maggis

Nyttår og reisesjuk

2012-01-10T15:23:00.001-08:00

Jeg føler meg halvfeit, huden henger ikke helt på greip og puppene befinner seg da virkelig et lite hakk lenger ned på brystkassa enn i fjor. Velkommen til 2012, dere!

Jul er alltid bra; det er fri fra skole, fri fra jobb og man har tilgang på gratis mat og alkohol til krampa tar en. Så kommer januar, skolestart er rett rundt hjørnet og buksa ligger der og gremmes på badegulvet. Jeg sverger, den kryper sammen og ber om å ikke tvinges på. Pensum er nedstøva og hjernecellene torturert til døde med juleøl og akevitt. Det eneste som hjelper da er å drømme seg bort til varmere strøk, penere mennesker og sterkere drinker!

For et år sida, omtrent, så livet mitt slik ut..

Jeg trykte i meg pizza på ei lita øy på Lago Titicaca mens jeg så på Bolivianske damer ta dagens klesvask.

Jeg vandret rundt på den samme øya mens jeg titta bort på gjeteren og sauene hans.

Jeg lata meg på stranda i Mexico med tacos, cerveza og ..vom.

Jeg var svart-hvit på stranda i Tulum. Paradis på jord, uten tvil.

Jeg menga meg med random tryllekunstnere i Puerto Viejo, Costa Rica.

Høst, regn, og så Tom Waits da.

2011-10-18T15:59:00.000-07:00

Hjemme fra Buenos Aires nå.
Vært hjemme ei stund, gitt.

Nå er det høst i Trondheim, og hva passer vel bedre på høsten enn ei ny Tom Waits-plate?
Ikke vet jeg! Kanskje en reise til varmere strøk - men Alanya eller aya Napa kan fort bli både dyrere og mer tacky enn herr Waits, det.

http://badasme.com/

Mmmm.

Ris i magen, hele dagen.

2011-03-21T19:53:00.000-07:00

Eventuelt "ris i magan, aill dagan!".

I dag shoppa vi konsertbilletter!
Jeg har nå hele TO billetter liggende, de ligger der å godgjør seg mens de skinner for seg selv.
Og oss som er til stede?
Én stk The National, samt én stk Datarock.
Nå skal vi kose vårs, gutter og jenter.

Sånn helt ut av det blå dukka det opp en sushirestaurant på hjørnet ved billettkontoret. Dét var rare greier det, veldig rare greier! Vi følte at det var vår plikt å spise der, i og med at det var 20% på all sushi akkurat da. Snakk om rare greier.

Akkurat nå, just nu, in this moment føles det som om jeg har konsumert sushi 7 dager i strekk. Det er nesten sant. Det har dukket opp maki, sashimi, nigiri og gudene vet hva både til frokost, lunsj og middag de seneste dagene. Jeg tror magen svumler litt opp av for mye ris, man kan risikere å bli seende en smule på tjukka ut. Men jeg mener det er verdt det.

Min største frykt er å spise meg lei på sushi.

Når jeg tenker meg om har jeg ikke spist meg lei på taco enda, så da bør sushien være trygg enn så lenge.

How do you take your fish, hæ?

Jeg befinner meg i Buenos Aires, biffens vogge - og så trøkker jeg ned mer ris en blodig kjøtt. Neste uke er det mye mulig at jeg tester hvorvidt man blir seende gravid ut hvis man spiser en halvkilos biff hver dag i 7 dager. Fortsettelse kan muligens følge!

Eller slik, kanskje?

Sushi til folket!
Hasta luego.

En fjortis i Buenos Aires

2011-03-13T22:06:00.001-07:00

Nei, har du sett sånt! Jeg har funnet frem bloggen igjen.
Børsta støv av'en, rett og slett.

Ramla over et gammelt innlegg hvor det akkurat var blitt slutt på året 2009. I det innlegget skrev jeg at jeg kom til å være i Sør-Amerika om et år, og jaggu er jeg ikke det!

Yo vivo en Buenos Aires, rett og slett. Her oppleves det for alle penga, samt studeres spansk. Det er sabla deilig å se litt på verden synes jeg, og jeg er hurramegrundt fornøyd med å endelig ha kommet meg med fly over havet. Det flyet var forresten det største jeg noen gang har sett, underlig at vi ikke falt ned.

Buenos Aires er en gøyal by. Det synes jeg er et sånn akkurat passe dekkende ord. I tillegg kan man bruke stor, spennende og fargerik. Sikkert skummel også, om man vil. Men man behøver ikke, for om man er ei smart jente så går det så fint atte. Bank i bordet forresten.

Den EGENTLIGE grunnen til at bloggen 'crossed my mind' i kveld er egentlig eeegentlig Gerard Butler. Fjortis-utrolig, men sant! Det har jo vært min hovedbeskjeftigelse her på bloggen det, å skrible fjortisræl om diverse heite mannfolk. Men jeg liker det, og så håper jeg at noen drar litt på smilebåndet av det, eller blir litt vill i trusa for den del! Whatever floats your boat.

Jeg var hos skjønne Martha i kveld og stappa i meg ostepop til den store gullmedaljen. Det er egentlig ganske kjipt å skrive sånne norske 'phrases' når jeg tenker meg om, så jeg tar det tilbake. jeg var der og stappa i meg ostepop, punktum. Til ostepopen var det litt potetgull og en aldri så liten snickers. Sånn for å toppe det hele var "The Phantom of The Opera" på TV'n, og ikke var den dubba til spansk heller. Makan til lykke! Ble nok en gang forelska i fantomet (mr. Butler) og sang med så det holdt.

Med dette ønsker jeg å meddele at jeg herved legger meg godt til rette i senga for å finne drømmeland. I drømmeland skal jeg finne Gerard Butler, og så tar vi det derfra.

Sånn helt til slutt skal dere få et bilde. 10 poeng til den som ser hvem det er.

Hasta luego! Detta blir det mer av.

VM VM VM...

2010-06-13T13:17:00.001-07:00

Ikke bare er fotball forbanna gøy og spennende (sånn bortsett fra når Algerie møter Slovenia og man holder på å sovne), men det er også MYE snacks for øya der!

Yes, du har skjønt det, dette er intet mindre enn et sikle-innlegg. Et skikkelig kvinnfolkinnlegg om fotball-VM. Det på høy tid å lage ei liste synes jeg!

Og jeeesus, hvor skal man starte? Ta alle nasjonene?

Hva med å starte med en helvetes barsk, serbisk kar? JA. Det liker man. Det liker JEG.

Ladies and... Nei. Ladies, I give you: Nemanja Vidic! GRR. Han er fryktløs på banen, og jeg mistenker at han er fryktløs i livet også. Barsk og fryktløs, men seff myk som få på innsida. Se da! Killer. Og serbisk må jo bare være sexy?

Og heey, hva er så dette? En aldri så liten godbit fra England! Stram kar, synes nå jeg. En favoritt dette! Litt glætt, men læll - John Terry.

Guillermo, Guillermo.. Greia er jo at karen er yngre enn meg, men likevel heit! Det skulle'n ikke tru, hæ? Trenger ikke være 40 veitdu. Dette er altså Guillermo Ochoa, Mexicos 24 år gamle keeper. Snacks!

Oui, oui, OUI! Yoann (som jo MÅ være det staute navnet Johan direkte oversatt til fransk) Gourcuff er en aldri så liten (og litt for ung) godbit fra Frankrike. Er liksom ikke hunkenes land det der, men fotballspillerne er da ikke så ille! Ser bedre ut enn han langhåra typen til Helene (...og gutta), i alle fall. Søt kar dette, han ser heeelt OK ut altså.

Vertsnasjonen har også godbiter å by på. Godbiter med sving i hoftene for svarte. Han her er rett og slett lekker, og så kan han jo spille også (prøver desperat å roe ned fjortisfaktoren et hakk, uten å lykkes særlig?). Uansett, Tsepo is my guy! Talk dirrrty to me, Tsepo Masilela! "Ngala-klikk-klikk-mbafana-ngogo-klikk-klikk"? Funker ikke det, så vet ikke jeg.

Så, gutter (hallo, David Beckham liksom.. vi vet dere jåler som faen) og jenter, da er det bare å lene seg tilbake i godstolen, jekke en øl og sikle som faen. Synd at Norge ikke kom med, da hadde John Arne Riise toppet hele driten. HAHAHA. Veldig, stygge faen.

Kjærleikos desperados?!

2010-04-30T15:03:00.000-07:00

Når man ser Love Acutally blir man glad, ikke sant?
Mannfolk bryr seg vel ikke nevneverdig, men my fellow ladies har nok sett denna godbiten!
Makan, jeg sitter i sofa'n med både bankende hjerte, gåsehud OG tårer i øya.
Dette er jo klimaks, i alle fall når det kommer til følelser knyttet til en såkalt romantisk komedie.
Men Love Actually skal ha det, den er særdeles bra til å befinne seg i en såpass crappy sjanger. Haha, det er sånn jeg pleier å forklare hvor bra den er til folk som av en eller anna grunn har gått glipp av denne juleklassikeren. "Den er en romantisk komedie, men den er BRA liksom. Skikkelig varm! Sånn FIN film."

Skjønner?

Uansett, underveis er jo alt bare fryd og gammen. Det er litt problemer her og der, gutten er dritforelska i den peneste jenta på skolen men tør ikke si at han elsker henne. Dessuten har han akkurat mistet mora si, så gutten har det jo ikke top notch heller. Statsministeren i Storbritannia er forelska i ei i staben sin, og han blir riktig så sint når selveste presidenten i statene kommer på besøk og forsøker å sjekke opp denne godbiten av ei høne. Og så har du karen som virker som om han hater sin bestekompis' nye kone - MEN, han er jo bare hodestups forelska i dama. Sukk.
Det er vondt. Det er trist. Men det er også latter, folkens!

Og så etterhvert, når ting begynner å ordne seg og alle kysser.. DA begynner jeg å miste smilet.
Hva faen, er alle lykkelige nå liksom? Min hjerteglede falmer all of a sudden, og plutselig kjenner jeg at jeg er litt bitter på alle som har en søt og snill kjæreste (som de selvfølgelig skal legge seg i armkroken til just nu). Det er jo dødfødt å se romantiske filmer når man er singel! Makan.

Før filmen begynte var jeg just another happy singel GÆL, liksom. Men så fôrer jeg meg selv med kjærlighetsskvip (og da såpass troverdig kjærleik at det bare blir vakkert og britisk, om du skjønner). Kjærlighet blir jo ikke mer ekte enn på engelsk. Britisk film på sitt beste det. Kjærlighet er ikke like troverdig når den er amerikansk. Ikke på film, ei heller i virkeligheten. Det er banna bein! Tror nå jeg.

Men uansett, min kjærlighet er verken britisk eller amerikansk for øyeblikket. Men før filmen behøvde jeg den ikke heller!

Så nå kan jeg ligge her i senga mi, med en laptop som min kompanjong mens jeg hører på John Mayer og ser for meg alle de lykkelige jævlene på film. "Friends, lovers or nothing.." synger mr. Mayer (FAEN HAN ER DEILIG FORRESTEN!).

God natt!

P.S. Jeg skal drømme om en aften med John Mayer-klinings, Hugh Grant-oppvartning og litt kjærleik og pleie av Colin Firth. Til slutt skal Stephen Moyer (seff som vampyr) komme å kaste meg oppetter veggen i vilt begjær. YEAH. En liten dæsj skjeggete, rufsete Gerard Butler til mårraskaffen. Deretter kommer Gary Oldman slentrende med egg & bacon.

HERREGUD OG JÄVLOR, HØR HVA DEN FILMEN HAR GJORT MED MEG DA!!

Ta deg sammen. TADEGSAMMEN.

Dylan McKay, hvor ble det av deg'a?

2010-04-27T15:47:00.000-07:00

Beverly Hills 90210.
Hør for deg introlåta.
Hør saksofonen. Den rå saksofonen.

Så ser du for deg lyse, slitte Levi's 501.
Ei fargerik skjorte stappa godt nedi.
Steves krøllete mullet.

Mm, da snakker vi snakker 90-tallet da!

Jeg har blitt hekta. Inni dvd-spilleren min ligger det nå om dagen ei skive med kremen av 90-tallets TV-serier på. Vi snakker serien som jeg løp hjem fra skolen for å få med meg. Jeg minnes sofa, brødskive, et glass melk og Beverly Hills 90210.

Det som er ganske festlig er jo at dette begynner å bli noen få år siden nå, og folk har sånn smått forandra seg. Dylan var jo så forbanna heit. Og nå ser jeg jo faktisk at Brandon var det også, men han var jeg da faktisk ikke forelska i som 12-åring. Det kom først nå, det. I en alder av 25 år. Hi, my name is Magnhild, and I love Brandon Walsh.

Men ja, folk har forandra seg. Det er vanvittig gøy å google skuespillerne for å finne ut om.. Har de forfalt, eller er de fortsatt good looking? Er det noen som har blitt penere? Donna Horseface for eksempel?

Vel, her er vurderinga MI:

Dylan McKay.. Sukk! James Dean som ung, men som voksen kar? Tjæ.. Du har tapt deg, sårri ass!

David. Haha, han var skikkelig Snow! Spilte keyboard, rappa og dansa. 90-tallet på sitt ypperste. Hvitmanns-rap. Men hey, David har økt et par hakk - men mistenker jeg litt plastisk kirurgi mon tro?

Brandon! Søte Brandon. Den snille og pliktoppfyllende gutten som alltid ordna opp. "Hei mamma og pappa, jeg har med en kompis hjem til Thanksgiving. Han er hjemløs, syntes så synd på'n". Og så ordna det seg alltid, han fiksa biffen. Omtenksom da vett. Men jeg synes du har blitt litt styggere jeg altså! Foretrekker den litt unge utgaven av Elvis Presley fra tidlig 90-tall, takk.
Se så glætt'a!

Brenda, det var jo bråkebøtta! Men stakkar'a, Dylan var jo utro MOT Brenda MED bestevenninna Kelly mens Brenda var i Paris sommeren før 3. året på highschool. Makan. Respektløst ass! Men hu var søt da. Forsåvidt ikke så stygg nå heller. 50-50.

Donna Martin. Prektige Donna. Skulle ikke ha sex med David nei, stakkars frustrerte gutt. Karakteristisk med Donna? Laaaangt tryne. Generelt litt mindre pen enn resten av gjengen. Datter av produsent? Ja-a. De spakla henne vel så mye de overhodet klarte.
MEN, har Donna Martin blitt noe penere med åra?
Eh, nehehehehei! UFLAKS.

Her har du liksom hora da. Hora som etter et par sesonger fant ut at det var på tide å skifte image. Så rota hu rundt med typen til bestevenninna. Det skal forsåvidt sies at det ligger an til at Dylan er seriens aller største hore. Men med han blir det liksom bare litt sexy. Sorry macs, sånn er livet! Men Kelly er finere nå altså. Operert litt vettu, da blir trynet snacks! Men søt, da. Det skal du ha, Kelly Taylor. Og så med en alkoholiker til mor, og David som stebror da.

For en smekker gjeng. Eg elskar dykk.
Snakkes over en brus og en burger på Peach Pit!

Matglad og gladfeit!

2010-03-22T08:11:00.000-07:00

I dag er det matblogg som duger.
Magnhild Espelid Hovig FTW!
Jeg har laga middag, og den middagen ble inten mindre enn møkkgod.
Så god at jeg foreviga den OG fikk lyst til å blogge om den.
Da snakker vi FÔR, da. Tjohei.

Oppskrift følger selvfølgelig.

Navnet på denne usannsynlig gode retten: Sarv.

Nam nam. Ikkje sant?
Nåja.

En stor neve pasta, en dæsj ruccula, noen cherrytomater, en stor dæsj pesto, en klump kyllingfilét og litt rødløk. På toppen strør du uanstendige store mengder spyost. Ost som lukter spy, men som ikke smaker det. Jajamensann! Parmesan.

Bon apetitt! Husk å rap etterpå. Litt festlig, "ape-titt". Ekstremt god humor er også viktig!

Takk for oppmerksomheten.

SLUTT MED DET!

2010-03-09T13:35:00.000-08:00

Seriøst, SLUTT!

I kveld var jeg på 3T. Når jeg drar dit er det gjerne for å trene, for å svette litt og for å synes litt synd på meg selv mens jeg skimter en bikinikropp i det fjerne.
Jeg drar dit for å få litt bedre samvittighet, OG for litt overskudd i en ellers så helvetes blaut og trist hverdag.

Det jeg derimot IKKE drar dit for er for å kline!
Ei heller for å se på folk som kliner.
Sånn forresten så er jeg nesten like irritert på alle dere boleaper som bruser rundt som stolte hjernedøde haner for et, for min del i alle fall, publikum som ikke kunne brydd seg mindre.
Helvetes idioter.

Men, tilbake til det klinende paret.
Vet da faen hva som plaget amøbene jeg, men de var i alle fall ikke der for å trene.
Fyren er jeg helt overbevist om at var en idiotråner på 23 år fra Stjørdal. Dama var minst 5 år yngre og med-råner. Makan.
Først ble jeg litt fascinert, da jeg kunne høre hva de snakka om mens jeg satt på ei eller anna maskin og svetta livskiten av meg (eh, ja).
De slo da vel vitterlig opp! HAHA, beste underholdninga ever.
Slå opp på 3T, kvifor ikkje?
"Jammen, æ love at æ ikke for me'n!"
Du kan se for deg paret, sant?

5 minutter senere var den helvetes klininga der igjen.

Så trakk dama seg unna, tydelig sur for noe. Sikkert hatt med ei anna dame i Volvo'n, veit da faen.

Han blir ditto sur, snur seg og går demonstrativt mot vektene. Her skal det pumpes! Kjærlighetssorgen skal moses vekk av osende testosteron og skvettende svette.

SLUTT Å KLIN PÅ TRENINGSSENTERET MITT!

Mens vi er i gang, slutt å slå opp også. Tren for faen.

Dessuten lukta det gammal burger av et par boleaper der i dag også, stram faens lukt.
Ta med dere skift, Glenn-Ronny og Stein-Evert.

Takk for meg!

SKOSALG! Yay!

2010-03-04T10:09:00.000-08:00

God kveld godtfolk!

Nå har det seg sånn at jeg har helvetes dårlig plass i skapa om dagen, og det var dermed dags for ei aldri så lita ryddesjau.

Ryddesjaua er herved foretatt, og tror du ikke jeg fant sko som jeg ikke har brukt en gang? Joooda.
Har fylt opp en søppelsekk med klær også, skal vite. Masse sarv, spørs om Fretex en gang er interessert.
"Ååh, den toppen her brukt æ my på videregående!", og så viiiidere. Klina i denne, drakk meg full i denne. Guri meg'a, for noen sjelsettende minner!

Men tilbake til skoene, jeg skal SELGE noen par. En student i nød, det er meg.
Legger ut bilder av skoa, samt størrelse og anna interessant info..
Det koster penger å annonsere på finn.no fant jeg ut, så da får dette være mitt sted for å møte folket!
Sladre GJERNE.

Skoene selges til kr 100,- per par. For så si som Norges beste lokal-TV; "Det E BELLI!"
De fleste er ubrukte, noen er pent brukte. Ingen utslitte larvsko, med andre ord.

Okay, here goes:

Svarte tøysko, slip-on, str. 39

Blå tøysko, str. 38

Svarte tøysko med stjerner, str. 38

Svarte tøysko, str.39

Svarte pumps med stropp, str. 39

Røde pumps med kilehæl, str. 38

Svarte pumps, str. 38

Brune pumps med hull i tå, str. 39

Svarte, lave finsko med spenne, str. 39

Svarte "jesus"-sandaler, str. 38

Svarte sandaler som går litt opp på leggen, str. 39

Brune støvletter i imitert skinn, litt hæl, str. 38

Svarte lave støvletter, str. 38

Svarte "converse" med div. motiv, str. 39

Svarte boksesko m/ rosa, str. 39

Støvler i fjonge farger, str. 38

Tøysko slip-on, str. 38

FERIE!

2010-02-20T23:03:00.001-08:00

"Sant kosedyran kan flyg, ja? Sant ja, tante Magnhild?".

Pause.

"Øøh, ja, det kan dæm".

"Sjåå, no flyg'en Tigergutt Brum! (en Ole Brum-bamse som har kledd seg ut som Tigergutt, faktisk). Uuæææ, kræsj! Æhæhææh, han kræsja i dæ tante Magnhild!!".

Rå barnelatter.

"Øøøh, ja".

Sånn, omtrent. Kl. 06:00.

Nå er kidsa plassert med hver si dyne på stua hvor de underholdes av Mikke Mus etc.
Du kjenner vel til Musketingen?

Hipp hurra for små unger og Playhouse Disney! Som lærer kan jeg jo gå god for at det er en pedagogisk barnekanal uten like! I det minste underholdning for store og små.

Handymanny, feks. En finurlig måte å lære barna engelsk på. Mitt tantebarn på 4 kunne i alle fall fortelle meg over frokosten at fontene, det heter fææææontn på engelsk det.

Men nå hørtes plutselig bloggen min ut som en mammablogg, så da skal jeg pakke sakene mine og stikke.. Inn på stua, under dyna og se MIKKE!

Morgenstund har svada i munn!

2010-02-04T22:54:00.000-08:00

Hei hopp!
God morgen, godtfolk!

Nå sitter jeg her med kaffe'n min og følger fengslet med på God Morgen Norge.
Jau, det er hygge. På høyt plan!

I dag skal jeg undervise en gjeng 10. klassinger i nynorsk.
Eg kan ikkje tru det!
Jo, det kan jeg. Men jeg er ikke god i nynorsk, for å si det sånn.
Nynorsk har alltid vært sidemålet mitt, og da snakker vi et godt stykke til siden.
I skolebøkene til pappa fra 60-tallet er det fjonge løkkebokstaver skrevet i NYnorsk.
Det var sånn da serru, men ikkje no nei.
Ganske koslig egentlig, nynorsken. Det er jo fint, men et reint helvete å lære seg.
Nå er sikkert ikke grammatikken noe vanskeligere enn den i bokmål, men det handler vel fort om en vanesak.

UANSETT.

Når nynorsken er over er det helg. H-E-L-G.
Jobbhelg vel og merke, men deler av den skal tilbringes sammen med denne deilige frøkna, så da er'e greit.

Jeg skal i alle fall ikke se sånn ut i helga, hverken på jobb eller på byen. MAKAN!

Brun? Oransj? Gulrot?

God hælj!

Kjærlighetserklæring!

2010-01-26T13:09:00.000-08:00

Denne erklæringen går direkte til DEG.

Kryss av nedover, da. Hvis påstanden stemmer, lizm. Klippet og limt fra KK.

Jeg er en mann [ ]

Det vil si at jeg er minst 30 år [ ]

Jeg har ikke alt for store muskler på overkroppen [ ]

Når jeg tenker meg om har jeg heller en liten, søt ølvom [ ]

Jeg synes ikke Radio 1 er det beste valget på radio [ ]

Jeg liker å lage mat (hallo, KLISJÉ!) [ ]

Jeg liker å lage annet enn grandiosa, faktisk [ ]

Jeg synes ikke bil er så jævlig nøye, heller ikke så forbanna kult [ ]

Jeg ligger gjerne i sofaen en hel kveld med Sopranos eller Mad Men [ ]

Jeg liker jenter litt bedre enn gutter når det kommer til kyssing og sånt [ ]

Jeg synes whiskey er godt, og så synes jeg mannedrinker er no tull [ ]

Jeg er ikke tømmerhogger, men nesten [ ]

Jo forresten, jeg er det [ ]

Jeg spiller gjerne kassegitar og kan minne litt om John Mayer til tider [ ]

Hey, jeg ER jo John Mayer! [ ]

Jeg kliner med akkurat passe tungeaktivitet, null trynesleik altså [ ]

Jeg synes ikke manlady Fergie er heitest i verden, det er derimot Liv Tyler. Eller Scarlett Johansson, muligens Penelope Cruz. [ ]

Æsj, nå gidder jeg ikke mer.
Har du sett! Marit Bjørgen på TV, hu er forresten ganske stygg.
Stygt, men sant.

Men da satser vi på at skjemaet gir meg mannen med stor M.
Det gjelder å krysse av flest bokser, ja. Om det var no tvil.
Vil ikke ende opp med Petter Pilgaard heller, lizm.

Det var kveldens fjortisræl! Fremdeles singel, det var jeg vel da jeg skrev et singel-innlegg for et år sia og, vel. Trist? Haha, enda godt jeg publiserer det!

Var vel egentlig ingen erklæring her?

Tvangsinnlegg

2010-01-14T12:26:00.000-08:00

Vet dere, nå presser jeg gjennom et innlegg her.
Det kan fort bety at det blir et særdeles uinteressant et, men det får vise seg.
Det som i alle fall er sikkert er at jeg ikke har den fjerneste anelse om hva det skal inneholde, så vi får bare skrive oss nedover skjermen her og se hva som dukker opp!

Skal vi se. Det har blitt 2010, noe jeg håper de aller fleste har fått med seg.
2010 betyr nytt semester på HiST.
2010 Betyr at jeg blir 25 år snart.
2010 betyr at det faderullan meg er 10 år siden vi var pissredde for at pc'er, mobiler og gud vet hva skulle kapitulere med et gedigent smell idét 99 ble til 00.
Det kan vi vel le ganske godt av nå, forresten.
2010 betyr også at jeg om 1 år befinner meg i Sør-Amerika! O' sweet lord, det blir lekkert.
2010 betyr også et nytt seriegull for RBK. Å jadda, fotball er godt for sjela! Apropos RBK; jeg så nettopp et trist intervju med gode, gamle Nilser'n på sporten nå. Makan, her tilbyr han seg å trene gutta i 1 eller 2 år, men vil Hoftun & co ha gamlefar? Neida. Kanskje like så greit, alltid kjipt og flaut med et mislykket comeback. Da får vi heller huske tyggisnissen som en helt, jepp.

Og apropos sport så nærmer det seg jo både håndball EM for herrer og vinter OL i Vancouver. Hipp hipp, detta blir spennende! Og ikke minst lekkert. Hey, er Johnny Jensen egentlig med på landslaget lenger? Er han blitt for gammel? Han er heit da, det skal han ha. Husker en landskamp i Steinkjerhallen (eller en annen hall et eller annet sted i Norge) for mange herrens år sia; da var Johnny der da, i full vigør. Da hoppa hjertet mitt kraftig, da. Sukk sukketi sukk.

Aiiiit?

Sånn ellers, hvis jeg skal forsøke å skrive om noe annet enn hønks og fjortisræl, så kan jeg anbefale et par filmer. Disse bør du se, om du ikke allerede har gjort det. It will enrichen your life, brotha! Eller sistah, alt etter som.
Here goes:

Across The Universe:The Beatles-musikk. Jude og Lucy. Kjærleik.

Braindead: Peter Jackson pre-Lord of The Rings. Gir deg et lite utdrag, så får du vurdere om det høres SABLA gøy ut (for det er det, nemlig):

A young man's mother is bitten by a Sumatran rat-monkey. She gets sick and dies, at which time she comes back to life, killing and eating dogs, nurses, friends, and neighbors.

Løp å se, splatstick på sitt beste detta!

Nå gidder jeg ikke flere filmer gitt.
Kan heller informere om at jeg skal ha turn på skolen i mårra, det kan jo bli fryktelig interessant. Litt angstpreget, muligens. Jeg er blitt voksen, til en viss grad i alle fall, noe som innebærer at man ser at ting kan ha konsekvenser. Som f.eks. at det å hoppe på en trampett, utføre en salto for så å lande på en tjukkas (haha, der lo jeg liksom) fort kan resultere i en brukket nakke. Slå hjul fikser jeg faktisk, selv om det fremkaller litt stjerner i synsfeltet. Men bom, hest (?), ringer, bukk - glem det. For heelvede.
Så det er altså mårradagen min. Skal DU turne i mårra kanskje?

Deretter skal jeg gå helga i møte med en spagat eller to, som ei russisk 7-årig jente under pisken i OL. Tjohei, detta blir stas!
GOD HÆLJ godtfolk.

Vørterkak?

2009-12-22T10:37:00.000-08:00

Å hurra meg, i mårra er det søren klype meg lille julaften! Kjenner at den der julestemninga kommer snikende, og jeg vurderer faktisk å være såpass vill i fletta at jeg kjører på med et eller anna julete til jobbantrekket i mårra. Sykt, men sant. Jeg vet.
Det er også julelønsj på jobb i mårra, det vil si at damene på kjøkkenet disker opp med sossiser pakka sammen i en gigantisk kjele, skiver med alskens julepålegg og skikkelig hjemmelaga kakao. Detta blir snaskens gutter! Det er kos, det er'e. Alle er glade og gleder seg til jul, og i tillegg har vi faktisk fått ei vinflaske i julegave fra jobben - så da er det vel bare å si takk og god jul?
Dessuten skal jeg dele ut juleklemmer i mårra, alle skal få. Han sleske vaktmesteren som er dritheslig skal ikke få når jeg tenker meg om. Han kan bare stikke hjem og meske seg med ribba si og drikke doven øl i den skitne godstolen sin.

Nå er jeg hjemme alene. Pakka kjerra full og sendte Guren (Mannar?) avgårde til Steinkjer. Pakka en koffert med alt for mye klær (gudene vet hva jeg kommer til å ville ikle meg på alle festene i jula!) og alle julegavene. Dette vil si at jeg slipper å bære noe på toget i mårra. Digg diggeti diggesen. Guren og Mannar var forresten et forsøk på å skape en trendy parnavn for Maren og Gunnar på lik linje med Brad og Angelina. Satser på at det sprer seg som ild i tørt gress, det kan jeg så absolutt se for meg at de ønsker seg til jul.
Apropos jul (som om det IKKE er jul jeg snakker om?), så har et par av julegavene ikke helt ankommet enda. Dette vil si at jeg bestilte gavene aaalt for sent på det store internettet, treg som jeg er. Håper likevel at de skal dukke opp i posten i morgen eller på selve juuulaftan. Har seff bestilt pakkene til Namdalseid, såpass rutinert er jeg.

...Etter å ha mottatt pakker i postkassa her i barteby på lille julaften i fjor.

Uansett: På forhånd beklager; det blir nyttårsgave på noen i år. Nei, neste år. Gave i 2010 lizzom.

I mårra ligger alt til rette for en tradisjonell seremoni. En seremoni som tar for seg pynting av hus og i særdeleshet juletreet. Det er hellig, og det er gøy. En av favorittdagene i hele året, faktisk. Og så har jeg et sterkt ønske om å få med meg de gamle fyllikene som leker at de har venner på nrk, for det har jeg glemt de siste åra. Egentlig ganske morsomt, assa.
Åh, er ikke Vidar Lønn-Arnesen også på nrk på lille julaften? O' heilage glede! Dette blir legendarisk. Videre blir det øl, vin, konjakk og brettspill kan jeg se for meg.

Tror jeg rett og slett sier god jul guttær og jentær!
Have a good one - lek i snøen og kos deg med akevitten.
Og ikke glem å spis vørterkak! For helvede.
Det skal jeg, i alle fall.
For litt ekstra god julestemning, her er gullkorn fra jula anno 2008 på Berre:
ENJOY.

Sånn kan det se ut under juletrepyntinga:

Treet skal overpyntes, det er finest. Helst med glorete glitter av ypperste kvalitet.

Pappa blir lei seg når han får vin (fordi han håper på noe annet?). Skikkelig koslig!

Men, heey - hva har vi her? Ei flaske konjakk, og pappa er blid! Enda godt.

Så er det på tide å kle på seg og vise fram det man har fått. Det var vel ikke bare jeg som gjorde det da jeg var lita? Pappa gjør det, i alle fall.

What to do etter at gavene er åpna? Drikke konjakk og spise konfekt til man sprekker.

Og så snakka jeg om leiking i snøen. Her er det en som leiker seg gitt. Sjekk gliset. Jævlig mye snø forresten. Kuleste ungen på jord.

Og så er det SÆRDELES viktig å spise mye i jula. Alt man greier. En av de viktigste rettene er selvfølgelig lutefisk. Satan så godt.

GOD JUL!

Ål i magen

2009-12-19T14:11:00.000-08:00

I dag har jeg vært på Kyoto igjen.
Det var 3. gangen denne uka, men fremdeles var det helvetes godt!
I kveld var vi galne i haudet og testa ål, jaja mensann.
Den lå igjen til sist, stakkar.
Den smakte forsåvidt greit, kanskje til og med godt - men for å sitere Hanna; "det e litt ekkelt at det e ål, liksom". Skjønner?

Etter Kyoto satte vi oss i kjerra. Vi var meg, Maren og Gunnar. Kjerra er Doris, vår nye Mazda! Lenge lurt på når jeg skulle anskaffe min første doning - det ble altså nå. I et heidundrende spleiselag med lillesøster og storebror. Doris kosta 3000 penger, så hu var ei ganske så billig kjerre. Hu har også en cd-spiller som faktisk fungerer, til og med to høyttalere baki som avgir lyd. Gaffateip finnes også, noe jeg finner ytterst sjarmerende.
Jeg har en drøm, og den drømmen er å kjøpe rattpels til Doris.
En vakker dag, säger jag!

Vi kjørte uansett til Rema 1000 oppå Rosenborg, for jeg ville ha noe ekkelt å putte i munnen. Med ekkelt mener jeg egentlig bare usunt. Ikke så ekkelt. Smågodt! Så jeg kjøpte noen biter av sjokoladefamilien, noen biter festkaramell, noen biter sånn sur og myk kule som ikke ser myk ut og noen lange, oransje stenger som er harde men smuldrer opp når du tygger dem.
Snækks!
Og veit dere hva, på Rema traff jeg en gammal kjenning.
Und Und! Det var ganske koslig, faktisk. Ikke faktisk som i at Und Und er en usjarmerende ekkel kar, men læll. Vi gikk på folkehøyskole sammen for mange herrens år sia. Med mange herren mener jeg 5 år.
Han er en typisk trønder vil jeg mene, en sånn der type som snuser og roper "sædanal" og slåss litt på fest. Og spiller mye FM på den smussete pc'en sin.
Og er fryktelig hyggelig atpåtil.
Klokka var 21:00, han hadde akkurat våkna og hadde sikkert 23 Battery i henda der han sto.
Han måtte løpe til Rema mente han. Det innebar at han tok heisen ned, for han bodde faktisk oppå Rema.
Så da sier vi bare: HEIA ANDREAS! (for det heter han egentlig).

Sist, men ikke minst, vil jeg oppfordre til én enkel ting:
Du skal få deg en gratis bolle om du kommer på bakeriet i mårra.
Altså, jeg oppfordrer til å komme innom meg på jobb. Samme faen hvem du er!
Hvis du er kjekk kan du i hvert fall komme. Med bart.

HADE.

Dere syke jævler!

2009-12-13T08:23:00.000-08:00

Internett er fullt av freaks, det er vel kanskje ikke noe nytt akkurat dét.
Men søren da, folk googler fader meg mye rart!
Og det jeg synes er så gøy i denne sammenheng er at jeg har en spionside. Jepp.
Det har jeg nemlig.
Jeg er nemlig så sykelig opptatt av om folk besøker denne forlatte nettsiden av en blogg, dermed har jeg oppretta en profil på ei side som lar meg se alt fra hvor lenge et besøk varer til ip-adresser (ooo!) til hva folk søker på for å havne på nettopp bloggen MIN.
Det er jo selvfølgelig her dere kommer inn, syke jævler.
Noen i alle fall, andre fortjener kanskje ikke å bli kalt syke jævler - men heller pretensiøse, drømmende fjortisfrøkner? Men hey, det et klart flertall av de tidligere nevnte sykingene.
Les, og døm selv:

1. Løsfitte --> Fair enough den, altså.

2. Strikkede fitter --> WHATTEFØKK?! Au. Kløe?

3. Fitte bilder --> Jada, enough. Men hey, deler du alltid ord sånn? Huff.

4. "Plagg på m" --> Du er sær og rar, du. Satt du i bilen og lekte mitt skip er lastet med, kanskje?

5. Hva betyr sarv --> Haha, genialt! Sarv altså, et finurlig ord det. SARV. Saaaarv. SARV!!

6. Oliver Jåfs --> Er dette navnet på en fyr, eller? Jåfs.

7. pikken til Kristopher Schau --> Denne er vel Team Antonsen-relatert, men LÆLL. Hihi.

8. Kristopher Schau penis --> Du fant ikke noe på første søk kanskje? Uansett, begge førte til bloggen min - og førte dermed IKKE til at du fikk sett Schaus kjønnsorgan. Synd for deg, synd for deeeg.

9. Magnhild røyksopp --> Tolking av denne? Meld deg du som googla denne, takk. Velger å tro at Magnhild betyr meg, selvfølgelig. Og ingen annen Magnhild. Magnhild Meltveit Kleppa kanskje? For et finnes vel bare to Magnhilder?

10. Potetmos kreft --> ERRU REDD FOR Å ETA POTTET?!?

Og som vanlig er folk over gjennomsnittet ivrige på å google Vadim Fucking Demidov og Katarina Fjøstryne Flatland - and it BEATS ME!, samt hvorvidt Stephen Brandt-Hansen er homo eller ikke. Nå kjenner jeg ikke fyren personlig, men jeg har vært på konsert med gutten. Need I say more?

That's it for now.
Kreativt folkens!

O' herre, min lengsel er forbi!

2009-12-12T07:35:00.000-08:00

Ei lenger skal jeg stå på siii,
og se deg gli forbiii
Nå kan jeg sprade rundt og siii
At jeg har klemt på deg, å guriii
For slik en sanger det må jeg siii
vekker gammelkerringa i meg til evig tiiiiid!

Jeg har vært på julekonsert med min dirty little pleasure.
Stephen Brandt-Hansen, mine damer og herrer.
Han er ikke mye dirty, men. Heller ganske glatt, but I liiiike it.
Jeg og Maren var desidert yngst blant publikum, men hva gjør nå det.
Dette er min addiction, og jeg roper det høyt!
I går kveld slengte vi Stephens versjon av O' Helga Natt i spiller'n og nøt det som to 50 år gamle fruer nyter aspik og Serinakaker.
Knis.

Satser forresten på at smørstemmen selv ikke ramler over dette, da jeg frykter at det kan resultere i en restrainingorder eller noe i den gata. Jeg synes bare du synger fint, altså.

Hva har Magnhild brukt pengene sine på i det siste?

2009-11-10T02:59:00.000-08:00

Bildeblogg!
Yay, hurra!

I og med at jeg ikke er på skolen i dag, av en eller annen virkelig god grunn, har jeg slått ihjel tid med å blant annet ta bilde av ting jeg har kjøpt i det siste.
I all verden. Lite å gjøre? Har faktisk skrevet ferdig en del skolearbeid, så sånn er det med den saken.

Here goes!

Jeg har kjøpt meg bok. Tegneseriebok.
Zofies Verden er skitmorsom,
de bruker gammalt og gjør det til nytt!

Her har'u en smakebit:

Ballerinaskjørt fra H&M! Testa det ut fredag aften. Fjong som få!

Dessuten har jeg kjøpt meg kikerter på Rema 1000. Disse har nå ligget i bløt i faktisk 23,5 timer. Jeg har gravd frem en grønn kokebok, aaaltså ei bok for veggismat. Så senere i dag svinger jeg meg på kjøkkenet, hummus og falafel skal produseres for første gang!

Våkne om mårran, det er bra! Klokt visdomsord fra før i tida en gang. Denne vekkerklokka har jeg lagt min elsk på, og det er ikke en hvilken som helst vekkerklokke skal jeg si deg. Neida, neida. Dette er en vekkermoské! Hvordan den er utforma ser du jo selv, doh, men alarmlyden hører du derimot ikke. Det er intet annet enn et øredøvende bønnerod (bønnekall?) som ljomer ut av denne skjønnheten når jeg skal opp. Tjobing! Du finner den i denne smekre butikken HER.

Frukt, frukt, frukt! Skru ned prisene på det sunne snackset da, goddammit! Jeg liker fulle fruktfat, mihi. Ikke fulle, stygge damer, nei. Men et kakefat (fant da vel endelig et passende bruksområde for dét også!) fullt av frukt er ikke til å motstå.
Du finner appelsiner, bananer, epler, avocado, tomater, ingefærrot, klementiner, physalis og plommer på..... REMA 1000! Near YOU.

Rene kjøøkenbenker er ikke å forakte i et voksent hjem, eller hur? Nok en gang, det er den smekre butikken som serverer disse lekkerbiskene av noen kopptuer. DEMANDANDSUPPLY. Jupp jupp. Det er kitsch. Det er Victoria og.. Daniel? Tua gjør seg i alle fall på kjøkkenet mitt! Jeg har også et par med mr. Jackson på, så veit'u det.

Skoooo! Fancy, men også litt i rockegata, aaaaight? Disse er fine, synes nå jeg. Naglesko og ballerinaskjørt? Yes sir!

FILM. Seriøst, har du sett denne? Hulk, sier jeg bare. Takk platekompaniet, for at dere selger så billige filmer - og så på søndager da! Hvem faen leier film i disse dager, liksom. Anbefales, tidenes chickflick. Og, ja, den er faktisk bra. Og det er ikke bare noe jeg sier.

We need to liiiight up the daaaark! Eller noe i den gata, synger Boyzone. Eller Ronan Keating. Uansett, du kan ikke lyse opp stua på en bedre måte! Jesus og jomfru Maria vettu, de sprer om seg med lys og glede! Du finner dem på..... Demand & Supply, yes. De tar pengene mine, men det er heeelt greit i grunn.

Og så har jeg kjøpt meg ei bok. Det er nesten den beste formen for shopping det, bokshopping. De har alltid billige pocketbøker. Kanskje en smule hypa denne boka her nå, men han skrev den faktisk FØR han ble president i Unaiten. Har hørt mye fint om boka, nemlig. Ikke lest enda, men det blir!

Og helt til sist, min elskbare nøkkelring! Tadaa! My Little Pony vettu, det er saker. Det er jo en fryd å lete frem husnøkkelen, selv om man står på trammen og tripper som en helt mens blæra er nær ved å sprekke. Hurra for gamle, dumme ting som kommer frem fra glemselens skuff (nei huff?).

Takk til Demand & Supply for alt stasjet de har som jeg alltid bruker pengene mine på.

Kjærlighet i en spinningsal

2009-11-09T10:39:00.000-08:00

Altså, jeg tar meg i å tenke på hva den halvkjekke fyren bak meg tenker.
Og hva tenker hu overpynta (og dritheite) dama foran meg, som har ei så spretten rumpe at det faen ikke skulle være lov?
Haha, det er i alle fall liten tvil om hva jeg tenker om frøken sprett i alle fall. "Må da gå an å sjå litt styggar ut når'n sykle sjela av sæ!". Eller noe i den gata der.
Hu ser uforskamma bra ut.
Men mer enn nok om henne, la henne seile sin egen sjø! Mohaha, og så videre.

Tilbake til min svette kar på bakerste rad;
Synes han jeg er heit med svette langt nedover ryggen og ned i rumpesprekka? Han ser ikke rumpesprekka da, forhåpentligvis. Men, om han hadde sett den, ville han likt den?
Nei, æsj. Han svetter godt sjæl, i alle fall. Nam.
Jeg trenger jo NOE for å komme meg gjennom dette smertehelvetet, derfor innbiller jeg meg at han kun har øyne for meg der han sitter og peser.
Dæven, det var låra sine! Tenker nå jeg om ham, i alle fall. For satan, det er noen svære lår ute å går i en spinningsal, til tider alt for svære. Sykkelshortser også, men det kan jo for all del være attraktivt det, innimellom.
I kveld hadde han sykkelshorts. La oss kalle ham Gunnar.
Jepp, dette er også navnet til min søsters utkårede, men la deg ikke lure! Gunnar er jo det mest tilfeldige navnet man kan komme på. Skal man dra på med "la oss kalle ham..." så faller det seg mer enn naturlig å avslutte med Gunnar. Gunnargunnargunnar.
Derfor heter min svettfis i sykkelshorts også Gunnar.
Jeg, derimot, hadde strategisk nok på meg ei lyseblå tskjorte. Oversized og herlig.
Mørkeblå ved timens slutt. Sånn i tilfelle det var aktuelt med fashionrapport fra spinningsalen.

Greia er at denne fyren sikkert ikke er så forbanna kjekk en gang, det er bare jeg som er på konstant utkikk etter ektemake. Eller, noe i den duren. Når jeg trener har jeg det innimellom riktig så fælt, og da trengs en slags oppmuntring, en dagdrøm.
Da er det bare å feste øynene på en eller annen stakkar i rommet, la oss kalle ham Gunnar, la oss si at han er 25 - 55 år og har både svart, brunt, blondt og grått hår.
Det er mannen min, det!

Random Gunnar! Ja, dette kan være deg.

Zorbas dans og kirkegåing

2009-11-08T08:26:00.000-08:00

Tadam!
Da var hælja snart over for denne gang.
Ei sånn helt passe innholdsrik ei, tror jeg vi kan si.

Praksis er over! Dette skjedde på fredag, da jeg og mine 3 medstudenter fôra 10. klassingene våre med kanelboller og sa takk for oss. For denne gang. Det har gått over all forventning faktisk, å være lærer på 10. trinn.
Ungene er ikke så store. Jeg frykta at de var store og forholdsvis skumle, men den gang ei. De er fremdeles kids! Nå skjønner jeg at jeg ikke var så stor selv for snart 10 år sia.
Selvfølgelig følte og trodde jeg at jeg var voksen og fornuftig selv den gang, men hvem gjorde ikke det i en alder av 15?
Men disse 10. klassingene er altså ikke så store som man skulle tro, og godt er det.
Noen av de er faktisk ganske så søte, om man bare legger godvilja til.
Dessuten stikker de på Bunnpris i langfri (nå kalles dette evigvarende friminuttet midttime, hva skjer med det liksom?) for å kjøpe seg cola og skolebrød.
Jeg minnes den tid, den tid hvor kroppen kunne innta junk uten å forandre form.
Men det var da, karer!

Hele sulamitten skulle feires med Marens forsinkede burdsagskalas på fredag kveld. Ei flaske snasen italiensk hvitvin + ei fin litersflaske med San Miguel burde gjøre susen! En håndfull glade sjeler samlet seg i stua vår for å være blide og etter hvert danse Zorbas dans med såpass innlevelse at naboen ikke kom til å like det noe særlig. Fin kveld, fine barter og god stemning. Rundt midnatt ble det vel i fellsskap slått fast at byen ikke var særlig attraktiv denne kvelden, men at en evigvarende fest i hjemmet heller var et bedre alternativ.
Evigvarende? VÆLL. Jeg ramla ned på 7-eleven i halv 2-tida for å kjøpe brød, deretter fulgte en ostesmørbrød-orgie av beste sort før jeg la meg uten å si god natt til en sjel.
Takk for i kveld, liksom.
Fant ei plate sjokolade, en pose saltsild og en fox i veska dagen etter. Shopping på 7-eleven midt på natta er saker folkens!
Men før denne nattlige shoppinga så fant altså en minneverdig framføring av Zorbas dans sted, midt i min egen stue. Haha, velger du å sjekke ut filmen så garanterer jeg IKKE for at vi dansa sånn. Muligens var det far from it, faktisk. Men, uansett. Spotify fører til uendelig tilgang på musikk, noe som igjen kan føre til smått overraskende musikalske valg utover kvelden.
Vi danset i ring, vi hoppet og trampet, skrudde volumet på fullt og var glade grekere i vel 2 minutter før naboen sendte en aldri så liten sms med et aldri så lite ønske om mindre hopping.
Sorry mac!

I dag har jeg vært en forholdsvis sprek sjel, en sprek sjel som til og med har vært innom kjerka. Var på deilig vandretur med en kar jeg er flyktningeguide for i utsøkt søndagssol. Bakklandet er jo det beste som finnes på søndager, så turen gikk automatisk dit. Traska gjennom trivselen, opp til Bunnpris, ned til Samfundet og over brua til domen. Jeg glemmer alltid hvor fint det faktisk er der, både utenpå og inni! Min venn hadde ikke vært inni, så vi tok oss god tid til å vandre rundt og hviske. Det er så absolutt ikke oppskrytt å traske rundt i Nidarosdomen på en søndag. Jeg fikk til og med brukt mine historiske "skills" og fortalt om Olav den Hellige i samme slengen, ikke verst! Etter litt sightseeing gikk turen til Rosenborg Bakeri på Møllenberg og en kopp kaffe. En perfekt søndag, rett og slett.

Nå er'e toppen på kransekaka som venter, da. Tapas og vin hos Marte. Detta blir snacks! I og med at jeg har fri hver mandag tillater jeg meg å ta en ekstra lørdag, og det er så absolutt ikke å forakte. Så i kveld skal det helt sikkert overspises, jeg har spist tapas såpass mange ganger at jeg vet at det kommer til å skje. Uansett. Det kan forresten Anne skrive under på, sånn i tilfelle det trengs. Så kom til meg, o' fetende søndags aften! Jeg skal søttan meg ta deg i mot med de åpneste armene du noensinne har sett.
Jeg elsker deg!

P.S. Jeg har reservert billetter til julekonsert med... Waaait for it...

Stephen Brandt-Hansen! Who else? Favoritten det, vettu.
Tror kanskje, bare kanskje, at jeg har nevnt fyren tidligere.
Bare se og hør HER. Værra med?
Det er passe førjulsaktivitet for en 24-åring det, julekonsert i Frimurerlogen.

10 hemmelige hemmeligheter

2009-10-21T13:57:00.000-07:00

Ble du frista til å lese nå?
Yeah!
Regner med hemmeligheter om Magnhild er akkurat det du var på søken etter på det store internettet akkurat i kveld. Well, lucky you!
Her kjører vi VG-style på overskriftene - det skal selges.
Innholdet? Det kan vel være så som så det, men det er faktisk sant at jeg skal fortelle 10 hemmeligheter. Eller, nesten sant i alle fall.
Det kan like så godt være 10 høyst unødvendige faktasetninger om meg, men det vil vel vise seg.
Kanskje er du en sær jævel som stalker meg fra en busebelagt ungkars-pc på Toten? Kanskje er du ei berte fra Ytre Suløen som er så inni hampen misunnelig på meg fordi jeg er så stilig som jeg er, og derfor er innom bloggen min minst 3 ganger daglig for å ganne meg? Og så er faktisk muligheten ganske så stor for at du er en av de mange som har googlet "Kristopher Schau kliner med bestemor", "Kjell Rune Sellin + homo" eller "modne damer vagina video + free". Folk er på utkikk etter så mangt, who am I to judge.
Ikke vet jeg, men her kommer hele sulamitten!

Hvorfor? Fordi Line utfordra meg. Derfor.

1. Skriv 10 ting om deg selv.
2. Legg ut 1 bilde som er et av dine beste minner. Fortell om det.
3. Legg også ut et bilde du liker, og fortell hvorfor.
4. Også et bilde du IKKE liker, og hvorfor du ikke liker det.
5. Så utfordrer du 5 til.

Hey ho, let's go!

- Samme hva jeg spiser eller drikker så raper jeg, garantert.
- Jeg bruker facebook mye mer en jeg tør innrømme.
- Jeg er en fanatisk quizzer! Quiz er det morsomste som finnes, går ALDRI lei.
- Jeg spiser "sarv" til middag så godt som hver dag (Hvis du vil vite hva min deilige sarv består av, så får'u spørre!)
- Jeg tissa meg ut mye lenger enn mamma likte da jeg var mindre, mistenker at blæra mi var litt ute av kontroll og synes å erindre tissing bak trær på vei hjem fra skolen
- Jeg er en hypokonder på bedringens vei, men tror fremdeles det meste er kreft
- Jeg husker med gru den ene gangen pappa har kjefta høylytt på meg i hele mitt liv, jeg hadde glemt potetene i kasserollen såpass lenge at de var blitt til svarte poteter, og kjeften lød: "Helvetes skitongi!"
- Jeg var forlova da jeg var 16 år
- Jeg har innsett at en mann burde være nærmere 40 for å kunne ha en sjans hos meg. Da blir jeg lett sjarmert da.
- Jeg har verdens mest krokete tær. De er seriøst stygge og ekle.

Sånn, det var 10 hemmelige hemmeligheter det!
Håper det beriket livet ditt på en måte du aldri ville forventet.
Værsågod.

Så til bildene:

Her har du et bilde som representerer et av mange gode minner! Det er nok mange minner som når opp til dette også, men et rimelig ferskt minne er det da. Nattbading i Amalfi i sommer. 3 jenter på tur, strand etter solnedgang, mange flasker vin, fnis og fjas, gutter og nattbading. Leilighet midt i sentrum, bare å løpe innom for å hente håndkle. Helt utrolig herlig. Det varmeste vannet. Så det kan man så absolutt kalle et BRA minne folkens.

Så til et bilde jeg liker - med en tilhørende forklaring.
Bare se på bildet da, makan til skjønn kar finner du ikke!

Dette er Oliver. Oliver er en tøff liten kar på snart 2 1/2 år. Her har vi laga vaffel og alt skal trøkkes inn i ett jafs. Jeg elsker bildet, jeg. Han er så vilt skjønn og så ser man virkelig hvor på høykant den vafla går ned. Jafs!
Liker bildet så godt fordi jeg liker Oliver så godt, vel! Å være tante er bra greier.

Og så, sånn til slutt, får du servert et bilde jeg ikke liker:
Jeezes, det er faen meg ingen tvil om hvorfor dette bildet blir mislikt.
Har du noen gang sett noe så jævlig som en lemur? Nei, det var det jeg trodde.
Fytterakkern, hælledussan, hællemåne. Skummelt er'e!

Så da sier jeg takk for meg gutter og jenter.
So long and farewell.
Til neste gang!
Auf wiedersehen.
Bonne nuit!
Buona notte!

Gidder ikke utfordre videre jeg.

Lørdagskveld og ungdomstid?

2009-10-17T09:28:00.000-07:00

I dag har jeg faktisk vært både på jobb OG vaska leiligheta, og det synes jeg slettes ikke er verst altså. Klapp klapp! Eller knips, knips :)
Greit at grisehuset er sånn noenlunde skrapa sammen til søstra kommer hjem fra syden.
Apropos syden, det er nesten så jeg ønska at de fikk crappy vær - men bare nesten.
Jeg kan ta solarium da. Det har jeg faktisk tenkt å gjøre snart, så slipper man den bedritne bleikfeite huden. Må bare skaffe meg en føflekkdekkende drakt først, et eller anna sted.
Jeg gidder ikke utsette føflekkene mine for solariumssol, da friker jeg sånn smått ut!
Så da ligger jeg der med armer og ben i kryss og tvers for å dekke over føflekkene jeg tror kanskje kan ha bittelitt vondt av kunstig sol. Ender jo opp med sol på omtrent 50% av den bleikfeite kroppen, da. Jeg tar gjerne i bruk en sokk som dekkmiddel også. Samtidig som solariumssenga er halvveis lukket, sånn i tilfelle noen skulle finne på å bryte seg inn for å voldta meg der jeg ligger. Synes jeg hører lyder hele tida, så da må taket løftes på og øynene åpnes såvidt det er - kan jo ikke utsette øya for det ville lyset der inne heller.

Uansett, i dag har det blitt minimalt med sol. Men jeg har derimot fått skaffa meg en 2-liters rødvinskartong. Den kan jo alltids hjelpe til å lette på humøret og skyve høstdepresjonene langt avsted den! Høstdepresjoner, er det egentlig noen som har det? Hm. Uansett, den er italiensk, økologisk og fin. Og god! Vinen altså. Og på fjernsynet er det snart "Skal vi danse" - og alle pensjonistjhjerter gleder seg. La du merke til at jeg med viten og vilje valgte ordet fjensyn istedet for TV der? Aha! Pensjonistvokabular! You gotta love it. Og nettopp dette pensjonisthjertet skal på jobb 06:45 i mårratidlig, noe som vil si at en kveld hjemme i sofa'n med et, to, tre, fire glass rødvin ikke er den dummeste idéen.
Kunne selvfølgelig stukket ut på byen og hatt det usannsynlig gøy, men. Men? Æsj, det er nettopp det jeg vil, ut. Jeg vil uuuut og drikke meg fuuull.
Men, sånn går no dagan! Bare for å passe på å bruke et passe voksent trøndersk vokabular.

Jeg. Er. For. Gammel.
Jeg orker ikke å være fyllesjuk på jobb kl 7 om mårran lenger, tenke seg til.
Makan.
Det går rett og slett ikke lenger, no longer wonderwoman. Rett og slett.

Man kan jo likevel ha lørdagskveld og ungdomstid, kanskje bare ikke fullt så ofte.
Jeg stemmer for lørdagskveld og ungdomstid altså, uten tvil, men har innsett at jeg må ta med meg et par pensjonistkvelder på kjøpet. Og det er helt greit, det.
Så da får jeg rusle tilbake til vinkartongen min, i mitt eget selskap, med TV2 på skjermen før jeg...

...drikker meg full på rødvin, ringer opp noen venner og stikker ut på byen i siste liten!

Ferie, I say!

2009-10-14T12:54:00.000-07:00

Jeg er i feriemodus.
Dumpa akkurat ned i sofaen i leiligheta i Trondheim etter ei lita uke i sus og dus med boller og brus.
Ikke så mye brus, men mye vin. Og kaffe da, mye kaffe.
Sene og lange frokoster hos pappa, det er digg det. Kokt egg og kaffe!
Og så har pappa alltid husket å investere i Allbran eller Rugfras når jeg kommer, og det er stas.
Han vet hva jeg må ha for at frokosten skal være gjennomførbar.
Det er en veldig godkjent pappa, det!
Slaraffenliv og lesing av Namdalsavisa og Trønder-Avisa med smale øyne rundt kjøkkenbordet mens kaffekoppen aldri blir tom. I like it! Alot.

Og så kan man hente tantebarn i barnehagen, det liker jeg også. De er så vanvittig tøffe, søte og gjennomført geniale de 3 tantebarna mine! Kan ikke forstå at det finnes kulere kids på kloden.
Det snødde jo litt også, noe som faktisk førte til at jeg fikk smekka sammen to minimale snømenn utafor døra. De fikk leve i omtrent to minutter, før Lukas på 4 slengte trepinnen sin noe hasardiøst og følelsesløst rett i trynet på snømenna. Etterfulgt av en rå latter. Prøvde å konstruere gråt, men måtte fort gi meg og tune gråten over på latter. For en genial unge.
Og så kan man lage vafler. Det er alltid en vinner. Med kakao til, selvfølgelig.

Eller leke med modelleire rundt kjøkkenbordet.
Hopping opp og ned er også populært, spesielt hos yngstemann.
Skikkelig ADHD på gang, rimelig rastløs i alle fall, og det digger vi!
Og så har man selvfølgelig et godteskap. Et godteskap som begynner å bli reachable for små kids! Tante lar det hele skje og nøyer seg med å knipse bilder.

Og så har jeg hjulpet mamma med å male tak. Heldigvis ikke store flata, da hadde nakken min knukket rett av. Men hvitt ble det, og fint ble det! Mamma og Ulf bor i Ogndal, i skauen. Ikke verdens navle det stedet der, men hyggelig er det.
Og så stabla jeg ved. Ja for søttan, nå var det veldig til selvskryt her! Veden var litt frossen, og det var ikke bare én ihjelfrossen humle, sommerfugl eller edderkopp som ramla over meg under stablina for å si det sånn. Skikkelig digg.

Men nå er'e skole. Den såkalte høstferien er over for én dag. På fredag er den i gang igjen. "Høstferie". I mårratidlig er det på med en litt for trang badedrakt, dra rævva si ned til pirbadet, plumpe uti, dukke litt og forhåpentligvis stikke hjem igjen. Nei, jeg gleder meg ikke.
MEN, en ting gleder jeg meg til: Å få hjem den lille katta mi. Sala, nå skarru få hjem! Det jeg egentlig ser for meg er at hu er blitt så vanvittig bortskjemt hos Sarah & Torbis at hu ikke vil bli med meg hjem. Men det får'a bare takle, katta.

Mamma glær sæ, sjø!

P.S. Jeg vil gjerne ikke hilse til Maren som deiler seg i 30 grader på Kreta, ei heller min bror som blir behandlet som en stjerne i sikkert 40 grader på Madagaskar.

Jeg har vunnet pris!

2009-10-05T12:53:00.001-07:00

Pris og pris, fru blom.
Men det er i alle fall en utmerkelse, det vil jeg tørre å si.
Jeg har nemlig blitt utnevnt til intet mindre enn månedens blogger!
Neei, ikke i Dagbladet.
Heller ikke Dagens Næringsliv.
Haha, det var uansett rimelig usaklig.
Nei, altså, min lille venn Sarah mener nemlig at bloggen min er verdt å nevne!
Og det, mine damer og herrer, setter man pris på.
Dette skal ikke gå meg hus forbi, dette skal ikke gå NOEN hus forbi, dette skal bemerkes.
Jaja mensann.

Sarah nevner at jeg burde blogge oftere, noe som innebærer at jeg sitter her i sofaen med min lille laptop i fanget as we speak. Jeg ble faen så inspirert, nemlig.
På TV'en ruller en svensk serie jeg ikke har unnet så mye som et blikk, men TV'en må på.
Her jeg sitter alene med skolearbeid er den en uvurderlig bakgrunnsstøy-kilde, en venn som sitter å småprater, en unnskyldning til å se opp fra boka med jevne mellomrom.

Nå leser jeg om Bill's New Frock. Det er en barnebok på engelsk, om det var noen tvil.
Den handler om stakkars lille Bill som helt uventet våkner som jente. Out of the blue, liksom.
Han må gå på skolen med en ekstremt lekker, rosa kjole. Han lurer fælt på om det er virkelig eller om han er fanget i et helvetes mareritt. Det er i alle fall ingen som enser at Bill er blitt en jente og at han har på seg en rosa kjole, noe som plager Bill. Forståelig nok det, altså.
Spenningen er med andre ord til å ta og føle på!
Jeg sitter med notatboka foran meg mens jeg leser, i den noterer jeg flittig "new words".
Hittil i boka, og jeg er på side 29, er det blitt intet mindre enn 25 nye ord. Nesten ett ord pr. side det, gitt.

Baffled.

Saragely.

Hem.

Salwar.

Kameez.

Tarmac.

And so on and so forth.
Når boka er ferdiglest, la oss si innen midnatt, er det meningen at jeg skal slå opp alle disse ordene i min nye, feite ordbok. Cambridge Advanced Learners Dictionary. Ingen over, ingen ved siden. Den har til og med illustrasjoner! Og så oversetter den ikke til norsk, nå nei, her er det engelsk for alle penga. Så får vi se om jeg blir noe klokere, da.
Planen er i alle fall at jeg skal stille godt forberedt til engelskøkta i mårra!

Men, takk Sarah! Takk for at du liker bloggen min.
Det er hyggelig, vet dere. Nå blir jeg litt sånn stolt og greier, selv om det kanskje ikke er utrolig mange som leser mine velvalgte ord. Kanskje huker Sarah tak i et par nye Maggis Potetmos-lesere med sin ivrige linking til min eminente blogg?

Nå er'e tilbake til jente-Bill gitt, og til notering av nye ord.
Det hele foregår med Sala murrende og purrende ved min side, selvfølgelig.

Pixel me!

2009-09-30T11:21:00.000-07:00

Pixel's back, folkens!

Bare se på dette, det er dekorativt, det er gøy, det er smekkert!
Gimme pixels I say.

Very Important Pixels. Det er siden sin det. HER.

Sha-la-la-la-la-la-la!

2009-09-20T11:40:00.000-07:00

Da var hælja over gitt!
Eller, ikke helt.
I og med at jeg har fri på mandager bevilger jeg meg nemlig en ekstra lørdagskveld nettopp i kveld, det er bonus det! Ei helg bestående av én fredagskveld og to lørdagskvelder, det er ikke verst synes nå jeg.
Men det skal sies at morgendagen skal brukes til skolearbeid da, men det får man ta i morgen den dag. Jepp.

Nå sitter jeg i godstolen på stua, hes og glad. I kveld har jeg nemlig vært på Lerkendal med Trondheims søteste par, Sarah og Torbjørn! Vi spanderte på oss riktig så råflotte billetter også.
Ikke helt i VIP-gata, men nesten? På langsida i alle fall, og jeg pleier aaalltid å kjøpe studentbilletter på kortsida. Så dette var så absolutt fjerning av hårstrikk og utslåing av hår, så absolutt. God utsikt da, det skal være sikkert og visst.

4-0. Det ble resultatet, altså.
Jeg og Sarah var ivrige, fornøyde tilskuere. Torbjørn derimot, fornøyd? Sikkert nok. Ivrig? Ikke fullt så sikkert. Men jeg velger å tro at han koste seg. Litt mer tilbakeholden, men det er vel kanskje like greit at ikke alle oppfører seg som fotballidioter? Tror nok mangle vil si seg enig i det. Men så er det litt deilig å være fotballidiot også. En fotballidiot som hyler, brøler, banner, jubler, holder pusten og klemmer. I mitt tilfelle ble det til et kyss i øret på min syngende sidemann Sarah, men det var ikke helt planlagt altså. Bare litt overentusiastisk, kanskje?
I løpet av de 90 minuttene kampen varte klarte vi virkelig å slå på kos-stortromma når det gjelder ting å stappe i kjeften. Burger, sjokolade, drops, brus og potetskruer gikk ned på høykant.
Kos!
Skal det være, så skal det være. Herregud, man er jo trossalt på fotballkamp, på en kald stadion, på en søndag. Det skulle da bare mangle om vi ikke spiste litt.
Og så skal det vel sies at den burgeren i følge Sarah smakte d-r-i-t-t (og Torbjørn var forsåvidt riktig så enig i det), så den gikk mer ned på høykant hos meg. Faktisk så på høykant at jeg tok for meg av Sarahs burger, også. Kjente ikke den drittsmaken jeg gitt.
Kjente drittsmaken i kaffen derimot, men det får vi ta en annen gang.

Aprops dritt, den katta vettu. Nå har vi mødrene vært ekstremt dårlige til å plukke små klatter ut av dassen til Sala i det siste, så det skal ikke legges skjul på at det har stinka litt her i et par dager. Men i kveld har vi tatt affære, tenk. Sand ble kasta i en pose som deretter ble knytt igjen nøysommelig. Svosj - litt zalo og vann, og alt sport av bæsj er borte. Nå dufter dassen hennes blomster, godteri og glade dager, enn så lenge.

Jeg er singel, jeg.

2009-09-14T02:42:00.000-07:00

Altså, det merkes det der. Og nei, dette er ingen personlig kontaktannonse.
Eller er det det?
Jeg blir så forbanna fjortisforelska hele tida, det slår ikke feil altså.
Men det er riktignok ikke i mennesker som "finnes" jeg legger min elsk på, neida. (Dette synes jeg høres spesielt lukrativt ut - synes ikke du)?
Ta for eksempel min kinotur med Sarah og Janne her i forrige uke, vi overvar den middelmådige chickflick'en "The Ugly Truth" i en kinosal med 98% kvinner - de stakkars mannfolka som var der på date hadde det nok ikke så greit. Men de holdt vel hodet oppe ved å tenke på kosen som kom til å finne sted når de var trygt hjemme, når dama måtte få utfløp for de seksuelle følelsene som regelrett boblet når mr. Butler svingte seg på skjermen.
Han er så HEIT!
Han var en ny fyr for meg, denne Gerard Butler.
Hvor kom denne barske lekkerbiskenen fra? Hvor hadde han gjemt seg?
Hvorfor hadde han ventet så lenge med å åpenbare seg for meg?

En ulykke kommer sjelden alene, sant? Da er det sikkert ikke noe som kommer alene, heller ikke kjekkaser. En kjekkas kommer sjelden alene!
En snøball var begynt å rulle, og det var fjortis-Magnhild som dyttet den i gang.
Og Gerard Butler, da. Selvfølgelig. Vi dyttet sammen, han og jeg!
Snøballen hadde forsåvidt egentlig bare såvidt begynt å rulle da den rasket med seg Jeffrey Dean Morgan nedover bakken.
Han er raskt linket til Butler, denne fantastisk pene mannen. Ringer ingen bjeller sier du? Vel, just you wait and se!
Sarah tipset meg nemlig raskt om en annen film med Butler i, etter min åpenbaring i kinosalen.
"Åh, da måå du bare sjå P.S. I Love You"! Som sagt, så gjort.
Og oh my GOD, for en trist chickflick. Jeg var frelst hele veien jeg, hælle måne.

Da har vi altså to utenomjordisk lekre mannfolk, og snøballen skyter stadig fart nedover bakken.
Jeg, for min del, klør etter å dele med deg nettopp hva denne ballen raska med seg på turen ned!
Og det er ikke småtteri, skal jeg si deg.

Da blir'e snøball-lista, da! I random rekkefølge, riktignok. Her er alle heitest, kjekkest og lekrest.

Skal vi se.. Har du sett Chris Cornell kanskje? Sikle litt på mannen som i tillegg har en rå stemme? Ja takk.

Hva med James Bond? Den blonde, blåøyde Bond riktignok. Daniel Craig. Jeg gir deg mitt mest brukte utsagt: LORDY LORD! Dette er eyecandy på høyt nivå.

Og så var det denne karen, Balthazar Getty. Har du ikke fått med deg dette kjøttstykket så b urde du begynne å se Brothers & Sisters tvert! Nommenom, som Sarah ville sagt.

Gammal mann? Tja, jo. Gary Oldman begynner kanskje å trekke på åra, men lekker - det er han!

Og så var det tidligere nevnte lekkerbisken, Gerard Butler, da. Han er ikke billedskjønn, men han er litt sånn "Rrrr!", skjønner? Amerikansk R, brei R. 3-dagers skjegg er bænkers. Jeg er klar! Det er han i bar overkropp, om det var noen tvil.

Her er'n! Jeg refererer som oftest til ham som "han hjertefyr'n som daua i Greys!". Han er heit på samme måte som Butler. M-m-m, gimme some of Jeffrey Dean Morgan! Fjoooortiz. Det er da han med barskt oppbrettede t-skjorteermer.

Nigga PLEASE! Blair Underwood. Sjokolade lizm, nam nam. Sikle på'n kan du gjøre i Sex & Singelliv, det er helt OK tidsfordriv i grunn.

Inglourious Basterds da. Til Schweiger.
Han som ikke sier så mye, vettu. The silent type. Dum? Kanskje det. Ser fin ut? Ja. Sjekk ut filmen om du ikke har gjort det, da. Vel verdt penga!

Og når vi er inne på tyskere, I give you Till Lindemann! Jeg har en greie for denne fyren her, tro det eller ei. Jeg spanderer like så godt på deg to bilder av gromgutten. Gøy å sprute ild med tissen, ja.

Det. her. er. helt. sykt.
Lenny Kravitz. Er det mulig å bli eklere heit? Drøyt sexosende fyr dette.

Whiskey. Groms. Badguy. Michael Madsen. Badguy som skriver dikt, riktignok. Her ligger han helst sikkert å skriver dikt, han er midt i noe dypt noe. Dypt konsentrert. Slapper av med en sig mellom slaga.

Nei, jeg er ikke syk. Men det her var forelskelsen min da jeg var.. 12? 13? Det var i Dangerous-perioden i alle fall. Jeg klinte med plakaten på veggen min. Michael Jackson, faktisk.

To blad Phoenix. En dau, en med hareskår. Begge lekre. Jeg grein vel over Rivers død, uten at jeg ante hvem fyren var. Utenom det at han var kjekk, selvfølgelig. Nå har jeg sett én film med fyren, desto flere med broren. Han kler det hareskår-arret, altså. Det skal'n ha. Joaquin og River, folkens.

Han her er så selvfølgelig at det ikke er moro en gang. La meg sitere Maren: "Æ kjenne faktisk at det krible!". Det er perfekte skapningen sin, det. Johnny Depp.

Han her er søt. Litt fluffy og, ikke sant? Jo, søt. Jason Segel. Dessuten er han morsom.

Og så en latinohottie på slutten her da. Javier Bardem. Det er MANN, det. Se'n i Vicky Christina Barcelona. Ikke se'n i No Country For Old Men. Altså, begge filmene er knall, men siklefaktoren er vel heller lav i sistnevnte. Uansett, hadde du kakka på soveromsdøra mi Javier, så hadde jeg nok revet døra ned for deg!

Fra Johnny Depp til Michael Jackson?
Mener du jeg trenger en mann?
Er det noe i veien med synet mitt?
Eller er du fullstendig enig?
Tja.

Bare for å ha det klart, jeg synes fremdeles at Jan Fredrik Karlsen er heitere enn heitest. Men i denne omgang ble han utelatt gitt, så slipper dere å ikke forstå dere på meg. Ikke sant? Yes.

Jan Fredrik: P.S. I Love You.

Vil du være flyktningen min?

2009-09-13T11:54:00.000-07:00

Denne helga har jeg tilbragt på Røde Kors-huset på Nardo.
Der hadde jeg aldri vært før, ikke før nå på lørdag.
I vår hadde jeg store planer om å melde meg som frivillig i Røde Kors, men etterhvert måtte jeg innse at eksamener måtte få førstepri - dermed ingen frivillig innsats.
Skippertak, vet dere. Da må man gjøre mye på kort tid.
Uansett!
Men jeg skulle søren ikke gi meg der, så jeg ringte og spurte pent om jeg ikke kunne få være med neste runde istedet?
Og det fikk jeg, ikke no stress. Skikkelig hyggelig folk på huset der, altså!
Så nå ble det endelig tid, da. Frihelg fra bakeriet og greier, så da trengte jeg ikke å stresse med noe der heller.
6 timer i går, 6 timer i dag - og vips; kursbevis! Nå er jeg altså offisielt flyktningeguide.
Og om jeg gledet meg før helga, så gleder jeg meg i alle fall nå!
Altså, jeg har fått et ganske så godt innblikk i hva Røde Kors sitt arbeid dreier seg om både i Norge og internasjonalt, samtidig som jeg har fått et minst like godt innblikk i hva det frivillige arbeidet som flyktningeguide dreier seg om.

Det er faktisk en hel del å tenke på, mer enn jeg hadde trodd det ville være i alle fall.
Man kan jo for eksempel tenke på økonomien. En flyktning kan vel sammenlignes med en norsk student sånn økonomisk sett; med andre ord så er'e vel slik at det ikke alltid er kronasjer nok til å stikke på kino, stikke på restaurant eller kjøre gocart. De får "stipend" som oss, rettere sagt introduksjonsstønad, og de har en husleie å betale, som oss. Dessuten er det ikke gitt at mitt forhold til denne flyktningen kommer til å bli som et forhold jeg har til en venn her i Trondheim, akkurat. Hvilke venner har vel jeg som har traumatiske opplevelser fra en blodig krig? Hvilke venner har vel jeg som har flyktet ufrivillig fra landet sitt? Hvilke venner har vel jeg som bor i Trondheim mot sin egen vilje? "Vi ser at du søkte USA, men der var det fullt - dermed ble det Norge på deg. Lykke til". Sånn er det.

Dessuten så er jo språket en stor utfordring, da de ikke akkurat snakker flytende norsk når vi møtes - det kan vel heller tenkes at de nesten ikke kan noe som helst. Men kanskje kan de litt engelsk? Hvem vet. Fransk kanskje? I år er det veldig aktuelt med overføringsflyktninger fra Bhutan, og ikke vet jeg hva slags språk de snakker der. De har i tillegg bodd mesteparten av sitt liv i flyktningeleirer, noe som kan bety at den kommunale boligen de får tildelt på f.eks. Kolstad vil være deres første bolig noen sinne. Hvor skal de kjøpe brød? Blir det ikke dyrt å kjøpe brød i lengden? Skal vi lære å bake brød, kanskje? Hvor får man kjøpt melet man trenger?
"Nei, i Norge pleier vi ikke å klemme mennesker vi ikke kjenner". Det går på sånne ting, på norsk etikette og måten det norske samfunnet fungerer på. Her skal jeg hjelpe til med det min flyktning ønsker og har behov for. Vil han eller hun ha selskap i sofaen foran tv'en en onsdagskveld, så setter jeg meg i sofaen og slår av en prat! Men først og fremst språket, det norske språket. Hvis vi skal få til å slå av en prat, tenker jeg. Samtidig er en slik form for integrering en vinn-vinn situasjon, den gagner begge parter. Jeg interesserer meg for fremmede kulturer. Jeg vil gjerne lære nye språk. Jeg vil gjerne smake mat fra Bhutan, fra Afghanistan og fra Somalia.
Og så vil jeg gjerne få meg en ny venn, enkelt og greit. Og så vil jeg at den nye vennen min skal skaffe seg et sosialt nettverk her i Trondheim og prøve å forstå seg på trøndere og nordmenn generelt. Ikke at den delen med å forstå seg på nødvendigvis behøver å være så lett, da.

Er du uredd?
Er du optimistisk?
Er du romslig?
Stiller du opp?
Er du til å stole på?
Er du et medmenneske?

I så fall: Da er du en Røde Kors'er, nemlig. Eller en Røde Halvmåne'er? Eller en Røde Diamant'er? Israelere ser ikke på korset som et særlig nøytralt symbol, nemlig. Derfor den diamanten (og den ikke særlig gode norsken).

Og da er'e NO hesitation! Bring it on, give it what you've got!
Hvor god er jeg til å rekruttere på en skala fra én til ti, hæ?

"Integrering skjer ikke på kontor, men der folk bor"!

Morgenstund har gull i munn?

2009-09-10T23:21:00.000-07:00

I dag er jeg over gjennomsnittet ivrig, selv om jeg egentlig ikke er ivrig i det hele tatt.
I dag skal vi orientere i skauen, og det var nettopp det vi gjorde i går også.
Og akkurat det kjenner jeg at jeg ikke er så ivrig på å komme i gang med på en fredagsmorgen, men likevel spretter rompa mi opp godt over 2 timer før den behøver å plassere seg på sykkelsetet mot Rotvoll.
Men nå sitter jeg nå her da, men presskannekaffen trygt forvart i min Vogue-termos og en god porsjon Rugfras trygt fortært nerri magan. Den termosen er ingen som helst termos skal jeg si deg, jeg føler meg egentlig litt kul når jeg bruker'n. Den er fra Fretex, og den er fin.
Og så er det en THERMOS, med en sånn liten r i en liten ring rundt bak.
Registered trademark? Coca cola?
Altså, det er ikke en termos fra Ikea det er snakk om - dette er ekte varer.

I give you: My beloved THERMOS!

Kaffen smaker ekstra godt i den der, ja.

Det var en positiv morgen, det!
Men så har vi jo et katteskinn også, da.
Altså, katta er søt den. Søt og kosete, men også vill og gal med klørne på ville veier.
Og så er det én ting. Det er når denne søte lille skapningen driter.
Den er dotrent og veldig husrein, det skal ikke stå på det.
Men når den har vært på do, det er da stanken kommer - ikke fra selve doen, men fra katta sjøl.
Dermed ble kos rimelig uaktuelt her på mårraskvisten, det får da være måte på.
Den fikk seg en liten dytt og et strengt blikk, og så får vi satse på at den skjønte at det var fordi den lukta avføring.
Godt mulig den ikke skjønte det også, da. Da følte den seg vel bare mislykket? Som en gutt på barneskolen som stinker ost og gammel svette, og ikke skjønner hvorfor ingen vil leke med ham.
Det får vi da inderlig ikke håpe, vi vil jo at Sala skal ha en god selvfølelse - vil vi ikke?
Men da nytter det ikke å lukte bæsj, altså.

Ikke så jeg noe tegn til at den hadde rulla seg i avføringa si, heller.
Men det er vel med katter som med små kids, bajsen deres lukter vel heller mindre godt.

Her har du uansett nurket, bæsjlukt eller ei:

Disrobics - say no more.

2009-09-09T15:22:00.000-07:00

Ramla over denne fantastiske videoen fra 80-tallet der ute på det store internettet.
Ja, for det finnes jo så meget der ute.
Støtende innhold?
Vel.
Detta er gøy guttær! Detta er hva vi kaller moves!
Dedikerer herved denne lettkledde (og relativt lettbeinte) videoen til Blomster-Finn, Per Sundnes, Sturla Berg Johansen og alle dere andre gays in the village!

Og det er vel ikke bare jeg som synes et par av disse gutta er snarlike to av 80-tallets store sønner, Tom Selleck og Chuck Norris? Gotta love it.

Tidsmaskin. 2004. Cumshots.

2009-09-09T09:45:00.000-07:00

Det var mitt største øyeblikk så langt i livet.
Jeg var fan av bandet, og vokalisten var så absolutt ikke den styggeste jeg hadde sett.
Jeg hadde vært på konsert, jeg hadde holdt den svette kroppen hans i mine egne hender.
Nå, som journalist for russeavisa Fikenbladet, fikk jeg endelig muligheten til å møte denne lekkerbiskenen face to face.

I give you: Intervju med Kristopher Schau!

Vi møtte Kristopher i forbindelse med en Cumshots-konsert på Molly den 26. mars 2004. Intervjuet ble avtalt med Mads, en forferdelig travel manager, så vi var litt spente da vi kom dit. Hadde Schau selv fått beskjed? Klokka 17:00 troppet vi opp på Molly, men der var ingen Schau, kun resten av bandet som drev med soudcheck. De var trivelige, kom bort og hilste på og forklarte at Kristopher var på hotellet for å slappe av, vi måtte bare vente. Vi satte oss i en sofa og gikk gjennom spørsmålene våre mens vi ventet. "Ska vi spør om der kuk-spørsmålet?", "Æ tørs itj...". Vi ble enige om å se an Kristopher, var han i tullehumør så kunne vi tulle litt vi også.

Litt over halv 6 dukket han opp - høy, mørk og kjekk. "Halla", var hans første ord til oss mens vi shaket hender og fant en passende krok for utførelsen av intervjuet. Et bandmedlem slengte seg også med på intervjuet, han var visstnok trommis eller noe. Vi la båndopptakeren på bordet og lot intervjuet begynne - etter at Kristopher hadde fyrt opp en sigarett, selvfølgelig.

"Hvorfor har dere valgt å kalle bandet deres Cumshots"?, er vårt første spørsmål. Kristopher er litt usikker, men kan fortelle oss at det var det eneste navnet som ingen i vennegjengen eller familien likte, så da ble det det. "Vi hadde jo mange forslag inne da, bl.a. Vagina Colosseum og Beaten to Death, men Cumshots var nok det styggeste". Vi var jo selvfølgelig litt skuffet over at det ikke lå noe sprøere bak valget av bandnavn, så vi spurte om det hadde foregått noen form for cumshotting i forkant, men nei, ingen morsom historie. "De morsomme historiene kom etterpå", sier Kristopher.

Vi hadde jo, som alle andre, hørt historien om hodeskallen fra Tyskland, så vi lurte på hvor de hadde gjort av den? "Den er hjemme hos meg, oppå ei hylle hvor jeg har masse plater", kommer det kjapt fra Kristopher. Vi blir fortalt at denne tyske mannen, som forøvrig var innbitt Turbonbegerfan og medlem av Turbojugend Oslo, var en veldig spesiell fyr. "Han jobbet på en gravlund og skulle renske utav graver som ikke lenger var særlig i bruk, det var da han fant denne hodeskallen", forteller Kristopher. "Flaks for'n egentlig, han fikk jo bli med oss på Kielferga, gjennom Nederland og til Bergen istedet for å bli most", ler trommisen. Vi konkluderer med at han/hun sikkert var kjempeglad for det.

Enhver som har sett (eller hørt om) et show med Cumshots, legger fort merke til at det er mange voldsomme bevegelser og voldelige tendenser oppe på svenen. Vi lurte på hvorfor? "Jammen, vi er jo blitt mye mer glad i hverandre nå da", sier Schau, "det er liksom blitt litt mer løøøv". Nei, de kan fortelle oss at de ikke har banka hverandre på lenge nå, faktisk så lenge som en hel uke. "For det var nemlig litt bråk i Tyskland i forrige uke", informerer trommisen. Kristopher ler, han forteller oss at at det var en ølkasse han hadde så fryktelig lyst til å slåss imot. "Jeg har sinnsykt mange arr og sår etter konsertene, da", sier han, og viser oss det ene arret etter det andre, det ene verre enn det andre. Det er i alle fall tydelig at turnélivet går hardt ut over dem alle, men morsomme historier, dét har de! "Det er vanskelig å forklare hvorfor det skjer, det bare skjér, man tar fullstendig av, man blir liksom så glad-sint", forklarer Kristopher etter beste evne. Men de kan begge bekrefte at det overhodet ikke er planlagt, det er bare noe som skjer der og da. "Det må jo være liv på konsertene våre, det er faktisk ikke lov til ikke å ta av. Ser du noen som er litt slappe, så er det bare å sparke eller slå litt, så ordner det seg", sier trommisen. Kristopher gjør litt grimaser og viser med kroppspråket litt slåing og sparking. Latteren sitter løst og nervøsiteten jeg og Randi hadde er borte.

Jeg og Randi titter nedover spørsmålsarket, tiden er kommet for å nevne ordet PENIS... Men Randi tar mot til seg: "Vi har jo selvfølgelig sett litt av deg fra før av, hva er det som gjør at du velger å vise penisen din på riksdekkende fjernsyn"?. Kristopher ler, "det var jo bare et forsøk, jeg måtte jo gjøre det. Det hadde jo ikke gått an å gjøre det om man ikke hadde gjort det, skjønner? Men jeg tror det er den eneste gangen jeg har gjort det", sier han. Trommisen avbryter kjapt: "Du gjorde det jo i Tyskland forrige uke, da", sier han og ler. "Hehe, joda", kommer det fra Kristopher, "men da var det fest og moro, da var jeg full". Men tilbake til penis-stuntet fra Team Antonsen, Kristopher kan forklare oss at om man vil sjekke om en hund helst vil ha pølse eller penis, så må man bare gjøre det slik han gjorde det, det finnes ingen annen måte. "Men jeg var pissredd, så jeg tror det hadde vært vanskelig å fått f.eks. Bård til å gjøre det", avslutter han. Og vi må nok si oss enige, for hvem andre enn Kristopher Schau ville vært gal nok til å gjøre et slikt stunt? Noen andre i bandet kanskje? Trommisen ser på oss, "om vi er like frie på tissevisinga"?, spør han. Joda, det har blitt litt av det, kan de fortelle. Men det går visst mer på pung og mindre på penis. Jeg og Randi kobler da straks tankene våre opp mot den velkjente festleken "pikk eller pung", så vi lurer på om det er dén leken de driver med på turnéene. "Hey! Er den kjent og kjær her oppe også"?, kommer det fra Kristopher. Vi nikker og ler, selvfølgelig er den det! "Jammen, det er jo tøft. Forbrødring over fylkesgrensene, det er jo bra"!, sier Schau entusiastisk. Jeg og Randi ler og tenker for oss selv: "Jadda, der fant vi ut at vi hadde noe til felles med Kristopher Schau, nemlig pikk eller pung".

Så må vi over på noen spørsmål relatert til russen og russetida, så vi lurer på om det er noe spesielt de husker fra sin egen russetid? Det blir stille, de tenker. "Det var kaldt", kommer det fra trommisen. "Ja, fy faen det var kaldt!", sier Kristopher, som ikke kunne vært mer enig. Etter det de forteller får vi et inntrykk av at de hadde en heller rolig russefeiring; Kristopher var kun involvert i russerevyen, mens trommisen bare frøs. "Jeg var en tur på Tryvann da, men nei, der var det bare kaldt. Jeg var bare der og frøs jeg", forteller Kristopher. "Jaså", tenker vi. Dette hørtes jo egentlig svært så lite actionfylt ut. Da skyter trommisen inn: "Jeg husker at vi ble sterkt frarådet å gå inn i skogen, der ble vi bare voldtatt - uansett kjønn". "Jeg synes alt ble så mye morsommere etter russetiden jeg, når man dro ut i verden og alt det der", filosoferer Kristopher. Men nei, han lurer ikke oss, vi tror russetiden blir STOR!

Så, til slutt, ber vi Kristopher og trommisen komme med visdomsord til årets Steinkjerrruss - listen and learn:
1. Bruk dong
2. Drikk Tuborg, for det er billigst. (Intervjuet ble gjort før ølen for 6,50,- kom på markedet, men for all del - drikk Grans om du vil være kjip!)
3. Ikke gjør det trommisen gjorde, for han kjedet seg
4. Ikke reis så mye hit og dit, det er bortkastet. Hold deg i ro i byen din og gå ut på byen der
5. Bruk langt undertøy, Kristopher og trommisen påstår at det er kaldt i russetida
6. Evt. ta på deg en termodress, og spraylakk den rød
7. Sist, men ikke minst; Gutter, når dere skal bruke jentedoen så SITT! La jentene slippe å måtte sette seg på et dosete fullt av urin

Da var intervjuet over, men en siste ting måtte vi spørre om (ettersom vi hadde sittet og stirret på føttene hans under hele intervjuet); "Hvilken skostørrelse bruker du, Kristopher"? Og svaret er, tro det eller ei, str. 52. Jepp.

There you have it. Øyeblikket over alle øyeblikk for en 18-åring.
Husker at vi var to jenter gjennomsyrede av nervøsitet, vi stotret spørsmålene frem.
Tipper Schau og co syntes vi var rimelig ubrukelige.
Og den såkalte trommisen, vel, jeg skal ikke garantere at det var det han var.
Det spurte vi nok ikke om.
Men hey, vi trodde jo russetida kom til å bli STOR!
Nå er jeg gammal, og russen kan gå hjem og legge seg. Makan.
Og jeez, kosta Grans virkelig bare 6,50?

Husker du ikke penisstuntet sier du?
HER er godbiten.

Ja, Vadim Demidov HAR faktisk kjæreste!

2009-09-08T06:07:00.000-07:00

Til alle dere damer, og jeg vet at det er mange av dere, som har googlet noe ala "Vadim Demidov"+kjæreste og dermed havnet på bloggen min:
Det gjør meg vondt å måtte si det, men det er faktisk sant.
Den unge, pene og lettere tatoverte Rosenborgpilleren Vadim Demidov har kjæreste.
Kjæresten er av det kvinnelige kjønn, og hun finnes.
Det er faktisk ikke en hvilken som helst "kvinnen i gaten" som har huket tak i denne lekkerbiskenen heller. Typisk, ikke sant? Aldri får vi vanlige, stygge damer sjans liksom.
Hællemåne.
Demidovs kjæreste er selv kjendis, altså.
Til en viss grad, i alle fall.
Ja, det er Waschera-programleder Katarina Flatland.
De møttes visstnok under kjendiskampen på Norway Cup i sommer, og i følge Flatlusa selv skal de, i alle fall en av de, være aldri så lykkelige:

- Ja, det stemmer at vi har blitt kjærester, men jeg har ikke så veldig lyst til å si noe mer enn det, bekrefter Katarina Flatland overfor Dagbladet .
- Jeg har det veldig bra akkurat nå, konkluderer Flatland overfor Dagbladet .

Ikke er'a spesielt pen heller, eller hva?
Uansett, dette er ikke min hjertesak, jeg har forlengst lagt min elsk på en eldre RBK'er.
Men for alle dere andre der ute; SLUTT nå å google - en gang for alle.
La oss heller si at jeg, når jeg har opprettet et kjærlig og seksuelt forhold til den eldre RBK'eren og dermed sitter med inside RBK-info, kan skrive et blogginnlegg når han eventuelt blir fritt vilt igjen.
Ok?
Flott.

Sånn ellers kan det nevnes at det ikke kun er Demidov-elskere som googler seg inn på bloggen min, det er også en gjeng eldre damer (mistenker jeg) som googler Stephen Brandt-Hansen for alt det er verdt. Legningen til denne rene og pene karen er det kanskje noen som føler seg litt usikre på, og dermed slenger de inn "Stephen Brandt-Hansen"+Blodhomo i søkelinja. De kom uansett til bloggen min, selv om jeg ikke vil påberope meg å ha brukt akkurat det ordet for å beskrive hvilket kjønn han foretrekker. Noen nøyer seg rett og slett med å google kun Blodhomo. Folk sliter også litt med kroppen sin, tror jeg, og hva er vel enklere enn å google symotomene for så å diagnostisere seg selv? Ekstrem kløe, kløe+oppkast, sår+kløe+hoste and so on and so forth. Personlig synes jeg den med kombinert kløe og oppkast hørtes forholdsvis ekkel ut, så jeg råder deg til å ta en liten tur til fastlegen snarest!
Så, til slutt, godbiten.
Dette er min favoritt, min evige favoritt:

Negerkuk+Sarah blogger.

Hva tror du, Sarah? Hva mener du ligger bak denne søkekombinasjonen?

Fremover, kjære lesere, kan dere glede dere til å lese utdrag fra MINE egne selvskrevne noveller. En gang i tiden drømte jeg nemlig om å bli forfatter og journalist. Det ble jeg ikke. Altså, nå kan det jo hende jeg blir headhuntet. Det skal man ikke se bort fra. Det kan også hende at du får deg en god latter, og så blir det med det.
Time will show!
Jeg har uansett dratt med meg ungdomsskoletidens stiler, tentamener, heldagser og gud vet hva fra mitt gamle rom på Namdalseid. Nå ligger de her foran meg, klare for gjennomlesing og mimring.

Stay tuned, fæns!

Hurramegrundt!

2009-08-12T11:46:00.000-07:00

I kveld er det jo faktisk morsomt å se det norske landslaget spille fotball!
Og det er søren ikke hver dag det skjer.
Og så mener jeg at det heller ikke kun er Skottland som suger, men at vi faktisk har prestert å spille forholdsvis god fotball.
Knall!
Men så var det den ballen da, var ikke den, for å quote Gunnar, "omtrent ei mil innom stengern?!".
Jo, det vil jeg så absolutt mene.

Oi! Nå ble det søren meg et mål til, og da sto det 4-0 gitt.
Gamsten er jo faktisk ikke så ille, han fikser jo det å ta frispark.
Men sånn ellers er fyren litt vel glatt, men det får så være.
Det får så være i kveld, i alle fall!
Og så må jeg slenge med kudos til Erik Huseklepp, makan til søt og sympatisk fotballspiller.
Han ser i alle fall sympatisk ut, så jeg velger å tro at han er det.
Litt sånn barnerumpe.
Jeg er herved fan, selv om han spiller for Brann.

En kar jeg derimot ikke makter å like, sjøl om jeg legger aldri så mye velvilje til, er mr. Carew.
Djånn Cærjuuu.
Han er en særdeles lite smidig fyr, som atpåtil er alt for høy.
Minnes (er ikke det et veldig gammelkjerring-ord å bruke, egentlig?) da han spilte i Rosenborg.
Kan ikke komme på å ha mislikt en RBK-spiller sånn nevneverdig før, men Carew var det lett å mislike.
Synes klums er ganske beskrivende i grunn.
Det skal sies at mitt hat har ett unntak, og det var Champions League-kampen mot Feyenoord en gang for ørten år sia. Da scoret Carew to mål, nesten tre, og jeg husker at stemningen sto i taket i storsalen på samfunnshuset. Det var tider det.
Men sånn ellers sier jeg nei takk til Carew.

La oss ta med ei liste i samme slengen, eller hva?
Topp 5 RBK-spillere! Ja!

1. Roar Strand - her er det virkelig ingen over og ingen ved siden, mæææn den mannen har alt! Satan så lekker.

2. Totto Dahlum - Han var min første RBK-forelskelse.. Sukk.

3. Sigurd Rushfeldt - Mmm!

4. Ørjan Berg - Næmmen så søt'a.

5. Charlie Miller - Ikke RBK sa du? Veit, men han er så barsk.

Sånn, godt å få det ut.

En fjortisdose om dagen er godt for magen, -Hamsun.

Sånn ellers så går dagene i å pakke brød, skjære brød, drikke kaffe, pakke brød, presse juice, pakke kaker, drikke kaffe, skjære brød, pakke kaker, drikke kaffe.. und so weiter.
Jeg mistenker at jeg begynner å bli sterk, faktisk.
Løfter så mange tunge ting vet du, sånt får man svulmende biceps av.
Tro du meg.
Jeg tror i alle fall at de er på svulmingens rand, sånn omtrent.
Dessuten har jeg fått ganske god kjennskap til Vietnamesisk popmusikk, noe som forsåvidt anbefales om du er åpen for noe rart, og indisk slang (nærmere bestemt Bengali).
Bare synd jeg ikke har kommet til skriveopplæringa enda.
Det får jeg briiife med ved en senere anledning, godtfolk.
Flerkulturell arbeidsplass er uansett god arbeidsplass!

Men nå må jeg tisse.

A biiitteliten trip down memory lane

2009-08-10T13:01:00.000-07:00

Det er ingenting å se på, ingenting!
TV2 sender det de alltid sender på kveldstid, en eller annen krimserie som er totalt uinteressant.
Nå skal det også sies at jeg har kun den kanalen, så det gir meg ikke mye valg.
Det er i situasjoner som denne man ramler over youtube.
Prøvde meg på denne først, men ettersom jeg ikke bor i USA så er det visst totalt umulig å vise meg episoder av noe som helst?!
Jeez.

Uansett, da ble det YouTube da.
Det eneste jeg vet av, som finnes i hele episoder, på YouTube er Home & Away.
Jeg var en flittig bruker de første dagene etter Italiaferien gitt.
Og med ett hørtes livet mitt vilt spennende ut!

I kveld endte uansett turen innom med en skikkelig mimrekavalkade av dimensjoner.
Og det er ikke første gang, det skal jeg glatt innrømme.
Hvem har vel ikke lett frem barnetv-serie etter barnetv-serie, mens de har hylt og sunget med i ekstase? Jaja og Paja? To Gode Naboer? Det var en gang et menneske..?
Men i kveld var det ikke barnetv, da.
Det var voksentv.
Teve.

En av favorittene er denne: Jeg sier det bare.. SUKK.
Og litt HYL! ..Enjoy..

Dette er jo egentlig bare totalt unødvendig.
Jeg skjønner ikke hvordan jeg kan få lagt en video fra YouTube inn på bloggen min!
Det eneste jeg fikser er linker.
Så da kan vi like så godt holde oss til det da, tenker jeg.
Da får du bare trykke da, om du er nysgjerrig på hva jeg har mimra over.
Og det tenker jeg du er, nemlig.

Trykk HER!
Gjør det.
Seriøst, den får jeg frysninger av.
Som om det var i går, jo.
Fnis, knis og det som hører med.

Billy Warlock?
Erika Eleniak?
Du er med nå, sant?
Herligheten finner du her.
Herregud - det er så bra, så bra!

Oi, oi, oi!
Dette blir bare bedre og bedre, det.
Hjernen (?) får liksom smaken på mimring, og da tar den helt av.
There's no stopping it now, for å si det sånn.
Neste stopp er her, Cri-cri l'amour!
Lurer på hvor gamle de folka er nå.
Og så kjenner jeg at jeg fremdeles føler litt avsky mot Sebastien fordi han kyssa Linda i bilen i skogen (som egentlig var inne, det var jo ikke så vanskelig å se) mens han var sammen med Laly.
Fy søren, liksom.
Men han var kjekkest da, uten tvil.

Hører du at jeg roper høyt nå?
Et forholdsvis animalsk rop.
"Æææeehghghgh!".
Herregud og jesus kristus.
Beklager, Jesus Kristus.
Viktig å huske store bokstaver, jeg er jo trossalt en kommende lærer.
Om enn ikke akkurat i norsk, så.
Uansett, animalsk hyling, roping, snøfting og fråding: YES.

Nå roter jeg meg bare vekk.
Det renner over der oppe, for mange gamle serier som skal finnes.
Men.. Savannah? Det var jo en.
Models Inc.?
Kan fortsette i samme ånden i mårra, tror jeg.
Nå burde jeg vel strengt tatt få meg litt søvn, all denne mimre-fråtsinga tar på.
Og, ja. Jeg er klar over at dette kanskje ikke er mitt mest kvalitetsrike verk så langt.

Guten abend, gut nacht.

Det er lov å fnise litt!

2009-08-09T08:45:00.000-07:00

Da var arbeidsælja over!
Så nå sitter jeg svett og klam i sofa'n mens jeg ser siste halvdel av filmen jeg begynte på i går.
Jeg sovna fra den, altså.
Det er Fatso jeg ser. Leste boka, den var bra.
Filmen er forsåvidt ganske bra så langt den også.
Synes litt synd på Rhino, stakkar.

Men uansett.
Jeg er svett og klam, og jeg burde egentlig dusja.
Men det orker jeg ikke, ikke enda.
Skal sette på en klesvask også, fint å komme i rene klær på jobb i mårra.
Men det orker jeg heller ikke, ikke enda.
Haha, huff. Nå skal Rhino kjøpe hore, påtvunget av den tragiske Filip.
"Hello big boy!".. "Ehhm, hee-eelloo".
Haha!

Søren som jeg har ledd i dag.
Det gjør jo arbeidsdagen sykt mye bedre da, å fnise seg skakk sammen med Sarah.
Dessuten føler vi at det smitter over på kundene.
Men i dag var det kanskje litt over the top, likevel.
Det ramla jo søren meg inn Mann etter Mann!
Kjekkasen som satte i gang rabalderet var ingen ringere enn RBK-spelare Vadim Demidov, han fikk bokstavelig talt Sarah til å skjelve i buksene.
La meg quote: "Æ skalv æ! Seriøst, æ skalv assa!".
Søte Sarah.

Da jeg ramla inn fra matpause kunne den samme søte dama meddele at nå hadde søttan meg lille Trond Olsen vært innom også! Og liten, det var han ikke. Helt sant, altså.

Han var minst "SÅ" høy, og så holdt Sarah hånda si et lite stykke over hodet mitt.
170 cm, med andre ord.

Midt inne i alt dette lot jeg og Sarah oss sjarmere av litt grov, engelsk prat.
Ikke grov som i stygge ord og denslags, men grov som i.. skikkelig britisk, liksom.
Med trøkk.
Fyren blir jo med ett lekrere da, når han kan lire av seg ord som "bloody 'eh" og "fockin' fantastic".
Så det gikk med litt tid til smuglytting. Smuglytting og fnising.

Sånn for å toppe denne, i våre øyne himmelske dagen, snubla MIN kjekke mann inn døra.
"Halla".
Smil fra helvete.
Øyne fra helvete.
Da i positiv forstand, men det skjønte du vel.
Tett fulgt av kone og 3 vilt skjønne kids, men det får så være.
Det var lenge sia sist, nå.
Han har tross alt kapra en plass på min topp 10-liste over hunks, og jeg mener å huske at han la beslag på 7. plassen. Noe deromkring. Sjekk tidligere fjortis-innlegg om du er keen på mer info.
"Heit anonym stamkunde på Bakeriet". Jeg tror det er tittelen jeg har gitt ham, gitt.
Så i dag har mitt fjortishjerte fått banket ganske så heftig, og hva er vel bedre enn det på en søndag? Fjortisfnising med Sarah, det kan vi like!

Dessuten er en harrytur til syden under planlegging, det kan vi også like.
Like, like, like!
Det er snakk om september-ish, billig charter, Kreta, Rhodos, Bulgaria.. Så lenge det er sol og de freshe damene er med! Oppdateringer kommer.

Sånn helt til sist kan jeg jo nevne at jeg skal stalke en annen kjekkas den siste helga i august.
Det er viktig å stalke litt, damer!
Da skal jeg og Maren på weekendtur til... (trommevirvel, selvfølgelig)... KRISTIANSUND!
Av alle steder.
Dit skal vi.
Hva vi skal der?
Klippfiskopera, vel.
Donna Bacalao.
Han skalla i Dance With a Stranger har laga musikken.
Gjetter du hvem jeg skal stalke?
Neeei, ikke Frode Alnæs.

.
..
...
....

Stephen Brandt-Hansen, ja.
Verdens skjønneste skapning.
Han er så pen han.
Pen og blodhomo.
Så da stikker vi på Klippfiskopera i havgapet i Kristiansund, selvfølgelig.
Det skulle da bare mangle!
Skal man stalke, så skal man stalke.

Og sånn helt på tampen; jeg har meldt meg ut av statskirka!
Skulle bare et kirkevalg med litt tilhørende post til for å velte meg over.
Så nå venter jeg bare på diplomet mitt i posten som sier at jeg ikke lenger er med i klubben.

Da var det Rhino og meg.
So long!

Ekstrem kløe

2009-07-21T13:33:00.000-07:00

Det startet da jeg slang med ned i sofaen etter jobb.
Jeg sank ned med pc'en i fanget, god og sliten.
Jeg gomla middag, medbragt kyllingsalat fra bakeriet.
Salaten var god den, men mett ble jeg ikke.

Kjøkkenet. Skapet. Rote rundt. Mandler!
En stor mengde mandler.

Det er liksom her linken kanskje befinner seg.
For mange mandler = kløe?
Eller har jeg rett og slett fått elveblest?
Kan noen være så vennlig å gi meg svaret?

Gud bedre, jeezes christ, holy malony, helveeete som det klør!
Har googla elveblest i hele kveld.
Elveblest og Tour de France, does it get any fucking better?
Nei. Tro'kke det gitt.

Sånn kan forøvrig elveblest se ut:

Digg, ikke sant?
Nå skal det sies at jeg ikke ser slik ut.
Enda.

Situasjonen avventes til i mårra.
Regner med du sitrer av spenning?
Vel, stay tuned!
Skal faen meg dekke meg til på jobb i mårra, kan ikke eksem-infisere maten til Trondheims befolkning heller.

Reisetips i regnet

2009-07-20T09:09:00.000-07:00

Jeg har venta ei lita stund på ånden nå.
Eller, jeg har vært på ferie også - da tok ånden ferie med meg.
Men nå har det dagligdagse livet i Trondheim vart i nøyaktig ei uke, og jeg tror ånden er funnet. I alle fall deler av den.
Vi prøver!

Ferien er i alle fall over. Nå regner det.
Det skal liksom ikke "regne" heller, neida, det har vel plaska ned uten stopp siden jeg sto opp klokka 5 i mårest. Deilig.
Prøvde ut en kombinasjon da jeg sykla til jobb i dag, sykkel med paraply.
Terningkast 2.
I og med at jeg måtte holde paraplyen med en hånd ble syklingen en veldig ustø affære, og jeg følte meg så absolutt ikke trygg der jeg satt. I morgen, hvis det da ikke mot formodning plutselig har sluttet å regne (oh joy!), blir det Helly Hansen regnjakke. Intet mer, intet mindre.
Jeg har en sånn gammel, fin en.
Den ser omtrent slik ut.

Den burde søren meg gjøre jobben altså.
Burde skaffe meg en bukse i samme stil, så slipper jeg å møte opp på jobb med ei bukse det ser ut som om jeg har tissa i. Nå skal det sies at jeg bruker det gamle trikset med å tre handleposer fra Rema 1000 over setet, men de er sjelden 100% tette og man kan risikere å bli våt i rompa på samme måte som man kan risikere å bli gravid selv om man bruker kondom. Sånn, det var nok dagens sammenligning tenker jeg.

Uansett, da vi skulle dra hjem fra Italia forvandlet jeg meg til en liten, sutrete unge. Jeg fant meg selv i senga på et random hostel i Roma, kun booket for å sove ei natt nær togstasjonen, men en liten trang til å gråte. Ikke nødvendigvis veldig triste tårer, men heller tårer av sutrearten. "Æ vil itj heeeeim, æ viiil itj!". Jeg fikk eventyrlige tanker om å ditche flyet hjem, ditche bakeriet i sommer og ditche skolen til høsten. Amalfi skulle bli mitt nye hjem! Stranda skulle bli min nye daglige hangout, og jeg skulle møte nye, kjekke menn der hver dag. I uendelig tid. Rødvin skulle jeg også drikke hver dag, uten at jeg ble noen alkoholiker av den grunn. Jeg kunne praktisk talt se en liten fyr sitte å rosemale tankene mine der oppe. Tankene mine poppet ut av en liten, rosemalt kiste.
Æsj, uansett, vi reiste jo hjem. Måtte jo det.
Men dét, folkens, er faktisk en ganske så stor greie! Jeg fløy.
Flyskrekken min, som jeg har nevnt i alle fall én gang tidligere, er herved overvunnet!
Fly me to the moon! Eventuelt bare tilbake til Italia en tur.

Jeg elsker Italia. Hvis du enda ikke har oppdaget at du elsker Italia, så synes jeg det snart er på tide at du gjør det. For jeg er sikker på at du kommer til å bli forelska, nemlig.
Da foreslår jeg at du:

1. Bor på Happy Days hostel i Roma, tar en god Sangria-fest med innehavere og andre gjester der mens du til fots utforsker den deilige byen! Ramle innom piazza etter piazza. Sukk.

2. Leier deg en helt vanvittig koslig leilighet i den lille byen Pitigliano i Toscana. Ta deg gjerne en ridetur langs vinranker og oliventrær. Gå tur i Via Cavas - skummelt men vakkert! Se her.

3. Besøker Cinque Terre, fem små, sjarmerende småbyer ved vestkysten rett nord for La Spezia. Går den vakre gåturen mellom byene, avslutter med et bad på stranda når du er framme, og så tar du toget eller båten tilbake. Villeste utsikten. Bo billigst i Manarola, den er også finest.

4. Besøker Siena under Il Palio. Helt vanvittig gøy! Opplev byens contradas kjempe mot hverandre i et medieval hesteløp med masse pomp og prakt. Byen koker!

5. Ligger ei uke (helst mer, så slipper du å sutre som meg når uka er over) på stranda i Amalfi på Amalfikysten. Det er så lekkert. Lekkert! Sydenferie med det lille ekstra. Italienerne ferierer der, ingen helvetes Grabbarna Grus og sånt tøv. Drikk vin med de lokale gutta på stranda etter solnedgang, utforsk de trange gatene og ta en busstur oppover fjellsidene.
En busstur fra Amalfi og opp til San Lazzaro på toppen kan oppleves slik:
Jeg frykta for livet, bare så det er sagt.

Bussenes "rundt svingen-tuting" skraller forøvrig i hodet mitt enda.

6. Drikker vin. Mye, mye god og billig rødvin. Lærer deg litt italiensk, det er jo det vakreste språket! Blir kjent med de lokale. Bruker føttene. Spiser panini med mozarella og parmaskinke. Spiser pizza, gjerne Capricciosa. Spiser sjømat når du er ved sjøen. Nyter livet!

Sånn, da burde alt ligge til rette for at du får den perfekte ferie i det perfekte landet.
Nå gadd jeg ikke å nevne blant annet de snerpete italienske damene som jobber i skranker og på toget, men det får så være. Bare snerp litt tilbake.

Men som sagt, det dagligdagse livet er tilbake.
Jeg må med andre ord finne senga.
Nattarbeid er knall! Det er det, altså.
Blir bare litt krøll med sovinga her og der, men pengene blir flere og medarbeiderne er hyggelige karer. Trenger heller ikke smile til de frekke, heslige kundene! Hah.
Dessuten blir jeg sterk, for jeg løfter så mange tunge ting nemlig.

Vel, god natt - vi snakkes!

Drittungen

2009-05-21T07:05:00.000-07:00

Fy fader for et lekkert vær det har vært i dag.
Sola skinner og jeg blir så gla'!
Starta dagen med jobb da, riktig nok.
Nærmere bestemt kl 07:00 sto jeg parat på bakeriet for å steke saftige wienerbrød og trakte utallige liter kaffe til ære for de ivrige cafégjengerne.
Den hotteste kaffedrikkeren av dem alle (tidligere nevnt her) valgte likevel å holde seg borte i dag, da han sikkert befinner seg på en smekkert langweekend-tur med kona og kidsa.
Så siklefaktoren var heller lav i dag.
Men dagen suste avgårde den, det er sånt som skjer når man har herlige medarbeidere og skravla går!
Ja ja mensann.

Etter jobb bar det hjemom en tur for bytte av antrekk, av med halvsvett arbeidsskjorte og på med flagrende sommerkjole. Oh joy!
Jeg hørte Solsiden rope i det fjerne, og jeg var ikke vanskelig å be.
På Solsiden hooka jeg opp med lekre Ingrid over en kopp iskaffe og stekende sol.
Vi satt der og klaga i kor over tatoveringene våre som vi synes er litt for brune, men samtidig (og selvføøølgelig) aldri så lekre.
Pin-up dama mi kvalifiserer lett til mulatt, om ikke skikkelig neger.
Skikkelig neger, det er vel lov å skrive det?
Mørkhudet?
Uansett, jeg har aldri opplevd ordet "neger" som negativt ladet, så da bruker man det.
Arrester meg, lizm.
Sånn bortsett fra klaginga gikk det i skravling om forbipasserende og baksnakking av måser og ender. Og så gutter da, selvfølgelig.
Men den baksnakkinga av måser og ender var berettiget, tro du meg.
Nå var jeg så heldig å slippe unna (god karma mon tro?), men Ingrid fikk noen aldri så små dråper måsedritt på ryggen.
Ganske finurlig gjort av måsen gitt, skeit rett bakk ryggen på frøken Sandberg, og vips - Ingrid ble sprutet full av måsedritt.
Lettere panikk et øyeblikk der gitt - "ka faaan va det?!" - men med god assistanse av snartenkte meg fikk vi da skrapa vekk det meste av dritten.
Ingrid er vel hjemme og dusjer frenetisk as we speak.

Gud bevare sola!
Amen.

What's the story?

2009-05-18T11:30:00.000-07:00

Nå har jeg virkelig rota meg vekk i et endeløst tidsfordriv på det store internettet.
Jeg ramla innom ei gruppe på Facebook; "Perfectly Timed Photos", ei gruppe med en god del fantastiske bilder samt en god del ikke fullt så fantastiske.
Uansett, jeg tar meg selv i å finne historier og titler til bildene mens jeg raver rundt og titter.
Jeg sier titlene høyt i mitt eget hode, helst på engelsk.
Og så ler jeg høyt innmellom.
Ingenting er som å sitte mutters alene i stua og le høyt, eller?
Tja.
Det som uansett skal skje nå, kjære leser, er at jeg skal dele noen av blinkskuddene med nettopp DEG.
Haha, jeg synes dette er uanstendig moro altså.
Det håper jeg du gjør også.
For alt jeg vet har alle sett disse bildene før, mens det bare er jeg som er sent ute som vanlig.
Men akkurat det er vel ikke så jævlig nøye.

Hey ho, let's go!

Gi meg den dukka! Lekkert. Kan tenke meg folka bak denne forretningsidéen gned seg i hendene og så frem til å bli rike da det ble vedtatt at dukken skulle få se dagens lys. Må jo bare ha solgt vilt godt den dukka der, altså.

Dette er bare så saklig.
Får inntrykk av at visse mennesker (amerikanske, mon tro?) nyter det å posere på denne måten på bilder som florerer på verdensveven.
Du kan banne på at minst ett våpen er med, samtidig som de tydeligvis slenger med resten av eiendelene sine også.
Se på meg, jeg har ei børse, ei katt og ei fin samling frukt.
Det er da omtrent her fantasien min rusler seg en tur, hva i all verden er bakgrunnen for dette bildet? Hva faen tenker fyren på? Skal han gjøre noe som involverer katt og frukt?

Jeg har flere bilder.
Sånn i tilfelle du lurte.
Kunne sikkert peisa på så dette innlegget hadde blitt riktig så langt og omfattende.
Disse får derimot spares til en passende anledning.
Jeg velger å avslutte med det søteste gamle paret.
Rimelig frekk bestefar det her altså, puppetafsing på benken i solsteiken.
Ser ikke ut som om gamlemor har mye å utsette på den dristige manøveren heller gitt.
De har skjønt det disse gamlingene!

Confessions of a... fjortis?

2009-05-14T16:08:00.001-07:00

I går var jeg på teater.
Det var jeg i kveld også.
Dette er uken hvor jeg har vært kulturell.
Eller heter det kultivert?
Uansett, jeg har virkelig brukt av stipendet for å oppleve det Trondheim har å by på av sang, dans og musikk denne uka.
I går satt jeg på hurtigbåten fra Vanvikan til Trondheim, vilt klar for en kveld på teateret.
Selveste Stephen Brandt-Hansen skulle underholde MEG.
JEG skulle få se denne herlige mannen i levende live.
Showet startet med en utrolig kjekk og vilt deilig Brandt-Hansen som fremførte Heaven on Their Minds fra Jesus Christ Superstar. Sykt kul låt.
Videre valgte vår mann Stephen å spøke om blant annet testiklene sine, ikke i den form at han viste de frem, men det kvinnelige publikum jublet i ekstase.
Jeg for min del fikk lattekrampe og oppdaget at resten av publikum, som besto av godt og vel voksne damer med deres ektefeller, ikke lo like høyt.
Han jobbet seg gjennom alt fra Nessun Dorma til The Winner Takes it All, og alt til vill jubel og applaus. Dessuten slengte han frem en vilt kul rytmisk medley fra West Side Story, se den HER.
Nam nam nam.
Jeg hadde jo lenge hatt en mistanke om at fyren var homo, bare se og hør på fyren.
Men han begynte tidlig å fortelle om sine forelskelser i forskjellige kvinner, noe som altså tydet på at fyren var heterofil, noe som igjen fikk mitt fjortishjerte til på banke enda raskere.
Det finnes håp!

Gliset var bredt da jeg og Maren forlot teatersalet.
Det ene glasset med rødvin hadde gjort susen - forelskelsen var sterkere enn noen sinne.
Stephen Brandt-Hansen, I'm yours.
Turen gikk til Brukbar.
Én liten øl etter forestillinga, så bar det rett hjem.
Men tror du søren ikke at skuespillerne stikker på Brukbar etter endt forestilling?
Joda joda joda.
Der kom han, selveste Stephen.
Høy, mørk og utrolig lekker.
Litt tidligere hadde vi stått i baren og skrytt av showet til hu ene dama som sang sammen med ham, selv om vi riktignok baksnakket henne litt under showet.
"Se, han stryker henne over armen! Æsj, hvem faen tror hun at hun er?!".
Da han kom gående ble jeg pent nødt til å følge etter.
Fyren var på vei mot baren, jeg måtte også dit.
Jeg hadde riktignok akkurat kjøpt meg en øl, men nå var tiden inne for å leke at jeg skulle ha en til.
I kø skulle jeg.
Jeg lente meg inn mot Stephen, det var jo trossalt konsert så praten måtte foregå i intimsonen.
"Jævlig bra show! Du har så vanvittig bra stemme", lirer jeg av meg.
Der og da blir jeg sint på meg selv for at jeg velger ordet "jævlig".
Huff, så lite sofistikert av meg.
Uansett, fyren smiler.
"Takk".
"Men, du er da alt for ung til å gå på den forestillingen!".
"Næh, er jeg vel ikke."
Jeg smiler, han gir meg en klem.
HAN GIR MEG EN KLEM!
Fy faen, han lukta godt.
Jeg er i himmelen og tripper ut tilbake til bordet med verdens mest fårete glis om munnen.
Det er søren meg godt å være fjortis.

I kveld sto Chicago på planen.
Min herlige stebror hadde rollen som Mary Sunshine, og det måtte jo selvfølgelig overværes.
Vanvittig bra forestilling, flinke skuespillere og fete sanger.
"And all that jazz..".
Uansett, etter forestillinga bar det en tur på... Brukbar.
Han var ikke der.
Hu dama vi baksnakka var der, men ikke han.
Vi kjøpte øl, blikket flakket.
Plutselig smiler Maren til noen bak meg.
Og tror du faen ikke hu stjal til seg et smil fra MIN Stephen?
Joda.
Men hey, nå var han i alle fall her.
Og all of a sudden så er Tor Ivar (stebror) der, vi drikker øl og snakker om forestillinga.
Jeg sikler på Stephen.
Steboren min er herlig og homo, og lurer på om jeg er forelska i fyren.
"Nææh, mer sånn fjortisforelska liksom. Knis knis".
Jeg forteller om Stephens mange historier om damer og forelskelser og hvor glad mitt fjortishjerte ble for nettopp det. Jeg hadde jo, til min ville glede, funnet ut at fyren ikke var homo.
Tor Ivar rynker litt på nesa og rister litt å hodet.
Aner jeg et sympatisk blikk i min retning?
Tolkes som det tolkes vil.
Stephen er uansett min helt, og jeg skal fortsette å drømme om at han våkner opp i senga mi hvorpå jeg trakter svart kaffe til oss og vi filosoferer om livet ute på verandaen.
Det er selvfølgelig sol og jeg sitter i fanget hans.
Sukk.

Confessions of a spotified mind

2009-05-04T14:44:00.001-07:00

Jeg vet jeg er litt sent ute.
Velkommen etter, liksom.
Men nå har jeg altså endelig skaffet meg Spotify jeg også!
Etter mye om og men endte jeg opp med et random britisk postnummer, og vips - Spotify.
Og gjett om jeg er hekta.
Livet har fått en ny mening, i alle fall nesten.
Jeg er så glad at jeg velger å ikke bruke tid på å uffe meg over de hyggelige menneskene som dukker opp innimellom for å reklamere.
Såpass får man tåle.

Det startet med et søk på Morrissey som ga meg mye snacks til øret.
Det gjorde et påfølgende søk på The Smiths også, selvfølgelig.
Deretter fulgte et søk på Patti Smith.
Mye fint der også.
Og det var vel omkring her det begynte å skli ut.
Vissheten om at uendelige mengder musikk ventet på meg gikk meg rett og slett til hodet.
Nå var det gjort, det var ikke mulig å styre fråtsingen.

"Bruce Willis".
Under The Boardwalk, trenger jeg si mer? Nei.
Sett av tid til latterkrampe.
Men hey, han var riktignok kjekk da, det skal han ha.

"Sister sister + theme".
Hva faen, liksom.
Forøvrig ingen treff, kanskje like så greit.
Noen som husker hvordan den gikk, forresten?

"Boyzone".
Ingen kommentar nødvendig.

"Sonata Arctica".
Det er bare å innrømme først som sist at jeg har danset tett og klint uante ganger til denne, denne og ikke minst denne.
De var store altså, omtrent på samme tid som da Malm var verdens hjerte.
I samme slengen slentra jeg innom Stratovarious, Rhapsody og Hammerfall.
Gode gud.

"Meat Loaf".
Denne lite pene karen har jo en sabla lang låt, Paradise by The Dashboard Light.
Veldig udefinerbar låt sådan.
Men det er et eller annet jeg liker ved den.
Akkurat hva det er, det skal jeg ikke si.
Jeg blir glad av den! Bli glad du og.
Det er sunt å være glad, også om Meat Loaf er grunnen til at du er glad.

Nå har jeg kanskje kommet fram til poenget mitt.
Poeng og poeng, det jeg ville formidle i alle fall.
Jeg har hørt på mye dritt det siste døgnet.
Og jeg har nytt det, ikke til å stikke under en stol det altså.
Old news, Spotify er knall.

Og helt til sist; min skjønne venn Anne leste bloggen min tidligere i kveld.
Hun sa hun hadde tenkt å lese den lenge, men så langt hadde hun altså ikke kommet.
Før nå.
Hun syntes den var bra, jeg mener i alle fall å huske at hun sa det, men det manglet noe.
Noe essensielt.
Det manglet flere bilder. Flere bilder av meg!
Så da avslutter vi dette innlegget med et bilde av forfatteren, til ære for Anne.
Ikke akkurat i "se hva jeg har på meg"-stil (som om det hadde vært interessant!), men likevel:

Rødvin og wok, essensielle ting det.

En kjærlighetserklæring

2009-05-04T02:11:00.001-07:00

Stephen Brandt-Hansen; I LOVE YOU.
Helt seriøst.
Dette er kjærlighet.
Fy søren, er det mulig å ha en lekrere stemme?
Og jeg vet ikke, hadde fyren vært like tilrekkende uten stemmen?
Mest sannsynlig ikke.
Og er han kanskje litt tørr og muligens ikke heterofil?
Mest sannsynlig.
Men, det driter vi rett og slett i.
For å la denne bloggen nå nok en fjortishöjdare; jeg er forelsket, nok en gang.

Bare se her.

Og fyren kommer til Trondheim, faktisk nå på fredag.
Og han blir ei stund også!
Sjekk ut Sound of Musicals på Trøndelag Teater.
Gjør det!

paparazzi

2009-05-03T14:10:00.000-07:00

I kveld har jeg latt mitt ville fjortishjerte banke fritt.
Det banket fra sete 6 på rad 7.
Ganske nærme gresset, med andre ord.
La oss si det slik at jeg av og til mista fokuset på selve kampen, og fokuset mista jeg rett og slett fordi en usedvanlig lekker kar varma opp rett foran nesa på meg.
Det gjorde han så og si hele 1. omgang, så fokuset forsvant titt og ofte det.
Før vi begynner å avsløre hvem denne lekre karen er skal det sies at jeg og Maren observerte to look-a-likes ved hans side.
Vi funderte lenge og vel, hvem kunne nå disse uidentifiserbare RBK-spillerne være?
En liten tass med krøller.
En blond-ish kar med stor nese.
Orlando Bloom og Ryan fra The OC, selvfølgelig.
Hvem ellers.

Så til min hjertens kjær, herr Supermann.
Følelsen er skummelt nær den jeg hadde da Will Smith entret Oprah Winfreys studio en gang jeg gikk i.. la oss si 7. klasse.
Jeg satt i godstolen hjemme i stua, hjertet dundra og hele kroppen var i ekstase.
Da karen entret skjermen begynte stemmen min å lage hylelyder, hjemme i godstolen, i stua, på Namdalseid.
Mer skal det ikke til for å få et skjørt fjortishjerte til å banke uhemmet.
Kameraet ble raskt fisket opp av veska, her skulle det knipses.
Det skulle knipses på død og liv.
Himlende øyne og oppgitte kommentarer fra gutta kledd fra topp til tå i RBK-klær på raden bak til tross, jeg ga faen.
Full zoom.
Hvor er spesilreflekskameraet med paparazzilinsa når man trenger det?
Men jeg fikk sneket meg til et par mugshots likevel, altså.
Bare se her:

Nam nam.

Slik så vi foressten ut etter å ha sneket oss innom barnehjørnet utafor stadion før kampstart:

Jeg tror vi vant.

Og sånn foressten så viste det seg at Orlando Bloom var Kjell Rune Sellin, mens godeste Ryan var ingen ringere enn Dario Zahora.

ekstase

2009-04-30T14:06:00.000-07:00

Da var det verste over.
Eller, det blir nok fort ille igjen, men det er i alle fall over for en skakket stund.
Mappeeksamen er levert.
Ei mappe fylt til randen av dype, teoretiske og pedagogisk korrekte formuleringer.
Og jeg er lei.
Jeg er lei fordi JEG er fylt til randen av dype, teoretiske og pedagogisk korrekte formuleringer.
Jeg er så lei at dette blogginnlegget ligger an til å bli over gjennomsnittet kjedelig.
Derfor vil jeg heller benytte anledningen til å beskrive min eksatiske følelse over at denne mappa nå ikke lenger ligger som en alt for tung bør på mine skuldre.
Følelsen er god, faktisk så god at jeg spanderte på meg et aldri så lite "HURRA!" da klokka runda to i dag. Jeg lot faktisk ekstasefølelsen ta meg dit hen at jeg ropte to ganger hurra.
Så nå skal sola nytes (helt til den forsvinner til fordel for regnet på søndag) til det fulle!
Å hurramegrundt så glad jeg er.
Så vil det vise seg om den gleden er like tilstedeværende når sensuren faller om en måneds tid.
Akkurat nå bryr jeg meg ikke.
Det er vel fler som kjenner seg igjen i "Ferdig! Så får det bare gå som det går"?

I helga skal jeg være mutters alene i leiligheta.
Min kjære lillesøster skal tilbringe helga i eksotiske Steinkjer sammen med gubben, en riktig kjærlighetsweekend med andre ord. Disse ungdommene.
Den dyrebare alenetiden skal brukes til intet annet enn jobb, og akkurat det ser jeg egentlig frem til.
Det starter i morgen, nærmere bestemt klokka 07:00.
Og det som gleder meg er at Sarah dukker opp kl 08:00, og da kan jeg garantere god stemning på bakeriet. Det skal jaggu meg bli trivelig, det.

Jeg kunne jo selvfølgelig viet morgendagen til å markere arbeidernes internasjonale kampdag, men i og med at penger frister en stakkar student så ble det ikke slik i år.
Ser egentlig ikke for meg at det blir slik neste år heller, men det får tiden vise.
I mellomtiden får jeg øve meg litt på Internasjonalen og kanskje sjekke ut litt rød, revolusjonær filmsex til tonene av Vømmøl Spellmannslag.
Nå skal det også sies at det er mye annet som har skjedd akkurat denne dagen opp i gjennom tiden. Både hyggelige ting og mindre hyggelige.
Var du for eksempel klar over at den hyggelige mr. Goebbels tok livet sitt på denne datoen i 1945? Han tok riktignok ikke kun sitt eget liv, han foriftet selvfølgelig sine seks barn først.
Det var nok ikke lett å være propagandaminister akkurat da gitt.
En litt hyggeligere hendelse fant derimot sted på Grønland for nøyaktig 30 år siden i morgen, da 1. mai var datoen denne svære øya fikk indre selvstyre.
Nå skal det sies at jeg ikke er noen politisk ekspert, men det må da søren meg være en fin ting det.
Så i morgen kan du også slenge på et lite hurra for Grønland, om du ønsker det!
Jeg kunne ramset opp i fleng, men velger å avslutte med å rope hurra for Naomi Uemura.
Hvorfor det, sier du? En japaner som for første gang når nordpolen alene må bare applauderes.
Nå er det mulig at jeg undervurderer japanerne som ekspedisjonsgåere på ski, men jeg velger å tro at Uemura er ganske alene om nettopp denne bragden i landet i øst.
Etter nærmere undersøkelser viser det seg søren meg at fyren også var først til å alene rafte hele Amazonas OG til å bestige Mount McKinley. Han klatra selvfølgelig opp på den fjelltoppen mutters alene også.
Stående applaus til denne enstøingen fra det fjerne østen. I morgen.

Sånn helt på tampen har jeg tenkt å spandere på mine lesere et par visdomsord for dagen;

Har du gjort noe dumt (som for eksempel å kalle noen en hore), husk å si INNSKILL!
Takk til Tina og Bettina.

En snarlig død og ny kjæreste...

2009-04-28T12:00:00.000-07:00

Da var sofaen inntatt for kvelden, og for øyeblikket følger jeg sjokkert med på nyhetene om niåringen som hadde med seg ei hagle på skolen i Harstad.
"En konflikt mellom niåringen og en annen elev skal være bakgrunnen for hendelsen".
Som kommende lærer må jeg si at det setter i gang ei tankekvern der oppe.
Det skal da virkelig ikke være mulig.
Men, i følge mediene er det vel ikke hagler vi skal frykte mest om dagen.
Svineepidemien, eller skal vi si pandemien, kommer og tar oss alle.
I følge TV2 Nyhetene vil nok flere millioner være utryddet innen året er omme, det er bare å grave seg ned først som sist.
Nå skal det sies at jeg er en liten hypokonder selv, så det må da gå an å roe ned litt?
Skremselspropaganda, nei takk.
Her er det snakk om verst tenkelig scenario, flere millioner døde, løp og kjøp tamiflu!
Jeg vil gjerne benytte anledningen til å gi politikerne/legene litt refs for nettopp det der, det får da være grenser. Folk blir redde. Jeg blir redd!
Oppfør dere.

Men, dette ble dystert. Jeg kan jo alltids skrive om eksamensskrivingen min, uten at det nødvendigvis blir mindre dystert.
Jeg har en drøm om sommerferie. En drøm om utepils og grillmat. En drøm om bading, soling og om en putrende båttur ut til Munkholmen.
Apropos drømmer, i natt hadde jeg fått meg ny kjæreste.
Og den kjæresten var ingen hvem-som-helst skal jeg si deg.
Kjæresten min i natt var Vadim Demidov.
Ikke fotballinteressert sier du? Vel, Vadim Demidov er en ganske så søt mann (tja, gutt kanskje?) som spiller på RBK.
Nå skal det sies at mitt hjerte har tilhørt Roar Strand siden jeg var 10 år, så at det var akkurat mr. Demidov som kapret mitt hjerte i drømmeland kom så absolutt som en overasskelse.

Drømmen forløper seg slik: Jeg jogger. Av en eller annen grunn er ræva mi omtrent dobbelt så tung som den pleier å være og melkesyra er med i føttene fra starten av joggeturen.
Jeg jogger langs en landevei. Jeg sleper føttene med meg, det går uhyre sakte.
Bak meg kan jeg høre en bil som nærmer seg. Tankene mine vandrer mot kjæresten min, Vadim Demidov. Og tro det eller ei, det er jo kjæresten min som kommer kjørende!
Jeg blir litt flau, han er jo fader så sprek og så må han se meg slik? Huff.
Vadim ruller ned vinduet; "Du, kjære dvaske dama mi, bli med å sitt på istedet'a".
Det var velvalgte ord det, Demidov!
I drømme blir jeg sjarmert i senk.
Selvfølgelig vil jeg sitte på, og det sammen med kompisen hans Steffen Iversen.
Han var sikkert minst like dvask som meg. Minst.
Steffen Iversen hørte på Eminem og kunne uten tvil alle tekstene.
Kul fyr det, han Ivers.
Vi kjørte til en foss, der skulle vi bade og bare være det forelskede paret vi var.
Jeg hadde en skolesekk med meg, en skolesekk av skinn.
Brun og fin.
Selve badeseansen har gått meg hus forbi, men i det vi skal dra glemmer jeg selvfølgelig én ting: min dyrebare ransel.
Vannmengden i fossen øker, vannet kommer fossende og sekken forsvinner!
Min kjære Vadim ofrer seg selvfølgelig, han kaster seg inn i vannmassene for å redde MIN sekk.
Sukk. Han må jo virkelig elske meg.
Han redder sekken, det skal sies. Han overlever den strabasiøse ferden også.
Vi kjører vekk.

Jeg våkner og må skrive eksamen.
Fikk faen ikke et kyss en gang.

Overvåking

2009-04-06T13:21:00.000-07:00

Jeg driver å registrerer bloggen min på www.bloggurat.no, noe som krever at jeg må legge ut en link nettopp her.
Det kreves også at jeg gjør det i et innlegg, noe som medfører at jeg i dette øyeblikk sitter her og skribler ned noe fjas.

Dette er altså hvor jeg har registrert bloggen min:
http://bloggurat.net/minblogg/registrere/cac1a144c8afbfec65a957c1e48fa91ae8c1d6b2

Så nå kan jeg altså, til alle døgnets tider, følge med på akkurat hvor mange i dette langstrakte landet som leser nettopp mine velvalgte ord.

Seinar Einar.

inspirert

2009-04-05T14:58:00.000-07:00

Da var senga inntatt og følelsen i tærne er sånn smått gjenvunnet.
Kvelden ble tilbrakt på Lerkendal, der var det en smule kaldere enn forventet for en sjel som har gått inn i en ny årstid.
Jeg får vel bare innse først som sist at varmen forløpig bare er reell på dagtid, og da helst mens sola skinner.
Jeg var likevel litt forberedt, det skal sies, en ekstra genser var nemlig trygt stappa ned i veska da jeg dro hjemmefra.
Og den genseren var i grunn genial å finne da jeg skulle ta fatt på sykkelturen hjem.
Så litt har jeg da lært siden fjortistiden, ingen bar mage i april folkens.
Kampen var vel bare så som så, den endte i poengdeling og uten de villeste målsjansene.
Men hey, man kunne vel spandert på seg en hakket mer habil avslutter enn Tettey i sluttminuttene? Selv om det jo skal sies at gutten har vært ivrigere på å score så langt denne sesongen enn hva man er vant til.

Vel hjemme slentra jeg innom bloggen til Iris på jakt etter fornøyelig lesestoff før sengetid.
Iris har en greie med å poste en sang for hver dag, noe jeg i dag følte meg inspirert av.
Dette medfører altså, for dere som ikke allerede har tatt hintet, at jeg skal poste en sang til dere nettopp i kveld.
Sangen finner du her, og det er en skikkelig fin låt spør du meg.
Enjoy!

Kundeoverfall og Fretexfråtsing

2009-04-04T05:29:00.000-07:00

I dag verker både armer og bein.
Ta med ryggen og magen også, så nærmer vi oss.
Gårdagen ble startet med en halvtime stearinlys og rare bevegelser, også kalt pilates, på Pirbadet.
I og med at jeg aldri hadde prøvd greia før regna jeg med at jeg ikke kom til å kjenne stort, driver man ikke å leter lenge etter de skjulte musklene man visstnok bruker i pilates da?
Uansett, jeg booka derfor tre kvarter med pulsstep rett etter den åndelige treninga sånn for å være sikker på å få svetta litt.
Sjokk sjokk, jeg ble svett. Både av pilates og av step.
Ble vel hakket svettere enn forventa av pilates, og jeg tør banne på at jeg fant musklene - i dag har jeg vondt på de rareste steder.
Dessuten var pulsstep-dama en vikar, og en ganske hard en sådan.
"LØP!!".. "HOPP!!".. "HØYERE!! .. "FORTERE!!".
Det var da veldig, tenkte jeg mens jeg pesa meg gjennom oppvarminga.
Vi pleier da for faen ikke LØPE!
Der og da skal det sies at motivasjonen var på bunn, men etterhvert ble jeg så redd for hu dama at jeg pesa meg gjennom med full skuv. Hver gang jeg følte at hu så mye som bevegde blikket mot min del av salen løfta jeg beina høyere og overdreiv noe vilt med arma.

I dag har jeg traska rundt på bakeriet, lettere invalidisert etter gårdagen.
Men i disse konkurransetider skal ikke en mørbanka kropp stoppe meg!
Gidder ikke gå inn på konkurransen (det får jeg vel kanskje ikke heller?), men hovedpremien er en tur til London. Nedover plassene er det også mye snacks, så her er det bare å gi full guff.
JEG skal ekspedere, det er MIN kunde! Lurer på om det skinner gjennom at jeg er desperat etter å vinne den konkurransen der, eller om kunden rett og slett bare føler seg uvanlig godt behandlet. Nå er det jo hyggelig å være hyggelig med kundene også da, så det er ikke noe nytt. Innimellom, etter at kunden er gått, kan det slå meg at jeg kanskje var litt vel hyggelig mot akkurat den kunden. Da er ofte kunden mannlig, gjerne i midten av 30-åra og mørk i håret.
Det kan vel hende en sjelden gang at jeg muligens flørter bittelitt.
Men det er jo bare hyggelig, det? Dessuten går jeg ikke inn for det, det bare blir sånn altså.
Og så skal det jo sies at det flørtes motsatt vei også, dette gir seg ofte utslag i mitt vokabular.
Hjernen tenker: "Skal du ha alle grønnsaker på?". Munnen sier: "Vil du ha kvittering?".
Jo, for all del, kan sikkert ta kvitteringen - men du kan sikkert smøre baggisen først.
Så følger et hett ansikt, deretter fnising.
En gang ga jeg bort nummeret mitt til en kunde som spurte så pent (etter at han hadde vist frem diverse tatoveringer her og der). Hurra, tenkte jeg. Lekker kar!
Hørte ikke fra'n.
Så det var siste gangen. Ikke gidd å spør om det om du ikke har tenkt å bruke det da vel.

Etter jobb var jeg fast innstilt på ikke shoppe.
Likevel var trangen så absolutt der.
Starta med en tur på Rema, investerte i en ananas.
Den står nå i all sin prakt på kjøkkenbenken, planen er å nyte den i kveld.
Vet at jeg ender opp med et krater av en munn, men det får så være.
Deretter gikk ferden innom Fretex på Møllenberg.
Kunne vel kanskje kjøpe en kopp eller en skål? Det kan jo nesten ikke regnes som shopping, pengene går jo til fine ting - dessuten er det jo billig.
Ramla over to lekre, røde glasstallerkner. Og så ramla jeg søttan meg over to grønne slike også.
Shit, den lampa der kommer til å passe perfekt i sofahjørnet i stua! Da ble det ei lampe også da.
Og ei lita, grønn skål i glass. Dessuten snubla jeg innom ei hylle hvor jeg fant ei svart skål med diverse fargeklatter på, for ikke å glemme en svart kakeboks med ei 50's pinup-dame på.
Balanserte to fulle bæreposer, en sykkel og ei stålampe hjemover.
Særdeles fonøyd, det skal sies. Fargerike tilskudd til kjøkkenskapet er aldri å forakte.
Men shopping, det var det IKKE.

God hælj!

et a-menneskes uvurderlige tanker om livet

2009-03-28T08:01:00.000-07:00

Det er lørdag.
Sola skinner, og det er lørdag!
Samtidig er det frihelg, ikke no pes på bakeriet denne hælja nei!
En skal heller ikke kimse av det faktum at vårens praksisperiode ble avsluttet på fredag.
Dette sammensuriumet av fantastiske faktum er med på å gjøre nettopp denne dagen deilig.

Jeg sov utpå i dag, ord finnes ikke for å beskrive hvor etterlengtet akkurat det var.
De siste to ukene har jeg vært et a-menneske av dimensjoner, jeg har for første gang i livet opplevd å ha en forhåndsinnstilt alarm inne i min egen kropp. Ganske så fantastisk i grunn, å våkne kvart over 6 - fullstendig opplagt. En fast rutine har bygd seg opp, for er det noe et a-menneske må ha så er det jo rutiner. 06:15 - På med morgenkåpa! Rugfras m/ melk + en kopp snarkaffe, innta sofan. Taubåten Theodor og Noddy, så er det duket for fyseligheter i God Morgen Norge. 07:00 - Dagens første nyhetssending, siste rest av kaffekoppen tømmes og den opplagte a-kroppen strener mot badet. 07:25 - Matpakken, som forøvrig er nøysommelig pakket kvelden før, stappes ned i sekken sammen med hydro-koppen og olivenglasset med snarkaffe. En rask trask ned til Shell Eleven, og svosj avgårde til Vikhammer! Jeg nyter å vær et a-menneske, og kjenner jeg meg selv rett så burde jeg nyte det fort - det pleier ikke vare lenge.

I dag har sola vært vill på himmelen. Det resulterte i en stk glad kropp på vei mot solsiden og dens herligheter. Det skal nevnes at den glade kroppen også er ramma av ei heftig forkjølelse, vi snakker host, hark, snørr og et generelt tett hode. Innbiller meg at jeg høres rimelig sexy ut når jeg lirer ut av meg noen hese ord - et kvinnelig svar på Tom Waits, rett og slett. Nå kom jeg til å tenke på Phoebe og hennes hese stemme i en eller annen Friends-episode, og jeg skal vel kanskje ikke satse absolutt alt på den hese stemmen min på byen i kveld. Men hey, det kan vel ikke skade å prøve. Rapport kommer selvfølgelig, for den som måtte være interessert.

På solsiden nøt jeg en lekker kopp svart kaffe på Blæst, med sola godt plassert rett i trynet. Digg! En iskald utepils var i tankene, men jeg slo like så godt til med et gratis påfyll kaffe - fornuften tok overhånd. Digg var det uansett - sol, varme og stappfulle uteserveringer langs hele stripa. O' deilige vår!

Søren, jeg har jo vaska hus i dag også! Maren tok meg på fersken i shopping, noe som resulterte i straffevask for min del. Det skal spares til Italia-tur til sommeren, og vi har vel inngått en slags muntlig avtale som går ut på at jeg må legge fra meg shopping-uvanene mine - hvis ikke må jeg vaske leiligheta. Jeg har vel to vask ventende på meg enda, så en kan vel konkludere i at jeg ikke har lagt fra meg uvanene helt enda. Men jeg har trua, ingenting er kjipere enn å loffe rundt på sparebluss når man er på ferie.

Sist men ikke minst (og muligens en smule usaklig, men det driter vi i): Kordritten som sendes på TV2 på lørdager er det mest råtne lørdagsprogrammet jeg noensinne har sett. Herregud, guri malla, jesus christ, splitte mine bramseil! ..ja, du skjønner hvor jeg vil.
Jeg har et forslag: Hva med et program dedikert til Rolf-Bjørnar fra "Da damene dro" i stedet? Jeg sikler, ber mitt overstadige fjortishjerte om å roe seg et par hakk og sier: JA takk!

hagl - et vårtegn?

2009-03-17T11:55:00.000-07:00

Det var sol ute. Forrige uke var det sol ute. Tidligere i dag var det sol ute.
Vel hjemme etter praksis kjente jeg inspirasjonen til en joggetur gro inni meg.
Kasta meg på en joggetur i går kveld, og tror du ikke energinivået steg betraktelig etterpå?
Joda. En friskustur ut i den trondhjemske vårlufta er så absolutt å anbefale når man føler seg sliten og lei.

Men, tilbake til sola. Den såkalte sola.
Etter middag spratt den ivrige rumpa mi inn på badet for å skifte til et treningsvennlig outfit.
Fy fasan nå skal det bli digg med en joggetur i sola, tenkte jeg. Vet du, jeg var nesten på vei mot å ønske sommeren velkommen. Det var søren ikke langt unna.
Det tok ikke lange tida det, å skifte altså, men tror du søttan ikke at haglet slo mot ruta da jeg var ferdig omskifta? Jeg kjente noe dø inni meg.
Mitt gode humørs død skjedde fort, raskere enn Knut Storberget rekker å si "prosess" boblet kroppen i sinne.
"HVOR I HELVETE BLE DET AV VÅREN DA LIKSOM?!".
Men faen heller, nå hadde jeg skifta.
Lugger? Check.
Støvler? Check.
Regntett jakke? Check.
Lue? Check.
Votter? Check.
Ipod med radioresepsjonen-podcast? Check.
Takket være det siste punktet på min checkliste ble turen flere hakk enklere å komme seg helskinnet gjennom.
Nå skal det sies at jeg droppa jogginga, jeg var jo trossalt iført støvler.
Dessuten måtte jeg jo få med meg gullkorna til gutta boys, ikke min egen pesende pust.

I et heftig tempo traska støvlene i sølepytt etter sølepytt opp mot Trondheims svar på Eiffeltårnet, runda en sving og var på vei forbi Eberg ned mot Strindheim.
Her ble det ille. Vinden i trynet. Haglet i trynet.
Vel nede ved Plantasjen var jeg sikker på at det ytterste hudlaget på min sarte vinterhud var blitt ubarmhjertig skrellet av av haglet.
Himmelen var svart.
Jeg fikk en følelse av at Trondheim var borte, igjen sto et svart hull, og jeg kom til å møte på det omtrent ved Rosendal. Kan også nevnes at jeg følte meg litt som en deltaker i filmen "Twister", jeg var trygg foreløpig, men nærmet meg faretruende en gigantisk sky av en helvetesvind.

Nå skal det sies at jeg sitter i sofaen med ansiktet inntakt, jeg kom meg altså helskinnet gjennom siste etappe fra KBS til Rosendal. Ingen svarte hull, ingen tornado.
Kald på låra? Ja, det kommer jeg nok til å være ut mårradagen tipper jeg.
Fylt til randen av energi? Ja, det også.
Snufser litt med nesa, nyter en kopp te og klapper meg selv på skuldra.
Satser på sol i mårra!

tidenes mest uinteressante blogginnlegg

2009-02-26T06:26:00.000-08:00

Kjedemailen har herved inntatt bloggen min.

Det er sånne ekle ting som skjer når jeg skal fordrive tiden,

Og hvorfor i helvete vil ikke enter-knappen gi meg enkel linjeavstand?

Vel, drit i det. Her er kjedemail-greia: Jeg skal bruke M, altså den første bokstaven i navnet mitt, til å besvare alle spørsmålene med. Så.. hey ho, let's go!

1. Hva heter du: Magnhild
2. Ord på fire bokstaver: Maur
3. Et guttenavn: Modulv (ahaa, det er så lekkert)
4.Et jentenavn: Maria
5. Et yrke: Murer
6. En farge: Mintgrønn
7. Noe du har på deg: Mage.. ehm. Finnes vel ikke no plagg på M? Ikke som jeg har på meg, i alle fall.
8. Matvare: Makrell i tomat, nam nam
9. Noe som fins på badet: M...ugg? nei, håper da ikke det. M..ye hår i sluket!
10. Et sted: Manarola
11. En grunn til forsentkomming: Magesjau! hah.
12. Noe du roper: MAMMA! vel, kanskje ikke så ofte.
13. En filmtittel: Match Point
14. Noe du drikker: Mye øl? Mozell drikker jeg dermiot ikke.
15. En musikkgruppe: Madrugada
16. Et dyr: Marekatt
17. Et gatenavn: Møinichens gate
18. Et bilmerke: Mazda
19. En sangtittel: May it be (nei, ingen stor Enya-fan. Så derimot LOTR her om dagen).
20. Et verb: Mase
21.Noe man spiller: Monopol!

En ode til rødvinen

2009-02-22T13:46:00.000-08:00

Takk kjære rødvin
takk for din usedvanlige deilige lukt og smak.
Takk for at du lar meg ligge på sofa'n og kose med deg
for at du lar være å gi meg det sparket bak.
Selv om jeg føler meg over 40 akkurat nå
så får jeg av kjærlighet bare la det gå
For du er bare min du
fine lekre rødvinsflasken
Vi går godt sammen vi
fine flasken og fulle slasken.

Skål!

min første dagsrapport

2009-02-21T10:44:00.000-08:00

Nå har jeg jo blogga ei lita stund.
Men, jeg tror søren meg jeg er ei dagsrapport-jomfru!
Når jeg setter meg ned for å skrive på bloggen er det gjerne fordi det har skjedd noe spesielt, jeg har sett noe morsomt, eller jeg føler at jeg rett og slett har noe å dele med verden.
Dette kan de ikke gå glipp av, tenker jeg.

Men nå er altså dagen kommet, dette innlegget skal være en rapport over hva nettopp jeg har bedrevet denne lørdagen. Nærmere bestemt lørdag 21. februar 2009.
Jeg bare starter, jeg.

I dag skulle jeg på jobb på bakeriet, den seneste vakta vel og merke. Vakta mi begynte 11, det er luksus. Da kan man sove lenge. Men som en ripe i lakken på denne bonusen må man riktignok stenge når man kommer så sent. Stenging er egentlig bare pes, jeg er en mye større fan av å stå opp tidlig for så å ha muligheten til å stikke av midt på dagen. So long folks! Kos dere med rotet og de sure kundene.
Men ikke i dag, nei.
Sovna på sofan. Og vet du, der sov jeg faktisk i hele natt.
Det der vegra jeg meg litt for å skrive merka jeg. Føler at det å sove på sofaen ei hel natt er litt vel "slubbert". Men, der sov jeg altså. Det skal sies at jeg er hjemme alene, Maren er på vinterferie på hytta. Nemlig.

Hadde alarmen på 09:00 da, og den snooza jeg godt og lenge. Nærmere bestemt til omkring kl 10:30. Rakk ikke dusje før jeg stakk på jobb en gang, men jeg lukta ganske så godt fordi skal jeg si deg. Traska bortover mot Møllenberg kl 5 på 11, fullt klar over at jeg kom til å komme 5 minutter for seint. På veien din møtte jeg ei gammel dame som hadde falt på isen/sørpa, stakkar. Hu var litt forferda, men tror både hofte og lårhals var intakt i det jeg hjalp henne opp, småpjattet litt og hastet videre på min vei.

På jobb var det ganske så bissi. Såpass bissi at jeg følte meg en anelse småsvett etter noen timer. En blir jo heller ikke akkurat kald av å steke wienerbrød og boller hele jævla dagen. Men det er koslig også, da. Liker å jobbe der, mange koslige stamkunder og ikke minst medarbeidere. I dag besto medarbeiderne av én stk Sarah og én stk Sara. Med og uten H. Da har vi det koslig på jobb dere, jaja mensann. Uansett, Sarah gikk hjem 2ish, da var det bare Sara og meg. Da skulle folket komme serru, og det folket som velger å slentre inn på bakeriet mellom 14 og 16 er gjerne de som er litt reduserte og vil ha baggis med uanstendige mengder pålegg. De vil også gjerne ha gyros. Eller egg & bacon. Mat det ligger litt arbeid i, med andre ord. Da blir det travelt.

Låste døra kl 16 og kasta ut de siste gjestene ti over. Da så lokalet passe bomba ut og jeg var enda litt svettere enn tidligere på dagen. Men, etter vasking, vasking og atter vasking var vi da endelig ferdige. Da var klokka blitt halv 6. Takk for i dag tenker jeg vi sier da. Snakkes. Hjem, dusj, mat, øl, sofa, tv.

Nå har jeg ikke kommet til dusjen enda, vel å merke. Men så er jeg hjemme alene også, så da får det bare være ei lita stund til. Jeg har derimot spist middag i form av vannbasert havregrynsgrøt med rosiner i. Til middagen nøt jeg en kald tuborg. Det var egentlig ganske digg, grøt og øl. Hjemme alene-middag kaller vi det. Det enkle er ofte det beste. Osv.
Nå har jeg fyra opp i vedovnen. Venter med lengsel på varmen. 2-litringen med rødvin skal selvfølgelig hjelpe meg å få varmen i kroppen, men først tror jeg at jeg skal dusje. Men søren for et ork det er, det å komme seg inn i dusjen. Helvete.

I mårra skal jeg selvfølgelig tilbake til bakeriet for å tjene mine fine søndagskroner. De er gode å ha. Kl 08:00 starter vakta, så da blir'e ikke store snoozinga gitt.
God lørdag folkens!

mormor

2009-02-18T14:26:00.000-08:00

Mormor'a mi va verdens snilleste.
Takk for uendelig mang fine hyttetura, uendelig mang bolla med syltetøy på, deilig frokost på senga og varme, heimstrikka lugga.
Takk for aill omsorgen og forståelsa, for aill dæm fine samtalan og for aill dæm go'e klæmman.
Takk for at du bestandig va interessert i ka æ dreiv med, koss det gikk med kjærligheten og ikke minst med skolen.
Du vil bestandig værra verdens snilleste mormor for mæ.
Æ savne dæ sånn!

jeg har blitt utfordret!

2009-02-05T01:40:00.001-08:00

Jeg har akkurat mottatt ei utfordring, folkens.
Via bloggen til Sarah kunne jeg lese at akkurat jeg var blitt utvalgt.

Greia er:

Man skal finne den 6. mappen på pc'en, plukke ut det 6. bildet, post bildet i en blog og skriv om det!

Vel, gutter og jenter.. Here goes!

Haha. Dette er det geniale tantebarnet mitt, Lukas.
Bildet er tatt i en periode hvor hundeburet var den absolutt morsomste leken.
I tillegg var ungen allergisk mot hund. Så da kan man si at moroa varte ei lita stund, før helvete brøt løs. Men han var utrolig skjønn mens det sto på, det skal han ha.
Skal vi se. Mappa på pc'en forteller meg at bildet er fra 2006. Nærmere bestemt september.
Da kan jeg, med min briljante hoderegning, kjapt konludere med at gutten er litt over året på bildet.
Det var før han begynte å si tante Maling, med andre ord.
Nå er det jo selvfølgelig "Tante Maaagnhiiiiild!", og det liker vi.
Bildet er en det av en fotoserie, det skal sies. En ganske morsom en, faktisk.

Tror jeg slenger inn resten også, jeg.
Sånn forresten så utfordrer jeg deg til å gjøre det samme, Eva!
Og sånn i samme slengen; det blir spennende å følge med på eventyret ditt, tar med glede imot flere mail.

Hodepine = treningsfri og bloggskriving. Skal jeg bli Jehovas Vitne? Kommer SAS til å gå konkurs?

2009-02-04T04:32:00.000-08:00

Føles som mandag i dag.
Skolefri på mandag, og så godt som skolefri i går.
Dette tilsier at jeg har slaska litt de siste dagene.
Sovet lenge, med andre ord.
Skal sies at jeg var på 3T på mandag da, har ikke falt helt utafor heller.
Men soving, det er umulig. Vi snakker lys våken ved midnatt. Lys våken i senga.
Som en konsekvens av dette kommer selvfølgelig det å være sykt trøtt på mårran. Når man i tillegg har fri blir det til at man snoozer et par timer lenger enn planlagt.
Dette, igjen, fører til at Magnhild blir slapp og trøtt hele dagen lang.
Hurra!
I dag sto jeg opp tidlig, skole fra halv 9 til 12, rett hjem. Hodepine fra helvete.
Maren stakk akkurat ut døra på trening, mens jeg daffer her i sofa'n som en anna bums.

En bums med nyvunnen kunnskap om bl.a. Jehovas Vitner og Mormonerne, da.
Og det e'kke dårlig! Vi (klassen) har vært på ekskursjoner her og der de siste par ukene, noe som resulterte i dagens ymse framlegg. Selv var jeg på kveldsmesse i den katolske kirka, nærmere bestemt et lite utprega glasshus ved Elgeseter bru. Greit nok det, fin messe. Fikk den store ære av å bli med presten inn i stua hans etterpå, den lå jo vegg i vegg med selve rommet der messa foregikk. Han var ungkar gitt. Og etter min nyervervede kunnskap å dømme lever fyren i sølibat. Da vi satt der å snakka ringte det på døra; "ooi, jai må åpne! jai har ingen kooone vet do!". Kvinnens jobb det da, tydeligvis. Døråpnere! Nå er jeg jo ikke katolikk, så jeg velger å holde framtida mi litt mer åpen enn det. Sånn for spenningens skyld bare.

Samtidig kan jeg si at fordommene mine mot Jehovas Vitner ikke akkurat ble avkreftet etter dagens økt. Meget spesielle mennesker med en meget spesiell tro. Kunne tenkt meg en tur innom Rikets Sal, gitt. Bare for å se. Og for å høre. De fascinerer meg jo, samtidig som jeg har liten forståelse for deres tro og deres tolking av bibelen. Dessuten går jo en stor del av hverdagen til en Jehovas Vitne ut på å forsøke å rekruttere nye medlemmer, de vil ha oss over til sin side. Dommedag kan jo komme, og hvem ønsker vel å ende opp i satans rike? Kanskje er man så heldig at man ender opp som én av de 140 000 som skal sitte i den himmelske regjering? Mulighetene er mange. Blod derimot, det kan du bare drømme om å motta. Er du syk finnes det nok helt sikkert en annen utvei enn å motta blod. Siste utvei sa du? Tro'kke det, vi finner no anna.

En annen ekskursjon jeg kunne tenkt meg er til en Summerhill-skole i Danmark. Tror jeg kjører på med sykkelferie i det flate landet neste sommer, jeg. Summerhill ble grunnlagt av Alexander Neill, en skotte. Det var der de første skolene var, men nå er de søttan meg spredt litt hit og dit. Ingen i Norge vel å merke, litt for sekt-ish for fedrelandet enda. Det store stikkordet er altså FRIVILLIGHET. Her skal du ikke gjøre noe om du ikke vil, makan. Selvfølgelig skal du få velge. Når ønsker du å begynne på skolen? Tja, ikke enda. Det orker jeg ikke. Om et par år kanskje, ja, det tror jeg vil passe meg utmerket. Ønsker du å delta på undervisning i dag? Nei, vet du hva, ikke i dag. Jeg føler meg faktisk litt liten, tror jeg legger inn et par måneders pause nå jeg. Det passer ypperlig for meg føler jeg. Snakkes! 3 måneders pause mener Neill er grensen, det er da man enten kommer tilbake til Summerhill eller returnerer til "det vanlige livet". Skolen er basert på elevdemokrati, alle regler utformes og innføres av elevene i fellesskap. Ingen over, ingen under. Alle ved siden? Ja, tydeligvis. Av en eller annen bisarr grunn ser jeg for meg ei stor, grønn eng med de guleste blomster, barn og ungdom i hvite, flagrende plagg og fugler som kvitrer. Vel, det gjenstår å se. Sykkelferie i Danmark, here I come!

Nå har jeg skrevet et dikt til Sarah. Det diktet er ment som en oppmuntrer. Det følger med ei pent innpakka snuseske også, det burde gjøre susen. Vi satser på at Sarah ser de gode tankene jeg har lagt ned i diktet. Og innpakningen av snusen, selvfølgelig.

I mårra, nærmere bestemt kl. 13:35, setter jeg den snørrete snuten min mot Ålesund. Jeg skal ta bussen, og jeg liker å ta bussen. Det jeg derimot ikke liker, det er å fly.
Haha, jeg må le. Det er jo da naturlig at jeg i går ettermiddag bestilte meg flyreise fra Trondheim til Roma og tilbake igjen. Når jeg førs skulle fly kunne jeg gjøre det skikkelig, så begge flyvningene er jo selvsagt ilagt en mellomlanding! La oss bare være sikre på at vi får tatt av og landet nok ganger. Jeg er på valium-saken. Tror jeg får det av en snill lege, så dette kan bli flott. Spent på flybyttene, skal Maren og Karine da bære meg mellom? Får jeg utdelt en rullestol kanskje? Eller er jeg fullt kapabel til å gå, bare i dritings tilstand? Det gjenstår å se, det også.
Turen går uansett til ITALIA. Satan, jeg gleder meg. Mest sannsynlig, i og med at billettene er bestilt hos SAS er det vel for tiden ingen garanti for at det blir noen reise. "Konkursforsikring?". Nei, det er jo SAS det er snakk om, tenkte vi. Nok en gang; det gjenstår å se.

3 uker.
3 uker.
3 uker.

Roma - Cinque Terre - Firenze - Siena - Pitigliano - Napoli - Capri - Positano..

Det blir nok lekkert.
Bare se på Positano:

ink ink ink! og litt vin.

2009-01-22T09:18:00.000-08:00

huhei hvor det går!
da var man tilbake fra det lille, røde huset på Stjørdal.
da jeg satt på toget dit hadde jeg ingen tattis på venstre underarm.
sjokk sjokk; det har jeg nå.
mihihi. mMMM!!! det er sånne utbrudd som kommer, med mer eller mindre ujevne mellomrom. til Marens stadige forskrekkelse.
jeg høres mongolid ut, mener hun.
vel, jeg mener jeg har god grunn til å høres ut som en mongolid akkurat i dag.

i kveld er det vinkveld på Blæst. det blir fint.
ei flaske rødvin, straks helg!
det minner meg på at jeg må sjekke hva som foregår på skolen i mårra.
i mårra kommer pappa med ved, for nå er vi gått tom gitt.
da blir'e fort kaldt! men heldigvis kommer pappa til unnsetning.
når vi har kasta veden ned i kjellern blir vi med pappa hjem, for på lørdag er det storslagen revy med tilhørende fest i Namdalseid samfunnshus. det er noe befriende med å gå på fylla der, hakket mer uhøytidelig og mer rølpete enn ellers. og det liker vi.

mmmmmMMMM!!

svett.

2009-01-15T12:08:00.001-08:00

Jeg har blitt medlem i 3T.
Det er 2009, året som skal bli mitt år!
Jeg skal bli sprek, i bikini skal jeg fader meg sprette rundt som en annen boleape innsmurt i en liter sololje. Og alle hjerter gleder seg!
Veien mot den ekle, muskuløse kroppen startet på tirsdag. Da tok jeg i bruk en sykkel, en behagelig en sådan. Mens jeg så Friends. Trening er bra saker! Trykte litt her og der på ymse knapper på maskina, og vips så var jeg i gang med en "fatburner". Simulering av oppover- og nedoverbakker.
Etterpå var det duket for oppdagelsesferd i boleland. Fant meg ei lårmaskin, snertne saker. Satt å skreva som en anna tulling. Sjekka stadigvekk etter cameltoe da jeg følte jeg fikk blikk, men alt sto vel til der nede! I går var det sykling igjen, skikkelig dreven nå altså. Nok en fatburner, denne gang med litt mer motstand vel og merke. Jeg leker jo ikke treningsnarkoman heller. Og så var det en time med det avskrekkende navnet "hard mage". Så nå sitter jeg her med smerter på steder jeg ikke visste det gikk an å ha vondt. Herlig. Men ser konturene av en bolekropp altså. Detta blir saker! Vondt i rompa har jeg også, det skal ikke være lett å være en sunn sjel.

Ja dæven, og så fikk jeg B på norskeksamen. Sterk OG smart? This is just too much. 2009 lover bra så langt! Feirer den B'en as we speak faktisk, investerer i en snerten liten MSI-pc. Hvit og lekker. Det blir noe anna å drasse rundt på enn dette 15" monsteret gitt. Yeah!

Og HURRA for Drillo! Det er jo helt fantastisk. Sleng inn Myggen også nå, da snakker vi VM da.

jeg vil også være poppis-blogger!

2008-12-20T12:00:00.000-08:00

inspirert av Sarah, først og fremst.
Sarah har oppdaget mote-blogger.
Eller skrives det moteblogger?
Vel.
Slike mennesker bli populære på omtrent samme grunnlag som Paris Hilton.
Nå trenger man ikke lenger være kjent for noe, man bare er der. Sånn helt plutselig. Og så er man kjendis.
Uansett, de skriver om hva de har på seg. Hver dag.
Og så tar de bilder av seg, ikke minst. Dette for å gi andre, moteblinde, mennesker inspirasjon til å pønte seg. Vel, og muligens også for å eksponere seg selv. I tillegg til facebook.
Jeg vil også eksponere meg! Jeg vil skryte av min moteriktige garderobe.
Here goes: Mitt rop etter å bli oppdaget!

Føtter: Lyseblå ankelsokker av merke H&M
Legger og lår: Svart joggebukse fra Cubus, nærmere bestemt en såkalt harem-bukse.
Overkroppen: En svart langermet genser med Bakeriet-logo. Knæsj!
Og så har jeg ei oransj hipster-blondetruse fra H&M.

BH eksisterer ikke i min verden. Er ikke brenn bh'n-feminist, men puppene mine er så små og så er det så behagelig. Tenk. Sikkert usexy, men det driter jeg i.

Oi, og så må jo motebildet være med!
Vel, se og lær:

ta deg en bolle!

2008-12-16T15:53:00.000-08:00

I morgen er det eksamen.
Norskeksamen, og jeg spiser bolle på senga.
Jeg får nemlig ikke sove. Så jeg spiser som sagt boller, og så terper jeg geografi-skills.
Den er type 2-dagers. I dag fikk vi rammeoppgaver + responsgrupper.
Ganske greit i grunn, fikk jo vite tema. Fikk to. Valgte ett. Så snakka vi i grupper, leste litt.
Brukte sikkert et par timer på en jævel av en artikkel. Dansk sådan.

"Fortellinger fra den muntlige tradisjon" var i alle fall det temaet jeg valgte. Eventyr og sagn!
Vi satser på det. Jeg vil ha om det. Men, det gjenstår å se hva den konkrete oppgaven blir. Spanande. Men i mårra, nærmere bestem kl 16:00, da er det JULEFERIE. Og det skal bli sabla godt. Den skal sparkes i gang med Raindogs-konsert på Storås. Til konserten inntas nok en øl eller to, de er velfortjente og de skal nytes noe så jævlig. Deretter er det jobb på bakeriet kl 06:00 torsdagsmårran. Der skal jeg slenge rundt til og med lille-julaften, DA er'e hjemreise.

Fy faen, nå er jeg blant de 4000 beste. Man må være kjapp og presis. Min nye hang-up. Geografispill på restplass.no: http://spill.restplass.no/index.html
Jeg spotter folk jeg ikke kjenner på fjesern som har høyere score enn meg, og konkurranseinnstinktet tennes noe så jævlig. Av ukjente mennesker som har høyere score enn meg på et usselt internettspill. Haha. Og dette kvelden før eksamen.
Vel, jeg vet å prioritere. Det har aldri vært no spørsmål det.

Jeg gleder meg til jul. Julehefter skal nytes i godstolen i flere timer på formiddagen. Tre nøtter til askepott. Pynte juletreet sent lille-julaften sammen med søs og Håkon. Haha, det er det triveligste. ALT skal på. Berre har nok Namdalseids mest glorete juletre. Farge-glitteret arvet av bestefar er prikken over i'en. Og gullkonglene. Og de rosa. Og det hele er en seanse, det skal svinses og svanses rundt juletreet, og det er særdeles viktig å passe på hvor man henger den utvalgte pyntegjenstanden man har valgt seg ut fra eska. I stereoanlegget er selvfølgelig Vårres Jul. Dessuten er det så vilt trivsel å være oppe hele natta. Drikke cognac hele natta. Spille brettspill, og ikke minst lete etter terningen! Man gjemmer en terning, gir en gåte og så er det bare for den andre å lete. Gåta skal overleveres med skuespill og innlevelse, gjerne kostymer og andre rekvisitter. Den skal være så kryptisk som mulig, gjerne nærmest uforståelig. Leken er blitt en tradisjon og kan ikke beskrives, den må bare oppleves. Men så er den igjen forbeholdt 3 søsken. Men hurra, så deilig det er å være barnslig i jula. Elsker det der.
For ikke å glemme Andebyspillet, det er spillet sitt det. Sjarmerende hjemmelaget. "Du tråkket på Mikke Mus!". Haha. Og blir du blakk er ikke det no problem, B-gjengen kan hjelpe deg med penger, om du bare utfører et aldri så lite oppdrag. Rom for mye fantasi her, og jeg tror så absolutt vi sitter på en gullgruve med det spillet der altså. Nok en gang, det må oppleves.

Men hey. Nå er klokka fem over ett. Dette går ikke guttær!
Jeg burde søren meg våkne av alarmen i mårra. Det har jeg ikke gjort de siste dagene.
Så får vi se om den psykoanalytiske delen av eventyret sitter i hodet i mårratidlig også.
Oh joy, wish me luck!
Nå har jeg skrevet meg trøtt, nemlig.

julebakst og dobbel cognac

2008-12-06T15:15:00.000-08:00

da var julebaksten i hus!
eller, nesten. den er bakt. så må den bare fraktes hjem etterhvert.
bakedag hos mamma - spise den hos pappa.
Sarah Bernard, pepperkaker og lussekatter.

Maren bidro med pepperkakedeigen i år, meget skeptisk.
pleier alltid bruke mammas. nå hadde kidsa i Marens praksisklasse laga den.
poppa opp bilder umiddelbarn, av barn med snørr på fingra etc.
men, hey. store mengder deig er spist, alt er bra.
pepperkakene ble fine.
kreative i år som i fjor, pepperkakemenn med diverse handikapp og diverse kjønnsorgan.
mihihi.

Hans Rotmo i cd-spillern, selvfølgelig.
"Vi skjønt det da'a tante Anna kom.." und so weiter.
det blir ikke jul uten "Vårres Jul", så enkelt er det!
låta om masturbasjon i badstua synes jeg den dag i dag fremdeles er litt flau, men det får gå.
"Hanna Leggen" er jo juletrivsel på høyeste plan. Spilte plata på juleverksted her om dagen, vi skrudde etterhvert over til udødelige juleklassikere som "Driving home for christmas" og "All I want for christmas" da ikke alle følte samme tilhørighet til Rotmos hedenske juleplate.
"Nei, tøøørs itj!". Klassiker. Men, uansett;
Juleverksted var trivsel det. Dorullnisser i lange baner. Gløgg og rødvin, pepperkaker og god stemning.

Nå er det meg og cognacen. Maren skal jobbe i mårra.
Vi tømte cognacen hennes over i min. Jeg sitter her med dobbel cognac.
Mihihi.

PÅ mandag leverte jeg fra meg TRE eksamener. Én i RLE/KRL, én i matematikk og én i norsk. Norsken strøyk jeg i i fjor, alt grunnet en link. Noen hadde en genial idé om at norskmappa skulle leveres digitalt, og da som hjemmeside på internett. Kjempelurt.
Uansett, nå er det avskaffa. Levert på papir denne gang.
Så får vi se hvordan det går.

Skjønne tantebarn samt litt Michael Madsen og geografi

2008-11-21T17:20:00.000-08:00

Hjemme en tur!
2 mnd siden sist, faktisk.
Vilt koslig å se igjen tantebarna, henta de i barnehagen i dag.
"Tante Magnhild!". Oi, det er så kos.
Ja, vi skal på butikken. Jada, dere får være med inn. Vil du ha sånn? Jada, det får du. Men da må du love tante at du spiser middagen din. Pølse til middag? Joda, forsåvidt greit det. Men det blir pølse med grønnsaker til, da. Jo, det blir det. Jada, du får den kjærligheten på pinne om du lover at du spiser opp grønnsakene også. Ikke bare pølsa. Ok, da har vi en avtale. Vil du ha sånn og? Ok da. Siden det er deg, og du er så skjønn.

Middagen gikk ned den, la oss si at 30% havna på gulvet. 50% i munnen, kanskje. De resterende 20% i søpla, sammen med de 25% jeg skrapa opp av gulvet. 5% ligger der enda.
Etterpå koste vi oss. Vi fant frem kjærlighetene vi hadde kjøpt på butikken. En til Lukas, en til Oliver og en til tante. Det ble sofakos. Smatt smatt mens vi så på fraglene. Det store trollet i hagen ble lurt. Fraglene var nær ved å bli ferska, men smarte som de er så fikk de lurt troll-prinsen til å tro at han var død. Spennende var det.

Tantebarna kom seg i seng. Omsider. Men først var det kakao med krem. Og mer krem. Påfyll av krem. Natta!
NRK har jeg ikke sett på på evigheter. Bittelitt nrk2 med snø, som det dårlige signalet så populært kalles. Men i kveld var det duket for hele gullrekka. Fra start til slutt. Beat for Beat, for anledningen med to tidligere idol-deltakere. Jeg tar meg selv i å synge med, og ikke minst rope ut svaret før de som er med inni skjermen fatter cluet. "Another one bites the dust!!", "Queen!". Engasjert tilskuer i egen stue. Pappa blir imponert, mener jeg skal melde meg på.
Nytt på nytt. Genialt, Per Inge Torkelsen er gjest. Sykt speisa fyr, jeg ler meg skakk. Ikke nødvendigvis fordi det han sier er så ekstremt morsomt, men fyren i seg selv er jo underholdning på høyt nivå. May Britt Andersen er også med, men hu utmerker seg ikke. Knut Nærum derimot, han er så søt. Genial måte å være morsom på. Det slår meg faktisk senere på kvelden, når vi ser på Senkveld, at han og Kristian Ødegård har tilnærmet lik måte å være morsom på. Digger begge to. Litt sånn "jeg sier noe morsomt, jeg vet det er morsomt, men bryr meg egentlig ikke, er grav alvorlig, men likevel drar jeg bittelitt på smilebåndet, men ikke mange sekundene". Æsj, dårlig forklart. Men folk veit hvordan Nærum er. Sånn er i grunn Ødegård også, bare litt kjekkere.

Oi, tidligere på kvelden var det jo Grosvold. Ser det aldri, men i kveld slår kjerringa til med TO internasjonale gjester før det har gått et kvarter. Fikk jo med meg at Ingrid Betancourt var der forrige uke og at godeste Anne visstnok skulle vært krass eller noe i den gata. Ikke somla meg til å sett opptak enda. Gjør det nok heller ikke med det første. Men, uansett. Michael Madsen er jo i Oslo vettu, Ragde-tøsa har fått han dit til en litteraturfestival av no slag. Fyren er jo poet! Jeg sier "pappa, han der spiller i Reservoir Dogs vettu, den filmen har du jo?". Vips, så viser de klipp fra filmen. "Åja, deinn e som e så grotæsk ja. Fysj", repliserer pappa. Husker jeg så den hjemme hos mamma en gang, har aldri opplevd mamma så opprørt og forferdet. Det var uten tvil det ekleste og mest meningsløse hun hadde sett i sitt liv. Hvordan i all verden kunne jeg sitte å se på det der? Mamma flytta seg til motsatt ende av stua, bak tv'en. Jeg måtte skru ned.
Men i kveld var han ikke grotesk, i kveld var fyren seriøs og ærlig. Men, hey, la oss ikke bli dype og seriøse. Verdens deiligste, mest inndrukne whiskeyrøst, det har han. Og sexy, det er den. Og han, selvfølgelig. Så sier'n til Ragde "Hey, you know. I really loved my father. All those bad things I said about him, I did'nt mean them". Og ting i den duren. Ser jo ut som om han har tårer i øya. Uansett, jeg har akkurat bestilt meg ei samling av Madsens poesi på amazon.com.

Nå var det ikke mer av underholdningsverdi på tv'en. Vi drar frem laptopen, tv'en blir bakgrunnsstøy.
www.purposegames.com
Nå skulle det spilles geografispill. Pappa skulle testes.
Europakartet går sånn tålelig greit, selv om han sutrer litt over at han kunne det da det var Jugoslavia, Sovjetunionen etc. Den "oppdaterte" versjonen sitter ikke like godt. Hos meg derimot, sitter den som støpt. Er det noe jeg har brukt tid på i det siste, så er det dette. Helt hekta. Albania, Moldova, Ukraina, Ungarn, Slovakia, Slovenia.. You name it! Har alltid vært en idiot når det kommer til geografi. But those days are over, my friend. Uansett, nå er det kanskje ikke mye å skryte av at man kan Europakartet utenat. Imponerer det deg da om jeg sier jeg kan alle landene i Asia? Yeah? Det MÅ det gjøre, come on!
Vi snakker Tadjikistan, Uzbekistan, Turkmenistan, Azerbajan, Bhutan, Bahrain, Qatar, Yemen.. Øst-Timor for faen. Hells yeah! Geografi er det nye dopet, folkens.
Pappa gikk lei. Han var litt gira, altså. Helt til han foreslo at vi skulle prøve oss på Afrika, haha. Hvor mange land består Afrika av, egentlig? Sykt mange. La oss si at vi i Asia har 4 prikk-land (land som er en liten prikk på kartet, om du ikke skjønte det). I Afrika må det være 20, minst. Men jeg har lært meg hvor Den Sentrale Afrikanske Republikk er, i det minste. Og Lesotho. Lesotho er den lille prikken som ligger midt i Sør-Afrika. Og vet dere hva, det er faen meg TO Kongo. Hva faen er poenget med det? Det skal sies at det ene Kongo, som (skryte skryte) ligger rett nord for Sør-Afrika heter sånn ca "Kongo tidligere Zaire", mens Kongo nr. 2, som ligger rett vest for Kongo nr. 1, heter Kongo "et eller annet" annet. Og så fant jeg ut at Niger og Nigeria faktisk er to forskjellige land, ikke to forskjellige måter å si Nigeria på. Jeg husker hvor de ligger også.

Nå har jeg bonsk'a cognacglasset mitt så det ikke skulle gå til spille. Jeg skal la det dysse meg i søvn. Det kjennes ut som om det skal gå rimelig kjapt. Vi avslutter kveldens rablerier med et vakkert, dypt og følelsesladet dikt av selveste Michael Madsen, såklart:

Tears

One million tears over 35 years...
I remember Laura in her paper shoes and paper dress;
When I looked in her eyes, she was gone and I was gone.
I remember my father hitting me in the face
and faling to the floor with bright lights
flashing in my head.
I remember my mother slipping into her bedroom
with a man I didn't know -
And me fucking a woman of 29 when I was 13.
I like whores, you know;

there is something pure about them -
Our sheperd jumping out the window
of the red Plymouth and my bike
getting stolen.
Sneaking out of the apartment
d
o
w
n
the fire escape to run around the
neighbourhood with David
Stealing cars and looking at girls
in the window of Northwestern
University, watching them masturbate.
Watching them fuck and get fucked
and dress and comb their hair.

Flipping upside down in a
'68 roadrunner at 2:00 a.m.
Going to jail in Arizona and
hearing Mark was dead

Gilgamesj og Utnapisjti, våkenetter og formulasjonshikke

2008-11-17T14:39:00.000-08:00

Da var det eksamenstid folkens.
..og mappeskriving er cluet. Mappeskriving på bakeriet i dag. I HELE dag.
Nesten litt imponert. Dessuten er det eyecandy der. Dessuten er det kjempeslibrig å si eyecandy. Så la oss si at vi slutter med det først som sist.

Men det som funker særdeles dårlig akkurat nå, er at jeg ikke får sove.
Fikk ikke sove i går heller.
Det er ikke særlig bra timing, kjære søvn!
Å holde på konsentrasjonen er en stor nok utfordring som det er.
Trenger ikke rødsprengte øyne og dagdrømming som forbanna topping, ellers takk.
Kanskje er koffeinfri kaffe godt? Det hadde jo egentlig vært bra. Men tror uansett det ville blitt et tiltak. Da må jeg drive å ta med min egen kaffe, og slikt er jeg ikke god på. Termoser lekker og snarkaffe (heter det snarkaffe utenfor Trøndelag?) er bare et tiltak i seg selv. Da må jeg dessuten ha tilgang på varmt vann. Hvis ikke må jeg ha med termos, og da er vi tilbake på scratch dere.

Jeg tror jeg er så trøtt at ordene stokker seg for meg.
Men, de gjør jo ikke det. Eller?
Gilgamesj. Smake på ordet. Lese igjen. Hva står det?
Utnapisjti. Seriøst, prøv å uttal det uten at det høres ut som om du har tatt deg en.
Altså, det ER interessant.
Det er bare litt heavy når jeg mangler skjønnhetssøvn.
Eller, den skjønnheten kan man jo bare spakle i trynet når jeg tenker meg om.
La oss heller si konsentrasjonssøvn. Det er DEN søvnen jeg er på jakt etter!
Det er den søvnen som skal gi meg konsentrasjon til å lese om stamfaren Utnapisjti. Og enda bedre; skrive om ham.

Søvnen jeg lengter etter skal gi meg en uanstendig oppfinnsomhet når det gjelder smarte formuleringer. Jeg hikker. Jeg hikker formuleringer! Altså, de kommer om og om igjen. Herunder. Deretter. Dertil. Videre. Ut i fra denne observasjonen kan man fatte denne konklusjonen. Ut i fra dette kan man anta.
Skulle skrevet på engelsk. Da tipper jeg nemlig at jeg hadde hikka hince. Hince this, hince that.
Gi meg søvn, gi meg ny input.
Høyreklikk. Synonym. Det funker innimellom, altså.
Ofte er ikke konsentrasjonen til stede, noe som fører til at ordet jeg vil frem til ikke kommer frem. Men hjernen kommer alltids opp med et eller annet elendig ord som betyr noe i samme gata. Da kan det være greit at Word finner synonymer for deg. Innimellom. Ofte er "synonymene" mine ord som ikke eksisterer, tydeligvis. Shit, jeg er bare for kreativ.

Jeg skulle sovne før midnatt. Klokka er 23:54. Jeg kludrer fremdeles i Word om de parallelle historiene. Syndefloden som finnes i både kristendom, jødedom og i Gilgamesj-eposet. Gilgamesj-eposet tror jeg faen meg er langt. Jeg nøyer meg med å lese om Utkjsabfadgønstji (?) og den svære bølga. Den dagen konsentrasjonen kommer tilbake til meg skal jeg lese hele. Jeg lover.

Søren, nå romla det i magan. Sulten da.

listemani. (bedre kjent som: Magnhild er en fjortis).

2008-11-14T04:26:00.000-08:00

Jeg skal skrive eksamen i dag.
Jeg lover.

www.db.no

En liten titt bare. Det er i alle fall bedre enn facebook, eller hva?

Tåler musikksamlingen din offentlighetens lys? Det finner du fort ut om du blir med på shuffle-leken.

En liten lek bare. Må hente ipoden da.
Må notere låtene et sted..

www.facebook.com

Javel, en liten tur da.

Å, dette er vanvittig gøy! Shuffle-lek!
Hva gjemmer seg egentlig på ipoden min?

Here goes:

1. Susanne Sundfør - I Resign
2. De Lillos - Smilet Til Cecilie
3. Eurythmics - I Saved The World Today
4. Rage Against The Machine - Renegade of Funk
5. Tom Waits - Earth Died Screaming
6. Lily Allen - Smile
7. Sublime - Date Rape
8. Hans Rotmo - Vårres Jul
9. The Beatles - With a Little Help From my Friends
10. Michael Jackson - Man in The Mirror

Det der kan vel trygt kalles lett blanding.
Hans Rotmo, feks. Kan ikke huske å ha putta'n inn. Kan ikke komme på å ha hørt på'n.
Men han er der inne. Med tidenes hedenske juleplate da, det skal sies.

La ut ei shuffle-liste på facebook også jeg, totalt annerledes fra den her. SÅ gøy var det, nemlig.
Så, nå er det vel bare å dømme meg etter shuffle-lista mi! Hvor kul er jeg? Har jeg riktig musikksmak?

Og most important: HVOR effektiv er jeg i eksamensskrivinga?

Jeg er så effektiv at jeg skal lage meg noen lister til, jeg.
Er det forresten sånn at de fleste synes liste-laging er ukristelig deilig?
Det synes nemlig jeg, en følelse lik ekstase.

Skal vi se.

Sanger! Låter! Ja.
Topp 5 fav's for tida: (Oi oi, litt sånn High Fidelity detta)

1. Kings of Leon - Sex on Fire (spilles HØYT! nam nam.)
2. Elton John - Rocket Man (takket være en reklame som repeteres på høyt nivå på skjermen for tida).
3. Röyksopp - What Else is There
4. Sublime - Chica me Tipo
5. Cas Haley - Walking on The Moon (cover)

Seriøst, her er 3 ting som virkelig fascinerer meg med Home & Away:

1. Would you like a CUPPA'?
2. What the FLAMIN' HELL is going on here?
3. Amanda høres alltid ut som: Amander.

Akutt H&A-liste der. Det er så mange fine folk med der, Australere er generelt pene folk tror jeg. Dessuten kan de sjarmere meg med den aksenten der, ass. "Yes, I'd LOVE a CUPPA'".
Spesielt om det er Macca som tilbyr, snakkeeeees.

Bevega oss inn i fjortishjørnet her nå, gitt.
Jeg skal ut å drikke øl i kveld jeg, for nå er alle kjekke.
Seriøst.
Jeg må ta meg sammen.
Her vettu, her er kjekkasene:

1. Macca i H&A
2. Jørn Hoel (50- et eller anna?)
3. Daniel Craig
4. Jan Fredrik Karlsen
5. Peter i H&A
6. Roar Strand
7. Han der på Liverpool.. Nei, Chelsea var det. John Terry
8. Johnny i Robinson (så det én gang, seriøst. barsk trønder i gjørma)
9. anonym stamkunde på bakeriet, hirr hirr.
10. Morrissey

Mhm. Gi meg en mann.

Nei, seriøst. Nå er det nok klizz klazz. Gid'a meg lizm.
EKSAMEN! NÅ!

HÆLJ!

2008-11-13T14:56:00.000-08:00

Lay where you're laying
Don't make a sound
I know they're watching
they're watching

all the commontion
the Kiddie like play
has people talking

You
Your sex is on fire

The dark of the alley
The break of the day
Ahead while I'm driving
I'm driving

Soft lips are open
Them knuckles are pale
Feels like you're dying
You're dying

You
Your sex is on fire
And so
Were the words to transpire

Hot as a fever
Rattling bones
I could just taste it
Taste it

But it's not forever
But it's just tonight
Oh we're still the greatest
The greatest
The greatest

You
Your sex is on fire
You
Your sex is on fire
And so
Were the words to transpire
And You
Your sex is on fire
And so
Were the words to transpire

Bond. heit Bond.

2008-11-12T15:27:00.000-08:00

Aiaiai. Han godeste Daniel Craig ser ikke dum ut altså, ikke i det hele tatt.
Jeg vil faktisk gå så langt som å si at fyren er sykt vakker.
Så vakker at jeg ble en liten fjortis i kinosetet i kveld.
Men, sånn for å si noe om filmen så kan den vel oppsummeres som bra.
Bra som i tøffe actionsener og høy "trekk pusten raskt og rykk til i kinosetet"-faktor.
Likte'n jeg. Forventningene var nok lave, i og med at kritikerne mente det var for lite løøvin' og for mye action, rett og slett ikke så bra. Men hey, den underholdt meg i lange baner.

Men introen, fy faen. Den kan jeg godt gi terningkast 1.
Ikke stilig. Ikke klassisk. Ikke vakker.
Introen til den forrige Bond-filmen derimot, DEN var det klasse over. En sykt stilig Bond-intro.
Dessuten med en knall Bond-låt. Det er ikke til å slenge bak en busk at årets Bond-låt ikke akkurat er det den burde være. Tror jeg har kommet frem til at den faktisk er ganske stygg. Enkelt og greit. Lite Bond-ish, sier det det meste?

men.. GRR. My eyez!! De er drop dead forelska. Jeg vil ha meg en bit av Daniel Craigs skitne, tilgrisa, muskuløse, blodige, manndige, nakne bryst!

Bra film, azza. Klemz.

En sterk historie

2008-10-28T16:08:00.001-07:00

I dag var vi i synagogen her i Trondheim.
Det Mosaiske Trossamfunn.
Vi har jo KRL/RLE på lærerskolen denne høsten. Et interessant fag.
Uansett, jeg har vært der før, i alle fall én gang. Husker det godt.
Og jeg husker godt hva som gjorde et så sterkt inntrykk på meg den gangen.
Det var Julius Paltiel. Det var han som person og hans sterke historie.

Fangebilde fra Buchenwald, Paltiel i midten

Og spesielt husker jeg fangenummeret han viste oss. Han brettet sakte opp genseren på venstre hånd, og oppover på oversiden av håndleddet var det tatovert inn 105362. Dette var Julius Paltiels fangenummer i Auschwitz. Slikt gjør inntrykk. Nå føler jeg kanskje jeg driver å tar på vei, at jeg plutselig oppdaget hvor fælt jødene har hatt det, men jeg blir skikkelig og ordentlig rørt og engasjert. Skikkelig. Og fascinert. Det må jeg få utløp for.

Sist jeg var der, sikkert rundt 2000 en gang, var det Julius Paltiel selv som sto for omvisningen og informasjonen. Det var han selv som sto der foran oss i Synagogen og fortalte selvopplevde historier fra 2. verdenskrig. Det var sterke historier. Denne mannen hadde opplevd så mye vondt, men likevel oppfattet jeg ham som myk og god, noe som var litt uforståelig for meg. Jeg ble sterkt fascinert, og ikke minst fylt av respekt. Han virket så sterk, tross i livets erfaringer.

I dag var det hans barnebarn som sto der foran oss, engasjert og tydelig ivrig etter å fortelle og fenge. Jeg måtte fortelle henne om mitt møte med bestefaren hennes, jeg måtte fortelle om det inntrykket han hadde gjort på meg. I dag fikk vi se han på film istedet, det var sterkt det også. I dag skulle jeg ønske jeg var eldre da jeg møtte ham, tenk så mange spørsmål jeg kunne stilt! På ungdomsskolen var vi enda umodne og fulle av mangel på respekt for andre religioner.
Men barnebarnet hans var selvfølgelig mottagelig for spørsmål, og hun ga mange gode svar. Svar som gjorde at jeg ville vite enda mer. Jeg ville grave!

Vi fikk ikke sett hele filmen hvor Julius Paltiel forteller sin historie i dag, så jeg skal tilbake på søndag. Da skal jeg se den ferdig, jeg gleder meg. Altså, det er en sterk historie som fortelles, men det er så viktig å kunne den. Derfor gleder jeg meg til å lære mer. Etterhvert skal dette bli en oppgave som skal inn i eksamensmappa mi, en oppgave om Julius Paltiels liv.

tekstilfittor

2008-10-23T14:59:00.001-07:00

Hun er lesbisk, hun er feminist. Hun strikker fitter! Mine damer og herrer, Lisa Kohlström.

Haha, det skaper blæst i det svenske håndarbeidsmiljøet når det dukker opp strikkede fitter. For en motbydelig måte å bruke garnet på, eller hva? Fysjameg.

Jeg, for min del, kan ikke si jeg ble rammet av akutt sjokkerthet. Den ikke-tilstedeværende akutte sjokkertheten var heller ikke akkompagnert av en like akutt bakoversveis. Hjernen min begynte derimot umiddelbart å produsere en rekke bilder av sinte, frustrerte eldre fruer. Og munnen min produserte et smil. Jeg begynte å se for meg ei strikka fitte i min egen stue, hva kunne være relevante bruksområder for et slikt håndarbeid?

Altså, er det ment som en løsfitte så må jeg få si at det umulig kan være det mest hudvennlige materialet å bruke? Og ikke så alt for naturtro, heller. Men hey, folk har sine fetisjer, det finnes nok en for slikt også. Kanskje er det godt å klø noe innmari på tissen? Jeg lar den henge i lufta, svar fra det mannlige kjønn må gjerne strømme på.

Kanskje er det kun ment som grensesprengende, feministisk kunst? Heng fitta på veggen.
Kle på deg fitta! Tre'n på hodet! Hva er det du har der? Jo, det er fittelua mi skal du vite!

partisipasjonsforretning?

2008-10-22T11:04:00.001-07:00

Word '03 reagerer på at jeg skriver "for å på best mulig måte..".
Er det bare Word som faktisk er så lite intelligent at det ikke forstår formuleringen min?
for det skrives vel slik, gjør det ikke? jo, det mener jeg.

Etter litt om og men kommer jeg frem til at det ikke er Word som er lite intelligent. Søren.
Det skulle vise seg at det var jeg som ikke husket grammatikken min godt nok.
"for OG på best mulig måte..."

"Å" kan jo bare skrives foran infinitiv, kan det ikke? Jo, det mener jeg å ha lært en gang.
Infinitiv var en utgave av et verb, var det ikke? Den UBØYDE formen! Ja for søren.
Tenke tenke.
Hva het de andre igjen? Å gå, greit, det er infinitiv. Jeg går, det er presens!
Jeg gikk, jadda, det er preteritum. Og så var det jeg har gått, og det var.. perfektum, det var det.
Herregud, jeg må bare få sagt det, dette er jo NADA problem. Sitter som et skudd dette.

Tenke tenke.
Var det ikke noe som het et eller anna-partisipp?
Perfektum partisipp! Men hva faen var det? Nå ble det avansert her gutter og jenter.
Jeg sverger til min gode venn BOKMÅLSORDLISTA. Vi elsker hverandre, bokmålsordlista og jeg. Vi søker på "partisipp";

partisip'p n3 (fra lat., eg 'som tar del' (i både verbets og nomenets egenskaper), se *partisipant) form av verbet med adjektivisk bøyning og funksjon 'skrivende' er presens p- og 'skrevet' er perfektum p- av 'å skrive'.

Aha, så om jeg skriver "i skrivende stund", da snakker vi om presens partisipp. Om jeg skriver "boken er skrevet av...", da snakker vi altså om perfektum partisipp. Men, hva faen, partisipant? Det er vel en deltaker? Fristelsen er for stor til å motså, vi søker;

partisip|an't m1 (fra lat., av participare 'delta') deltaker, særlig i partisipasjonsforretning.

Jupp, en deltaker. Men, hurra! Det dukka opp et nytt ord, og det har jeg aldri hørt før. En partisipant er altså en deltaker, men partisipanter er altså ofte deltakere i såkalte partisipasjonsforretninger. Guess what? Jeg sikler etter å søke på nytt, jeg. Here goes;

~asjo'nsforretning enkeltstående forretning som to el. flere personer el. firmaer gjennomfører i fellesskap uten at det blir dannet noe selskap.

Haha, gøy! Jeg og Maren vil starte partisipasjonsforretning vi, nå. Det høres ut som en fin og uforpliktende måte å drive bedrift på synes jeg. Men, partisipasjon? Det må vel være deltakelse det, da? Hva skal man selge i en partisipasjonsforretning?
Neeei, i følge min livsledsager og heftige elsker finnes det ingenting på "partisipasjon".
Whatteføkk? Da skal vi smekke sammen en partisipasjonsforretning hvor vi selger alt. Eller ingenting. Kommer helt an på. Kommer kanskje an på etterspørselen. Etter etterspørselen å dømme kommer vi til å selge penger (la oss si at vi tjaa.. spesialiserer oss innen Islandske kroner?) og små dverger (smør på flesk? tja) som gjør innleveringsoppgaver for deg mens du sitter å blogger.

Partisipasjon fo' life!

f-r-u-s-t-r-a-s-j-o-n

2008-10-22T10:42:00.000-07:00

Tittel	Tidsfrist	Obligatorisk

Innlevering 5	15.09.2008 09:00	Ja
Påmelding ny semesterprøve	16.10.2008 00:00	Nei
Disposisjon til praksisoppgaven	24.10.2008 16:00	Ja
Oppdrag for praksis	31.10.2008 16:00	Ja
Disposisjon til presentasjon etter ekskursjonene	07.11.2008 16:00	Ja
Disposisjon/ kladd til individuell mappeoppgave	09.11.2008 16:00	Nei
Feltstudium III - Innlevering 6	14.11.2008 16:00	Ja
Hinduisme for nybegynnere	24.12.2008 16:00	Ja
Buddhisme for nybegynnere	25.12.2008 00:00	Ja
Eksamenstest i matematikk	Ingen tidsfrist	Nei
Jødedom og islam for begynnere	Ingen tidsfrist	Ja
Lesehistorie	Ingen tidsfrist	Nei

snakkes aldri.

Vicky Christina Barcelona

2008-10-19T15:05:00.000-07:00

det er søndagen sin det.
jackburger på Graffi etterfulgt av godteri på kino.
så Vicky Christina Barcelona, Woody Allens siste.
snål film uten særlig mening, og jeg likte den. veldig typisk Allen-film i grunn!
det er alltid kjærlighet i filmene hans, på en sær måte helst. nei, la meg omformulere.
det er alltid begjær i filmene hans, på en sær måte. alltid sex, men ikke på en tacky måte, jeg så ikke engang en pupp. og rollefigurene er alltid interessante, og veldig typiske. i denne filmen var det for eksempel veldig tydelig at vi hadde én konservativ og én liberal, han kjører litt motsetninger. gjerne opposites attract. Scarlett Johansson er på en måte litt irriterende, men samtidig en jævlig heit og god skuespiller. apropos heit, Penelope Cruz var bare helt sinnsyk i denne filmen, heelt jævlig. Sykt fin dame! Regissører pleier ofte å ha en hang-up på enkelte skuespillere, Burton har Depp mens Allen har Johansson. Allen har vel egentlig en generell hang-up på klassisk pene skuespillere, de ser ekte ut. det liker jeg. Javier Bardem tok seg meget godt ut på lerretet i kveld, det skal sies.

men, herlig film altså. anbefales.
se Scoop, Match Point og Vicky Christina Barcelona om du ikke har sett mye Allen.
og No Country for Old Men for å titte litt på Bardem!

NÅ blir senga god.

Noahs Ark og kanelboller

2008-09-25T14:29:00.000-07:00

"Hva er bibelen?"
"Er denne historien sann?"

Tricky tricky.
2. klassinger lurer på så mye rart, de.
Å lese en bibelsk historie for de, uten å måtte svare på dype spørsmål om bibelens opprinnelse og dens troverdighet er vel nær sagt umulig. Det vil vel det å være forberedt på disse spørsmålene også. Nå var det ikke jeg som var eventyrforteller i dag, jeg befant meg i publikums kjerne, in the heat of the moment. 7-åringer er ikke lette å fenge, 7-åringer vil pirke på klassekameraten som sitter foran. Man tar dem i fanget; "Nå har du å sitte rolig!". Gidder ikke lenger bry meg om de følger med, glad og fornøyd bare de er sånn noenlunde stille. Nå kan de som eier et snev av konsentrasjon følge med, i alle fall.
"Men nå tisser jeg!". Stress. Men nei, han tissa ikke i fanget mitt. Heldigvis.
Forholdsvis rolig satt han, ja, mens han finurlig lirket på det avtagbare dødningehodet festet til ryggsekken. Irriterende skapninger, men likevel fryktelig søte.

I morgen derimot, da skal jeg i ilden. i ILDEN. Jeg skal fenge, jeg skal oppmuntre, jeg skal engasjere. 7-åringer. Og det om Noas Ark. Hva har jeg gjort de siste fire timene? Laget et heidundrende temahefte omkring ovenfornevnte tema. "Hva het han som skulle bygge arken?". Store bokstaver. Stor skrift. Her skal minst mulig settes spørsmålstegn ved. De skal sitte stille, de skal jobbe med det fine heftet sitt. "Fargelegg arken så fint du bare kan!". "MEN JEG HAR IKKE RØØØØD!!!". Shit. Note to self: Gjør klar vanvittige mengder fargeblyanter i alskens farger. Nok en gang, de skal sitte stille.

I dag plukket urokråkene blomster til meg. Se, de kan jo være søte. Og jeg blir sjarmert, de er lette å bli sjarmert av, de som sliter litt. Man hjelper dem, de blomstrer. De kommer løpende til deg hver gang det er noe, jeg selger meg. "Magnhild, jeg vil ha kooooos!". Autoritær? Prøver. Men det er noe med de, disse urokråkene som søker kontakt og nærhet, de er gode som gull på bunn. Men hey, det er langt ned til denne bunnen. Men innimellom kommer godheten til overflaten, og da smelter man.

Legge seg mett på kanelboller i kveld, det er tingen. I morgen skal praksisgruppa smøres med nybakte kanelboller, god stemning, helg!

når en pepperkakebaker baker pepperbakekaker?

2007-12-09T03:37:00.000-08:00

sniff!

hurra, den faste førjulshelga hjemme hos ho mor for å produsere årets julebakst.

går vel ikke i sju sorter, men makan! har du smakt Sarah Bernard eller?

hu hei, det er den villeste kaloribomba. kransekakemasse og smørkrem dyppa i sjokolade.

men det er noe med den julebaksten altså. det er så magisk! og så får man bare så vondt i magen én gang i året. ukontrollert inntak av ymse deigtyper resulterer fort i en sinnsvak knipe, som oftest nerri magan.

men deigen.. svosj nerri magan! det er ikke til å stoppe. dessuten troppa Maren opp med ei heidundrende bra oppskrift på konfekt, rappa fra bladet over alle bladet når det kommer til bakst og generell trivsel, nemlig Hjemmet. snacks! marzipaaan, marzipaaaan! og så har vi kjevla og trykket ut pepperkaker da, skuffende få former, bare 5! for en skam. men de viktigste var vel der, mannen og dama, samt et hjerte en gris og ei stjerne. så er det den greia vi har da, mennene skal helst ha føtter og armer som stikker ut i alle retninger. så da ler vi mens vi lager downsmenn og downsdamer og synger med til Vårres Jul. snakk om trivsel du gett!

"Han Olaf Daling han va ein harding

Han Petter Guling han va ein fuling

Denn toan treftes på fest ei jul

Han Daling full og'n Guling ful

Han Guling bynnt, fer han va vrangast skapt

Han Daling tent, fer han tent så kjapt

Dem slo samtidig hinann' på kjeften

Han Guling sneia'n, men han Daling treft'n

Guling rest sæ og slo med flaska

Og'n Daling kauka og hoill for taska

Fekk ti'n stol som'n tok og daska

Og treft'n Guling medt i maska

Han Petter Guling han tok eit bord

Og sendt på'n Daling og'n Daling fôr

Ut gjennom dæra og langt ni' trappa

Og'n Guling ætti mens at følket klappa

Daling kom sæ og bynnt og kjem sæ

Og braut åv gelendret og slo omkring sæ

Guling gikk på med'n kniv han ha

Og stakk ætt' hæsj'n hans Daling da

Han Daling gaft idet han treft'n

Og kniven fôr dermed inni kjeften

Og'n Guling sleft'n og dermed taft'n

Son bynnt festen på tridagsaften!"

o' hedenske jul med din glede :)

hadde jeg 15 riktig? behøvde jeg 18 for å stå sa du?

2007-11-12T10:05:00.000-08:00

yes.
det var heller dårlig tilbakemelding å få på matteprøven gitt, sjokkerende.
jeg hadde vel på en måte ei god følelse, men det slo jo feil. nå må jeg lære meg å tenke NEGATIVT. kunsten å tenke negativt, hah. så får jeg heller hoppe i taket av pur glede når jeg en gang står.
matte altså, usj. trenger man å kunne dele 7 i åttetallssystemet på 13 i nitallssystemet for å klare seg i livet? neppe.
dessuten er jeg blakk.
haha, maggis potetmos? maggis klagemur!
men det har jeg klart helt alene, en svipptur innom Indiska og en kjappis på H&M.. vips!
og en heidundrande bygdafest da, selvfølgelig :)
men for å slukke sorgene så inntok vi på fredag bygdas samfunnshus (stappa med særdeles fulle nykonfirmanter, av en eller annna grunn), klare for å shake ass'en til Vømlingan og deres sag, høvleri, førarkort og auksjonariuser. hu hei, vi dansa og sang og var harry til beinet.
ja, det ska vårrå snekkers og tvest! (fritt etter fatter'n).
påfølgende nachspiel hjemme hos oss, med påfølgende vinflaske i gulvet og vin over hele teppet.
og neida, vi glemte ikke å vekke tantebarn sånn i 7-tida lørdags mårran. "ska vi itj inviter brosjan på nachspiel?". "joo, søkki, det va en god idé!". nei.
men hu hei og hæla i taket, har du ikke vært på bygdafest ennå så burde du pakke lerka på innerlomma, termosen i sekken og ta deg en tur!
og til alle dere kristne der ute: De 7 Dødssyndene er moro (og litt brekningefremkallende :D). Schau er en knakanes artig kar.
snakkes.

oi, jeg tror jeg står!

2007-11-06T03:08:00.001-08:00

Det vil si, det gikk bedre enn forventa i alle fall.
Tallsystema gikk som en lek, de hadde ikke engang lagt inn et delestykke i andre tallsystem, STOR takk for den. Bøyer meg og slikker tær, det var snilt. Men jeg kunne for all del sjekka hva et primtall var før jeg ga meg ut på skoleveien i dag tidlig, det hadde vel ikke skada akkurat. Sjøl om Tone var så snill å hviske det til meg, så greide jeg å drite meg ut på den uansett. 135 er IKKE et primtall folkens. Men 101 derimot, DER har du et primtal av ypperste klasse. Én ting jeg derimot tror jeg mestrer er prosentregning, derfor kunne jeg under hele prøven sitte å regne på hvor mange flere riktige svar jeg trengte for å få de nødvendige 60%. Jeg kom frem til 20 riktige svar, men i ettertid kunne Steffen informere om at det kun var 18, HURRA, gladmelding! Så håpet er ikke helt ute. La oss si jeg gjetta på 10, da kan jeg umulig ha bommet på alle 10. Det går jeg ikke med på. Her kunne man jo regna sannsynlighet (oh joy!), men DET er ikke akkurat mi sterke side, heller ikke volum/areal/omkrets, men la oss ikke gå lengre inn på den saken. Prøven er over og det er tirsdag, kunne livet vært bedre? Greys Anatomy, here I come!

3(x-7+3x) - 4(2x+15) + 3x -20

2007-11-05T12:18:00.000-08:00

Jepp, da var det klart. I mårra er dagen, ikke en hvilken som helst dag, men nettopp dagen med STOR D. DAGEN. DAGEN med store bokstaver hele veien. Hva faen skjedde? Jeg skulle jo begynne å lese i forholdsvis god tid, skulle jeg ikke? Det skal jeg jo forsåvidt alltid. Men denne gangen skulle jeg liksom gjøre det på ordentlig. Haha. Jeg ler av meg selv, det er gøy. Stryke i matteprøve, HAHA! Har du hørt noe så festlig? Dæven. "Gjør utrykkene så enkle som mulig".
(x - 3) + (x + 5) - 4x. Jeg har for meg at på ungdomsskolen, DA måtte man skifte fortegn når man løste opp de forbanna parantesene. Google kan ikke fortelle meg om det stemmer, kan du? Vi prøver: -x + 3 - x - 5 - 4x ...eller, vent! Må jeg skifte fortegn foran 4x også? Eller gjelder det bare for sifrene inni parantesene? - x - x = -2x, eller? And on it goes. 3 timer i mårra, 3 timer med flervalgsoppgaver. 5 alternativer, kun ett er riktig. Og tro meg, det er ikke alternativer a-la 1000-kronersspørsmålet i Vil Du Bli Millionær. Anne Marta Giske er mye søtere enn Guro Fostervold synes nå jeg. Jeg synes også at det er et klokt valg å sette seg i sofaen, foran tv'en, for å ta et siste desperat skippertak. Magnhilds stålkonsentrasjon + litt tv-støy = LØS DEN LIGNINGEN DU! "Bla bla bla when I met you, bla bla bla bla bla blue"..årets VM-gull i tekstskriving et herved utdelt! Kondolerer. Så satser vi på at vi heller kan si det motsatte til meg sånn i 14-tida i mårra... Og ring meg TVERT om du føler du har noe å bidra med på denne fronten. So long!