tidenes mest uinteressante blogginnlegg

Kjedemailen har herved inntatt bloggen min.

Det er sånne ekle ting som skjer når jeg skal fordrive tiden,

Og hvorfor i helvete vil ikke enter-knappen gi meg enkel linjeavstand?

Vel, drit i det. Her er kjedemail-greia: Jeg skal bruke M, altså den første bokstaven i navnet mitt, til å besvare alle spørsmålene med. Så.. hey ho, let's go!

1. Hva heter du: Magnhild
2. Ord på fire bokstaver: Maur
3. Et guttenavn: Modulv (ahaa, det er så lekkert)
4.Et jentenavn: Maria
5. Et yrke: Murer
6. En farge: Mintgrønn
7. Noe du har på deg: Mage.. ehm. Finnes vel ikke no plagg på M? Ikke som jeg har på meg, i alle fall.
8. Matvare: Makrell i tomat, nam nam
9. Noe som fins på badet: M...ugg? nei, håper da ikke det. M..ye hår i sluket!
10. Et sted: Manarola
11. En grunn til forsentkomming: Magesjau! hah.
12. Noe du roper: MAMMA! vel, kanskje ikke så ofte.
13. En filmtittel: Match Point
14. Noe du drikker: Mye øl? Mozell drikker jeg dermiot ikke.
15. En musikkgruppe: Madrugada
16. Et dyr: Marekatt
17. Et gatenavn: Møinichens gate
18. Et bilmerke: Mazda
19. En sangtittel: May it be (nei, ingen stor Enya-fan. Så derimot LOTR her om dagen).
20. Et verb: Mase
21.Noe man spiller: Monopol!

En ode til rødvinen

Takk kjære rødvin
takk for din usedvanlige deilige lukt og smak.
Takk for at du lar meg ligge på sofa'n og kose med deg
for at du lar være å gi meg det sparket bak.
Selv om jeg føler meg over 40 akkurat nå
så får jeg av kjærlighet bare la det gå
For du er bare min du
fine lekre rødvinsflasken
Vi går godt sammen vi
fine flasken og fulle slasken.

Skål!

min første dagsrapport

Nå har jeg jo blogga ei lita stund.
Men, jeg tror søren meg jeg er ei dagsrapport-jomfru!
Når jeg setter meg ned for å skrive på bloggen er det gjerne fordi det har skjedd noe spesielt, jeg har sett noe morsomt, eller jeg føler at jeg rett og slett har noe å dele med verden.
Dette kan de ikke gå glipp av, tenker jeg.

Men nå er altså dagen kommet, dette innlegget skal være en rapport over hva nettopp jeg har bedrevet denne lørdagen. Nærmere bestemt lørdag 21. februar 2009.
Jeg bare starter, jeg.

I dag skulle jeg på jobb på bakeriet, den seneste vakta vel og merke. Vakta mi begynte 11, det er luksus. Da kan man sove lenge. Men som en ripe i lakken på denne bonusen må man riktignok stenge når man kommer så sent. Stenging er egentlig bare pes, jeg er en mye større fan av å stå opp tidlig for så å ha muligheten til å stikke av midt på dagen. So long folks! Kos dere med rotet og de sure kundene.
Men ikke i dag, nei.
Sovna på sofan. Og vet du, der sov jeg faktisk i hele natt.
Det der vegra jeg meg litt for å skrive merka jeg. Føler at det å sove på sofaen ei hel natt er litt vel "slubbert". Men, der sov jeg altså. Det skal sies at jeg er hjemme alene, Maren er på vinterferie på hytta. Nemlig.

Hadde alarmen på 09:00 da, og den snooza jeg godt og lenge. Nærmere bestemt til omkring kl 10:30. Rakk ikke dusje før jeg stakk på jobb en gang, men jeg lukta ganske så godt fordi skal jeg si deg. Traska bortover mot Møllenberg kl 5 på 11, fullt klar over at jeg kom til å komme 5 minutter for seint. På veien din møtte jeg ei gammel dame som hadde falt på isen/sørpa, stakkar. Hu var litt forferda, men tror både hofte og lårhals var intakt i det jeg hjalp henne opp, småpjattet litt og hastet videre på min vei.

På jobb var det ganske så bissi. Såpass bissi at jeg følte meg en anelse småsvett etter noen timer. En blir jo heller ikke akkurat kald av å steke wienerbrød og boller hele jævla dagen. Men det er koslig også, da. Liker å jobbe der, mange koslige stamkunder og ikke minst medarbeidere. I dag besto medarbeiderne av én stk Sarah og én stk Sara. Med og uten H. Da har vi det koslig på jobb dere, jaja mensann. Uansett, Sarah gikk hjem 2ish, da var det bare Sara og meg. Da skulle folket komme serru, og det folket som velger å slentre inn på bakeriet mellom 14 og 16 er gjerne de som er litt reduserte og vil ha baggis med uanstendige mengder pålegg. De vil også gjerne ha gyros. Eller egg & bacon. Mat det ligger litt arbeid i, med andre ord. Da blir det travelt.

Låste døra kl 16 og kasta ut de siste gjestene ti over. Da så lokalet passe bomba ut og jeg var enda litt svettere enn tidligere på dagen. Men, etter vasking, vasking og atter vasking var vi da endelig ferdige. Da var klokka blitt halv 6. Takk for i dag tenker jeg vi sier da. Snakkes. Hjem, dusj, mat, øl, sofa, tv.

Nå har jeg ikke kommet til dusjen enda, vel å merke. Men så er jeg hjemme alene også, så da får det bare være ei lita stund til. Jeg har derimot spist middag i form av vannbasert havregrynsgrøt med rosiner i. Til middagen nøt jeg en kald tuborg. Det var egentlig ganske digg, grøt og øl. Hjemme alene-middag kaller vi det. Det enkle er ofte det beste. Osv.
Nå har jeg fyra opp i vedovnen. Venter med lengsel på varmen. 2-litringen med rødvin skal selvfølgelig hjelpe meg å få varmen i kroppen, men først tror jeg at jeg skal dusje. Men søren for et ork det er, det å komme seg inn i dusjen. Helvete.

I mårra skal jeg selvfølgelig tilbake til bakeriet for å tjene mine fine søndagskroner. De er gode å ha. Kl 08:00 starter vakta, så da blir'e ikke store snoozinga gitt.
God lørdag folkens!

mormor

Mormor'a mi va verdens snilleste.
Takk for uendelig mang fine hyttetura, uendelig mang bolla med syltetøy på, deilig frokost på senga og varme, heimstrikka lugga.
Takk for aill omsorgen og forståelsa, for aill dæm fine samtalan og for aill dæm go'e klæmman.
Takk for at du bestandig va interessert i ka æ dreiv med, koss det gikk med kjærligheten og ikke minst med skolen.
Du vil bestandig værra verdens snilleste mormor for mæ.
Æ savne dæ sånn!

jeg har blitt utfordret!

Jeg har akkurat mottatt ei utfordring, folkens.
Via bloggen til Sarah kunne jeg lese at akkurat jeg var blitt utvalgt.

Greia er:

Man skal finne den 6. mappen på pc'en, plukke ut det 6. bildet, post bildet i en blog og skriv om det!

Vel, gutter og jenter.. Here goes!



Haha. Dette er det geniale tantebarnet mitt, Lukas.
Bildet er tatt i en periode hvor hundeburet var den absolutt morsomste leken.
I tillegg var ungen allergisk mot hund. Så da kan man si at moroa varte ei lita stund, før helvete brøt løs. Men han var utrolig skjønn mens det sto på, det skal han ha.
Skal vi se. Mappa på pc'en forteller meg at bildet er fra 2006. Nærmere bestemt september.
Da kan jeg, med min briljante hoderegning, kjapt konludere med at gutten er litt over året på bildet.
Det var før han begynte å si tante Maling, med andre ord.
Nå er det jo selvfølgelig "Tante Maaagnhiiiiild!", og det liker vi.
Bildet er en det av en fotoserie, det skal sies. En ganske morsom en, faktisk.

Tror jeg slenger inn resten også, jeg.
Sånn forresten så utfordrer jeg deg til å gjøre det samme, Eva!
Og sånn i samme slengen; det blir spennende å følge med på eventyret ditt, tar med glede imot flere mail.

Hodepine = treningsfri og bloggskriving. Skal jeg bli Jehovas Vitne? Kommer SAS til å gå konkurs?

Føles som mandag i dag.
Skolefri på mandag, og så godt som skolefri i går.
Dette tilsier at jeg har slaska litt de siste dagene.
Sovet lenge, med andre ord.
Skal sies at jeg var på 3T på mandag da, har ikke falt helt utafor heller.
Men soving, det er umulig. Vi snakker lys våken ved midnatt. Lys våken i senga.
Som en konsekvens av dette kommer selvfølgelig det å være sykt trøtt på mårran. Når man i tillegg har fri blir det til at man snoozer et par timer lenger enn planlagt.
Dette, igjen, fører til at Magnhild blir slapp og trøtt hele dagen lang.
Hurra!
I dag sto jeg opp tidlig, skole fra halv 9 til 12, rett hjem. Hodepine fra helvete.
Maren stakk akkurat ut døra på trening, mens jeg daffer her i sofa'n som en anna bums.

En bums med nyvunnen kunnskap om bl.a. Jehovas Vitner og Mormonerne, da.
Og det e'kke dårlig! Vi (klassen) har vært på ekskursjoner her og der de siste par ukene, noe som resulterte i dagens ymse framlegg. Selv var jeg på kveldsmesse i den katolske kirka, nærmere bestemt et lite utprega glasshus ved Elgeseter bru. Greit nok det, fin messe. Fikk den store ære av å bli med presten inn i stua hans etterpå, den lå jo vegg i vegg med selve rommet der messa foregikk. Han var ungkar gitt. Og etter min nyervervede kunnskap å dømme lever fyren i sølibat. Da vi satt der å snakka ringte det på døra; "ooi, jai må åpne! jai har ingen kooone vet do!". Kvinnens jobb det da, tydeligvis. Døråpnere! Nå er jeg jo ikke katolikk, så jeg velger å holde framtida mi litt mer åpen enn det. Sånn for spenningens skyld bare.

Samtidig kan jeg si at fordommene mine mot Jehovas Vitner ikke akkurat ble avkreftet etter dagens økt. Meget spesielle mennesker med en meget spesiell tro. Kunne tenkt meg en tur innom Rikets Sal, gitt. Bare for å se. Og for å høre. De fascinerer meg jo, samtidig som jeg har liten forståelse for deres tro og deres tolking av bibelen. Dessuten går jo en stor del av hverdagen til en Jehovas Vitne ut på å forsøke å rekruttere nye medlemmer, de vil ha oss over til sin side. Dommedag kan jo komme, og hvem ønsker vel å ende opp i satans rike? Kanskje er man så heldig at man ender opp som én av de 140 000 som skal sitte i den himmelske regjering? Mulighetene er mange. Blod derimot, det kan du bare drømme om å motta. Er du syk finnes det nok helt sikkert en annen utvei enn å motta blod. Siste utvei sa du? Tro'kke det, vi finner no anna.

En annen ekskursjon jeg kunne tenkt meg er til en Summerhill-skole i Danmark. Tror jeg kjører på med sykkelferie i det flate landet neste sommer, jeg. Summerhill ble grunnlagt av Alexander Neill, en skotte. Det var der de første skolene var, men nå er de søttan meg spredt litt hit og dit. Ingen i Norge vel å merke, litt for sekt-ish for fedrelandet enda. Det store stikkordet er altså FRIVILLIGHET. Her skal du ikke gjøre noe om du ikke vil, makan. Selvfølgelig skal du få velge. Når ønsker du å begynne på skolen? Tja, ikke enda. Det orker jeg ikke. Om et par år kanskje, ja, det tror jeg vil passe meg utmerket. Ønsker du å delta på undervisning i dag? Nei, vet du hva, ikke i dag. Jeg føler meg faktisk litt liten, tror jeg legger inn et par måneders pause nå jeg. Det passer ypperlig for meg føler jeg. Snakkes! 3 måneders pause mener Neill er grensen, det er da man enten kommer tilbake til Summerhill eller returnerer til "det vanlige livet". Skolen er basert på elevdemokrati, alle regler utformes og innføres av elevene i fellesskap. Ingen over, ingen under. Alle ved siden? Ja, tydeligvis. Av en eller annen bisarr grunn ser jeg for meg ei stor, grønn eng med de guleste blomster, barn og ungdom i hvite, flagrende plagg og fugler som kvitrer. Vel, det gjenstår å se. Sykkelferie i Danmark, here I come!

Nå har jeg skrevet et dikt til Sarah. Det diktet er ment som en oppmuntrer. Det følger med ei pent innpakka snuseske også, det burde gjøre susen. Vi satser på at Sarah ser de gode tankene jeg har lagt ned i diktet. Og innpakningen av snusen, selvfølgelig.

I mårra, nærmere bestemt kl. 13:35, setter jeg den snørrete snuten min mot Ålesund. Jeg skal ta bussen, og jeg liker å ta bussen. Det jeg derimot ikke liker, det er å fly.
Haha, jeg må le. Det er jo da naturlig at jeg i går ettermiddag bestilte meg flyreise fra Trondheim til Roma og tilbake igjen. Når jeg førs skulle fly kunne jeg gjøre det skikkelig, så begge flyvningene er jo selvsagt ilagt en mellomlanding! La oss bare være sikre på at vi får tatt av og landet nok ganger. Jeg er på valium-saken. Tror jeg får det av en snill lege, så dette kan bli flott. Spent på flybyttene, skal Maren og Karine da bære meg mellom? Får jeg utdelt en rullestol kanskje? Eller er jeg fullt kapabel til å gå, bare i dritings tilstand? Det gjenstår å se, det også.
Turen går uansett til ITALIA. Satan, jeg gleder meg. Mest sannsynlig, i og med at billettene er bestilt hos SAS er det vel for tiden ingen garanti for at det blir noen reise. "Konkursforsikring?". Nei, det er jo SAS det er snakk om, tenkte vi. Nok en gang; det gjenstår å se.

3 uker.
3 uker.
3 uker.

Roma - Cinque Terre - Firenze - Siena - Pitigliano - Napoli - Capri - Positano..

Det blir nok lekkert.
Bare se på Positano: