% i munnen, kanskje. De resterende 20% i søpla, sammen med de 25% jeg skrapa opp av gulvet. 5% ligger der enda.
Etterpå koste vi oss. Vi fant frem kjærlighetene vi hadde kjøpt på butikken. En til Lukas, en til Oliver og en til tante. Det ble sofakos. Smatt smatt mens vi så på fraglene. Det store trollet i hagen ble lurt. Fraglene var nær ved å bli ferska, men smarte som de er så fikk de lurt troll-prinsen til å tro at han var død. Spennende var det.

Tantebarna kom seg i seng. Omsider. Men først var det kakao med krem. Og mer krem. Påfyll av krem. Natta!
NRK har jeg ikke sett på på evigheter. Bittelitt nrk2 med snø, som det dårlige signalet så populært kalles. Men i kveld var det duket for hele gullrekka. Fra start til slutt. Beat for Beat, for anledningen med to tidligere idol-deltakere. Jeg tar meg selv i å synge med, og ikke minst rope ut svaret før de som er med inni skjermen fatter cluet. "Another one bites the dust!!", "Queen!". Engasjert tilskuer i egen stue. Pappa blir imponert, mener jeg skal melde meg på.
Nytt på nytt. Genialt, Per Inge Torkelsen er gjest. Sykt speisa fyr, jeg ler meg skakk. Ikke nødvendigvis fordi det han sier er så ekstremt morsomt, men fyren i seg selv er jo underholdning på høyt nivå. May Britt Andersen er også med, men hu utmerker seg ikke. Knut Nærum derimot, han er så søt. Genial måte å være morsom på. Det slår meg faktisk senere på kvelden, når vi ser på Senkveld, at han og Kristian Ødegård har tilnærmet lik måte å være morsom på. Digger begge to. Litt sånn "jeg sier noe morsomt, jeg vet det er morsomt, men bryr meg egentlig ikke, er grav alvorlig, men likevel drar jeg bittelitt på smilebåndet, men ikke mange sekundene". Æsj, dårlig forklart. Men folk veit hvordan Nærum er. Sånn er i grunn Ødegård også, bare litt kjekkere.

Oi, tidligere på kvelden var det jo Grosvold. Ser det aldri, men i kveld slår kjerringa til med TO internasjonale gjester før det har gått et kvarter. Fikk jo med meg at Ingrid Betancourt var der forrige uke og at godeste Anne visstnok skulle vært krass eller noe i den gata. Ikke somla meg til å sett opptak enda. Gjør det nok heller ikke med det første. Men, uansett. Michael Madsen er jo i Oslo vettu, Ragde-tøsa har fått han dit til en litteraturfestival av no slag. Fyren er jo poet! Jeg sier "pappa, han der spiller i Reservoir Dogs vettu, den filmen har du jo?". Vips, så viser de klipp fra filmen. "Åja, deinn e som e så grotæsk ja. Fysj", repliserer pappa. Husker jeg så den hjemme hos mamma en gang, har aldri opplevd mamma så opprørt og forferdet. Det var uten tvil det ekleste og mest meningsløse hun hadde sett i sitt liv. Hvordan i all verden kunne jeg sitte å se på det der? Mamma flytta seg til motsatt ende av stua, bak tv'en. Jeg måtte skru ned.
Men i kveld var han ikke grotesk, i kveld var fyren seriøs og ærlig. Men, hey, la oss ikke bli dype og seriøse. Verdens deiligste, mest inndrukne whiskeyrøst, det har han. Og sexy, det er den. Og han, selvfølgelig. Så sier'n til Ragde "Hey, you know. I really loved my father. All those bad things I said about him, I did'nt mean them". Og ting i den duren. Ser jo ut som om han har tårer i øya. Uansett, jeg har akkurat bestilt meg ei samling av Madsens poesi på amazon.com.

Nå var det ikke mer av underholdningsverdi på tv'en. Vi drar frem laptopen, tv'en blir bakgrunnsstøy.
www.purposegames.com
Nå skulle det spilles geografispill. Pappa skulle testes.
Europakartet går sånn tålelig greit, selv om han sutrer litt over at han kunne det da det var Jugoslavia, Sovjetunionen etc. Den "oppdaterte" versjonen sitter ikke like godt. Hos meg derimot, sitter den som støpt. Er det noe jeg har brukt tid på i det siste, så er det dette. Helt hekta. Albania, Moldova, Ukraina, Ungarn, Slovakia, Slovenia.. You name it! Har alltid vært en idiot når det kommer til geografi. But those days are over, my friend. Uansett, nå er det kanskje ikke mye å skryte av at man kan Europakartet utenat. Imponerer det deg da om jeg sier jeg kan alle landene i Asia? Yeah? Det MÅ det gjøre, come on!
Vi snakker Tadjikistan, Uzbekistan, Turkmenistan, Azerbajan, Bhutan, Bahrain, Qatar, Yemen.. Øst-Timor for faen. Hells yeah! Geografi er det nye dopet, folkens.
Pappa gikk lei. Han var litt gira, altså. Helt til han foreslo at vi skulle prøve oss på Afrika, haha. Hvor mange land består Afrika av, egentlig? Sykt mange. La oss si at vi i Asia har 4 prikk-land (land som er en liten prikk på kartet, om du ikke skjønte det). I Afrika må det være 20, minst. Men jeg har lært meg hvor Den Sentrale Afrikanske Republikk er, i det minste. Og Lesotho. Lesotho er den lille prikken som ligger midt i Sør-Afrika. Og vet dere hva, det er faen meg TO Kongo. Hva faen er poenget med det? Det skal sies at det ene Kongo, som (skryte skryte) ligger rett nord for Sør-Afrika heter sånn ca "Kongo tidligere Zaire", mens Kongo nr. 2, som ligger rett vest for Kongo nr. 1, heter Kongo "et eller annet" annet. Og så fant jeg ut at Niger og Nigeria faktisk er to forskjellige land, ikke to forskjellige måter å si Nigeria på. Jeg husker hvor de ligger også.

Nå har jeg bonsk'a cognacglasset mitt så det ikke skulle gå til spille. Jeg skal la det dysse meg i søvn. Det kjennes ut som om det skal gå rimelig kjapt. Vi avslutter kveldens rablerier med et vakkert, dypt og følelsesladet dikt av selveste Michael Madsen, såklart:

Tears

One million tears over 35 years...
I remember Laura in her paper shoes and paper dress;
When I looked in her eyes, she was gone and I was gone.
I remember my father hitting me in the face
and faling to the floor with bright lights
flashing in my head.
I remember my mother slipping into her bedroom
with a man I didn't know -
And me fucking a woman of 29 when I was 13.
I like whores, you know;

there is something pure about them -
Our sheperd jumping out the window
of the red Plymouth and my bike
getting stolen.
Sneaking out of the apartment
d
o
w
n
the fire escape to run around the
neighbourhood with David
Stealing cars and looking at girls
in the window of Northwestern
University, watching them masturbate.
Watching them fuck and get fucked
and dress and comb their hair.

Flipping upside down in a
'68 roadrunner at 2:00 a.m.
Going to jail in Arizona and
hearing Mark was dead

Gilgamesj og Utnapisjti, våkenetter og formulasjonshikke

Da var det eksamenstid folkens.
..og mappeskriving er cluet. Mappeskriving på bakeriet i dag. I HELE dag.
Nesten litt imponert. Dessuten er det eyecandy der. Dessuten er det kjempeslibrig å si eyecandy. Så la oss si at vi slutter med det først som sist.

Men det som funker særdeles dårlig akkurat nå, er at jeg ikke får sove.
Fikk ikke sove i går heller.
Det er ikke særlig bra timing, kjære søvn!
Å holde på konsentrasjonen er en stor nok utfordring som det er.
Trenger ikke rødsprengte øyne og dagdrømming som forbanna topping, ellers takk.
Kanskje er koffeinfri kaffe godt? Det hadde jo egentlig vært bra. Men tror uansett det ville blitt et tiltak. Da må jeg drive å ta med min egen kaffe, og slikt er jeg ikke god på. Termoser lekker og snarkaffe (heter det snarkaffe utenfor Trøndelag?) er bare et tiltak i seg selv. Da må jeg dessuten ha tilgang på varmt vann. Hvis ikke må jeg ha med termos, og da er vi tilbake på scratch dere.

Jeg tror jeg er så trøtt at ordene stokker seg for meg.
Men, de gjør jo ikke det. Eller?
Gilgamesj. Smake på ordet. Lese igjen. Hva står det?
Utnapisjti. Seriøst, prøv å uttal det uten at det høres ut som om du har tatt deg en.
Altså, det ER interessant.
Det er bare litt heavy når jeg mangler skjønnhetssøvn.
Eller, den skjønnheten kan man jo bare spakle i trynet når jeg tenker meg om.
La oss heller si konsentrasjonssøvn. Det er DEN søvnen jeg er på jakt etter!
Det er den søvnen som skal gi meg konsentrasjon til å lese om stamfaren Utnapisjti. Og enda bedre; skrive om ham.

Søvnen jeg lengter etter skal gi meg en uanstendig oppfinnsomhet når det gjelder smarte formuleringer. Jeg hikker. Jeg hikker formuleringer! Altså, de kommer om og om igjen. Herunder. Deretter. Dertil. Videre. Ut i fra denne observasjonen kan man fatte denne konklusjonen. Ut i fra dette kan man anta.
Skulle skrevet på engelsk. Da tipper jeg nemlig at jeg hadde hikka hince. Hince this, hince that.
Gi meg søvn, gi meg ny input.
Høyreklikk. Synonym. Det funker innimellom, altså.
Ofte er ikke konsentrasjonen til stede, noe som fører til at ordet jeg vil frem til ikke kommer frem. Men hjernen kommer alltids opp med et eller annet elendig ord som betyr noe i samme gata. Da kan det være greit at Word finner synonymer for deg. Innimellom. Ofte er "synonymene" mine ord som ikke eksisterer, tydeligvis. Shit, jeg er bare for kreativ.

Jeg skulle sovne før midnatt. Klokka er 23:54. Jeg kludrer fremdeles i Word om de parallelle historiene. Syndefloden som finnes i både kristendom, jødedom og i Gilgamesj-eposet. Gilgamesj-eposet tror jeg faen meg er langt. Jeg nøyer meg med å lese om Utkjsabfadgønstji (?) og den svære bølga. Den dagen konsentrasjonen kommer tilbake til meg skal jeg lese hele. Jeg lover.

Søren, nå romla det i magan. Sulten da.

listemani. (bedre kjent som: Magnhild er en fjortis).

Jeg skal skrive eksamen i dag.
Jeg lover.

www.db.no

En liten titt bare. Det er i alle fall bedre enn facebook, eller hva?

Tåler musikksamlingen din offentlighetens lys? Det finner du fort ut om du blir med på shuffle-leken.

En liten lek bare. Må hente ipoden da.
Må notere låtene et sted..

www.facebook.com

Javel, en liten tur da.

Å, dette er vanvittig gøy! Shuffle-lek!
Hva gjemmer seg egentlig på ipoden min?

Here goes:

1. Susanne Sundfør - I Resign
2. De Lillos - Smilet Til Cecilie
3. Eurythmics - I Saved The World Today
4. Rage Against The Machine - Renegade of Funk
5. Tom Waits - Earth Died Screaming
6. Lily Allen - Smile
7. Sublime - Date Rape
8. Hans Rotmo - Vårres Jul
9. The Beatles - With a Little Help From my Friends
10. Michael Jackson - Man in The Mirror

Det der kan vel trygt kalles lett blanding.
Hans Rotmo, feks. Kan ikke huske å ha putta'n inn. Kan ikke komme på å ha hørt på'n.
Men han er der inne. Med tidenes hedenske juleplate da, det skal sies.

La ut ei shuffle-liste på facebook også jeg, totalt annerledes fra den her. SÅ gøy var det, nemlig.
Så, nå er det vel bare å dømme meg etter shuffle-lista mi! Hvor kul er jeg? Har jeg riktig musikksmak?

Og most important: HVOR effektiv er jeg i eksamensskrivinga?

Jeg er så effektiv at jeg skal lage meg noen lister til, jeg.
Er det forresten sånn at de fleste synes liste-laging er ukristelig deilig?
Det synes nemlig jeg, en følelse lik ekstase.

Skal vi se.

Sanger! Låter! Ja.
Topp 5 fav's for tida: (Oi oi, litt sånn High Fidelity detta)

1. Kings of Leon - Sex on Fire (spilles HØYT! nam nam.)
2. Elton John - Rocket Man (takket være en reklame som repeteres på høyt nivå på skjermen for tida).
3. Röyksopp - What Else is There
4. Sublime - Chica me Tipo
5. Cas Haley - Walking on The Moon (cover)

Seriøst, her er 3 ting som virkelig fascinerer meg med Home & Away:

1. Would you like a CUPPA'?
2. What the FLAMIN' HELL is going on here?
3. Amanda høres alltid ut som: Amander.

Akutt H&A-liste der. Det er så mange fine folk med der, Australere er generelt pene folk tror jeg. Dessuten kan de sjarmere meg med den aksenten der, ass. "Yes, I'd LOVE a CUPPA'".
Spesielt om det er Macca som tilbyr, snakkeeeees.

Bevega oss inn i fjortishjørnet her nå, gitt.
Jeg skal ut å drikke øl i kveld jeg, for nå er alle kjekke.
Seriøst.
Jeg må ta meg sammen.
Her vettu, her er kjekkasene:

1. Macca i H&A
2. Jørn Hoel (50- et eller anna?)
3. Daniel Craig
4. Jan Fredrik Karlsen
5. Peter i H&A
6. Roar Strand
7. Han der på Liverpool.. Nei, Chelsea var det. John Terry
8. Johnny i Robinson (så det én gang, seriøst. barsk trønder i gjørma)
9. anonym stamkunde på bakeriet, hirr hirr.
10. Morrissey

Mhm. Gi meg en mann.

Nei, seriøst. Nå er det nok klizz klazz. Gid'a meg lizm.
EKSAMEN! NÅ!

HÆLJ!

Lay where you're laying
Don't make a sound
I know they're watching
they're watching

all the commontion
the Kiddie like play
has people talking

You
Your sex is on fire

The dark of the alley
The break of the day
Ahead while I'm driving
I'm driving

Soft lips are open
Them knuckles are pale
Feels like you're dying
You're dying

You
Your sex is on fire
And so
Were the words to transpire

Hot as a fever
Rattling bones
I could just taste it
Taste it

But it's not forever
But it's just tonight
Oh we're still the greatest
The greatest
The greatest

You
Your sex is on fire
You
Your sex is on fire
And so
Were the words to transpire
And You
Your sex is on fire
And so
Were the words to transpire

Bond. heit Bond.

Aiaiai. Han godeste Daniel Craig ser ikke dum ut altså, ikke i det hele tatt.
Jeg vil faktisk gå så langt som å si at fyren er sykt vakker.
Så vakker at jeg ble en liten fjortis i kinosetet i kveld.
Men, sånn for å si noe om filmen så kan den vel oppsummeres som bra.
Bra som i tøffe actionsener og høy "trekk pusten raskt og rykk til i kinosetet"-faktor.
Likte'n jeg. Forventningene var nok lave, i og med at kritikerne mente det var for lite løøvin' og for mye action, rett og slett ikke så bra. Men hey, den underholdt meg i lange baner.

Men introen, fy faen. Den kan jeg godt gi terningkast 1.
Ikke stilig. Ikke klassisk. Ikke vakker.
Introen til den forrige Bond-filmen derimot, DEN var det klasse over. En sykt stilig Bond-intro.
Dessuten med en knall Bond-låt. Det er ikke til å slenge bak en busk at årets Bond-låt ikke akkurat er det den burde være. Tror jeg har kommet frem til at den faktisk er ganske stygg. Enkelt og greit. Lite Bond-ish, sier det det meste?

men.. GRR. My eyez!! De er drop dead forelska. Jeg vil ha meg en bit av Daniel Craigs skitne, tilgrisa, muskuløse, blodige, manndige, nakne bryst!

Bra film, azza. Klemz.

En sterk historie

I dag var vi i synagogen her i Trondheim.
Det Mosaiske Trossamfunn.
Vi har jo KRL/RLE på lærerskolen denne høsten. Et interessant fag.
Uansett, jeg har vært der før, i alle fall én gang. Husker det godt.
Og jeg husker godt hva som gjorde et så sterkt inntrykk på meg den gangen.
Det var Julius Paltiel. Det var han som person og hans sterke historie.




Fangebilde fra Buchenwald, Paltiel i midten

Og spesielt husker jeg fangenummeret han viste oss. Han brettet sakte opp genseren på venstre hånd, og oppover på oversiden av håndleddet var det tatovert inn 105362. Dette var Julius Paltiels fangenummer i Auschwitz. Slikt gjør inntrykk. Nå føler jeg kanskje jeg driver å tar på vei, at jeg plutselig oppdaget hvor fælt jødene har hatt det, men jeg blir skikkelig og ordentlig rørt og engasjert. Skikkelig. Og fascinert. Det må jeg få utløp for.

Sist jeg var der, sikkert rundt 2000 en gang, var det Julius Paltiel selv som sto for omvisningen og informasjonen. Det var han selv som sto der foran oss i Synagogen og fortalte selvopplevde historier fra 2. verdenskrig. Det var sterke historier. Denne mannen hadde opplevd så mye vondt, men likevel oppfattet jeg ham som myk og god, noe som var litt uforståelig for meg. Jeg ble sterkt fascinert, og ikke minst fylt av respekt. Han virket så sterk, tross i livets erfaringer.

I dag var det hans barnebarn som sto der foran oss, engasjert og tydelig ivrig etter å fortelle og fenge. Jeg måtte fortelle henne om mitt møte med bestefaren hennes, jeg måtte fortelle om det inntrykket han hadde gjort på meg. I dag fikk vi se han på film istedet, det var sterkt det også. I dag skulle jeg ønske jeg var eldre da jeg møtte ham, tenk så mange spørsmål jeg kunne stilt! På ungdomsskolen var vi enda umodne og fulle av mangel på respekt for andre religioner.
Men barnebarnet hans var selvfølgelig mottagelig for spørsmål, og hun ga mange gode svar. Svar som gjorde at jeg ville vite enda mer. Jeg ville grave!

Vi fikk ikke sett hele filmen hvor Julius Paltiel forteller sin historie i dag, så jeg skal tilbake på søndag. Da skal jeg se den ferdig, jeg gleder meg. Altså, det er en sterk historie som fortelles, men det er så viktig å kunne den. Derfor gleder jeg meg til å lære mer. Etterhvert skal dette bli en oppgave som skal inn i eksamensmappa mi, en oppgave om Julius Paltiels liv.

tekstilfittor

Hun er lesbisk, hun er feminist. Hun strikker fitter! Mine damer og herrer, Lisa Kohlström.

Haha, det skaper blæst i det svenske håndarbeidsmiljøet når det dukker opp strikkede fitter. For en motbydelig måte å bruke garnet på, eller hva? Fysjameg.

Jeg, for min del, kan ikke si jeg ble rammet av akutt sjokkerthet. Den ikke-tilstedeværende akutte sjokkertheten var heller ikke akkompagnert av en like akutt bakoversveis. Hjernen min begynte derimot umiddelbart å produsere en rekke bilder av sinte, frustrerte eldre fruer. Og munnen min produserte et smil. Jeg begynte å se for meg ei strikka fitte i min egen stue, hva kunne være relevante bruksområder for et slikt håndarbeid?

Altså, er det ment som en løsfitte så må jeg få si at det umulig kan være det mest hudvennlige materialet å bruke? Og ikke så alt for naturtro, heller. Men hey, folk har sine fetisjer, det finnes nok en for slikt også. Kanskje er det godt å klø noe innmari på tissen? Jeg lar den henge i lufta, svar fra det mannlige kjønn må gjerne strømme på.

Kanskje er det kun ment som grensesprengende, feministisk kunst? Heng fitta på veggen.
Kle på deg fitta! Tre'n på hodet! Hva er det du har der? Jo, det er fittelua mi skal du vite!

partisipasjonsforretning?

Word '03 reagerer på at jeg skriver "for å på best mulig måte..".
Er det bare Word som faktisk er så lite intelligent at det ikke forstår formuleringen min?
for det skrives vel slik, gjør det ikke? jo, det mener jeg.

Etter litt om og men kommer jeg frem til at det ikke er Word som er lite intelligent. Søren.
Det skulle vise seg at det var jeg som ikke husket grammatikken min godt nok.
"for OG på best mulig måte..."

"Å" kan jo bare skrives foran infinitiv, kan det ikke? Jo, det mener jeg å ha lært en gang.
Infinitiv var en utgave av et verb, var det ikke? Den UBØYDE formen! Ja for søren.
Tenke tenke.
Hva het de andre igjen? Å gå, greit, det er infinitiv. Jeg går, det er presens!
Jeg gikk, jadda, det er preteritum. Og så var det jeg har gått, og det var.. perfektum, det var det.
Herregud, jeg må bare få sagt det, dette er jo NADA problem. Sitter som et skudd dette.

Tenke tenke.
Var det ikke noe som het et eller anna-partisipp?
Perfektum partisipp! Men hva faen var det? Nå ble det avansert her gutter og jenter.
Jeg sverger til min gode venn BOKMÅLSORDLISTA. Vi elsker hverandre, bokmålsordlista og jeg. Vi søker på "partisipp";

partisip'p n3 (fra lat., eg 'som tar del' (i både verbets og nomenets egenskaper), se *partisipant) form av verbet med adjektivisk bøyning og funksjon 'skrivende' er presens p- og 'skrevet' er perfektum p- av 'å skrive'.

Aha, så om jeg skriver "i skrivende stund", da snakker vi om presens partisipp. Om jeg skriver "boken er skrevet av...", da snakker vi altså om perfektum partisipp. Men, hva faen, partisipant? Det er vel en deltaker? Fristelsen er for stor til å motså, vi søker;

partisip|an't m1 (fra lat., av participare 'delta') deltaker, særlig i partisipasjonsforretning.

Jupp, en deltaker. Men, hurra! Det dukka opp et nytt ord, og det har jeg aldri hørt før. En partisipant er altså en deltaker, men partisipanter er altså ofte deltakere i såkalte partisipasjonsforretninger. Guess what? Jeg sikler etter å søke på nytt, jeg. Here goes;

~asjo'nsforretning enkeltstående forretning som to el. flere personer el. firmaer gjennomfører i fellesskap uten at det blir dannet noe selskap.

Haha, gøy! Jeg og Maren vil starte partisipasjonsforretning vi, nå. Det høres ut som en fin og uforpliktende måte å drive bedrift på synes jeg. Men, partisipasjon? Det må vel være deltakelse det, da? Hva skal man selge i en partisipasjonsforretning?
Neeei, i følge min livsledsager og heftige elsker finnes det ingenting på "partisipasjon".
Whatteføkk? Da skal vi smekke sammen en partisipasjonsforretning hvor vi selger alt. Eller ingenting. Kommer helt an på. Kommer kanskje an på etterspørselen. Etter etterspørselen å dømme kommer vi til å selge penger (la oss si at vi tjaa.. spesialiserer oss innen Islandske kroner?) og små dverger (smør på flesk? tja) som gjør innleveringsoppgaver for deg mens du sitter å blogger.

Partisipasjon fo' life!

f-r-u-s-t-r-a-s-j-o-n

Tittel	Tidsfrist	Obligatorisk
Innlevering 5	15.09.2008 09:00	Ja
Påmelding ny semesterprøve	16.10.2008 00:00	Nei
Disposisjon til praksisoppgaven	24.10.2008 16:00	Ja
Oppdrag for praksis	31.10.2008 16:00	Ja
Disposisjon til presentasjon etter ekskursjonene	07.11.2008 16:00	Ja
Disposisjon/ kladd til individuell mappeoppgave	09.11.2008 16:00	Nei
Feltstudium III - Innlevering 6	14.11.2008 16:00	Ja
Hinduisme for nybegynnere	24.12.2008 16:00	Ja
Buddhisme for nybegynnere	25.12.2008 00:00	Ja
Eksamenstest i matematikk	Ingen tidsfrist	Nei
Jødedom og islam for begynnere	Ingen tidsfrist	Ja
Lesehistorie	Ingen tidsfrist	Nei

snakkes aldri.

Vicky Christina Barcelona

det er søndagen sin det.
jackburger på Graffi etterfulgt av godteri på kino.
så Vicky Christina Barcelona, Woody Allens siste.
snål film uten særlig mening, og jeg likte den. veldig typisk Allen-film i grunn!
det er alltid kjærlighet i filmene hans, på en sær måte helst. nei, la meg omformulere.
det er alltid begjær i filmene hans, på en sær måte. alltid sex, men ikke på en tacky måte, jeg så ikke engang en pupp. og rollefigurene er alltid interessante, og veldig typiske. i denne filmen var det for eksempel veldig tydelig at vi hadde én konservativ og én liberal, han kjører litt motsetninger. gjerne opposites attract. Scarlett Johansson er på en måte litt irriterende, men samtidig en jævlig heit og god skuespiller. apropos heit, Penelope Cruz var bare helt sinnsyk i denne filmen, heelt jævlig. Sykt fin dame! Regissører pleier ofte å ha en hang-up på enkelte skuespillere, Burton har Depp mens Allen har Johansson. Allen har vel egentlig en generell hang-up på klassisk pene skuespillere, de ser ekte ut. det liker jeg. Javier Bardem tok seg meget godt ut på lerretet i kveld, det skal sies.

men, herlig film altså. anbefales.
se Scoop, Match Point og Vicky Christina Barcelona om du ikke har sett mye Allen.
og No Country for Old Men for å titte litt på Bardem!

NÅ blir senga god.

Noahs Ark og kanelboller

"Hva er bibelen?"
"Er denne historien sann?"

Tricky tricky.
2. klassinger lurer på så mye rart, de.
Å lese en bibelsk historie for de, uten å måtte svare på dype spørsmål om bibelens opprinnelse og dens troverdighet er vel nær sagt umulig. Det vil vel det å være forberedt på disse spørsmålene også. Nå var det ikke jeg som var eventyrforteller i dag, jeg befant meg i publikums kjerne, in the heat of the moment. 7-åringer er ikke lette å fenge, 7-åringer vil pirke på klassekameraten som sitter foran. Man tar dem i fanget; "Nå har du å sitte rolig!". Gidder ikke lenger bry meg om de følger med, glad og fornøyd bare de er sånn noenlunde stille. Nå kan de som eier et snev av konsentrasjon følge med, i alle fall.
"Men nå tisser jeg!". Stress. Men nei, han tissa ikke i fanget mitt. Heldigvis.
Forholdsvis rolig satt han, ja, mens han finurlig lirket på det avtagbare dødningehodet festet til ryggsekken. Irriterende skapninger, men likevel fryktelig søte.

I morgen derimot, da skal jeg i ilden. i ILDEN. Jeg skal fenge, jeg skal oppmuntre, jeg skal engasjere. 7-åringer. Og det om Noas Ark. Hva har jeg gjort de siste fire timene? Laget et heidundrende temahefte omkring ovenfornevnte tema. "Hva het han som skulle bygge arken?". Store bokstaver. Stor skrift. Her skal minst mulig settes spørsmålstegn ved. De skal sitte stille, de skal jobbe med det fine heftet sitt. "Fargelegg arken så fint du bare kan!". "MEN JEG HAR IKKE RØØØØD!!!". Shit. Note to self: Gjør klar vanvittige mengder fargeblyanter i alskens farger. Nok en gang, de skal sitte stille.

I dag plukket urokråkene blomster til meg. Se, de kan jo være søte. Og jeg blir sjarmert, de er lette å bli sjarmert av, de som sliter litt. Man hjelper dem, de blomstrer. De kommer løpende til deg hver gang det er noe, jeg selger meg. "Magnhild, jeg vil ha kooooos!". Autoritær? Prøver. Men det er noe med de, disse urokråkene som søker kontakt og nærhet, de er gode som gull på bunn. Men hey, det er langt ned til denne bunnen. Men innimellom kommer godheten til overflaten, og da smelter man.

Legge seg mett på kanelboller i kveld, det er tingen. I morgen skal praksisgruppa smøres med nybakte kanelboller, god stemning, helg!