I kveld er det jo faktisk morsomt å se det norske landslaget spille fotball!
Og det er søren ikke hver dag det skjer.
Og så mener jeg at det heller ikke kun er Skottland som suger, men at vi faktisk har prestert å spille forholdsvis god fotball.
Knall!
Men så var det den ballen da, var ikke den, for å quote Gunnar, "omtrent ei mil innom stengern?!".
Jo, det vil jeg så absolutt mene.
Oi! Nå ble det søren meg et mål til, og da sto det 4-0 gitt.
Gamsten er jo faktisk ikke så ille, han fikser jo det å ta frispark.
Men sånn ellers er fyren litt vel glatt, men det får så være.
Det får så være i kveld, i alle fall!
Og så må jeg slenge med kudos til Erik Huseklepp, makan til søt og sympatisk fotballspiller.
Han ser i alle fall sympatisk ut, så jeg velger å tro at han er det.
Litt sånn barnerumpe.
Jeg er herved fan, selv om han spiller for Brann.
En kar jeg derimot ikke makter å like, sjøl om jeg legger aldri så mye velvilje til, er mr. Carew.
Djånn Cærjuuu.
Han er en særdeles lite smidig fyr, som atpåtil er alt for høy.
Minnes (er ikke det et veldig gammelkjerring-ord å bruke, egentlig?) da han spilte i Rosenborg.
Kan ikke komme på å ha mislikt en RBK-spiller sånn nevneverdig før, men Carew var det lett å mislike.
Synes klums er ganske beskrivende i grunn.
Det skal sies at mitt hat har ett unntak, og det var Champions League-kampen mot Feyenoord en gang for ørten år sia. Da scoret Carew to mål, nesten tre, og jeg husker at stemningen sto i taket i storsalen på samfunnshuset. Det var tider det.
Men sånn ellers sier jeg nei takk til Carew.
La oss ta med ei liste i samme slengen, eller hva?
Topp 5 RBK-spillere! Ja!
1. Roar Strand - her er det virkelig ingen over og ingen ved siden, mæææn den mannen har alt! Satan så lekker.
2. Totto Dahlum - Han var min første RBK-forelskelse.. Sukk.
3. Sigurd Rushfeldt - Mmm!
4. Ørjan Berg - Næmmen så søt'a.
5. Charlie Miller - Ikke RBK sa du? Veit, men han er så barsk.
Sånn, godt å få det ut.
En fjortisdose om dagen er godt for magen, -Hamsun.
Sånn ellers så går dagene i å pakke brød, skjære brød, drikke kaffe, pakke brød, presse juice, pakke kaker, drikke kaffe, skjære brød, pakke kaker, drikke kaffe.. und so weiter.
Jeg mistenker at jeg begynner å bli sterk, faktisk.
Løfter så mange tunge ting vet du, sånt får man svulmende biceps av.
Tro du meg.
Jeg tror i alle fall at de er på svulmingens rand, sånn omtrent.
Dessuten har jeg fått ganske god kjennskap til Vietnamesisk popmusikk, noe som forsåvidt anbefales om du er åpen for noe rart, og indisk slang (nærmere bestemt Bengali).
Bare synd jeg ikke har kommet til skriveopplæringa enda.
Det får jeg briiife med ved en senere anledning, godtfolk.
Flerkulturell arbeidsplass er uansett god arbeidsplass!
Men nå må jeg tisse.
Familieutflukt
for 11 år siden